Nüwkülechi dungu ti trawün Taiñ Mongen ka Taiñ Amuldungukeel ti papel taiñ pepikawam mew
CHEM NÜTRAMKAYAFUIÑ
Wünen nütramkan
Fey Simon Pedro llowdungueyew: —Eymi lle tati Cristo, tati rumel mongelekechi Ngünechen tañi Fotüm.
We amulu tami wiñopemetuafiel ti che
Fey ka femngechi tati Wentrukünuwpalu küpalay tañi poyengeal, welu may küpay tañi poyecheal, ka ñi wültukual tañi mongen femngechi ñi lifrenentuafiel ta kom che ñi [culpan] mew.
Epuchi rupa tami wiñopemetuafiel ti che
Fey tüfa lle tati rumel mongen: tami kimngeal eymi, tami kiñen rüfngechi Ngünechen-ngen ka Jesucristo, eymi tami werküelchi Fotüm.
2-8 MARZO
BIBLIA ÑI FALIN DUNGU | GÉNESIS 22 KA 23
“Ngünechen küpa kimi ta Abraam rüf mew ñi feyentunieetew”
Fey rupalechi tripantu mew, Ngünechen ayüy ñi küme kimal ta Abraham rüf mew ñi [feyentunieetew]. Fey mütrümfi kidu ñi üy mew, fey kidu llowdunguy: —Tüfa tañi mülen. 2 Fey Ngüñechen feypifi Abraham: —Yefinge ta Isak, tami kiñen fotüm, feyti tami fente piwkeyeel, fey amunge ta Moria mapu mew. Fey puwülmi üyew, chalintukulelpuaen kiñe kulliñ reke tati wente wingkul chew iñche ta pengeleleeyu.
w12-S 1/1 pag. 23 parr. 4-6
¿Por qué le pidió Dios a Abrahán que sacrificara a su hijo?
Jehová le dijo a Abrahán: “Toma, por favor, a tu hijo, a tu hijo único a quien amas tanto, a Isaac, y [...] ofrécelo como ofrenda quemada” (Génesis 22:2). Notemos que Jehová sabía cuánto quería Abrahán a Isaac, pues lo llamó “tu hijo único a quien amas tanto”. Y lo mismo sentía Él por su Hijo, Jesús. Lo amaba tanto que en dos ocasiones habló desde los cielos y lo llamó “mi Hijo, el amado” (Marcos 1:11; 9:7).
Observemos, además, cómo expresó su petición Jehová. Según cierto biblista, el uso de la partícula que se traduce “por favor” indica que “el SEÑOR se percataba del inmenso valor de lo que estaba pidiendo”. Por supuesto, Abrahán debió de sentirse profundamente apenado. De igual modo, Jehová debió de sentir un inmenso dolor al ver sufrir y morir a su amado Hijo, un dolor que apenas podemos imaginar. Es, sin duda, el mayor dolor que Dios ha sufrido o sufrirá.
Así pues, quizá no nos guste nada lo que Jehová le pidió a Abrahán, pero hay que recordar que no permitió que aquel fiel patriarca completara el sacrificio. De este modo le evitó la peor pérdida que un padre puede sufrir. Además, aunque Jehová libró de la muerte a Isaac, no lo hizo con su propio Hijo, “sino que lo entregó por todos nosotros” (Romanos 8:32). ¿Y por qué estuvo dispuesto a sufrir semejante pérdida? “Para que nosotros consiguiéramos la vida.” (1 Juan 4:9.) En vista de esta inmensa muestra del amor que él nos tiene, ¿no nos sentimos impulsados a demostrarle nuestro amor?
Fey puwlu engu ti lelfün mew chew tañi feypikünuetew ta Ngünechen, Abraham küme elpufi ti pu kura ka tukulelfi mamüll. Ka pürüm trarifi ta Isak kidu ñi fotüm, ka wente tranañpüramfi ti ngillatuwe mew, wente ti mamüll, 10 welu feytichi lelen mew dew nülu ñi kuchillu tañi langümafiel kidu ñi fotüm, 11 Ñidol tañi werken püllü mütrümnagümpaeyew ta kallfü wenu mew: —¡Abraham! ¡Abraham! Fey tüfa tañi mülen —llowdunguy ta kidu. 12 Fey ti werken püllü feypieyew: —Chem weda femkifilnge rume tati weche, iñche ta dew küme kimün tami rüf [yamniefiel] ta Ngünechen, eymi am ta falilnolu tami eluafiel tami kiñen fotüm.
Fey Ñidol ñi werken püllü mütrümnagümpafi ta Abraham epu rupachi tati kallfü wenu mew 16 fey feypieyew: —Ñidol ta feypi: Tüfa femngechi tami femün mew ka femngechi falilelaen tami kiñen fotüm, kidutu ta iñche müten kuyalltuan 17 tami yomel pu che ta rume eluafiñ kümeke felen. Femkünuafiñ tami yomel pu che tañi rume fentren chengeal tati wenu wangülen reke ka ti kuyüm reke mülelu ina lafken. Ka femngechi, kidu engün rumel wewnieafi ñi pu kayñe. 18 Ka itrokom che mülelu kom trokiñke mapu mew lloway küme felen kidu engün fey eymi tami [feyentufiel] mew.
w12-S 15/10 pag. 23 parr. 6
Obedezca a Dios y verá cumplidas sus promesas
6 Para ayudarnos a confiar en sus promesas, Jehová también hizo juramentos que comenzaban con expresiones como esta: “Tan ciertamente como que yo estoy vivo —es la expresión del Señor Soberano Jehová—” (Ezeq. 17:16). En la Biblia se registran más de cuarenta juramentos de Jehová, y puede que el más conocido sea el que le hizo a Abrahán. A lo largo de muchos años le había hecho varias promesas que, en conjunto, revelaban que la Descendencia prometida vendría de su linaje, a través de su hijo Isaac (Gén. 12:1-3, 7; 13:14-17; 15:5, 18; 21:12). Entonces Jehová lo sometió a una difícil prueba, pues le mandó que le sacrificara a su amado hijo. Abrahán se dispuso a obedecer sin demora, y cuando estaba a punto de matarlo, un ángel lo detuvo. Entonces Dios le hizo este juramento: “Por mí mismo de veras juro [...] que por motivo de que has hecho esta cosa y no has retenido a tu hijo, tu único, yo de seguro te bendeciré y de seguro multiplicaré tu descendencia como las estrellas de los cielos y como los granos de arena que hay en la orilla del mar; y tu descendencia tomará posesión de la puerta de sus enemigos. Y mediante tu descendencia ciertamente se bendecirán todas las naciones de la tierra debido a que has escuchado mi voz” (Gén. 22:1-3, 9-12, 15-18).
Küme kintuafiyiñ falinke dungu Biblia mew
Feymew feypifi kidu ñi epu kona. —Müleweaymün tüfa mew tati furiku eymün. Fey ti weche ka iñche amuayu doy üyew püle, püramyemeafiyu ta Ngünechen, fey ka pürüm wiñomeayu.
w16.02-S pag. 11 parr. 13
Jehová lo llamó “mi amigo”
13 Porque antes de dejar atrás a los sirvientes que lo acompañaban, les dijo: “Quédense aquí con el asno, pero yo y el muchacho queremos ir allá, y adorar, y volver a ustedes” (Gén. 22:5). ¿Les estaba mintiendo Abrahán? ¿Les estaba haciendo creer que regresaría con Isaac cuando en realidad iba a sacrificarlo? No. La Biblia nos ayuda a entender por qué dijo esas palabras (lea Hebreos 11:19). Según Hebreos, Abrahán razonó que Dios podía resucitar a Isaac. Así es, creía en la resurrección. Después de todo, ya había visto el poder de Jehová cuando les concedió a él y a Sara tener un hijo en su vejez (Heb. 11:11, 12, 18). Él sabía que nada es imposible para el Creador. Confiaba totalmente en que, pasara lo que pasara en ese día tan difícil, Jehová le devolvería a su hijo y así se podrían cumplir todas las promesas que le había hecho. ¡Con razón la Biblia lo llama “el padre de todos los que tienen fe”!
Fey ti werken püllü feypieyew: —Chem weda femkifilnge rume tati weche, iñche ta dew küme kimün tami rüf [yamniefiel] ta Ngünechen, eymi am ta falilnolu tami eluafiel tami kiñen fotüm.
Ti apostol Pablo wirintukuy: “Tunte puwle tamün newentuleal, [Jewba] eluñmalayay tamün doy fütra kintukaduamngeal” (1 Korintio 10:13, TNM). Feymu, ¿feypiafuiñ Jewba ñi kimnieel chem dungu mew taiñ newentuafel, fey dullikey (ngümintuki) chem weda dungu mu taiñ rupayal?
Meli, Jewba dullikey kimnoal kom dungu ñi rupayal petu ñi rupanon. Ayüfule, Jewba kimafuy chem dungu ñi rupayal küpalechi antü mu (Isaías 46:10). Welu tati Biblia pengeli kidu ñi dullikeel kimnoal kom dungu petu ñi rupanon (Génesis 18:20, 21; 22:12). Jewba piwkeyechefengey ka norngey, feymu katrütukelaeiñmu taiñ kidutu dullial chem chumal (Deuteronomio 32:4; 1 Korintio 3:17).
Papeltuafiel Biblia
Fey rupalechi tripantu mew, Ngünechen ayüy ñi küme kimal ta Abraham rüf mew ñi [feyentunieetew]. Fey mütrümfi kidu ñi üy mew, fey kidu llowdunguy: —Tüfa tañi mülen. 2 Fey Ngüñechen feypifi Abraham: —Yefinge ta Isak, tami kiñen fotüm, feyti tami fente piwkeyeel, fey amunge ta Moria mapu mew. Fey puwülmi üyew, chalintukulelpuaen kiñe kulliñ reke tati wente wingkul chew iñche ta pengeleleeyu. 3 Fey kangelu antü mew küme puliwen, witray ta Abraham ka chillay ñi furiku, fey katrükay mamüll tañi chalintukumeal tañi lüpümaelchi kulliñ, fey amuy ti lelfün mew chew ñi feypikünuetew ta Ngünechen kiñentrür ñi fotüm Isak engu ka ñi epu kona engün. 4 Fey küla antüalu mew, Abraham perkefi ti lelfün petu alükamapulelu. 5 Feymew feypifi kidu ñi epu kona. —Müleweaymün tüfa mew tati furiku eymün. Fey ti weche ka iñche amuayu doy üyew püle, püramyemeafiyu ta Ngünechen, fey ka pürüm wiñomeayu. 6 Abraham meñkukünulelfi ta Isak ti mamüll tati kutraltual, fey ka pürüm nüy ñi kuchillu ka ñi aylen kütral, fey mür amuy engu. 7 Fey ka pichin mew Isak feypifi ta Abraham: —¡Chachay! ¿Chem am fotüm? —llowdunguy ta Abraham. Fey Isak feypi—nieyu ta mamüll ka kütral, welu ¿chew anta müley tati cordero tayu lüpümal? 8 —Ngünechen ta adkünuway tañi müleal kiñe cordero tayu lüpümal tati, fotüm —llowdunguy ta Abraham. Fey mür trekalen amuyngu. 9 Fey puwlu engu ti lelfün mew chew tañi feypikünuetew ta Ngünechen, Abraham küme elpufi ti pu kura ka tukulelfi mamüll. Ka pürüm trarifi ta Isak kidu ñi fotüm, ka wente tranañpüramfi ti ngillatuwe mew, wente ti mamüll, 10 welu feytichi lelen mew dew nülu ñi kuchillu tañi langümafiel kidu ñi fotüm, 11 Ñidol tañi werken püllü mütrümnagümpaeyew ta kallfü wenu mew: —¡Abraham! ¡Abraham! Fey tüfa tañi mülen —llowdunguy ta kidu. 12 Fey ti werken püllü feypieyew: —Chem weda femkifilnge rume tati weche, iñche ta dew küme kimün tami rüf [yamniefiel] ta Ngünechen, eymi am ta falilnolu tami eluafiel tami kiñen fotüm. 13 Abraham lelirupalu, fey pefi kiñe kaniru nülkülelu ñi epu müta mew tati chañill pichike anümka mew. Feymew amuy, nümefi ti kaniru, fey langümfi tañi lüpümam, kidu tañi fotüm tañi femafel mew. 14 Fey dew femlu tüfa, Abraham tukulelfi tüfachi üy tüyechi lelfün: “Ñidol ta wülkey tañi duamtuel”. Feymew petu feypingekey feyti wingkul mew: Ñidol wülkey tañi duamtuel”. 15 Fey Ñidol ñi werken püllü mütrümnagümpafi ta Abraham epu rupachi tati kallfü wenu mew 16 fey feypieyew: —Ñidol ta feypi: Tüfa femngechi tami femün mew ka femngechi falilelaen tami kiñen fotüm, kidutu ta iñche müten kuyalltuan 17 tami yomel pu che ta rume eluafiñ kümeke felen. Femkünuafiñ tami yomel pu che tañi rume fentren chengeal tati wenu wangülen reke ka ti kuyüm reke mülelu ina lafken. Ka femngechi, kidu engün rumel wewnieafi ñi pu kayñe. 18 Ka itrokom che mülelu kom trokiñke mapu mew lloway küme felen kidu engün fey eymi tami [feyentufiel] mew.
9-15 MARZO
BIBLIA ÑI FALIN DUNGU | GÉNESIS 24
“Kiñe domo Isaak ngealu”
Fey kiñe antü mütrümürkefi ti doy putremkülewechi kona, tati elunieelchi küdaw ñi ngafüllal itrokom Abraham ñi nieelchi chemkün mew, fey feypifi: —Tukupange tami kuwü iñche ñi chang mew, 3 femngechi tami kuyalltulelafiel ta Ñidol mew, tati wenu mapu ka nag mapu Ngünechen, fey elulayafimi ta iñche ñi fotüm Isak tañi kureyewal kiñe domo engu no rume mülelu tüfachi Kanan mapu mew, chew ta iñche ñi mülemüm, 4 welu may ta amuaymi iñche ñi mapu mew, fey dulliaymi kiñe [domo] ta Isak ngealu tati mülechi pu domo iñche ñi pu reñma mew.
wp16.3-S pag. 14 parr. 3
“Estoy dispuesta a ir”
Abrahán le había hecho jurar a Eliezer que no elegiría una esposa cananea para Isaac. ¿Por qué? Porque los cananeos ni adoraban a Jehová ni lo respetaban. Además, Abrahán sabía que, a su debido tiempo, Jehová los castigaría por toda su maldad; por eso no quería que Isaac tuviera ningún vínculo con aquel pueblo inmoral. Y también sabía que su hijo tendría un papel importante en las promesas de Dios (Génesis 15:16; 17:19; 24:2-4).
Feymew puwlu ti kona wekuntu ti waria püle, petu eluwürkey dewma ñi dumiñal. Tüfeychi hora mew amukerkey ti pu domo ñi nentumeal ta ko ti posoko mew. Fey ti kona cansatulpuy ñi pu kamellu inafül ti posoko mew. 12 Fey eluwi ñi ngillatun. “Ñidol, iñche ñi ülmen ñi Ngünechen, piaymi fachantü tañi wiñotripanoal ñi miyawelchi dungu mew küme piwketufe tañi ülmen Abraham. 13 Tüfa mew iñche ta mülewean, inapüle tüfachi posoko mew, fey petu küpale ti üllchake domo tüfachi lelfün mew mülelu nentupayal ta ko, 14 elufinge may tati üllcha domo iñche tañi feypial: ‘Füreneen, nagümnge tami metawe iñche tañi pütokoal’. Fey llowdunguelimew: ‘Pütokonge eymi, fey ka eluafiñ ko tami pu kamellu, kalli ta kidu feyngeay eymi tami dulliel tami kona Isak ngealu. Fey ta famngechi küme kiman tami küme piwketuñmafiel iñche tañi ülmen Abraham”. 15 Petu dew eluwfuy ñi ngillatun, fey nga pefi kiñe üllcha domo küpalnielu ñi metawe kidu ñi llangkaforo mew. Rebeka ürke, Fetuel tañi ñawe, Fetuel ta Milka engu Nakor ñi püñeñ, Abraham tañi peñi.
wp16.3-S pag. 14 parr. 4
“Estoy dispuesta a ir”
Eliezer les contó a sus anfitriones que le había orado a Jehová cuando llegó al pozo. De hecho, le pidió que escogiera la joven que quería para Isaac. ¿Cómo sabría la respuesta? Solicitó que la joven que Dios eligiera se acercara al pozo, y que cuando él le pidiera un poco de agua, ella le ofreciera, además, agua para sus camellos (Génesis 24:12-14). Y ¿quién hizo justo eso? No fue otra sino Rebeca. Imagínese cómo se debió sentir ella si llegó a escuchar lo que Eliezer le contó a su familia.
Fey mütrümngey ta Rebeka ka ramtufingün: —¿Piaymi tami amual tüfachi wentru eymu? —May— llowdunguy ta kidu.
Fey Isak pürüm yefi ta Rebeka kidu ñi ñuke ñi trülke kulliñ tolto ruka mew, fey kureyewi ta kidu engu. Isak rume piwkeyefi ta Rebeka, ka femngechi yafültukuwtuy ñi lan mew kidu ñi ñuke.
wp16.3-S pag. 14 parr. 6, 7
“Estoy dispuesta a ir”
Eso es precisamente lo que, semanas antes, Eliezer le había preguntado a Abrahán: “¿Y si la mujer no quiere venir conmigo?”. Abrahán le respondió: “Llegarás a estar libre de obligación a mí por juramento” (Génesis 24:39, 41). Del mismo modo, en el hogar de Betuel, la opinión de la joven también importó. ¿Cómo lo sabemos? Veamos. Eliezer estaba tan entusiasmado por el éxito de su misión que, a la mañana siguiente, pidió permiso para regresar enseguida a Canaán con Rebeca. Sin embargo, la familia quería que ella se quedara como mínimo unos diez días más. Así que al final dijeron: “Llamemos a la muchacha, a ver qué dice” (Génesis 24:57, Dios habla hoy).
Se trató de un momento crucial en la vida de Rebeca. ¿Qué respondería ella? ¿Les rogaría a su padre y a su hermano que no la mandaran a un mundo desconocido? ¿O consideraría que era un privilegio participar en sucesos que sin duda Jehová estaba dirigiendo? Su respuesta mostró lo que pensaba de este repentino, y hasta intimidante, cambio de circunstancias, pues dijo: “Estoy dispuesta a ir” (Génesis 24:58).
Küme kintuafiyiñ falinke dungu Biblia mew
Fey ti kona dew pütokolu, feypieyew ta Rebeka: —Ka femngechi nentumean ko tami pu kamellu ngealu femngechi ta pütokoay engün kom tunten tañi ayüel. 20 Matukelkülen wütruntukupuy ñi metawe ko ti pütokowe pichi wampo mew, fey lef amuy kiñe mufü nag ti posoko mew ñi nentumeal ko, fey wüla itrokom ti pu kamellu pütokoy ka tuwüywüy.
wp16.3-S pag. 12, 13
“Estoy dispuesta a ir”
En una de estas ocasiones, después de llenar su recipiente, se le acercó corriendo un hombre mayor que le dijo: “Dame, por favor, un sorbito de agua de tu jarro”. ¡Era un favor tan pequeño y se lo había pedido con tanta amabilidad! Como se notaba que el hombre venía de lejos, enseguida bajó el cántaro para darle, no un sorbito, sino un buen trago de agua fresca. Rebeca vio que el hombre había llegado con una manada de 10 camellos y que no había agua en el bebedero. Se dio cuenta de que la observaba atentamente y quiso ser generosa con él. Le dijo: “También para tus camellos sacaré agua hasta que acaben de beber” (Génesis 24:17-19).
Fíjese que no solo se ofreció a darles un poco de agua a los camellos, sino a darles de beber hasta que saciaran su sed. Un camello sediento puede beber unos 95 litros (25 galones) de agua. Así que a Rebeca le podían esperar varias horas de duro trabajo. Por lo que ocurrió después, parece que los camellos no tenían tanta sed, pero ella no lo sabía cuando se ofreció a darles agua. Sin embargo, estaba dispuesta a hacer lo que fuera para mostrarle hospitalidad a aquel forastero, quien aceptó su ayuda. Rebeca iba y venía bajo la atenta mirada del anciano, llenando una y otra vez su cántaro para llevar agua al bebedero (Génesis 24:20, 21).
wp16.3-S pag. 13, nota
“Estoy dispuesta a ir”
Ya estaba anocheciendo. Además, el relato no da a entender que se demorara horas en el pozo ni que su familia estuviera durmiendo cuando acabó. Tampoco indica que alguien viniera a buscarla porque se hubiera retrasado mucho.
Fey ramtufi ti kona: —¿Iney anta tüfeychi wentru küpalelu iñchiñ püle ti lelfün mew?—Iñche ñi weche ülmen tati —llowdunguy ti kona. Feymew kidu nüy ñi seya pañu fey munulkünuy ñi ange [ñi longko, TNM].
wp16.3-S pag. 15 parr. 2
“Estoy dispuesta a ir”
Por fin llega el momento mencionado al principio de este artículo. La caravana avanza por el Négueb y la oscuridad empieza a cubrir la tierra. Rebeca ve a un hombre caminando por el campo, que parece estar meditando. Se baja del camello, dice el relato, tal vez sin esperar ni siquiera a que el camello se arrodille. Y le pregunta al anciano: “¿Quién es aquel hombre que viene andando por el campo a nuestro encuentro?”. Al enterarse de que es Isaac, se cubre la cabeza con un manto (Génesis 24:62-65). ¿Por qué hace eso? Parece ser una muestra de respeto hacia su futuro esposo. Esta clase de sumisión podría considerarse hoy anticuada. Sin embargo, tanto hombres como mujeres podemos aprender mucho del ejemplo de humildad de Rebeca.
Papeltuafiel Biblia
Abraham dew rume putremürkey, ka femngechi ta Ñidol elurkeeyew küme felen itrokom dungu mew. 2 Fey kiñe antü mütrümürkefi ti doy putremkülewechi kona, tati elunieelchi küdaw ñi ngafüllal itrokom Abraham ñi nieelchi chemkün mew, fey feypifi: —Tukupange tami kuwü iñche ñi chang mew, 3 femngechi tami kuyalltulelafiel ta Ñidol mew, tati wenu mapu ka nag mapu Ngünechen, fey elulayafimi ta iñche ñi fotüm Isak tañi kureyewal kiñe domo engu no rume mülelu tüfachi Kanan mapu mew, chew ta iñche ñi mülemüm, 4 welu may ta amuaymi iñche ñi mapu mew, fey dulliaymi kiñe [domo] ta Isak ngealu tati mülechi pu domo iñche ñi pu reñma mew. 5 Fey ti kona llowdungueyew: —Welu nga ti domo pinole ñi küpayal iñche engu, ¿fey am chuman tati? ¿Mülepey may ñi yeafiel tami fotüm feyti mapu mew chew ta eymi tami tripamüm? 6 Abraham feypifi: —¡Femlayay, yekefilnge üyew iñche tañi fotüm! 7 Ñidol, tati wenu mapu Ngünechen, tañi nentupaetew ñi chaw tañi ruka mew ka ñi pu reñma ñi mapu mew, fey nga tukulpalenew tañi eluaetew tüfachi mapu ka ñi yomel pu che, ka femngechi werküay ñi werken püllü eymi mew femngechi tami küpalal üyew kiñe [domo] iñche ñi fotüm ngealu. 8 Fey nga pinole ti domo ñi küpayal eymi engu, lifrelewetuaymi tüfachi kuyalltun mew, welu ¡chumkawnorume yelayafimi üyew iñche tañi fotüm! 9 Feymew ti kona famtukuy ñi kuwü Abraham ñi miñche chang, ka kuyalltulfi tañi femal chumngechi ñi werküetew. 10 Fey wüla dulliy tati doy kümeke yewün tañi nieel kidu ñi ülmen, fey nüy mari ñi pu kamellu, fey amuy Nakor ñi waria mew, ta Mesopotamia trokiñ mapu mew. 11 Feymew puwlu ti kona wekuntu ti waria püle, petu eluwürkey dewma ñi dumiñal. Tüfeychi hora mew amukerkey ti pu domo ñi nentumeal ta ko ti posoko mew. Fey ti kona cansatulpuy ñi pu kamellu inafül ti posoko mew. 12 Fey eluwi ñi ngillatun. “Ñidol, iñche ñi ülmen ñi Ngünechen, piaymi fachantü tañi wiñotripanoal ñi miyawelchi dungu mew küme piwketufe tañi ülmen Abraham. 13 Tüfa mew iñche ta mülewean, inapüle tüfachi posoko mew, fey petu küpale ti üllchake domo tüfachi lelfün mew mülelu nentupayal ta ko, 14 elufinge may tati üllcha domo iñche tañi feypial: ‘Füreneen, nagümnge tami metawe iñche tañi pütokoal’. Fey llowdunguelimew: ‘Pütokonge eymi, fey ka eluafiñ ko tami pu kamellu, kalli ta kidu feyngeay eymi tami dulliel tami kona Isak ngealu. Fey ta famngechi küme kiman tami küme piwketuñmafiel iñche tañi ülmen Abraham”. 15 Petu dew eluwfuy ñi ngillatun, fey nga pefi kiñe üllcha domo küpalnielu ñi metawe kidu ñi llangkaforo mew. Rebeka ürke, Fetuel tañi ñawe, Fetuel ta Milka engu Nakor ñi püñeñ, Abraham tañi peñi. 16 Rebeka ta rume küme adngechi domo ürke, ka femngechi kawchulerkey: kiñe wentru no rume petu kureyerkelaeyew. Nagpuy ti posoko mew, apolpuy ñi metawe, fey petu wiñomefuy dewma. 17 Feymew ti kona lefi tañi diafiel, fey feypifi: —Füreneen, eluen tañi pütokoal pichin ko eymi tami metawe mew. 18 —Pütokonge müten, eymi chachay —llowdunguy ta Rebeka. Fey pürüm nagümi ñi metawe, fey wenuntunewefi ñi kuwü mew, fey elufi ñi pütokoal. 19 Fey ti kona dew pütokolu, feypieyew ta Rebeka: —Ka femngechi nentumean ko tami pu kamellu ngealu femngechi ta pütokoay engün kom tunten tañi ayüel. 20 Matukelkülen wütruntukupuy ñi metawe ko ti pütokowe pichi wampo mew, fey lef amuy kiñe mufü nag ti posoko mew ñi nentumeal ko, fey wüla itrokom ti pu kamellu pütokoy ka tuwüywüy. 21 Fey ti kona lelinieweyew ka chem pilaeyew rume, femngechi ayürkey ñi küme kimal Ñidol tañi femkünun ñi küme miyawal kidu ñi duamngeelchi dungu mew.
16-22 MARZO
BIBLIA ÑI FALIN DUNGU | GÉNESIS 25 KA 26
“Esaw falintulafi Jewba ñi dungu”
Esaw fendey ñi koneltuleelchi wünen fotümngen. Ti epu pichikeche tremi engu. Esaw rume miyawentukerkey lelfün mew ñi nüfayafiel ti mawida kulliñ, welu Jakob kay, kiñe kom piwke wentru ürke, fey ayükerkefuy ñi müleael ruka mew. 28 Isak doy ayükefuy ta Esaw, kidu rume illutukefiluam tati nüelchi kulliñ ñi ilo, welu Rebeka doy sakiniefuy ta Jakob.
Epu choyün peñi kake rumeyngu
TÜFACHI epu weche wentru pefimi tüfa doy kake rumeyngu ¿fey ngey? ¿Kimimi iney pingey engu? Ti nüfafe Esaw pingerkefuy, kangelu Jacob pingerkefuy ufisakamañ (inawmenekefuy ufisa) ngefuy.
Esaw ka Jakob, Isaak engu Rebeka ñi epuntu (epu llegi) yall. Ti chaw Isaak rume ayükefuy Esaw, küme nüfafe ürke am küpalkefuy iyael tañi ruka mew, tañi reñma ñi ikeal. Welu Rebeka doy piwkeyefi Jakob, fey am doy ñom che ka ñochiduam ngey.
Petu mongelerkefuy laku Abraam, ka pelleafuyiñ tunten ñi ayüken Jacob ñi allküfiel Jewba ñi dungu. Fey mew, lay Abraam nielu pataka regle mari kechu tripantu, feytichi epuntu pichike wentru nierkefuy mari kechu tripantu.
Esaw nielu meli mari tripantu, niey epu domo Kanaan mapu tuwlu. Tüfa rume lladküy Isaak engu Rebeka, tüfachi epu domo am Jewba poyekelafingu.
Fey wüla akuy ti antü Isaak wülafilu ti kümelkan tañi wünen fotüm. Esaw lliwatuniey ñi llowngeal ti kümelkan, kidu am wünengelu. Welu Esaw dew fendefi ñi wünen fotümngeel ñi llowngeal ti kümelkan Jakob mew. Kafey, choyülu (llaglu) epu pichikeche, Ngünechen feypikünuy Jakob ñi llowngeal ti kümelkan. Feychi dungu may rupay. Isaak elufi ti kümelkan tañi fotüm Jakob. Tüfa doy lladkütufi Esaw ñi peñi Jakob.
Fey wüla Esau kimlu tüfa, doy lladküturkefi Jakob. Müna lladkürkey feymu feypi ‘langümafiñ Jakob’, pi. Kimlu tüfa Rebeka, müna weda duami. Feymu lle, feypifi Isaak ñi füta: ‘Tüngkülewelaiñ Jakob ka kurengele Kanaan domo yemele.’
Feymu lle Isaak mütrümfi ñi fotüm Jakob ka feypifi: ‘Kanaan domo yemekilnge tami kurengeal. Doy kümey tami amual Betuel tañi ruka mew, tami chedki (fücha ocha) mew, Aran mapu mew. Yemeaymi Laban tami weku ñi kiñe ñawe, fey tami kurengeal.’
Jakob feyentuy ñi chaw, ka purüm amuy ka mapu, chew ñi mülen ñi reñma Aran mapu mew.
Kiñe antü Jakob mekelu ñi dewmaiyaelün, Esaw rume ngañwadkülen wiñomey ta lelfun mew, 30 fey feypifi: —Füreneen, eluen kiñe pichin tüfeychi kolülewechi afün iyael tami nieel tüfey mew, iñche ta epe lalen reke ngüñün mew. (Welu Esaw Edom pingerkey ñi kangelu üy).
Fey feypieyew ta Jakob: —Wüne eluen iñche ñi koneltual tañi wünen fotümyeaetew tañi chaw— llowdunguy Jakob. 32 Feymew Esaw feypi: —Fey tüfa iñche tañi wünen fotumngeel chem mew rume kümelkalayaenew tañi femngechi ngüñün mew, fey lali ngüñün mew, chem mew rume kümelkalayaenew rume tañi wünen fotümngeel mew. 33 Feymew Jakob feypifi ta Esaw: —Fewla müten ta kuyalltun. Fey Esaw kuyalltuleyew, fey ta femngechi elungey ta Jakob ñi wünen fotümngetual ta Esaw mew. 34 Feymew wüla Jakob elufi ta Esaw ti kofke ka ti afülewechi llanchika korü. Feymew dew ikünulu ka pütokolu ta Esaw, witrapüray ka amutuy chem falintunon rume ti koneltuleel tañi wünen fotümngefel mew.
¿Chumngelu pengelaiñ taiñ mañumkülen?
11 Welu, kiñeke che nütramkangelu Biblia mew kim mañumkelayngün. Inaduamaiñ Esaw ñi femün. Kidu tañi chaw ka ñi ñuke piwkeyefingu ka yamniefingu ta Jewba, welu Esaw falintulafi tati kümeke dungu Jewba mu küpalu (papeltunge Ebrew 12:16). ¿Chumngechi pengeli ñi kim mañumkenon? Tañi elungeal kiñe rali korü, Esaw rakiduamnon mu fendefi ta Jakob ñi koneltuleel tañi wünen fotümngefel mew (Gén. 25:30-34). Fey wüla, Esaw rume weñangküy tañi femün mu. Welu kidu kim mañumtukelafi tañi niefel, feymu ngelafuy ñi weda duamküleal elungenolu chem ñi koneltuleel tañi wünen fotümngefel mew.
it-2-S pag. 717 parr. 1
Primogénito
El primogénito disfrutó desde tiempos remotos de una posición honorable dentro de la familia, era el que continuaba con la jefatura de la familia y recibía una parte doble de la herencia paterna. (Dt 21:17.) José sentó a Rubén en una comida de acuerdo con el derecho de primogénito que le correspondía. (Gé 43:33.) No obstante, la Biblia no siempre otorga honra al primogénito según el orden de nacimiento, sino que el primer lugar suele otorgarse al más prominente o fiel de los hijos. (Gé 6:10; 1Cr 1:28; compárese con Gé 11:26, 32; 12:4; véanse HERENCIA; PRIMOGENITURA.)
Küme kintuafiyiñ falinke dungu Biblia mew
Fey feypieyew ta Jakob: —Wüne eluen iñche ñi koneltuael tañi wünen fotümyeaetew tañi chaw— llowdunguy Jakob. 32 Feymew Esaw feypi: —Fey tüfa iñche tañi wünen fotumngeel chem mew rume kümelkalayaenew tañi femngechi ngüñün mew, fey lali ngüñün mew, chem mew rume kümelkalayaenew rume tañi wünen fotümngeel mew. 33 Feymew Jakob feypifi ta Esaw: —Fewla müten ta kuyalltun. Fey Esaw kuyalltuleyew, fey ta femngechi elungey ta Jakob ñi wünen fotümngetual ta Esaw mew. 34 Feymew wüla Jakob elufi ta Esaw ti kofke ka ti afülewechi llanchika korü. Feymew dew ikünulu ka pütokolu ta Esaw, witrapüray ka amutuy chem falintunon rume ti koneltuleel tañi wünen fotümngefel mew.
Ngelay eymün tamün wedwedkawael ta domo mew ka wentru mew no rume ka tamün illamtunoafiel rume tati lif küme dungu chumngechi femi ta Esaw. Falintulay reke kidu tañi wünenngefel, fey fendefi kiñe rali korü mew müten.
Pu papeltukelu ñi ramtukeel
Fey, ¿chem küpa kimeltuy Pablo Ebrew 12:16 mu? Tüfa feypi: “Ngelay eymün tamün wedwedkawael ta domo mew ka wentru mew no rume [kon-noal pekan kudumuwün mu] ka tamün illamtunoafiel rume tati lif küme dungu chumngechi femi ta Esaw. Falintulay reke kisu tañi wünenngefel, fey fendefi kiñe rali korü mew müten”.
Tüfa mew Pablo nütramkalay Mesia tañi kuyfike che mu. Welu may ngülamtufi pu kristiano, feymu feypi: “Niemün may küme inakintufal kümeke femün”, fey ‘iney no rume faltalenoael Ngünechen ñi wülkeelchi fürenechen mew’. Tüfachi weda dungu rupayafuy konfule engün pekan kudumuwün mu (Ebrew 12:12-16). Femngechi inayentuafuyngün ta Esaw, kidu am illamtufilu “tati lif küme dungu” tañi femal kidu ñi illutukeel.
Chumngechi femngekefuy feychi antü mu, Esaw chalintukulelkepelafuy ta Jewba fillke mañumtun, kiñeke mu rangiñelwelelu am ta Jewba ka tañi pu che mu, müna falin dungu tüfa (Génesis 8:20, 21; 12:7, 8; Job 1:4, 5). Welu Esaw doyümfi tañi illutukeel müten, feymu illamfi chem ñi llowafel tañi wünen fotümngen mu, femngechi tañi elungeal kiñe rali korü. Jewba feypikünufuy Abraam tañi pu yomelche ñi kutrankawal, feymu Esaw küpa montuwi chi feychi kutrankawün mew (Génesis 15:13). Kafey pengeli ñi falintukenofiel ti lif kümeke dungu niewlu epu domo engu poyekenofilu ta Jewba, tüfa müna lladkülkafi ñi mongen mew tañi pu chaw (Génesis 26:34, 35). Feymu trürlay ta Jakob, kidu niewi kiñe domo engu poyekefilu ta Chaw Jewba (Génesis 28:6, 7; 29:10-12, 18).
Fey tüfachi mapu mew mülepulu ramtungey ta Rebeka mew, Isak llükay tañi “iñche ñi [domo] tati” ñi pial, fey kidu feypi iñche ñi lamngen tati pi, Rebeka am rume küme ad-domongelu, femngechi rakiduamürkey ta Isak ñi langümafetew tati pu wentru mülelu tüfeychi mapu mew Rebeka ñi duam.
it-2-S pag. 368 parr. 6
Mentira
El que en la Biblia se condene claramente la mentira maliciosa no significa que una persona esté obligada a divulgar información verídica a quien no tenga derecho a conocerla. Jesucristo aconsejó: “No den lo santo a los perros, ni tiren sus perlas delante de los cerdos, para que nunca las huellen bajo los pies, y, volviéndose, los despedacen a ustedes”. (Mt 7:6.) Por esta razón en ciertas ocasiones Jesús se abstuvo de dar información completa o respuestas directas a ciertas preguntas, pues ese proceder podría haber causado dificultades innecesarias. (Mt 15:1-6; 21:23-27; Jn 7:3-10.) El comportamiento de Abrahán, Isaac, Rahab y Eliseo al informar erróneamente u ocultar parte de los hechos a quienes no eran adoradores de Jehová tuvo esa misma motivación. (Gé 12:10-19; cap. 20; 26:1-10; Jos 2:1-6; Snt 2:25; 2Re 6:11-23.)
Papeltuafiel Biblia
Fey üyechi tripantu mew mülerkey kiñe fütra filla antüngen itrokom tüyechi trokiñ mapu mew, tüfa femngechi dungu ka mülerkey feychi petu mongelelu ta Abraham. Feymew ürke Isak amuy ta Kerar, chew ñi mülemüm ta Abimeleg, tati pu filistache ñi longko ülmen. 2 üyew Ñidol Ngünechen pewfaluweyew ka feypieyew: —Amukilnge ta Egipto. Iñche feypiaeyu chew tami müleal, 3 welu kay mülekange tüfachi mapu mew chew tami mülemüm. Iñche ta mülean eymün mew ka küme felen eluaeyu. “Eymi ka tami yomel pu che eluwayiñ, fey eymün-ngeay kom tüfachi mapu”. Femngechi ta mupian ñi tukulpaelchi dungu ka tañi feypikünufiel tami chaw Abraham. 4 Iñche eluafiñ ñi rume fentren-ngeal tami yomel pu che ti kallfü wenu ñi wangülen reke, fey eluafiñ itrokom tüfachi mapu. Ka amul femngechi, kom tati trokiñke che rume küme felen lloway eymi tami yomel pu che ñi duam: 5 Abraham am ta [feyentuetew] ka mupitufi iñche ñi werküelchi ley dungu ka ñi kimeltun. 6 Feymew Isak mülewey ta Kerar mapu mew. 7 Fey tüfachi mapu mew mülepulu ramtungey ta Rebeka mew, Isak llükay tañi “iñche ñi [domo] tati” ñi pial, fey kidu feypi iñche ñi lamngen tati pi, Rebeka am rume küme ad-domongelu, femngechi rakiduamürkey ta Isak ñi langümafetew tati pu wentru mülelu tüfeychi mapu mew Rebeka ñi duam. 8 Rupaleyechi antü mew fey Isak mülewenagi tüye mew. Welu kiñe antü ta Abimeleg adkintutripalelu ti fentana mew, perkefi ta Isak ñi ayükameken ñi kure Rebeka. 9 Feymew mütrümfalfi ta Isak ka feypifi: —¿Feyngey ama Rebeka eymi tami kurengen kam feyngelay? Fey ¿chumngelu am feypileymi tami lamngenngen?—Iñche feypin langümngepelayafun iñche ñi [domo] pili pi ñi llowdungun ta Isak. 10 Welu Abimeleg llowdungueyew: —¿chumngelu anta femuyiñ ta tüfa? Ka kiñe pichi doy alüñma llumumanielmi, kiñeke wentru mülelu tüfa mew kuduafuy tami [domo] engu, fey eymi ta [culpan] mew tukumuafuyiñ. 11 Feymew Abimeleg werküy itrokom kidu ñi waria che: —Iney rume wedalkamekefile tüfachi wentru kam ñi [domo] rume, langümngeay. 12 Üyechi tripantu Isak nganlu tüyechi lelfün mew, fey rume küme cosechay ketran, fey Ñidol am eluetew ñi doy niewal. 13 Rume fütra rikuy ka nierpuy rume fentren chemkün. 14 Rume fentren ufisa nierkey ka waka, ka rume alün kona, feymew tati pu filistache ütrirtueyew. 15 Feychi kidu ñi chaw Abraham petu mongelelu, Abraham ñi pu kona dewmarkefuy kiñe mufü posoko, fey ngewetunoluam Abraham, ti pu filistache apolyetufi pele mew, femngechi takutufingün ti posoko. 16 Fey afkentu mew wüla, Abimeleg feypifi ta Isak: —Tripatunge tüfa mew, eymi anta doy rikulu ta iñchiñ mew. 17 Fey Isak amuy ñi Kerar lür mapu mew ka tüfey mew eluwpuy, fey tüye mew mülenagpuy, 18 fey wiñome dewmatufi ti posoko tañi dewmakünufel feychi petu mongelelu Abram kidu ñi chaw, fey tati pu filistache ñi takukünutufel dew lalu ta Abraham. Ka femngechi üytukuleltufi chumngechi üytukulelfuy kidu ñi chaw.
23-29 MARZO
BIBLIA ÑI FALIN DUNGU | GÉNESIS 27 KA 28
“Nor dungu mew Jakob ta kümelkangey”
Rebeka feypifi ta Jakob kidu ñi inan püñeñ: —Allkütunge, iñche allküñmapefiñ tami chaw ñi petu dungufiel tami peñi Esaw fey ta famngechi: 7 ‘nüfamenge chem kulliñ rume, dewmange kiñe illumchi ilongechi iyael femngechi iñche tañi iyafiel, fey küme ngellupuñmayaeyu Ñidol ñi adkiñ mew petu tañi lanon’. 8 Femngechi tati, iñche ñi püñeñ, küme allkütunge tami feypiafiel: 9 Amunge chew müley tati kechan capüra, fey küpalelaen ti epu doy kümeke we capüra, fey dewmalelafiñ tami chaw kiñe illumchi ilongechi iyael, chumngechi ta kidu ayükey ñi iyael. 10 Eymi ta yelelafimi femngechi ta kidu ñi iyafiel, fey küme ngellupuñmayaeymew petu ñi lanon.
w04-S 15/4 pag. 11 parr. 4, 5
Rebeca, una piadosa mujer de acción
La Biblia no aclara si Isaac sabe que Esaú servirá a Jacob. En cualquier caso, lo que sí saben tanto Rebeca como Jacob es que la bendición le corresponde a este último. Al oír Rebeca que Isaac piensa bendecir a Esaú cuando este le lleve un plato de caza, actúa de inmediato. La decisión y el celo que la caracterizaron durante su juventud no la han abandonado. Rebeca ‘manda’ a Jacob que vaya en busca de dos cabritos, con los que preparará un plato del agrado de su esposo. De este modo, Jacob, haciéndose pasar por Esaú, recibirá la bendición. Temeroso de que su padre se percate de la estratagema y lo maldiga, Jacob se niega, pero Rebeca insiste. “Sobre mí venga la invocación de mal propuesta para ti, hijo mío”, dice. Entonces prepara la comida, disfraza a Jacob y lo envía a su esposo (Génesis 27:1-17).
No se nos explica por qué actúa Rebeca de este modo. Pese a que muchos condenan su conducta, la Biblia no lo hace, ni tampoco Isaac cuando descubre que ha bendecido a Jacob. Al contrario, amplía la bendición (Génesis 27:29; 28:3, 4). Rebeca sabe lo que Jehová predijo acerca de sus hijos, así que procura asegurarse de que Jacob reciba la bendición que con justicia le corresponde. Obviamente, tal proceder está en armonía con la voluntad de Jehová (Romanos 9:6-13).
Feymew Jakob konpuy chew ñi mülemüm ñi chaw, fey feypifi: —¡Chacha! Tüfa mew ta mülen.—¿Chuchi anta eymi? —ramtuy Isak. 19 Iñche ta Esaw tami wünen fotüm —llowdunguy ta Jakob —Dew femün tami feypipefiel. Witrange, füreneafen, ka anünge, iyafimi tüfachi ilo kulliñ tañi nümepeel, fey ngellupuñmayaen tañi nieal küme felen.
w07-S 1/10 pag. 31 parr. 2, 3
Preguntas de los lectores
Aunque la Biblia no da todos los detalles de por qué Rebeca y Jacob obraron de ese modo, sí indica que la situación surgió de repente. Cabe señalar que la Palabra de Dios ni justifica ni condena lo que ellos hicieron, por lo que no establece ningún precedente para mentir o engañar. Sin embargo, la Biblia sí arroja luz sobre la situación.
En primer lugar, el relato señala con claridad que Jacob tenía derecho a recibir la bendición de su padre, y Esaú no. Tiempo atrás, Jacob le había comprado legalmente la primogenitura a su gemelo, quien no la valoró y la vendió por una comida para satisfacer su hambre. Esaú “despreció la primogenitura” (Génesis 25:29-34). Por eso, al presentarse ante su padre, lo que Jacob buscaba era una bendición que legalmente le pertenecía.
Feymew Jakob fülpulu tañi truyuaetew, Isak nümütuñmaeyew ñi takuwün. Fey ngillatuñmangey famngechi dungun mew: “May, tüfachi nümünngey iñche tañi fotüm kiñe lelfün nümün reke feley Ñidol tañi küme füreneetew. 28 Ngünechen eluaeymew tati kallfü wenu ñi mawün tati doy kümeke püramuwün ta mapu mew rume fentreken kachilla ka fentreken pulku. 29 Rume fentreken che poyeaeymew: tati trokiñke mapu müleyechi che lukutuay ta eymi mew. Longkongeaymi kisu tami pu peñi mew ka tami pu reñma mew ¡lukutuay engün eymi tami adkiñ mew! Tati pu che tami wesapietew, wesalkaleay engün. Ka tati pu che tami küme pietew, nieay küme felen”.
it-1-S pag. 311 parr. 2
Bendición
En la sociedad patriarcal, el padre solía bendecir a sus hijos poco antes de morirse. Esta bendición era de gran importancia y se tenía en alta estima. Por ejemplo, Isaac bendijo a Jacob —pensando que era el primogénito, Esaú— con mayor favor y prosperidad que a su hermano, y seguramente pidió a Jehová que cumpliese esta bendición, pues él era ya ciego y viejo. (Gé 27:1-4, 23-29; 28:1, 6; Heb 11:20; 12:16, 17.) Más tarde, Isaac confirmó y amplió su bendición, sabiendo en esta ocasión a quién bendecía. (Gé 28:1-4.) Antes de morir, Jacob bendijo primero a los dos hijos de José y después a los suyos propios. (Gé 48:9, 20; 49:1-28; Heb 11:21.) De manera similar, antes de su muerte, Moisés bendijo a la entera nación de Israel. (Dt 33:1.) En todos estos casos los resultados prueban que se había hablado proféticamente. En algunas ocasiones, al pronunciar tales bendiciones, la mano del que bendecía se colocaba sobre la cabeza del que recibía la bendición. (Gé 48:13, 14.)
Küme kintuafiyiñ falinke dungu Biblia mew
Fey Rebeka ka pürüm feypifi ta Isak: —Rume weñangkülkakeenew Esaw ñi epu itache [domo]. Fey Jakob ka kureyele kiñe itache domo mülelu ta Kanan mapu mew, fey tüfa Esaw ñi epu [domo] reke ka weñangkülkayaenew, doy kümeafuy iñche tañi layal.
28 Feymew Isak mütrümfi ta Jakob, fey ngellupuñmafi ka werküfi tüfachi dungu: “Kureyekilnge kiñe domo no rume mülelu Kanan mapu mew. 2 Amunge ta Padan-aram trokiñ mapu mew, tami cheche Fetuel ñi ruka mew, fey kureyewaymu tami weku Lafan ñi ñawe eymu.
w06-S 15/4 pag. 6 parr. 3, 4
Claves de la comunicación en el matrimonio
¿Cultivaron Isaac y Rebeca buenos hábitos de comunicación? Después que su hijo Esaú se casó con las hijas de Het, surgió un serio problema familiar. Rebeca “siguió diciendo” a Isaac: “He llegado a aborrecer esta vida mía a causa de las hijas de Het. Si alguna vez Jacob [su hijo menor] toma esposa de las hijas de Het [...], ¿de qué me sirve la vida?” (Génesis 26:34; 27:46). Está claro que ella transmitió su preocupación en términos inequívocos.
Isaac le dijo a Jacob, el hermano gemelo de Esaú, que no tomara esposa de las hijas de Canaán (Génesis 28:1, 2). Rebeca se había hecho entender. Este matrimonio había logrado tratar un asunto familiar muy delicado, lo cual nos da un buen ejemplo para nosotros hoy. Pero ¿qué puede hacerse si la pareja no llega a un acuerdo?
Tüfey mew pewmay, fey perkey kiñe pürapürawe pünolelu mapu mew ka puwküley ta wenu mapu, fey tüfa mew Ngünechen ñi werkenke püllü pürakeyngün ka nagpakeyngün. 13 Ka perkefi ta Ñidol ñi witralen kidu ñi inafül, fey feypirkeeyew: “Iñche ta Ñidol, eymi tami laku em Abraham ka eymi tami chaw Isak ñi Ngünechen. Fey eymi ka tami yomel pu che eluwayiñ tüfachi mapu chew tami kudulemüm.
w04-S 15/1 pag. 28 parr. 6
Puntos sobresalientes del libro de Génesis (parte 2)
28:12, 13. ¿Cuál fue el significado del sueño de Jacob en el que aparece “una escalera”? Esta “escalera” (que puede haber tenido la apariencia de un tramo ascendente de piedras) indicó que hay comunicación entre la Tierra y el cielo, y que los ángeles desempeñan un servicio muy importante entre Jehová y los seres humanos que tienen Su aprobación (Juan 1:51).
Papeltuafiel Biblia
Isak rume putremürkey dewma, ka küme pelowerkelay. Fey kiñe antü mütrümürkefi ta Esaw, kidu ñi wünen fotüm, fey feypifi: —¡Iñche ñi fotüm!—Feypien, chachay —llowdunguy ta Esaw. 2 Eymi penieen tañi dew rume putremün —pi ta Isak. —Fey chem antü mew rume iñche layan tati. 3 Feymew iñche ayülen tami amual lelfün mew, fey yeaymi tami chüküm rüngi tami langüm-meal chem kulliñ rume kümelu ñi ilotungeal. 4 Pürüm dewmayaymi kiñe illumchi iyael, chumngechi iñche tañi ayükeel ñi iyael, fey küpalelaen, fey iñche iyafiñ. Iñche petu tañi lanon, ngillatuñmakünuaeyu eymi am iñche tañi wünen fotümngelu. 5 Welu Rebeka allkütuniefi ta Isak chumngechi ñi feypimekefiel ta Esaw. Feymew, amulu müten tañi wünen püñeñ lelfün mew tañi nüfayal chuchi kulliñ ngeay rume tañi chaw ngealu, 6 Rebeka feypifi ta Jakob kidu ñi inan püñeñ: —Allkütunge, iñche allküñmapefiñ tami chaw ñi petu dungufiel tami peñi Esaw fey ta famngechi: 7 ‘nüfamenge chem kulliñ rume, dewmange kiñe illumchi ilongechi iyael femngechi iñche tañi iyafiel, fey küme ngellupuñmayaeyu Ñidol ñi adkiñ mew petu tañi lanon’. 8 Femngechi tati, iñche ñi püñeñ, küme allkütunge tami feypiafiel: 9 Amunge chew müley tati kechan capüra, fey küpalelaen ti epu doy kümeke we capüra, fey dewmalelafiñ tami chaw kiñe illumchi ilongechi iyael, chumngechi ta kidu ayükey ñi iyael. 10 Eymi ta yelelafimi femngechi ta kidu ñi iyafiel, fey küme ngellupuñmayaeymew petu ñi lanon. 11 Welu Jakob feypifi tañi ñuke: —Iñche ñi peñi rume niey kal ñi trawa mew welu iñche ta kalngelan. 12 Fey iñche ñi chaw nüelimew, fey kimelimew, rakiduamay iñche ñi ayetumekefiel ta kidu. Fey femngechi femli tañi küme ngellupuñmayafetew, fey femwetulayafenew tati. 13 Welu ñi ñuke llowdungueyew: —Iñche ñi püñeñ, fey malisiaelmew, tüfeychi weda malisian dungu iñche pape. Eymi femnge müten tami feypipefiel, fey küpalelen ti pichike capüra. 14 Fey Jakob amuy tati kechan kapüra mew, fey küpalelfi epu capüra ñi ñuke. Feymew Rebeka dewmalelfi ta Isak kiñe illumchi ilongechi iyael chumngechi ta Isak ayükey ñi iyael. 15 Nentuñmafi Esaw ñi doy kümeke takuwün kidu ñi wünen püñeñ, tati ngüñonieñmufel, fey tukulelfi ta Jakob kidu ñi inan püñeñ. 16 Ka femngechi ti epu trülke capüra mew munulkünuñmafi Jakob ñi lipang ka ñi topel chew tañi nienomüm ta kal, 17 fey ka elufi ti iyael ka ti kofke ñi dewmael. 18 Feymew Jakob konpuy chew ñi mülemüm ñi chaw, fey feypifi: —¡Chacha! Tüfa mew ta mülen.—¿Chuchi anta eymi? —ramtuy Isak. 19 Iñche ta Esaw tami wünen fotüm —llowdunguy ta Jakob —Dew femün tami feypipefiel. Witrange, füreneafen, ka anünge, iyafimi tüfachi ilo kulliñ tañi nümepeel, fey ngellupuñmayaen tañi nieael küme felen. 20 Feymew Isak ramtueyew: —¿Chumngechi anta fente müchay nümeymi tati fotüm? —Ñidol tami Ngünechen ta kelluenew tañi pürüm pemeafiel ka ñi nüafiel —llowdunguy ta Jakob. 21 Welu Isak feypieyew: —Fülpange, eluen tami nüafiel kuwü mew, fey ngüneduamaeyu ta eymi iñche ñi fotüm Esawngen. 22 Fey Jakob fülkonpuy femngechi tañi chaw ñi mañpüaetew. Feymew Isak feypi: “Tañi dungun Jakob ñi dungun-ngey, welu ñi lipang Esaw tati”. 23 Feymew kimürkelaeyew tañi chaw, kidu ñi lipang am rume munilelu kal mew chumngechi feley kidu ñi peñi Esaw, feymew ngellupuñmangey.
30 MARZO–5 ABRIL
BIBLIA ÑI FALIN DUNGU | GÉNESIS 29 KA 30
“Pu kurewen küme tripayafuy, Jakob reke”
Fey Jakob am rume ayüniefilu ta Rakel, llowdunguy: —Rakel mew, tami inan ñawe, küdawelaeyu regle tripantu tami eluafiel iñche tañi kureyeal. 19 Feymew Lafan llowdunguy: —Doy kümeay tami eluafiel ta eymi ñi elupüdanoafiel ta ka che. 20 Femngechi ta Jakob küdawi Rakel mew regle tripantu, welu kidu rume pichin tripantu trokifi, rume piwkeyeniefilu am ta Rakel.
w03-S 15/10 pag. 29 parr. 6
Jacob apreciaba los valores espirituales
El compromiso matrimonial se efectuaba pagando un precio por la novia a la familia de esta. Posteriormente, la Ley mosaica estipuló que había que pagar 50 siclos de plata por la virgen que hubiera sido seducida. El biblista Gordon Wenham cree que este era “el precio máximo que se pagaba por una novia”, pero que por lo general la cantidad era “mucho menor” (Deuteronomio 22:28, 29). Como Jacob no podía dar ningún pago, le ofreció a Labán sus servicios durante siete años. Wenham agrega: “Dado que los jornaleros recibían entre medio siclo y un siclo al mes en los tiempos de la antigua Babilonia [o sea, entre 42 y 84 siclos en siete años], Jacob ofreció a Labán un regalo de boda muy generoso por la mano de Raquel”. Labán aceptó enseguida (Génesis 29:19).
Fey dew rupalu ti regle tripantu, Jakob feypifi ta Lafan: —Eluen tañi domo, fey tayu kureyeweal, dew küdawün ti tripantu tañi tukulpakünuel ta kidu mew. 22 Feymew Lafan mangeli kom ñi pu karukatuñma ti kawiñ mafüwün ñi nieel mew. 23 Welu punlu, Lafan feypifi ta Lea ñi kudual ta Jakob engu, fey Lea kuduntukufi ta Jakob. 24 Ka femngechi, Lafan elufi kiñe ñi küdawelkeetewchi domo Silpa pingelu, femngechi tañi kelluaetew. 25 Fey ka antü mew puliwen, Jakob ngüneduami ñi kudulen ta Lea engu, feymew inaramtudungufi ta Lafan: — ¿Chem mew anta femen ta tüfa? Fey Rakel mew küdaweleyu, ¿chumngelu anta ngünenkaen? 26 Fey Lafan llowdungueyew: —Tüfa mew ta wimtulelayiñ inan ñawe ñi wüne fütangeal ti wünen mew.
w07-S 1/10 pag. 8 parr. 6
Dos hermanas rivales “edificaron la casa de Israel”
¿Fue Lea cómplice del engaño, o simplemente se vio obligada a obedecer a su padre? ¿Y dónde se encontraba Raquel? ¿Sabía lo que estaba pasando? Si así fue, ¿cómo se sintió? ¿Pudo ella haberse opuesto a un padre tan autoritario? La Biblia no contesta ninguna de estas preguntas, así que no podemos saber qué opinaban Raquel y Lea. El caso es que cuando Jacob descubrió el engaño, no se enojó con ellas, sino con Labán. A él fue a quien le recriminó: “¿No fue por Raquel que serví contigo? Entonces, ¿por qué me has embaucado?”. ¿Qué justificación dio Labán? “No se acostumbra [...] dar la menor antes de la primogénita. Celebra en su plenitud la semana de esta mujer. Después de eso ciertamente se te dará también esta otra mujer por el servicio que puedas servir conmigo durante otros siete años.” (Génesis 29:25-27.) Sin buscarlo, Jacob quedó atrapado en un matrimonio polígamo que causó muchos celos y amargura.
it-2-S pag. 343 parr. 8
Matrimonio
Celebración. Aunque en Israel las bodas no iban acompañadas de ninguna ceremonia, se celebraban con gran gozo. El día de la boda, la novia se arreglaba con esmero en su propia casa. Primero se bañaba y se untaba con aceite perfumado. (Compárese con Rut 3:3 y con Eze 23:40.) A veces, ayudada por sirvientas, se ponía “fajas para los pechos” y un vestido blanco espléndidamente bordado, dependiendo de su condición social. (Jer 2:32; Rev 19:7, 8; Sl 45:13, 14.) Si podía, se engalanaba con adornos y joyas (Isa 49:18; 61:10; Rev 21:2), y después se cubría con una prenda fina, una especie de velo, que se extendía de la cabeza a los pies. (Isa 3:19, 23.) Esto explica por qué Labán pudo engañar fácilmente a Jacob, de manera que este no se dio cuenta de que se le daba a Lea en lugar de a Raquel. (Gé 29:23, 25.) Rebeca se puso una mantilla cuando se dirigía al encuentro de Isaac. (Gé 24:65.) Este acto simbolizaba la sumisión de la novia a la autoridad del novio. (1Co 11:5, 10.)
Dew kiñe semanale tamu kawiñ mafuwün ta Lea eymu, fey wüla ka eluaeyu ta Rakel tami kureyeal, welu pilmi may tami küdawelafiel ka regle tripantu. 28 Fey Jakob eluwi ñi femal, aflu ti semana ñi mafüwün ta Lea engu, Lafan elurkeeyew ta Rakel ñi kureyeafiel.
Küme kintuafiyiñ falinke dungu Biblia mew
Feymew kidu feypieyew: —Leliwülen, kureyeafimi ta iñche ñi küdawelkeetewchi domo Bhilá, fey kuduaymu kidu eymu: fey kidu ta niele püñeñ, iñche müten tañi niekayal reke. Femngechi ta iñche niean püñeñ.
it-1-S pag. 56
Adopción
Tanto Raquel como Lea consideraron a los hijos que sus siervas le dieron a luz a Jacob como si fueran suyos propios, ‘dados a luz sobre sus rodillas’. (Gé 30:3-8, 12, 13, 24.) Estos hijos participaron de la herencia igual que los nacidos a las esposas legales de Jacob. Eran hijos que él había engendrado, y puesto que las esclavas eran propiedad de las esposas, tanto Raquel como Lea tenían derecho de propiedad sobre esos hijos.
Kiñe antü ta Rufen amuy lelfün mew, katrükachillangen, fey üyew perkey kiñe fün anümka mandragora pingelu, fey tüfa yeleltufi ñi ñuke Lea. Fey Rakel pefilu ti fün anümka feypifi ta Lea: —Füreneen, eluafen ti fün mandragora tami küpaleltuetew tami püñeñ. 15 Welu Lea feypieyew: —¿Rüf pichin dungu trokifimi tami müntuñmafiel tañi füta? ¡Fey fewla ayüymi tami müntuñmayafiel ti mandragora pingechi lawen küpaltuel iñche ñi püñeñ. —Trafkintulelaeyu tami püñeñ ñi mandragora, fey tüfachi pun Jakob kuduay eymi engu —pi ta Rakel.
w04-S 15/1 pag. 28 parr. 7
Puntos sobresalientes del libro de Génesis (parte 2)
30:14, 15. ¿Por qué cambió Raquel la oportunidad de concebir por unas mandrágoras? En la antigüedad, la mandrágora tenía usos medicinales como narcótico y antiespasmódico. También se la consideraba afrodisíaca, así como estimulante de la fertilidad y la concepción (El Cantar de los Cantares 7:13). Aunque la Biblia no revela por qué hizo el cambio, Raquel tal vez pensara que las mandrágoras la ayudarían a concebir y así acabar con el oprobio de ser estéril. No obstante, pasaron algunos años antes que Jehová ‘le abriera la matriz’ (Génesis 30:22-24).
Papeltuafiel Biblia
Feymew Rakel kidu ngüneduamuwlu ñi nienoal püñen ta Jakob mew, rume ütrirtufi kidu ñi lamngen Lea, fey ka feypifi ñi füta: —Eluen ta püñeñ, fey femnolmi, iñche ta layan. 2 Welu Jakob illkutufi ta Rakel fey feypifi: —¿Iñche anta Ngünechenfel? Kidu ta elulaeymew tami nieal ta püñeñ. 3 Feymew kidu feypieyew: —Leliwülen, kureyeafimi ta iñche ñi küdawelkeetewchi domo Fila, fey kuduaymu kidu eymu: fey kidu ta niele püñeñ, iñche müten tañi niekayal reke. Femngechi ta iñche niean püñeñ. 4 Fey tüfa famngechi ta Rakel elufi Fila ta Jakob kidu ñi küdawelkeetewchi domo, femngechi tañi kureyeafiel, feymew Jakob kuduy ta Fila engu, 5 fey Fila püñeñüy kiñe wentru püñeñ Jakob ñi fotüm. 6 Feymew Rakel feypi: “Tüfachi pichiche ta Dan pingeay, Ngünechen am allküñmaetew ñi ngillatun, ka küme entulenew ñi dungu tañi eluetew kiñe püñeñ”. 7 Feymew Fila ka püñeñüy kangelu pichiche ta Jakob mew 8 feymew Rakel feypi: “Tüfachi pichiche ta Neftali pingeay, iñche am rume mürituwlu tañi lamngen iñchiw, welu ta wewfiñ”. 9 Feymew Lea kimlu ñi doy niewenoael ta püñeñ, fey elufi ta Jakob ñi küdawelkeetewchi domo Silpa, femngechi ta kisu ñi inan kurengeal. 10 Feymew Silpa kiñe wentru püñeñ niey ta Jakob mew. 11 Fey Lea feypi: “¡Müna küme suwerten! Feymew tüfachi pichiche Gad pingeay ñi üy”. 12 Fey Silpa ka niey kangelu wentru püñeñ ta Jakob mew, 13 feymew Lea ka feypi: “¡Rume ayüwünngey! Fewla tati pu domo feypiay iñche tañi nien ayüwün. Feymew tati pichiche Aser pingeay ñi üy. 14 Kiñe antü ta Rufen amuy lelfün mew, katrükachillangen, fey üyew perkey kiñe fün anümka mandragora pingelu, fey tüfa yeleltufi ñi ñuke Lea. Fey Rakel pefilu ti fün anümka feypifi ta Lea: —Füreneen, eluafen ti fün mandragora tami küpaleltuetew tami püñeñ. 15 Welu Lea feypieyew: —¿Rüf pichin dungu trokifimi tami müntuñmafiel tañi füta? ¡Fey fewla ayüymi tami müntuñmayafiel ti mandragora pingechi lawen küpaltuel iñche ñi püñeñ. —Trafkintulelaeyu tami püñeñ ñi mandragora, fey tüfachi pun Jakob kuduay eymi engu —pi ta Rakel. 16 Fey dew punlu, wiñomey Jakob ta lelfün mew. Tripatuy Lea ñi trafyeaetew, fey feypieyew: —Fewla kuduayu ta iñchiw, iñche ta kullipen iñche ñi püñeñ tañi mandragora. Fey tiyechi pun Jakob kuduy Lea engu, 17 fey Lea niey ka kiñe püñeñ Jakob mew, fey kechu püñeñ puwüli, Ngünechen am allküñmaetew ñi ngillatun. 18 Feymew Lea feypi: “Tüfachi pichiche Isakar pingeay, fey Ngünechen ta kullituenew, iñche am elufilu ñi füta ñi kureyeafiel iñche ñi küdawelkeetewchi domo”. 19 Feymew Lea ka wiñome niey püñeñ, fey kayu puwüli Jakob engu 20 fey feypi: “Ngünechen ta eluenew kiñe küme regalo. Fewla ta iñche ñi füta doy chetrokiaenew, iñche am dew nielfilu kayu fotüm. Feymew tüfachi pichiche Sabulon pingeay ñi üy”. 21 Fey afpulu mew, Lea ka niey kiñe domo püñeñ fey tüfa Dina pingey.