“Duim Olketa Samting for Mekem Evriwan Stap Gud”

MAET iu tingse road wea olketa gredim and putim tar long hem bae hard for nogud moa bikos hem luk strong tumas. Bat gogo, maet hem start for garem olketa krak and hol nao. For mekem datfala road hem gud olowe, olketa wakman mas evritaem fixim olketa krak and hol long hem.

Samfala taem iumi savve garem problem witim nara man, wea semsem tu olsem datfala road wea gogo hem garem olketa hol. Aposol Paul luksavve hao no evri Christian long Rome garem sem tingting abaotem samting. Hem sei olsem long olketa Christian hia: “Iumi mas waka hard for stap gud witim olketa narawan and for duim olketa samting wea bae encouragem olketa.” (Rom. 14:​13, 19) Why nao “iumi mas waka hard for stap gud witim olketa narawan”? Wanem nao iumi savve duim for stap gud witim narawan, nomata maet for duim datwan hem no isi?

Why Nao Iumi Mas Stap Gud Witim Olketa Nara Man?

Sapos olketa wakman no evritaem fixim wanfala road, gogo hem savve garem olketa big hol and savve kosim accident. Sapos iumi garem problem witim nara man and no stretem datwan, hem savve kosim bigfala problem tu. Aposol John hem sei: “Sapos man sei: ‘Mi lovem God,’ bat hem les long brata bilong hem, hem laea nomoa. Bikos hem savve lukim brata bilong hem bat hem les long hem, bat no enitaem hem lukim God, so hard for hem lovem hem.” (1 John 4:​20) Hem isi nomoa for eni smol problem wea iumi garem witim nara man for gogo mekem iumi les long hem.

Jesus Christ talem iumi Jehovah no hapi long worship bilong iumi sapos iumi no stretem problem wea iumi garem witim nara man. Hem sei long olketa disaepol: “Tingim sapos iu tekem sakrifaes bilong iu go long altar. Waswe sapos taem iu kasem long there iu tingim hao brata bilong iu hem feel nogud long iu? Firstaem, leavim sakrifaes bilong iu long there and go stretem datfala problem witim brata bilong iu. Bihaen, go bak moa long altar and givim datfala sakrifaes.” (Matt. 5:​23, 24) So wanfala main samting wea mekem iumi waka hard for stap gud witim olketa brata bilong iumi, hem bikos iumi laek for mekem Jehovah God hapi.a

Samting wea kamap long kongregeson long Philippi hem showimaot iumi mas waka hard for stap gud witim olketa brata bilong iumi. Tufala sista Euodia and Syntyche raoa lelebet long wanfala samting, and luk olsem gogo datwan mekem evriwan long kongregeson no stap gud tugeta. (Phil. 4:​2, 3) Sapos tufala wea raoa no kwiktaem for stretem problem, hem isi for evriwan savve abaotem datwan. Sapos iumi tinghae long wei wea evri brata lovem narawan and waka gud tugeta, iumi bae no letem eni samting for spoelem datwan.

Jesus hem sei: “Olketa wea no raoa and wea stap gud witim narawan bae hapi.” (Matt. 5:​9) Iumi hapi taem iumi waka hard for stap gud witim olketa narawan. Diswan mekem iumi for garem gudfala health tu, bikos “taem heart bilong man hem hapi, datwan bae hem mekem body bilong hem strong.” (Prov. 14:30) Bat sapos iu feel nogud long eniwan, datwan savve mekem body hem wik and isi nomoa for iumi sik.

Hem tru, iumi olketa Christian luksavve iumi mas stap gud witim narawan, bat maet iu laek savve long wanem nao iu savve duim for stretem wanfala problem wea iu garem witim narawan. Tingim samfala principle long Bible wea savve helpem iumi.

Wei for No Kros Savve Stretem Problem

Road wea garem olketa smol krak savve kamap gud moa sapos olketa putim tar for kavarem olketa krak hia. Waswe, iumi savve forgivim and kavarem nomoa olketa smol mistek wea olketa brata duim? Plande taem wei for duim olsem savve stretem problem wea iumi garem witim narawan. Datwan hem tru bikos aposol Peter hem sei: “Love hem kavarem plande sin.”​—1 Pet. 4:⁠8.

From samfala problem hem big tumas, samfala taem iumi faendem hem hard for iumi leavim go nomoa. Tingim samting wea happen long olketa Israelite no longtaem bihaen olketa kasem Promis Land. Bifor “olketa long tribe bilong Reuben, and tribe bilong Gad and olketa long haf tribe bilong Manasseh” go long narasaed long Jordan River, olketa wakem “wanfala barava bigfala altar.” Olketa nara tribe long Israel tingse olketa wakem disfala altar for worshipim idol. Olketa tingse olketa mas stretem diswan. So olketa redi nao for go faetem olketa.​—Josh. 22:​9-​12.

Maet long tingting bilong samfala Israelite disfala altar barava showaot olketa nara tribe hia bighed and fit for kasem panis. Maet long tingting bilong olketa bae no staka man dae sapos olketa attak haed. Bat olketa tribe wea stap long west saed long Jordan River, olketa no kwiktaem for laek panisim olketa. Olketa sendem firstaem samfala man bilong olketa for go story witim olketa brata bilong olketa hia abaotem datfala problem. Olketa askem olketa olsem: “Waswe nao iufala duim disfala nogud samting againstim God bilong Israel? Iufala no followim Jehovah nao.” Bat olketa tribe wea wakem altar hia no duim nomoa eni rong samting. Bat wanem nao bae olketa duim taem olketa narawan accusim olketa olsem? Waswe, bae olketa hotem olketa or les nao for story witim olketa? Olketa tribe hia wea wakem altar tok isi nomoa go bak long olketa and storyim hao olketa wakem altar from olketa laek tumas for worshipim Jehovah. From olketa no tok raf, datwan mekem olketa for gohed fren gud witim God. From olketa no faet, no eniwan hem dae. Gudfala wei for story hia stretem datfala problem and no eniwan feel nogud long narawan.​—Josh. 22:​13-​34.

Olketa nara Israelite showimaot olketa garem gudfala tingting taem olketa disaed for go storyim problem hia long tribe bilong Rueben and tribe bilong Gad and haf tribe bilong Manasseh bifor olketa duim eni nara samting for panisim olketa. Bible talem: “No kwiktaem feel nogud long nara man, bikos datwan hem wei bilong krangge man.” (Eccl. 7:9) Bible talem hao taem iumi story witim narawan for stretem bigfala problem, hem gud for iumi tok isi and no kros. Sapos iumi tingim olowe samting wea nara man duim long iumi bat iumi no go story long datfala man for stretem diswan, Jehovah no savve blessim iumi.

Bat waswe sapos wanfala brata or sista talem iumi hem feel nogud long iumi, and maet hem talem tu iumi duim wanfala samting wea hem nating tru nomoa? Bible hem talem olsem: “Taem iu tok isi long man wea kros, datwan savve mekem hem for no kros nao.” (Prov. 15:1) Olketa wea kam feel nogud long samting wea olketa lukim. Bat olketa nara tribe hia tok isi nomoa taem olketa minim long olketa why olketa duim datwan. Wei for duim olsem hem katem daon kros bilong olketa and stretem datfala problem. Taem iumi go story long wanfala brata, or hem nao kam story long iumi abaotem wanfala problem, hem gud for iumi tingim diswan: ‘Wanem nao bae mi talem, and hao bae mi story long datfala man mekem mi savve stretem datfala problem?’

Talem Gudfala Toktok

Jehovah savve hao hem helpem iumi for iumi talemaot tingting bilong iumiseleva. Bat sapos iumi no savve stretem wanfala problem iumi garem witim nara man, maet iumi bae storyim diswan long olketa narawan. Sapos iumi gohed for feel nogud olsem, datwan savve mekem iumi for tok spoelem man wea iumi no hapi long hem. Proverbs 11:11 storyim wanem nao nogud toktok savve duim. Hem sei: “Toktok wea olketa nogud man talem savve spoelem [wanfala taon].” Long sem wei tu, sapos iumi no tingting gud firstaem bifor iumi talem samting abaotem nara brata or sista, iumi savve spoelem wei wea kongregeson hem hapi and evriwan stap gud tugeta wea datwan hem olsem wanfala taon wea kwaet nomoa and evriwan respectim narawan.

Taem iumi waka hard for stap gud witim evriwan, datwan no minim iumi mas no storyim eni samting abaotem olketa brata and sista bilong iumi. Aposol Paul hem talem olketa Christian long taem bilong hem olsem: “Iufala mas no talem eni nogud toktok.” Bat hem talem olsem: “Iufala talem nomoa gudfala toktok wea hem fitim for olketa man herem, olketa samting wea bae barava helpem olketa. . . . Iufala mas kaen long nara man, iufala mas sorre long nara man and iufala mas forgivim iufala evriwan.” (Eph. 4:​29-​32, The New American Bible) Sapos wanfala brata hem talem long iu hem no hapi long toktok wea iu talem or wei bilong iu, hem bae isi nomoa for iu tok sorre long hem sapos no enitaem bifor hem tok spoelem iu long nara man. So sapos iumi storyim gudfala samting evritaem abaotem olketa brata and sista, bae hem no hard tumas for iumi stretem problem taem wanfala brata hem no hapi long iumi.​—Luke 6:⁠31.

Worshipim God “Tugeta”

Taem iumi no hapi long wanfala man, hem wei bilong iumi for no laek story long man hia. Bat diskaen wei hem nogud. (Prov. 18:⁠1) From iumi pipol bilong Jehovah, iumi laek “worshipim hem tugeta.”​—Zeph. 3:⁠9.

Sapos iumi no hapi long wanem wanfala man talem or duim, iumi mas no letem datwan spoelem wei wea iumi strong for worshipim Jehovah. No longtaem bihaen Jesus talem strongfala toktok for judgem olketa man wea teachim Law, hem lukim wanfala widow woman wea hem poor hem putim long box for givim selen long temple “evri samting wea hem garem for laef long hem.” Datwan hem tu-thri day nomoa bifor dae bilong Jesus bae changem olketa nara sakrifaes long temple. Waswe, Jesus stopem woman hia for no givim selen? Nomoa. Hem tok hae long gud samting wea woman hia duim for kongregeson bilong Jehovah long datfala taem. (Luke 21:​1-4) Nomata olketa narawan duim nogud samting, woman hia garem responsibility yet for sapotim worship bilong Jehovah.

Sapos iumi tingse wanfala brata or sista duim samting wea hem no stret, wanem nao iumi bae duim? Waswe, bae iumi letem datwan for mekem iumi no strong for worshipim Jehovah? Or waswe, bae iumi no fraet for stretem eni problem wea iumi garem witim nara brata mekem no eni samting spoelem wei wea olketa long kongregeson bilong God stap gud tugeta?

Bible hem talem olsem: “Iufala mas trae hard evritaem for stap gud witim evri man.” (Rom. 12:18) Iumi tu mas trae hard for duim datwan mekem iumi savve kasem laef olowe.

[Footnote]

[Piksa long page 17]

Euodia and Syntyche mas waka hard for fren gud moa

[Piksa long page 18]

Wanem nao bae mi talem, and hao bae mi story long datfala man mekem mi savve stretem datfala problem?