Nüwkülechi dungu ti trawün Taiñ Mongen ka Taiñ Amuldungukeel ti papel taiñ pepikawam mew
CHEM NÜTRAMKAYAFUIÑ
Wünen nütramkan
Eclesiastés 9:5a
Mongelechi che kimingün tañi layal engün; welu tati pu layelu chem dungu no rume kimwetukelayngün,
We amulu tami wiñopemetuafiel ti che
Ka nien kidu engün tañi nieelchi maneluwkülen ta Ngünechen mew tati pu layelu tañi wiñomongetual engün tati lif piwkengelu ka tati wedake piwkengelu.
Epuchi rupa tami wiñopemetuafiel ti che
Pu che müleay küme felen mu, kuñiwün-ngenon mu, kümelkalechi mülewe chew ñi ürkütuam.
4-10 MAYO
BIBLIA ÑI FALIN DUNGU | GÉNESIS 36 KA 37
“Jose ütrireyew ñi pu peñi”
Israel doy ayünierkefuy ta Jose ñi kakelu pu fotüm mew, fey tüfa am choyüngelu kidu dew putremkülewelu. Feymew dewmafalelfi kiñe rume admayewchi takuwün. 4 Welu ngüneduamlu Jose ñi pu peñi kidu ñi chaw ñi doy ayünieetew itrokom kidu engün mew, üdefingün, fey ka chaliwelafingün rume.
Jose ñi pu peñi üdeeyew
¡Adkintufinge müna weñangküley ka maneluwkülelay tüfachi weche! Jose tati. We fenderkeeyew ñi pu peñi tüfachi pu wentru amulelu Egipto mu. Üye mew ngillan kona ngetuay Jose. ¿Chumngelu (chemu) am femingün tüfachi weda dungu ñi pu kiñe chaw peñi? Ütrirfilu am engün Jose.
Jakob, ñi chaw engün, müna rume piwkeyefi Jose. Sakikefi dewmalfi kiñe tute wif takun. Ñi wünen mari pu peñi pefilu Jakob rume piwkeyefilu am Jose, feymu ütrirfi engün ka üdefi engün Jose. Welu ka müley ka dungu am ñi üdengeken.
Jose nierkey epu pewma. Jose ñi epu pewma mew, ñi pu peñi lloyünagingün kidu mu. Jose feypifilu tüfachi epu pewma, ti üdewün ñi pu peñi doy tremürpuy.
Kiñe antü, Jose ñi pu wünen peñi ngüneytukefilu engün ñi chaw ñi pu ufisa, Jakob feypifi Jose: ‘Amunge ka pemeafimi chumleyngün tami pu peñi.’ Jose ñi pu peñi pefilu ñi küpan, kiñeke feypi engün: ‘¡Amuyiñ ñi langümafiel!’ Welu ti wünen peñi, Ruben, feypi: ‘¡No, femkilmün tüfa!’ Feymu feypi: ‘Ütrüftükuafimün tüfachi arkenkülechi rünganko (posoko).’ Feymew anüyngün ñi pepikawal engün ñi chumafiel ñi peñi Jose.
Fey mew küpayngün kiñeke Ismael che. Juda feypifi tañi pu kiñe chaw peñi: ‘Fendeafiyiñ Ismael che mew.’ Tüfa femi engün. Fendefi engün Jose epu mari moneda plata mu. ¡Müna illamfal ka weda piwke ngey tüfa!
¿Chem feypiafi engün am ñi chaw tati pu peñi? Langümfingün kiñe capüra, ka mufüchi tukufingün feychi tuten takun capüra ñi mollfüñ mew. Feymew yelfingün ti takun ñi chaw Jakob ka feypifingün: ‘Peiñ tüfa. Ngüneduamfinge, ka peaymi Jose ñi takun-ngenon’.
Jakob pey feyngen tüfachi dungu. ‘Kiñe awka kulliñ langümeyew ta Jose,’ wirari. Jose ñi pu peñi ayüy ñi femngechi rakiduamal tañi chaw. Jakob rume weñangküley. Fill antü ngümay. Welu larkelay Jose. Peafiyiñ chem ñi rupan chew ñi yengen.
Fey kiñe rupa Jose pewmarumerkey, fey nütramelfi ñi pu peñi; welu kidu engün doy üdefingün. 6 Fey feypifi engün: “Allkütumün, nütrameluwayiñ tañi pewmael. 7 Iñche pewman ta kom iñchiñ mülerkeiñ lelfün mew, petu rotragketufiyiñ ti kachilla. Fey pürüm, iñche ñi rotrag ingkü witralewey, welu eymün tamün rotrag wallokonpay iñche ñi rotrag mew, fey yamün mew lukutupuy iñche ñi rotrag mew”. 8 Feymew kidu ñi pu peñi llowdungueyew: “¿Tüfa feypiley iñchiñ mew eymi tami longko ülmen-ngeal, fey ka kidu ngünekamuayiñ?”. Feymew amuley ñi doy üdengen fey ta famngechi ñi nütramelfiel mew ñi pewma. 9 Feymew Jose ka wiñome pewmay, fey ka femngechi nütramelfi kidu ñi pu peñi. Fey feypifi: “Iñche tañi kangelu pewma mew, iñche penierkefiñ tati antü ka ti küyen ka mari kiñe wangülen, fey iñche rume yamkerkenew”.
Fey kidu ñi pu peñi rume ütrireyew, welu kidu ñi chaw rume rakiduamkerkey tüfachi dungu mew.
Jose ñi pu peñi üdeeyew
¡Adkintufinge müna weñangküley ka maneluwkülelay tüfachi weche! Jose tati. We fenderkeeyew ñi pu peñi tüfachi pu wentru amulelu Egipto mu. Üye mew ngillan kona ngetuay Jose. ¿Chumngelu (chemu) am femingün tüfachi weda dungu ñi pu kiñe chaw peñi? Ütrirfilu am engün Jose.
Jakob, ñi chaw engün, müna rume piwkeyefi Jose. Sakikefi dewmalfi kiñe tute wif takun. Ñi wünen mari pu peñi pefilu Jakob rume piwkeyefilu am Jose, feymu ütrirfi engün ka üdefi engün Jose. Welu ka müley ka dungu am ñi üdengeken.
Jose nierkey epu pewma. Jose ñi epu pewma mew, ñi pu peñi lloyünagingün kidu mu. Jose feypifilu tüfachi epu pewma, ti üdewün ñi pu peñi doy tremürpuy.
Kiñe antü, Jose ñi pu wünen peñi ngüneytukefilu engün ñi chaw ñi pu ufisa, Jakob feypifi Jose: ‘Amunge ka pemeafimi chumleyngün tami pu peñi.’ Jose ñi pu peñi pefilu ñi küpan, kiñeke feypi engün: ‘¡Amuyiñ ñi langümafiel!’ Welu ti wünen peñi, Ruben, feypi: ‘¡No, femkilmün tüfa!’ Feymu feypi: ‘Ütrüftükuafimün tüfachi arkenkülechi rünganko (posoko).’ Feymew anüyngün ñi pepikawal engün ñi chumafiel ñi peñi Jose.
Fey mew küpayngün kiñeke Ismael che. Juda feypifi tañi pu kiñe chaw peñi: ‘Fendeafiyiñ Ismael che mew.’ Tüfa femi engün. Fendefi engün Jose epu mari moneda plata mu. ¡Müna illamfal ka weda piwke ngey tüfa!
¿Chem feypiafi engün am ñi chaw tati pu peñi? Langümfingün kiñe capüra, ka mufüchi tukufingün feychi tuten takun capüra ñi mollfüñ mew. Feymew yelfingün ti takun ñi chaw Jakob ka feypifingün: ‘Peiñ tüfa. Ngüneduamfinge, ka peaymi Jose ñi takun-ngenon’.
Jakob pey feyngen tüfachi dungu. ‘Kiñe awka kulliñ langümeyew ta Jose,’ wirari. Jose ñi pu peñi ayüy ñi femngechi rakiduamal tañi chaw. Jakob rume weñangküley. Fill antü ngümay. Welu larkelay Jose. Peafiyiñ chem ñi rupan chew ñi yengen.
Welu Jose puwlu chew ñi mülemüm ñi pu peñi, fey kidu engün nentuñmafi ñi tukulnieelchi takuwün. 24 Nüfingün ka ütrüftukufingün ti fütra posoko mew, tati nienolu chem no rume ka wellilelu.
feymew tati pu negosiayawchi pu ismaelche petu rupalu üye püle, Jose ñi pu peñi nentutueyew ti posoko mew, fey fendefingün ti pu ismaelche mew epu mari moneda plata mew. Femngechi yengey Jose ta Egipto.
Küme kintuafiyiñ falinke dungu Biblia mew
Tüfa engün ta Esaw (ka Edom pingelu) ñi yomel pu che.
it-1-S pag. 735
Edom
(Rojo), Edomitas.
Edom era el sobrenombre que recibió Esaú, el hermano gemelo de Jacob, debido a que vendió su primogenitura por un guisado rojo. (Gé 36:1; 25:30-34.) Casualmente, Esaú era muy rubicundo cuando nació (Gé 25:25) y algunas de las regiones en donde él y sus descendientes se establecieron más tarde se distinguieron por su color rojizo.
Feymew Rufen wiñomelu, konkintupatufi ti fütra posoko, fey pewetulafi ta Jose ponwitu ti posoko mew, fey wikürkay ñi tukuluwün fente ñi kutrantupiwkefel mew. 30 Ka pürüm wiñotuy chew ñi mülemüm ñi pu peñi, fey feypifi: “¡Ngelay tati weche ti fütra posoko mew! ¿Chuman anta fewla?”. 31 Feymew kidu engün nüfi Jose ñi takuwün ka ingülkafingün kiñe langümelchi pichi capüra ñi mollfüñ mew, 32 fey pürüm yeleltufingün ñi chaw, fey feypifi engün: “Pefiyiñ tüfa. Küme ngüneduamfinge ñi feyngen kam ñi feyngenon tami fotüm ñi takuwün-ngen”.
it-1-S pag. 618 parr. 1, 2
Custodia
Cuando un pastor se comprometía a guardar o vigilar un rebaño, aceptaba legalmente la custodia de esos animales. Garantizaba al dueño que se les alimentaría y que no serían robados; en caso de que esto ocurriera, pagaría una compensación. Sin embargo, su responsabilidad no era absoluta, pues la ley supracitada absolvía al guardián de responsabilidad si intervenían factores que se escapaban al control humano, como el ataque de bestias salvajes. De todos modos, para que se exonerara al custodio de responsabilidad, tenía que presentar pruebas al dueño, como, por ejemplo, el cuerpo desgarrado del animal. Después de examinar las pruebas, el dueño debía declarar inocente al custodio.
El mismo principio aplicaba en general a cualquier propiedad que se confiaba a otra persona, incluso en lo que tenía que ver con las relaciones familiares. Por ejemplo, se consideraba al hermano mayor el guardián legal de sus hermanos y hermanas menores. Esto ayuda a entender la preocupación del primogénito Rubén por la vida de José cuando los demás hermanos hablaron de matarlo, según se registra en Génesis 37:18-30: “Por eso dijo: ‘No hiramos mortalmente su alma’. [...] ‘No viertan sangre. [...] no pongan sobre él mano violenta’. Era su propósito librarlo de la mano de ellos a fin de devolverlo a su padre”. Y cuando Rubén descubrió la ausencia de José, fue tal su ansiedad, que “rasgó sus prendas de vestir” y exclamó: “¡El niño ha desaparecido! Y yo... ¿adónde realmente he de ir yo?”. Sabía que se le podía considerar responsable de la pérdida de José. Para evitar tal responsabilidad, los hermanos astutamente prepararon una prueba falsa de que una fiera había despedazado a su hermano. Metieron la prenda de vestir de José en sangre de cabra y luego se la presentaron a Jacob, su padre y juez patriarcal, quien absolvió a Rubén de cualquier responsabilidad porque la prueba presentada le llevó a la conclusión de que una fiera había matado a José. (Gé 37:31-33.)
Papeltuafiel Biblia
Tüfa engün ta Esaw (ka Edom pingelu) ñi yomel pu che. 2 Kanan tuwchi domo engün kureyewi ta Esaw: Ada engu, Elon itache ñi ñawe: ka Abolibama engu, Ana ñi ñawe Sibeon ti hebeo ñi laku 3 ka Fasemat engu Ismael ñi ñawe, Nebayot ñi lamngen. 4 Ada ñi püñeñ tañi elufiel ta Esaw, Elifas ürke; fey Fasemat püñeñfi ta Rewel 5 fey Abolibama kay püñeñfi ta Jeus, Jaleam ka Kore. Tüfa engün ta Esaw ñi pu fotüm, tüfa engün choyüngey feychi kidu mülelu ta Kanan mapu. 6 Esaw trawüli ñi pu [domo] ñi pu fotüm ka ñi pu ñawe, ka itrokom tati müleyelu kidu mew, fey amuy kangelu lelfün mapu mew fey ñi püntütripayal kidu ñi peñi Jakob mew. Yey kom ñi pu kulliñ ka itrokom ñi ngülumelchi chemkün mülelu ta Kanan. 7 Rume fentren niewürkelu engu am, feymew kiñentrür pepi müleweylayngu, fey ka femngechi ti mapu chew ñi mülemüm engu feywelay ñi ütalal ñi pu kuñiñ. 8 Feymew ta Esaw, tati Edom pingelu, tripay ta kañpüle ñi mülepual tati Seir pingechi trokiñ wingkul mapu mew. 9 Tüfa engün ta Esaw ñi yomel pu che, tati pu edomche ñi kuyfi yomel pu che, mülekefulu ta Seir trokiñ wingkul mapu mew. 10 Tüfa engün ta Esaw ñi pu fotüm tañi üy: Elifas, Ada tañi püñeñ Esaw engu: ka Rewel, Fasemat tañi püñeñ Esaw engu. 11 Elifas ñi pu fotüm tüfa engün ürke Temen, Omar, Sefe, Gatam ka Cenaas. 12 Elifas nierkefuy kiñe küdawelkeetewchi domo Timna pingelu, fey tüfa wentru püñeñüy fey Amalek pingey. Tüfa engün ta Ada ñi yomel pu che, Esaw ñi kiñe tañi pu [domo]. 13 Tüfa engün ta Rewel ñi pu fotüm Nagat, Sera, Sama ka Misa: Tüfa engün ta Fasemat ñi yomel pu che, Esaw tañi kangelu [domo]. 14 Abolibama ta Esaw ürke ñi kangelu [domo], fey tüfa ñi püñeñ tañi eluyefiel tüfa engün ürke Jeus, Jaalam ka Kore. Kidu ta Ana ñi ñawe ürke ka Sibeon ñi laku domo. 15 Tati pu longkolelu Esaw ñi yomel pu che mew tüfa engün ürke: Elifas tañi yomel pu che Esaw ñi wünen fotüm, tati pu longkolelu tüfa engün ürke Teman, Omar, Sefo, Cenas, 16 Kore, Gatam ka Amalek. Tüfa engün tati pu longkolelu Elifas mew tripachi yomel pu chew Edom mapu mew, fey tüfa itrokom Ada ñi yomel pu che. 17 Fey Rewel ñi pu fotüm kay Esaw tañi fotüm, tati pu longkolelu tüfa engün ürke Nabat, Sera, Sama ka Misa. Tüfa engün tati pu longkolelu Rewel mew tripalu Edom mapu mew, fey Fasemat tañi yomel pu che. Esaw ñi [domo]. 18 — 19 Itrokom tüfa engün Esaw ñi yomel pu che, tati Edom pingelu ka ti pu longkolelu ñi trokiñ reñma mew.
11-17 MAYO
BIBLIA ÑI FALIN DUNGU | GÉNESIS 38 KA 39
“Jewba turpu kidukünulafi ta Jose”
Feychi dew yengelu Jose ta Egipto, kiñe egiptoche ülmen wentru Potifar pingelu ngillañmafi ti pu ismaelche, üyew yefilu engün am ta Jose. Potifar ta Faraon ñi funcionario ürke, longkolerkey tati pu guardia mew.
Jose tukungey carcel mu
Nakümngelu Egipto, Jose niey mari regle tripantu müten. Tüye mew, fendengey kiñe wentru Potifar pingelu. Potifar küdawelkefi ti Longkolelu Egipto mu, Faraon pingelu.
Jose rume küdawelkefi ta ngen küdaw Potifar. Feymu lle, doy tremlu Jose, Potifar elfalkünuleyew kom ñi ruka. Fey mew, ¿chumngelu am kay mülerkey Jose ti carcel mu? Potifar ñi domo ñi duam mu.
Tremlu Jose müna küme ad wentru ngerkey, ka Potifar ñi domo ayüfuy ñi kudumngeal kidu. Welu Jose kimi feychi dungu ñi wedalkalen, feymu pilay ñi femal. Potifar ñi domo rume illkuy (lladküy). Feymu lle, küpalu ñi füta, koylatulfi ka feypifi: ‘¡Feychi weda wentru Jose ayüfuy ñi kudumuaetew!’, pi. Potifar feyentufi ñi domo, ka rume illkutufi (lladkütufi) Jose, feymu tukufalfi carcel mew.
Elfalkülelu ti carcel, pürüm (pür) pefi Jose tañi küme wentru ngen. Feymu lle, elfalkünufi kom chi pu presulelu. Fey mew wüla, Faraon rume illkutufi ñi nüfül copakelu ka ñi kofkekelu, ka tukufi engu carcel mu. Kiñe pun, kiduke tüfachi epu wentru pewmakey kiñe pekan pewma no, welu kimlayngu chem pifel ñi pewma. Umañ mu Jose feypifi engu: ‘Feypimuchi tamu pewma.’ Feymew Chaw Ngünechen ñi kellun mu, Jose kimeltufi ñi pewma engu.
Jose feypifi ti nüfül copakelu: ‘Küla antü mu tripayaymi carcel mew, ka wiño nüfül copaniefetuaymi Faraon mew.’ Feymu Jose ka feypifi: ‘Tripalmi, dunguñpean Faraon mew, ka kelluaen ñi tripayal faw.’ Welu ti kofkekelu, Jose feypieyew: ‘Küla antü müten, Faraon katrünentuñmanieaymi tami longko.’
Küla antü mew, wechutripay chumngechi Jose ñi pietew. Faraon katrunentuñmafi ñi longko ti kofkekelu. Welu ti nüfül copakelu nentungey carcel mew, ka wiño küdawtuy ti Longkolelu mew. ¡Welu ngoymafi, dunguñpelafi Jose! Nütramkalafi Faraon chem dungu no rume, feymu Jose mülekay carcel mew müten.
fey ñi ülmen ñi [domo] tueyew ñi takuwün mew ka feypieyew: “Kuduyu ta iñchiw”. Welu Jose lefkülen tripay, welu elkünuy ñi takuwün ñi ülmen ñi [domo] ñi kuwü mew. 13 Feymew ti domo pefilu ñi tripan ka ñi elkünulelngen ti takuwün kidu ñi kuwü mew, 14 mütrümi ñi pu kona mülelu ruka mew, ka feypifi: “Allkütumün, iñche ñi füta küpaleleiñmew kiñe hebreo, fewla ayüley taiñ ayentuaetew. Konpay tañi pepayaetew, fey ayüfuy iñche ñi kudual kidu iñchiw, welu iñche fütra newentu wirarün,
Feymew nüfalfi ta Jose ka presuntukünufi ta carcel mew chew ñi mülemüm tati longko ülmen ñi pu presu. Welu tati carcel mew
Jose tukungey carcel mu
Nakümngelu Egipto, Jose niey mari regle tripantu müten. Tüye mew, fendengey kiñe wentru Potifar pingelu. Potifar küdawelkefi ti Longkolelu Egipto mu, Faraon pingelu.
Jose rume küdawelkefi ta ngen küdaw Potifar. Feymu lle, doy tremlu Jose, Potifar elfalkünuleyew kom ñi ruka. Fey mew, ¿chumngelu am kay mülerkey Jose ti carcel mu? Potifar ñi domo ñi duam mu.
Tremlu Jose müna küme ad wentru ngerkey, ka Potifar ñi domo ayüfuy ñi kudumngeal kidu. Welu Jose kimi feychi dungu ñi wedalkalen, feymu pilay ñi femal. Potifar ñi domo rume illkuy (lladküy). Feymu lle, küpalu ñi füta, koylatulfi ka feypifi: ‘¡Feychi weda wentru Jose ayüfuy ñi kudumuaetew!’, pi. Potifar feyentufi ñi domo, ka rume illkutufi (lladkütufi) Jose, feymu tukufalfi carcel mew.
Elfalkülelu ti carcel, pürüm (pür) pefi Jose tañi küme wentru ngen. Feymu lle, elfalkünufi kom chi pu presulelu. Fey mew wüla, Faraon rume illkutufi ñi nüfül copakelu ka ñi kofkekelu, ka tukufi engu carcel mu. Kiñe pun, kiduke tüfachi epu wentru pewmakey kiñe pekan pewma no, welu kimlayngu chem pifel ñi pewma. Umañ mu Jose feypifi engu: ‘Feypimuchi tamu pewma.’ Feymew Chaw Ngünechen ñi kellun mu, Jose kimeltufi ñi pewma engu.
Jose feypifi ti nüfül copakelu: ‘Küla antü mu tripayaymi carcel mew, ka wiño nüfül copaniefetuaymi Faraon mew.’ Feymu Jose ka feypifi: ‘Tripalmi, dunguñpean Faraon mew, ka kelluaen ñi tripayal faw.’ Welu ti kofkekelu, Jose feypieyew: ‘Küla antü müten, Faraon katrünentuñmanieaymi tami longko.’
Küla antü mew, wechutripay chumngechi Jose ñi pietew. Faraon katrunentuñmafi ñi longko ti kofkekelu. Welu ti nüfül copakelu nentungey carcel mew, ka wiño küdawtuy ti Longkolelu mew. ¡Welu ngoymafi, dunguñpelafi Jose! Nütramkalafi Faraon chem dungu no rume, feymu Jose mülekay carcel mew müten.
Ñidol Ngünechen feley ñi mülen ta Jose mew ka ñi küme piwketuniefiel, ka kelluniefi ñi küme piwketuaetew ti longkolelu carcel mew. 22 Feymew kom ti pu presulelu mew longkokünungey. Jose ürke ta werkükefuy tañi küdawal ka tañi chumal rume tüfachi pu presu. 23 Fey ti longkolelu ta carcel mew ngekelafuy chem rume tañi inarumemekeal Jose tañi fenteküme longkolen mew, fey Ñidol Ngünechen am mülelu kidu mew, fey femkünukefuy kom ñi küme amuleal Jose ñi femelchi dungu.
w14-S 1/11 pag. 15 parr. 2
Se negó a hacer lo malo
De nuevo, la Biblia contesta con estas animadoras palabras: “Jehová continuó con José”. Así es, Dios fue leal con su siervo y lo trató con cariño (Génesis 39:21). Ninguna celda ni ninguna prisión puede impedir que Jehová muestre lealtad y cariño a sus siervos (Romanos 8:38, 39). ¿Puede ver a José abriéndole el corazón a su querido Padre celestial y contándole sus angustias? ¿Puede percibir cómo le responde “el Dios de todo consuelo” dándole paz y tranquilidad? (2 Corintios 1:3, 4; Filipenses 4:6, 7.) Pero eso no fue todo lo que Jehová hizo por José. La Biblia nos dice que lo ayudó a ganarse la confianza del responsable de la prisión.
Küme kintuafiyiñ falinke dungu Biblia mew
Welu Onan kimlu ñi choyüngealchi pichiche kidu ñi wünen fotümngenoal, femngechi kuduyüm kiñeke rupa kidu ñi peñi em ñi elküñuelchi lantu domo engu, ayükefuy ti domo ñi niepüñeñelnoafiel, fey ta femngechi kidu ñi peñi ñi nienoal fotüm ta kidu mew. 10 Feymew Ñidol Ngünechen ayürkelay ñi weda femkeel ta Onan, femngechi müntuñmafi ñi mongen.
it-2-S pag. 550
Onán
(de una raíz que significa: “facultad generativa; energía dinámica”).
Segundo hijo que Judá tuvo con una mujer cananea, la hija de Súa. (Gé 38:2-4; 1Cr 2:3.) Jehová dio muerte a Er, hermano mayor de Onán, por su maldad. Como Er había muerto sin hijos, Judá le dijo a Onán que realizara el matrimonio de cuñado con Tamar, la esposa de Er. Si de esta unión nacía un hijo, este no sería el fundador de la familia de Onán, por lo que la herencia de primogénito le correspondería a este hijo como heredero de Er; en tanto que si no nacía ningún heredero, Onán obtendría la herencia para sí. Cuando Onán tuvo relaciones con Tamar, “desperdició su semen en la tierra”. Esta frase no puede interpretarse en el sentido de que se masturbara, pues el relato dice que derramó su semen “cuando sí tuvo relaciones con la esposa de su hermano”. Al parecer fue un caso de coitus interruptus, de modo que Onán evitó deliberadamente la eyaculación en la vagina de Tamar. Por su desobediencia a su padre, su codicia y su pecado contra la institución divina del matrimonio, no porque se hubiese masturbado, Jehová dio muerte a Onán, que también murió sin descendencia. (Gé 38:6-10; 46:12; Nú 26:19.)
Feymew Juda perkeeyew, fey rakiduami ñi kiñe küri domo ngen, Tamar am munulkünulu ñi ange. 16 Feymew kiñepüle tripay ti rüpü mew femngechi tañi fülpual kidu mew fey ñi kimnon kidu ñi püñmo ngen, fey feypifi: “Eluen tañi kudual eymi iñchiw?”. “¿Chem am eluaen tañi kudual iñche eymi iñchiw?” ramtueyew ta Tamar. 17 “Yefaltukulelpayaeyu kiñe pichi capüra ñi nieel ñi kechan mew” llowdunguy ta Juda. “Kümey tati” pirkey ta Tamar “welu ngüdelkünulelaen chem rume tami nieel, fey yefalelpaeli wüla ti capüra, wiñoleltuaeyu”. 18 “¿Chem am ayüleymi tami elelngeal” ramtuy ta Juda. “Eluen tami yiwül kuwü ka tami cordon sapatu ka ti retrü tami nieel kuwü mew” llowdunguy ta Tamar. Feymew Juda rulelpaeyew ti prenda, fey kuduy kidu engu, fey niepüneñkünufi.
w04-S 15/1 pag. 30 parr. 4, 5
Preguntas de los lectores
Judá obró mal al no dar a Tamar a su hijo Selah como había prometido. Además, mantuvo relaciones íntimas con una mujer que tomó por prostituta de templo, lo cual iba en contra del propósito de Dios de que las relaciones sexuales se limitaran solo al matrimonio (Génesis 2:24). Pero en realidad, Judá no tuvo relaciones con una ramera, sino que inadvertidamente reemplazó a su hijo Selah en el matrimonio de cuñado y engendró hijos legítimos.
Respecto a Tamar, ella no obró de manera inmoral. A sus hijos gemelos no se les consideró hijos de fornicación. Cuando Boaz de Belén tomó a Rut, la moabita, en matrimonio de cuñado, los ancianos de Belén hablaron favorablemente del hijo de Tamar, Pérez, al decir a Boaz: “Llegue a ser tu casa como la casa de Pérez, que Tamar le dio a luz a Judá, de la prole que Jehová te dé de esta joven” (Rut 4:12). Pérez también está incluido entre los antepasados de Jesucristo (Mateo 1:1-3; Lucas 3:23-33).
Papeltuafiel Biblia
Üyechi tripantu mew Juda püntütripay ñi pu peñi mew, fey amuy ñi mülepual Ira pingechi wentru ñi ruka mew, Adulan pingechi waria mew tuwlu. 2 Tüye mew perkefi Suwa pingechi kananche ñi ñawe, fey kureyewi ti domo engu. Feymew kiñewlu engu 3 ti domo niepüñeñüy, fey niey kiñe wentru püñeñ, fey tüfa Er pintukulelfi ñi üy. 4 Fey ka wiñome niepüñeñüy, fey niey kangelu wentru püñeñ, fey tüfa Onan pintukulelfi. 5 Fey ka niey kangelu püñeñ, fey tüfa Sela pintukulelfi ñi üy, tüfa choyüngey feychi Juda mülelu ta Kesif mapu mew. 6 Fey tremlu Er, Juda ñi wünen fotüm, Juda kurengelfi ta Tamar pingechi domo engu. 7 Welu Ñidol Ngünechen ayürkelay ñi weda femkeel ta Er, fey müntuñmafi ñi mongen, feymew lay ta Er. 8 Feymew Juda feypifi ta Oman: “Kureyefe tami lachi peñi ñi elkünuelchi domo, fey femngechi ta femaymi eymi am fillkayefilu ti domo chumngechi ñi femken tati wimtun dungu, femngechi tami lachi peñi nieay fotüm eymi mew”. 9 Welu Onan kimlu ñi choyüngealchi pichiche kidu ñi wünen fotümngenoal, femngechi kuduyüm kiñeke rupa kidu ñi peñi em ñi elküñuelchi lantu domo engu, ayükefuy ti domo ñi niepüñeñelnoafiel, fey ta femngechi kidu ñi peñi ñi nienoal fotüm ta kidu mew. 10 Feymew Ñidol Ngünechen ayürkelay ñi weda femkeel ta Onan, femngechi müntuñmafi ñi mongen. 11 Feymew Juda feypifi ñi püñmo Tamar: “Tami lantu domo ngen mew müleaymi tami chaw ñi ruka mew, fey iñche ñi fotüm Sala fütawentrule wüla, Juda am rakiduamkülelu Sala ñi ka femngechi layaal ñi epu peñi em reke”. Feymew ta Tamar amutuy ñi müleputual kidu ñi chaw ñi ruka mew. 12 Rupalechi tripantu mew larkey Juda ñi [domo], Suwa tañi ñawe. Feymew Juda dew rupa weñangkülu, amuy Timnat waria mew, chew müley tati pu kediñkelu kidu ñi ufisa, fey ñi weni ti adulamche kompañeyew. 13 Feymew Tamar kimlu tañi amun ñi püñmo ta Timnat tañi kediñmeal ñi ufisa, 14 nentuy ñi lantu tukuluwün, fey ka munulkünuwi kiñe pañu mew femngechi ta iney no rume ñi kimnoaetew, fey anükünuwpuy ti kompukeelchi rüpü ta Enaim waria mew, tüfa müley ta Timnat amuelchi rüpü mew. Tüfa femürkey ngüneduamlu am ñi fütra wentrungen dewma ta Sela, welu ñi elungenoal ñi kureyewal ta Tamar engu. 15 Feymew Juda perkeeyew, fey rakiduami ñi kiñe küri domongen, Tamar am munulkünulu ñi ange. 16 Feymew kiñepüle tripay ti rüpü mew femngechi tañi fülpual kidu mew fey ñi kimnon kidu ñi püñmongen, fey feypifi: “Eluen tañi kudual eymi iñchiw?”. “¿Chem am eluaen tañi kudual iñche eymi iñchiw?” ramtueyew ta Tamar. 17 “Yefaltukulelpayaeyu kiñe pichi capüra ñi nieel ñi kechan mew” lowdunguy ta Juda. “Kümey tati” pirkey ta Tamar “welu ngüdelkünulelaen chem rume tami nieel, fey yefalelpaeli wüla ti capüra, wiñoleltuaeyu”. 18 “¿Chem am ayüleymi tami elelngeal” ramtuy ta Juda. “Eluen tami yiwül kuwü ka tami cordon sapatu ka ti retrü tami nieel kuwü mew” llowdunguy ta Tamar. Feymew Juda rulelpaeyew ti prenda, fey kuduy kidu engu, fey niepüneñkünufi. 19 Fey wüla Tamar amutuy ka nentutuy ñi munulniewmümchi pañu, ka wiñome tukutuy ñi lantu tukuluwün.
18-24 MAYO
BIBLIA ÑI FALIN DUNGU | GÉNESIS 40 KA 41
“Jewba lifrenentufi ta Jose”
Feymew ti longkolelu ti pu kopero mew feypifi ta Faraon: “Fewla tukulpan tañi weda femün mew ta iñche. 10 Feychi nga eymi chi fütra longko ülmen lladkütufilu tati longkolelu pu panadero mew ka iñche eymi tami poyekeetew, fey werküymi nga mür iñchiw tayu presukünungeal ti capitan ñi longkoleelchi carcel mew. 11 Fey ti longkolelu pu panadero mew kiñe pun pewmay, fey iñche kafey pewman, fey kake kiñeke nierkey ñi chem dungu ñi feypilen ti pewma. 12 Fey üye mew mülefuy kiñe hebreo weche wentru, tati longkolechi soltau ñi ngillan kona. Fey nütramelfiyu tayu pewma, fey kidu feypieyumew ñi chem pin ti pewma. 13 ¡Fey kom femngechi rupay chumngechi ta kidu tayu feypietew! Iñche wiñome küdawtun, fey kangelu pültrülngey”.
Faraon ñi pu pewma
Epu tripantu rupay, ka Jose petu mülerkey carcel mew. Ti nüfül copakelu tukulpalafi. Feymu kiñe pun, Faraon nierkey epu pekan pewma no, ka ramtuwi: ‘¿Chem pewma chi tüfa?’ ¿Pefimi umawtuley tüfa? Puliwen mew Faraon mütrümfi tañi pu wentru doy kimlu, ka feypifi engün ñi pewma. Welu fey engün pepi feypilaeyew ñi chem pifel ñi pewma.
Fey wüla ti nüfül copakelu tukulpafi Jose. Feypifi ta Faraon: ‘Iñche mülelu carcel mew, feymu mülekey kiñe wentru fey feypiafuy chem pewma ngen.’ Faraon pürüm (pür) entufalmefi Jose carcel mew.
Faraon nütramelfi Jose ñi epu pewma: ‘Pefiñ regle küme motrinke waka. Ka pen, regle waka rume trongli ka re foroley. Ti pu tronglike waka ifingün tati motrinke waka.
‘Kangelu tañi epu pewma pen regle longko ketran apoley fün mew ka afülefuy, kiñen chang choyün (llegün) mew tremlu engün. Kafey pefiñ regle apofün-nochi angkün longko ketran. Ka ti apofün-nolu longko ketran lümüfi ti regle kümeke longko ketran.’
Jose feypifi Faraon: ‘Feychi epu pewma mür femngey. Feytichi regle motrinke waka ka ti regle apolechi longko ketran regle tripantu tati, ka ti regle tronglike waka ka ti regle apofün-nolechi longko ketran ka regle tripantu tati. Müleay regle tripantu fentren iyael trempürayay Egipto mu. Inalechi regle tripantu pichin iyael tremay.’
Feymu lle, Jose feypifi Faraon: ‘Dullifinge (ngümintufinge) kiñe kim wentru, ka elfalfinge tañi ñimitual iyael regle kümeke tripantu mew. Feymu tachi pu che lalayay ngüñün mew, feytichi ka regle wedake tripantu mew pichin iyael mülele.’
Faraon ayüy chi ngülam. Ka dullifi (ngümintufi) Jose ñi ñimitual ka wirkolal iyael. Jose doy falin-ngechi wentru ngetuy Egipto mew, inan Faraon mew.
Rupalu pura tripantu mew, petu müley ngüñüwtun, Jose pefi kiñeke wentru ñi küpan. ¿Kimfimi iney engün? ¡Ñi mari wünen peñi ürke! Jakob, ñi chaw engün, werküeyew Egipto mu aflu am ñi iyael (yagel) engün Kanaan mapu mew. Jose kimi tañi peñingen engün, welu kidu engün kimlayngün. ¿Kimimi chumngelu (chemu)? Jose nierkey doy tripantu, ka küme takuley kakewme takun.
Jose tukulpay pichi wentru ngelu, tañi pewman tañi pu peñi tañi küpan ñi lloyünagal kidu mew. ¿Tukulpaymi tami chillkatufiel? Feymu, Jose kimtukuy Ngünechen werküeyew kiñe küme dungu Egipto mu. ¿Chumi am chi Jose? Peafiyiñ.
“Iñche no tati kimkelu ñi chem pin ta pewma” llowdunguy ta Jose “welu Ngünechen llowdunguaeymew, eymi chi Fütra longko ülmen, ñi chem pin tami pewma tami tüngküleweal”.
Müleay ta fütra küme cosechan regle tripantu kom Egipto mew. 30 Ka femngechi müleay fütra fillantüngen regle tripantu. Fey iney no rume tukulpawetulayay ti mülefuchi fütra kümeke cosechan Egipto mew, tati fütra filla antün-ngen am rume pofrekünuafilu tüfachi trokiñ mapu. 31 Müleay rume fütra fillaluwün, feymew ngewelayay kiñe üñüf no rume tañi elkünual ti fütra küme cosecha mülekefulu ta kuyfitu mew. 32 Eymi chi Fütra Longko Ülmen epu rupachi pewmaymi, welu kiñe dungu müten piley, fey Ngünechen am dew ayülelu ñi femal tüfachi dungu, ka femngechi fülkülepay ñi feleal tüfachi dungu.
Faraon ñi pu pewma
Epu tripantu rupay, ka Jose petu mülerkey carcel mew. Ti nüfül copakelu tukulpalafi. Feymu kiñe pun, Faraon nierkey epu pekan pewma no, ka ramtuwi: ‘¿Chem pewma chi tüfa?’ ¿Pefimi umawtuley tüfa? Puliwen mew Faraon mütrümfi tañi pu wentru doy kimlu, ka feypifi engün ñi pewma. Welu fey engün pepi feypilaeyew ñi chem pifel ñi pewma.
Fey wüla ti nüfül copakelu tukulpafi Jose. Feypifi ta Faraon: ‘Iñche mülelu carcel mew, feymu mülekey kiñe wentru fey feypiafuy chem pewma ngen.’ Faraon pürüm (pür) entufalmefi Jose carcel mew.
Faraon nütramelfi Jose ñi epu pewma: ‘Pefiñ regle küme motrinke waka. Ka pen, regle waka rume trongli ka re foroley. Ti pu tronglike waka ifingün tati motrinke waka.
‘Kangelu tañi epu pewma pen regle longko ketran apoley fün mew ka afülefuy, kiñen chang choyün (llegün) mew tremlu engün. Kafey pefiñ regle apofün-nochi angkün longko ketran. Ka ti apofün-nolu longko ketran lümüfi ti regle kümeke longko ketran.’
Jose feypifi Faraon: ‘Feychi epu pewma mür femngey. Feytichi regle motrinke waka ka ti regle apolechi longko ketran regle tripantu tati, ka ti regle tronglike waka ka ti regle apofün-nolechi longko ketran ka regle tripantu tati. Müleay regle tripantu fentren iyael trempürayay Egipto mu. Inalechi regle tripantu pichin iyael tremay.’
Feymu lle, Jose feypifi Faraon: ‘Dullifinge (ngümintufinge) kiñe kim wentru, ka elfalfinge tañi ñimitual iyael regle kümeke tripantu mew. Feymu tachi pu che lalayay ngüñün mew, feytichi ka regle wedake tripantu mew pichin iyael mülele.’
Faraon ayüy chi ngülam. Ka dullifi (ngümintufi) Jose ñi ñimitual ka wirkolal iyael. Jose doy falin-ngechi wentru ngetuy Egipto mew, inan Faraon mew.
Rupalu pura tripantu mew, petu müley ngüñüwtun, Jose pefi kiñeke wentru ñi küpan. ¿Kimfimi iney engün? ¡Ñi mari wünen peñi ürke! Jakob, ñi chaw engün, werküeyew Egipto mu aflu am ñi iyael (yagel) engün Kanaan mapu mew. Jose kimi tañi peñingen engün, welu kidu engün kimlayngün. ¿Kimimi chumngelu (chemu)? Jose nierkey doy tripantu, ka küme takuley kakewme takun.
Jose tukulpay pichi wentru ngelu, tañi pewman tañi pu peñi tañi küpan ñi lloyünagal kidu mew. ¿Tukulpaymi tami chillkatufiel? Feymu, Jose kimtukuy Ngünechen werküeyew kiñe küme dungu Egipto mu. ¿Chumi am chi Jose? Peafiyiñ.
Feymew Faraon feypieyew: “¿Pepeayiñ may kangelu wentru tüfa reke femngelu tati nielu Ngünechen ñi küme kimün?”. 39 Feymew feypifi ta Jose: “Ngelay iney no rume tati doy adkünudungulu ka ti doy kimlu eymi mew, fey Ngünechen am kimeletew ta eymi itrokom tüfachi dungu. 40 Eymi küdawaymi iñche ñi ülmen ruka mew ka femngechi iñche ñi trokiñche kom [feyentuay] engün tami werküel. Fey iñche müten wünenkülean ta eymi mew, fey iñche am longko ülmen-ngelu”.
Faraon ñi pu pewma
Epu tripantu rupay, ka Jose petu mülerkey carcel mew. Ti nüfül copakelu tukulpalafi. Feymu kiñe pun, Faraon nierkey epu pekan pewma no, ka ramtuwi: ‘¿Chem pewma chi tüfa?’ ¿Pefimi umawtuley tüfa? Puliwen mew Faraon mütrümfi tañi pu wentru doy kimlu, ka feypifi engün ñi pewma. Welu fey engün pepi feypilaeyew ñi chem pifel ñi pewma.
Fey wüla ti nüfül copakelu tukulpafi Jose. Feypifi ta Faraon: ‘Iñche mülelu carcel mew, feymu mülekey kiñe wentru fey feypiafuy chem pewma ngen.’ Faraon pürüm (pür) entufalmefi Jose carcel mew.
Faraon nütramelfi Jose ñi epu pewma: ‘Pefiñ regle küme motrinke waka. Ka pen, regle waka rume trongli ka re foroley. Ti pu tronglike waka ifingün tati motrinke waka.
‘Kangelu tañi epu pewma pen regle longko ketran apoley fün mew ka afülefuy, kiñen chang choyün (llegün) mew tremlu engün. Kafey pefiñ regle apofün-nochi angkün longko ketran. Ka ti apofün-nolu longko ketran lümüfi ti regle kümeke longko ketran.’
Jose feypifi Faraon: ‘Feychi epu pewma mür femngey. Feytichi regle motrinke waka ka ti regle apolechi longko ketran regle tripantu tati, ka ti regle tronglike waka ka ti regle apofün-nolechi longko ketran ka regle tripantu tati. Müleay regle tripantu fentren iyael trempürayay Egipto mu. Inalechi regle tripantu pichin iyael tremay.’
Feymu lle, Jose feypifi Faraon: ‘Dullifinge (ngümintufinge) kiñe kim wentru, ka elfalfinge tañi ñimitual iyael regle kümeke tripantu mew. Feymu tachi pu che lalayay ngüñün mew, feytichi ka regle wedake tripantu mew pichin iyael mülele.’
Faraon ayüy chi ngülam. Ka dullifi (ngümintufi) Jose ñi ñimitual ka wirkolal iyael. Jose doy falin-ngechi wentru ngetuy Egipto mew, inan Faraon mew.
Rupalu pura tripantu mew, petu müley ngüñüwtun, Jose pefi kiñeke wentru ñi küpan. ¿Kimfimi iney engün? ¡Ñi mari wünen peñi ürke! Jakob, ñi chaw engün, werküeyew Egipto mu aflu am ñi iyael (yagel) engün Kanaan mapu mew. Jose kimi tañi peñingen engün, welu kidu engün kimlayngün. ¿Kimimi chumngelu (chemu)? Jose nierkey doy tripantu, ka küme takuley kakewme takun.
Jose tukulpay pichi wentru ngelu, tañi pewman tañi pu peñi tañi küpan ñi lloyünagal kidu mew. ¿Tukulpaymi tami chillkatufiel? Feymu, Jose kimtukuy Ngünechen werküeyew kiñe küme dungu Egipto mu. ¿Chumi am chi Jose? Peafiyiñ.
Küme kintuafiyiñ falinke dungu Biblia mew
Feymew Faraon werküy ñi mütrümngeal ta Jose, fey pürüm nentungetuy ti carcel mew. Fey Jose kupilfali ñi longko ka tukuy kangelu takuwün, fey amuy ñi dunguaetew ta Faraon.
w15-S 1/11 pag. 9 parr. 1-3
¿Lo sabía?
¿Por qué se afeitó José antes de ver al faraón?
Según el relato de Génesis, el faraón ordenó que trajeran de inmediato a José, un prisionero hebreo, para que le interpretara unos sueños que lo perturbaban mucho. Para ese entonces, José llevaba varios años en prisión. Aunque el faraón tenía prisa por verlo, José se tomó el tiempo necesario para afeitarse (Génesis 39:20-23; 41:1, 14). El hecho de que el escritor mencione ese detalle, al parecer insignificante, demuestra que conocía muy bien las costumbres egipcias.
En muchos pueblos antiguos, entre ellos los hebreos, era normal dejarse crecer la barba. En cambio, el Comentario exegético y explicativo de la Biblia comenta que “los egipcios eran los únicos orientales a quienes les gustaba la barba afeitada”.
¿Se afeitaban solo la barba? La revista Biblical Archaeology Review muestra que al parecer algunas costumbres ceremoniales egipcias exigían que un hombre se preparara para estar delante del faraón como se prepararía para entrar en un templo. En ese caso, José tuvo que afeitarse todo el cuerpo, de los pies a la cabeza.
Feymew llemay kümeafuy ta eymi, chi Fütra Longko Ülmen, kintufulmi kiñe külfün-ngechi wentru ka rume kimlu, fey ñi elungeal ti küdaw kom tüfachi trokiñ mapu mew.
w09-S 15/11 pag. 28 parr. 14
Los ministros de Dios debemos tener buenos modales
14 Los siervos de Dios de tiempos bíblicos se aseguraban de que sus hijos aprendieran las normas básicas de cortesía en el hogar. Fíjese en la amabilidad y cariño con que Abrahán e Isaac se dirigieron el uno al otro en Génesis 22:7. En el caso de José también se hizo patente que sus padres lo habían educado bien, pues cuando estuvo encarcelado fue cortés incluso con los demás prisioneros (Gén. 40:8, 14). Y su manera de dirigirse al faraón demuestra que había aprendido cómo comportarse ante personas de alto rango (Gén. 41:16, 33, 34).
Papeltuafiel Biblia
Fey dew rupalu tüfachi dungu, ti copero tati elniengelu ñi poyeafiel pulku mew ta Faraon ka ti dewmakelu kofke, tüfa engu [culpay] Faraon mew, Egipto mew fütra longko ülmenkülelu. 2 Tati Faraon, ti longko ülmen lladküturkefi tüfachi epu kona, tati longkolelu ti pu copero mew ka ti longkolelu ti pu panadero mew, 3 fey presufalfi ti capitankülelu ti pu guardia ñi ruka mew chew müley ti carcel. Tüye mew ürke chew presulefuy ta Jose. 4 Ti capitankülelu pu guardia mew elfalkünufi ta Jose ñi poyeafiel tüfachi epu kona, fey tüfa engün rume pütrüñma müleyngün ti carcel mew. 5 Fey kiñe pun pewmarumey ti epu presu tati copero ka ti dewmakelu kofke, fey kake kiñeke pewma nierkey kiduke ñi chempilen ti pewma. 6 Fey puliwen Jose küpalu ñi pepayafiel ti epu wentru, fey ngüneduamfi ñi rume weda duamkülen engu. 7 Feymew ramtufi: “¿Chumngelu anta fente weda duamküleymu ta fachantü? 8 Mür iñchiw ta wichuke kiñe pewmayu, fey ngelay iney tayu kimüñmayaetew ñi chem pifel tayu pewma” llowdunguy kidu engu. “¿Ngünechen ürke no am tañi feypiken ñi chem pifel ta pewma?” ramtuy Jose. “Nütramelmuchi tamu pewma”. 9 Feymew ti longkolelu ti pu copero mew nentupewmalfi ta Jose tüfachi dungun: “Iñche ñi pewma mew penierken kiñe anüm ofad, 10 fey tüfa nierkey yul tripachi küla row. Fey ti ofad choyotukerkey ka rayükerkey, feymew ti rayen fün ofadngetukey ka müchay müten afülewekey. 11 Fey iñche ñi kuwü mew nünierken Faraon ñi copa, fey nükefiñ ti fün ofad ka kütrintukukefiñ ti copa mew. Fey iñche nüfülelkefiñ ti copa ta Faraon ñi kuwü mew”. 12 Fey Jose feypieyew: “Tüfa ñi feypilen tami pewma: tati küla yul tripachi ofad küla antü tati ürke, 13 fey rupale küla antü mew, Faraon nentutuaeymew ta carcel mew, fey ka elutuaeymew tami we küdawal ka tami wiñome poyetuafiel ti copa mew ta Faraon chumngechi ta femkefuymi wünelu mew. 14 Fey ta femngechi femngelmi tukulpayan ta iñche ka füreneaen, dunguñpeaen ta Faraon mew femngechi tañi nentutuaetew ta iñche tüfachi carcel mew. ¡Kutranpiwkeyeaen ta iñche! 15 Iñche ta küpalngen tati pu hebreo che ñi trokiñ mapu mew, iñche ta fey ñi [culpanon] presuniengen tüfachi carcel mew, iñche ta chem weda femlafun rume”. 16 Feymew ti longkolelu ti pu panadero mew ngüneduamfilu ta Jose ñi küme piel ti pewma mew, fey feypifi: “Iñche kay ñi pewma mew nierken iñche ñi wente longko küla [canasta] nielu lig pichike kochü kofke. 17 Feytichi doy wentelechi [canasta] nierkey fill kakerume pichike kofke ta Faraon ngeafulu, welu tati pu üñüm akukerkey ñi ipayal ti pichike kofke mülelu iñche ñi wente longko”. 18 Feymew Jose llowdungueyew: “Eymi tami pewma tüfachi dungu feypiley: tati küla [canasta] küla antü ürke, 19 fey rupale küla antü mew, Faraon ta katrüentuñmayaeymew tami longko, fey werküay ñi pültrülngeal tami cuerpo kiñe anümka mew, fey ti pu üñüm iñmayaeymew tami ilo kalül”. 20 Fey küla puwchi antü mew Faraon puwültripanturkey, feymew nierkey kiñe fütra [fiesta] itrokom ñi pu küdawfe ngealu. Fey kidu ñi pu mangel ñi adkiñ mew, Faraon werküy ñi nentungepayal carcel mew tati longkolelu ti pu copero mew ka ti longkolelu ti pu panadero mew. 21 Fey tati copero wiñome elutufi ñi küdawal, ka wiñome poyetufi ti copa mew ta Faraon chumkefuy wünelu mew. 22 Welu tati panadero werküy ñi pültrülngeal, chumngechi tañi feypin ta Jose. 23 Welu femngechi rume, tati copero doy wiñome tukulpawelafi ta Jose.
25-31 MAYO
BIBLIA ÑI FALIN DUNGU | GÉNESIS 42 KA 43
“Jose inayentufali llemay”
Fey Israel ñi pu fotüm amuyngün, ti kakelu che engün, ngillamealu kachilla, fey itrokom Kanan mapu mew mülerkey ta fillaluwün. 6 Jose gobernadorkülerkey ta Egipto mapu mew, feymew kidu fendenieelfi kachilla kom Mapu püle küpayechi pu che. Feymew puwlu kidu mew ñi pu peñi, fey lukunagpuy engün ka puwüli engün ñi longko pülli mew. 7 Jose kimtuy ñi pu peñi pefilu müten, welu kimnofilu reke femfaluwi, fey ramtufi lelika dungun mew: “¡Eymün kay! ¿Chew anta küpaymün?”.
Faraon ñi pu pewma
Rupalu pura tripantu mew, petu müley ngüñüwtun, Jose pefi kiñeke wentru ñi küpan. ¿Kimfimi iney engün? ¡Ñi mari wünen peñi ürke! Jakob, ñi chaw engün, werküeyew Egipto mu aflu am ñi iyael (yagel) engün Kanaan mapu mew. Jose kimi tañi peñingen engün, welu kidu engün kimlayngün. ¿Kimimi chumngelu (chemu)? Jose nierkey doy tripantu, ka küme takuley kakewme takun.
Jose tukulpay pichi wentru ngelu, tañi pewman tañi pu peñi tañi küpan ñi lloyünagal kidu mew. ¿Tukulpaymi tami chillkatufiel? Feymu, Jose kimtukuy Ngünechen werküeyew kiñe küme dungu Egipto mu. ¿Chumi am chi Jose? Peafiyiñ.
Welu ka femngechi Jose wiñome feypieyew: “¡Chumngechi iñche tañi feypipeel! Eymün ta re inarumemapuyawimün, 15 fey tüfa mew küme kimaiñ. Iñche ta kuyalltuan Faraon mew tamün tripatunoal tüfa mew küpale wüla tamün inan peñi. 16 Kiñe ta eymün amutupe ñi yemetuafiel. Fey kakelu presuleweay. Femngechi ta kimaiñ ñi feyngen ti dungu tamün feypiel ta eymün, fey tüfa feyngenole, fey re inarumemapupelungeaymün. ¡Iñche kuyalltuan Faraon mew tati!”. 17 Fey Jose presunieeyew küla antü itrokom kidu engün.
Jose pengeli chumngen tañi pu peñi
Jose ayüy ñi kimal ñi mari wünen peñi, petu ñi illamfalken ka petu weda piwkengen engün. Feymu lle feypi: ‘Ellkangüneduamapufe ngeymün. Küpaymün tamün inaduamal chew ñi newen-ngenon taiñ mapu.’
‘No, femngelayiñ iñchiñ,’ pirkeyngün. ‘Iñchiñ küme ngünewün wentru ngeiñ. Kom peñiwen ngeiñ. Mari epu ngefuyiñ. Welu kiñe peñi mülewelay, ka doy wechengelu müley ruka mew taiñ chaw engu.’
Jose femfaluwi ñi feyentunofiel engün. Kiñe peñi carceltukufi, Simeon pingelu, ka kakelu eluñmafi ñi yeal iyael (yagel) ka amutuy ñi ruka mew engün. Welu feypifi: ‘Ka wiño küpalmün, küpalelmuan tamün doy weche peñi kiñewün eymün.’
Puwtulu ñi ruka mew Kanaan mu, tüfachi peñiwen feypifi tañi chaw Jakob kom ñi rupan engün. Jakob müna weñangküy. Wirari: ‘Jose ngelay, ka fewla Simeon ka ngelay. Elulayafiñ tamün yeafiel tañi weche fotüm, Benjamin.’ Welu, afküley tachi iyael, Jakob müley ñi eluwal ñi yengeal Benjamin Egipto mapu mew, femngechi mu ka yelmengeal doy iyael.
Fewla Jose pey ñi küpalen ñi pu peñi. Rume ayüwi pefilu tañi weche peñi, Benjamin. Fey may, iney no rume kimlay engün tüfachi falin wentru, ngen Jose. Fewla Jose femi kiñe dungu ñi kintukaduamafiel ñi kiñe chaw mari peñi.
Kidu werküfi ñi pu kona apolelfi ñi sacu engün iyael mew. Kafey werkufi ñi pu kona tukulelfi ñi sakin plata copa Benjamin ñi sacu mew, welu eluwlay ñi kimal engün. Fey wüla kom amutulu engün pichi alüka mapu Jose werküy tañi kona ñi inayafiel engün. Ditupufilu engün, feytichi pu kona feypifi: ‘¿Chumngelu (chemu) weñeñmafimün tañi plata copa taiñ ngen-ngelu?’
‘Iñchiñ weñelafiyiñ tati copa’, feypi engün kom pu peñi. ‘Perumelmün kiñeke iñchiñ mew nielu, langümafimün.’
Feymu, feytichi pu kona kintuy kom pu sacu mew, ka Benjamin ñi sacu mew pengey feytichi copa, ka femngechi pefimi faw. Feypi tüfachi pu kona: ‘Kakelu amutuay, welu Benjamin müley taiñ kompañaetew.’ ¿Chumay am chi fewla chi mari peñi?
Kom wiñoy Benjamin engün Jose ñi ruka mew. Jose feypifi ñi pu peñi: ‘Kom amutuaymün tamün ruka mew, welu Benjamin mülekayay faw, iñche ñi ngillan kona ngetuay.’
Fewla Juda dunguy, ka feypi: ‘Iñche wiño amutuli yenofili tüfachi weche wentru, tañi chaw layafuy, rume piwkeyefilu am. Feymu, füreneafen, elkünuen iñche ngillan konayean, welu elfinge ñi amutual tüfachi weche wentru.’
Jose pey ñi kimkonürken ñi pu peñi. Illamfalken ka weda piwke niewelayngün. Fewla, peafiyiñ chem ñi femal Jose.
Feymew feypimekewtuyngün welukonkechi: “Rüf feyngey taiñ rume wedalkan iñchiñ taiñ peñi mew, iñchiñ am duamkünunofilu feychi petu llellipuetew iñchiñ taiñ kutranpiwkeyeafiel tunte pefuiñ rume ta kidu ñi rume weñangküfel. Feymew fewla dipaeiñmew tüfachi weda dungu”. 22 Fey Rufen llowdungueyew engün: “Iñche feypiwlaiñ ama tamün weda femnoafiel taiñ inan peñi Jose, welu [feyentumulan], fey fewla müley taiñ kullitual femngechi ñi lan mew ta kidu”.
Jose pengeli chumngen tañi pu peñi
Jose ayüy ñi kimal ñi mari wünen peñi, petu ñi illamfalken ka petu weda piwkengen engün. Feymu lle feypi: ‘Ellkangüneduamapufe ngeymün. Küpaymün tamün inaduamal chew ñi newen-ngenon taiñ mapu.’
‘No, femngelayiñ iñchiñ,’ pirkeyngün. ‘Iñchiñ küme ngünewün wentru ngeiñ. Kom peñiwen ngeiñ. Mari epu ngefuyiñ. Welu kiñe peñi mülewelay, ka doy wechengelu müley ruka mew taiñ chaw engu.’
Jose femfaluwi ñi feyentunofiel engün. Kiñe peñi carceltukufi, Simeon pingelu, ka kakelu eluñmafi ñi yeal iyael (yagel) ka amutuy ñi ruka mew engün. Welu feypifi: ‘Ka wiño küpalmün, küpalelmuan tamün doy weche peñi kiñewün eymün.’
Puwtulu ñi ruka mew Kanaan mu, tüfachi peñiwen feypifi tañi chaw Jakob kom ñi rupan engün. Jakob müna weñangküy. Wirari: ‘Jose ngelay, ka fewla Simeon ka ngelay. Elulayafiñ tamün yeafiel tañi weche fotüm, Benjamin.’ Welu, afküley tachi iyael, Jakob müley ñi eluwal ñi yengeal Benjamin Egipto mapu mew, femngechi mu ka yelmengeal doy iyael.
Fewla Jose pey ñi küpalen ñi pu peñi. Rume ayüwi pefilu tañi weche peñi, Benjamin. Fey may, iney no rume kimlay engün tüfachi falin wentru, ngen Jose. Fewla Jose femi kiñe dungu ñi kintukaduamafiel ñi kiñe chaw mari peñi.
Kidu werküfi ñi pu kona apolelfi ñi sacu engün iyael mew. Kafey werkufi ñi pu kona tukulelfi ñi sakin plata copa Benjamin ñi sacu mew, welu eluwlay ñi kimal engün. Fey wüla kom amutulu engün pichi alüka mapu Jose werküy tañi kona ñi inayafiel engün. Ditupufilu engün, feytichi pu kona feypifi: ‘¿Chumngelu (chemu) weñeñmafimün tañi plata copa taiñ ngen-ngelu?’
‘Iñchiñ weñelafiyiñ tati copa’, feypi engün kom pu peñi. ‘Perumelmün kiñeke iñchiñ mew nielu, langümafimün.’
Feymu, feytichi pu kona kintuy kom pu sacu mew, ka Benjamin ñi sacu mew pengey feytichi copa, ka femngechi pefimi faw. Feypi tüfachi pu kona: ‘Kakelu amutuay, welu Benjamin müley taiñ kompañaetew.’ ¿Chumay am chi fewla chi mari peñi?
Kom wiñoy Benjamin engün Jose ñi ruka mew. Jose feypifi ñi pu peñi: ‘Kom amutuaymün tamün ruka mew, welu Benjamin mülekayay faw, iñche ñi ngillan kona ngetuay.’
Fewla Juda dunguy, ka feypi: ‘Iñche wiño amutuli yenofili tüfachi weche wentru, tañi chaw layafuy, rume piwkeyefilu am. Feymu, füreneafen, elkünuen iñche ngillan konayean, welu elfinge ñi amutual tüfachi weche wentru.’
Jose pey ñi kimkonürken ñi pu peñi. Illamfalken ka weda piwke niewelayngün. Fewla, peafiyiñ chem ñi femal Jose.
Küme kintuafiyiñ falinke dungu Biblia mew
Fey Rufen llowdungueyew engün: “Iñche feypiwlaiñ ama tamün weda femnoafiel taiñ inan peñi Jose, welu [feyentumulan], fey fewla müley taiñ kullitual femngechi ñi lan mew ta kidu”.
Feymew Rufen feypifi ñi chaw: “Elkünufinge ta Benjamin iñche ñi yeafiel, fey iñche ta wiñoleltuaeyu. Fey wiñoleltunoeliyu, feleay tañi langümüñmayafiel iñche ñi epu fotüm”.
it-2-S pag. 873 parr. 5
Rubén
Algunas de las buenas cualidades de Rubén se demostraron cuando persuadió a sus nueve hermanos para que arrojasen a José en una cisterna seca en vez de darle muerte, con la idea de volver a librarlo a escondidas. (Gé 37:18-30.) Más de veinte años después, cuando estos mismos hermanos razonaron que el que se les hubiera acusado de ser espías en Egipto se debía a la falta de compasión con que habían tratado a José, Rubén les recordó que no había participado en el complot contra la vida de José. (Gé 42:9-14, 21, 22.) Luego, cuando Jacob no dejó que Benjamín acompañase a sus hermanos en su segundo viaje a Egipto, Rubén ofreció a sus propios dos hijos como fianza y dijo: “Puedes [darles] muerte si no te lo traigo [a Benjamín] de vuelta”. (Gé 42:37.)
Fey Jose elungey ñi iyael wichu kiñe mesa mew, fey Jakob ñi pu fotüm kangelu mesa mew, fey ka wichulechi mesa mew eluwi ñi iyael ti pu egiptoche ta Jose ñi ruka mew ikelu: fey ti pu egiptoche am elukenofilu kinentrür ñi iyael ti pu hebreo engün.
w04-S 15/1 pag. 29 parr. 1
Puntos sobresalientes del libro de Génesis (parte 2)
43:32. ¿Por qué era detestable para los egipcios comer con los hebreos? Tal vez se debiera principalmente al orgullo racial y al prejuicio religioso. Además, los egipcios detestaban a los pastores (Génesis 46:34). ¿Por qué razón? Posiblemente porque el sistema de castas egipcio colocaba a los pastores en uno de los últimos lugares, o quizás porque sintieran un fuerte rechazo hacia quienes buscaban pastos para los rebaños, pues escaseaba la tierra de cultivo.
Papeltuafiel Biblia
Feychi Jakob kimlu ñi mülen kachilla ta Egipto mew, fey feypifi ñi pu fotüm: “¿Chumpeymün anta tüfa mew welukonke ta leliwülmekewimün? 2 Iñche feypingen ta Egipto mew ñi mülen ta kachilla. Amuaymün üyew, fey ngillameaymün ta kachilla iñchiñ ngealu, femngechi amuleay taiñ mongeluwküleal”. 3 Feymew mari ñi pu peñi ta Jose amuy engün ta Egipto mapu mew tañi ngillakachillameal”. 4 Welu Jakob elulafi ñi amual ta Benjamin, Jose ñi doy inan peñi, chem weda üllüfpüdale rume pilu am ñi rakiduam. 5 Fey Israel ñi pu fotüm amuyngün, ti kakelu che engün, ngillamealu kachilla, fey itrokom Kanan mapu mew mülerkey ta fillaluwün. 6 Jose gobernadorkülerkey ta Egipto mapu mew, feymew kidu fendenieelfi kachilla kom Mapu püle küpayechi pu che. Feymew puwlu kidu mew ñi pu peñi, fey lukunagpuy engün ka puwüli engün ñi longko pülli mew. 7 Jose kimtuy ñi pu peñi pefilu müten, welu kimnofilu reke femfaluwi, fey ramtufi lelika dungun mew: “¡Eymün kay! ¿Chew anta küpaymün?” 8 Jose tunte kimtufuy rume kidu ñi pu peñi, welu kidu engün kimwetulaeyew. 9 Feymew Jose tukulpay ñi pewmael tüfa feypilelu kidu engün mew, fey feypifi: “Eymün ta re inarumemapupeymün. Küpaymün tamün re leliwülpayafiel ñi chumlen ta tüfachi mapu”. 10 “¡Fempelaiñ tati, ülmen wentru” llowdunguy kidu engün. “Iñchiñ eymi tami pu kona reke feleiñ, fey küpaiñ taiñ ngillapayal ta kachilla. 11 Kom iñchiñ kiñe chaw müten ta nieiñ. Iñchiñ ta rume yamchekeiñ. Chumkawnorume inarumemapuyawkelayiñ”. 12 “Feyngelay tati” ingentu feypiley ta Jose. “Eymün küpaymün re tamün inaduamkünuafiel chew püle tañi pepi kontungeafel tüfachi mapu”. 13 Welu kidu engün llowdunguy: “Eymi tami pu kona mari epu peñiwen-ngeiñ, kiñe chaw müten ñi pu fotüm, fey müleiñ ta Kanan mapu mew. Taiñ inan peñi mülewey taiñ chew engu, fey kangelu dew ngewetulay iñchiñ mew” pingün. 14 Welu ka femngechi Jose wiñome feypieyew: “¡Chumngechi iñche tañi feypipeel! Eymün ta re inarumemapuyawimün, 15 fey tüfa mew küme kimaiñ. Iñche ta kuyalltuan Faraon mew tamün tripatunoal tüfa mew küpale wüla tamün inan peñi. 16 Kiñe ta eymün amutupe ñi yemetuafiel. Fey kakelu presuleweay. Femngechi ta kimaiñ ñi feyngen ti dungu tamün feypiel ta eymün, fey tüfa feyngenole, fey re inarumemapupelungeaymün. ¡Iñche kuyalltuan Faraon mew tati!” 17 Fey Jose presunieeyew küla antü itrokom kidu engün. 18 Welu rupalu küla antü, feypifi: “Iñche ekuniefiñ [yamniefiñ] ta Ngünechen. Tüfachi dungu femaymün femngechi wiñoduamawayiñ tamün mongeleal. 19 Rüf feyngele tamün kim wentrungen, elkünuaymün kiñe tamün peñi carcel mew, fey ti kakelu amutuay, yetuay engün ta kachilla femngechi iyay tamün pu reñma. 20 Fey pürüm küpalelmuan tamün inan peñi, feymew kimaiñ ñi feyngen tamün feypipeel. Fey femnolmün, layaymün”. Fey kidu engün eluwi ñi femal.