Japta 4
Jisas i Kam, i Leftemap Tingting Blong Yumi
1. ?Naoia Jon i raet i go long hu? ?Tede hu ya i mas intres long mesej blong hem?
OL MAN we oli joen wetem ol kongregesen blong ol man blong God tede, oli mas intres long nekis haf blong profet tok ya. Nekis haf i gat sam mesej long hem. Ol mesej ya oli mas kamtru fulwan bifo “taem we God i makem finis” i kamtru. (Revelesen 1:3, NW) Sipos yumi harem tok blong ol mesej ya, yumi save kasem blesing blong olwe. Baebol i talem se: “Mi Jon, mi talem halo long yufala long ol seven jyos [kongregesen, “NW”] long ples ya Esia. Hemia prea blong mi, we God ya we i stap fastaem, bifo olgeta, mo we i stap naoia, mo we bambae i kam, wetem ol seven speret ya we oli stap long fes blong hem taem i sidaon long bigfala jea blong hem, mo Jisas Kraes ya . . . bambae oli stap givhan long yufala long gladhat blong olgeta, mo oli putum pis i stap wetem yufala.”—Revelesen 1:4, 5a.
2. (a) ?Wanem mining blong namba ya “seven”? (b) ?Long stat blong dei blong Masta blong yumi kam kasem naoia, ol mesej we Jon i givim long ol “seven kongregesen” oli stret long hu bakegen?
2 Long vas ya Jon i raet i go long “seven kongregesen.” Biaen, profet tok ya i talem ol nem blong ol seven kongregesen ya. Namba ya, “seven,” i kamaot plante taem long Revelesen. Namba ya i saen we i minim ‘fulwan.’ Hemia i stret moa long ol samting long saed blong God mo kongregesen blong hem we God i makemaot olgeta wetem tabu speret. Long stat blong dei blong Masta blong yumi kam kasem naoia, namba blong ol kongregesen blong ol man blong God long olgeta ples long wol i go antap, i kasem plante taosen. (Revelesen 1:10) Taswe yumi save se samting we Jon i talem long ol “seven kongregesen” blong ol man we God i makemaot olgeta wetem tabu speret, hemia i stret long ol man blong God tede tu. Yes, Jon i givim wan impoten mesej long olgeta kongregesen blong ol Wetnes blong Jeova long wol tede, mo long ol man we oli joen wetem olgeta.
3. (a) ?Wanem stampa blong “gladhat” mo “pis” we Jon i tokbaot, taem hem i talem halo long ol kongregesen? (b) ?Wanem tok blong aposol Pol i kolosap sem mak long tok we Jon i yusum long taem ya?
3 “Gladhat” mo “pis”—tufala fasin ya i gud tumas. !Mo tufala i gud moa taem yumi tingbaot stampa blong tufala! “God” i stampa blong tufala fasin ya. Hemia “King blong olwe,” Masta mo King blong yumi, Jeova. Hemia God ya we ‘i stap we i stap, mo bambae i save stap oltaem, gogo i no save finis.’ (1 Timote 1:17, NW; Ol Sam 90:2) Vas ya i tokbaot “ol seven speret” tu. Hemia i min se tabu speret no paoa blong God i stap wok fulwan blong blesem ol man we oli lesin long profet tok ya, mo blong mekem olgeta oli kasem save long hem. “Jisas Kraes” tu i gat wan impoten wok blong mekem insaed long bisnes ya. Biaen Jon i talem long saed blong Jisas se: “Hem i fulap long gladhat mo trutok.” (Jon 1:14) Taswe, taem Jon i talem halo long ol man long ol kongregesen ya, hem i yusum sem toktok olsem aposol Pol i yusum blong klosem namba tu leta we hem i sanem i go long kongregesen blong Korin. Pol i talem se: “Hemia prea blong mi, we Jisas Kraes, Masta blong yumi, bambae i stap givhan long yufala evriwan long gladhat blong hem, God bambae i laekem yufala evriwan tumas, mo Tabu Speret bambae i kampani wetem yufala evriwan.” (2 Korin 13:14) !Ol tok ya oli save go stret long ol man we oli laekem trutok tede tu!—Ol Sam 119:97.
“Tru Wetnes”
4. ?Olsem wanem Jon i gohed blong tokbaot Jisas Kraes? ?From wanem ol tok ya we Jon i yusum oli stret nomo long Jisas?
4 Jeova i gat moa paoa bitim ol narafala man long heven mo long wol. Jisas hem i namba tu man, aninit long Jeova. Jon i luksave samting ya, taswe hem i talem se Jisas i “tru wetnes . . . mo i fas man blong i laef bakegen long ded mo i hae king blong ol king blong wol.” (Revelesen 1:5b) Olsem we mun i stap oltaem long skae, i stap wetnes long God, Jisas tu i stap oltaem, hem i nambawan Wetnes long Jeova, se hem i God. (Ol Sam 89:37) Hem i bin stap tru long God gogo hem i ded blong pemaot ol man. Afta, hem i laef bakegen long ded, hem i faswan man blong go antap long heven olsem wan speret man we i no save ded bakegen samtaem. (Kolosi 1:18) Naoia hem i stap kolosap long Jeova, hem i antap long olgeta king blong wol. Mo ‘God i givim olgeta paoa long hem, long olgeta samting long heven mo long wol.’ (Matyu 28:18; Ol Sam 89:27; 1 Timote 6:15) Long 1914, God i putumap hem olsem King, blong hem i rul antap long ol nesen blong wol.—Ol Sam 2:6-9; Matyu 25:31-33.
5. (a) ?Olsem wanem Jon i gohed blong presem Masta blong yumi Jisas Kraes? (b) ?Hu ya i kasem blesing from stret laef blong Jisas we hem i givim blong pemaot ol man? ?Olsem wanem ol Kristin we tabu speret i makemaot olgeta, oli kasem wan spesel blesing from?
5 Nao Jon i gohed blong presem Masta blong yumi Jisas Kraes. Hem i yusum ol gudfala tok ya, i se: “Jisas Kraes ya, hem i laekem yumi tumas, mo long ded blong hem, we blad blong hem i ron, hem i tekemaot ol sin blong yumi, i mekem yumi fri. Hem i king, nao i mekem yumi kam ol man blong hem, we yumi ol pris blong mekem wok blong God ya we i God mo Papa blong hem. Bambae yumi stap leftemap nem blong hem i go antap oltaem, yumi stap talemaot we hem i gat olgeta paoa, gogo i no save finis. Amen.” (Revelesen 1:5c, 6) Jisas i ded long wol blong givim stret laef blong hem. From samting ya, ol man we oli bilif long hem oli save kasem laef we i stretgud olgeta. !Yu, we yu stap ridim buk ya, yu tu yu save kasem laef olsem! (Jon 3:16) Mo ded blong Jisas i openem rod blong ol Kristin we tabu speret i makemaot olgeta, olsem Jon, blong oli save kasem wan spesel blesing. From blad blong Jisas we hem i givim olsem wan sakrifaes blong pemaot ol man, God i save luk olgeta olsem we oli stret man finis long fes blong hem. Olgeta oli no moa gat tingting blong laef long wol long fyuja. Oli lego samting ya olsem Jisas i mekem. Tabu speret blong God i makemaot smol kampani ya, blong oli save laef bakegen long ded, nao oli save joen wetem Jisas Kraes long Kingdom blong hem blong mekem wok blong king mo pris. (Luk 12:32; Rom 8:18; 1 Pita 2:5; Revelesen 20:6) !Wan nambawan blesing ya! !Taswe Jon i save talem strong se Jisas i gat haenem mo olgeta paoa!
“Jisas i Kam Long Klaod”
6. (a) ?Jon i talem se Jisas bambae i “kam long klaod,” nao bambae wanem i hapen? ?Maet Jon i bin tingbaot wanem profet tok we Jisas i givim finis? (b) ?Olsem wanem Jisas bambae i ‘kam’? ?Hu olgeta long wol we bambae oli krae?
6 Nao Jon i glad blong talemaot se: “Yufala i luk. Naoia nomo, bambae Jisas i kam long klaod. Olgeta man bambae oli luk hem, stret long ae blong olgeta. Ol man ya we bifo oli sperem hem bambae oli luk hem. Mo olgeta man long evri ples long wol bambae oli sore tumas, bambae oli krae from we oli luk hem. Bambae i olsem ya. Amen.” (Revelesen 1:7) Long ples ya i klia se Jon i stap tingbaot profet tok we Jisas i givim finis, long saed blong en blong olfala fasin blong wol ya. Long profet tok ya Jisas i bin talem se: “Nao saen blong mi, mi Pikinini blong Man, bambae i kamaot long skae. Nao olgeta laen blong ol man blong wol bambae oli krae, nao bambae oli save luk mi, mi Pikinini blong Man, mi kamaot long klaod blong skae, wetem olgeta paoa we mi mi gat, mo long bigfala laet we bambae i saenaot raonabaot long mi.” (Matyu 24:3, 30) Jeova i jajem finis ol nesen, se oli mas kasem panis. Nao taem Jisas i ‘kam,’ hemia i min se bambae hem i yusum paoa blong hem blong mekem ol panis blong Jeova i kamtru long olgeta nesen ya. Samting ya bambae i mekem plante bigfala jenis long wol. “Olgeta man long evri ples long wol” oli no wantem luksave se Jisas i stanap finis mo i tekem rul blong hem finis. Taswe ‘kros blong God ya we i gat olgeta paoa’ i mas kasem olgeta.—Revelesen 19:11-21; Ol Sam 2:2, 3, 8, 9.
7. ?Olsem wanem “olgeta man,” mo olgeta we oli no obei long hem tu, bambae oli “luk” Jisas?
7 Long laswan naet bifo we Jisas i ded, hem i stap wetem ol disaepol blong hem, nao hem i talem long olgeta se: “Bambae i no longtaem, ol man blong wol ya oli no moa save luk mi.” (Jon 14:19) Oraet nao, ?be olsem wanem “olgeta man bambae oli luk hem, stret long ae blong olgeta”? Yumi no mas ting se ol enemi blong Jisas bambae oli save luk hem stret long ae blong olgeta. Afta we Jisas i go antap long heven bakegen, aposol Pol i talem se naoia Jisas i “stap long delaet we i saen tumas, we man i no save kam kolosap.” Taswe “i no gat man we i luk hem samtaem, mo i no gat man we bambae i save luk hem samtaem.” (1 Timote 6:16) Taem Jon i talem se ol man bambae oli “luk” Jisas, i klia se hem i minim we bambae oli “luksave” sam samting long saed blong hem, olsem we yumi luksave ol fasin blong God from ol samting we hem i bin wokem. (Rom 1:20) “Bambae Jisas i kam long klaod.” ?Hemia i minim wanem? Taem ol klaod oli haedem san, yumi no save luk san. Sem mak long Jisas, bambae ol man oli no save luk hem wetem prapa ae blong olgeta. Taem klaod i haedem san, yumi save se san i stap from we yumi luk delaet raonabaot long yumi. Taswe nating we ol man oli no save luk Masta blong yumi Jisas, be bambae hem i soemaot se hem i stap. Bambae hem i olsem wan “faea we i laet finis. Hem bambae i kam blong givim panis long olgeta we oli no save ona long God, mo long olgeta we oli no save obei long gud nyus blong Jisas, Masta blong yumi.” Bambae hem i fosem ol man ya blong “luk hem.”—2 Tesalonaeka 1:6-8; 2:8.
8. (a) ?Long 33 K.T. hu olgeta we “oli sperem” Jisas? ?Mo hu olgeta we oli mekem olsem tede? (b) ?Jisas i no moa stap long wol ya, taswe olsem wanem sam man oli save ‘sperem hem’?
8 “Ol man ya we bifo oli sperem hem bambae oli luk hem” tu. ?Maet vas ya i stap tokbaot hu? Taem oli kilim Jisas i ded long 33 K.T., ol soldia blong Rom oli sperem hem. Ol man Isrel oli gat fol from ded blong Jisas tu, taswe biaen, long Pentekos, Pita i talem long sam long olgeta se: “God i tekem Jisas ya we bifo yufala i nilim hem long [pos, NW], nao hem i mekem hem i Masta blong yumi, mo i Mesaea tu.” (Ol Wok 2:5-11, 36; skelem wetem Sekaraea 12:10; Jon 19:37.) Olgeta man ya, blong Rom mo blong Isrel tu, oli ded kolosap 2,000 yia finis. Taswe olgeta we oli ‘sperem hem’ tede i mas minim ol nesen mo ol man we oli soemaot semkaen fasin olsem ol man long taem blong Jisas we oli no laekem hem nating, nao oli nilim hem long pos. Jisas i no moa stap long wol ya. Be ol Wetnes blong Jeova oli stap wetnes long Jisas. Taswe taem ol man we oli agensem olgeta oli mekem trabol long olgeta no oli agri we samfala oli mekem trabol long olgeta, i olsem we oli ‘sperem’ Jisas stret.—Matyu 25:33, 41-46.
“Alfa Mo Omega”
9. (a) ?Naoia hu i toktok? ?Long buk blong Revelesen, hem i toktok hamas taem? (b) ?Taem Jeova i talem se hem i “Alfa mo Omega” mo hem i “gat olgeta paoa” hem i minim wanem?
9 !Naoia, wan bigfala sapraes! Hae Masta blong yumi, Jeova, hem wan i tok. !I stret nomo we hem i toktok bifo we hem i givim ol vison blong Revelesen, from we hem i Bigfala Tija blong ol man, mo hem nomo i stampa blong Revelesen! (Aesea 30:20) God blong yumi i talem se: “Mi mi Alfa mo mi mi Omega, . . . mi mi Hemia we i stap naoia, mo we i stap fastaem, bifo olgeta, mo we bambae i kam. Mi mi gat olgeta paoa.” (Revelesen 1:8, “NW”) Long buk blong Revelesen, Jeova we i stap long heven, i toktok tri taem. Hemia faswan long trifala taem ya. (Yu save ridim Revelesen 21:5-8; 22:12-15.) Ol Kristin long faswan handred yia oli save tufala tok ya ‘Alfa mo Omega,’ from we ‘alfa’ i statem alfabet blong ol man Gris, mo ‘omega’ i finisim alfabet ya. Jeova i putum tufala nem ya long hem wan blong soemaot se fastaem olgeta, bifo long hem, i no gat wan narafala god we i gat olgeta paoa olsem hem, mo long fyuja, biaen long hem tu bambae i no gat. Hem nomo bambae i ansarem gud kwestin ya, ?hu nomo i God? Mo bambae hem i ansarem kwestin ya blong olwe. Bambae hem i win blong olwe, bambae hem i soemaot se hem nomo i God we i gat olgeta paoa, hem nomo i Hae Rula long olgeta samting we hem i wokem finis.—Ridim Aesea 46:10; 55:10, 11.
10. (a) ?Nao Jon i tokbaot hem wan olsem wanem? ?Hem i stap kalabus wea? (b) ?Hu ya i givhan long Jon blong sanem buk blong Revelesen i go long ol kongregesen long taem ya? (c) ?Plante taem tede, olsem wanem ol kakae long saed blong speret i goaot long ol man?
10 Jon i save se Jeova bambae i mekem olgeta samting i kamaot olsem we hem i wantem. Taswe hem i talem long ol brata blong hem se: “Mi Jon, mi wan brata blong yufala from we mi joen finis long Jisas. Jisas hem i king blong yumi, mo mi mi stap joen long yufala blong harem nogud wetem yufala, mo blong stanap strong wetem yufala long taem blong trabol. Oli putum mi mi stap long aelan ya Patmos, from we mi stap talemaot tok blong God mo trutok we Jisas i wetnes long hem se i tru.” (Revelesen 1:9) Jon i stap kalabus long aelan ya Patmos, from we hem i stap talemaot gud nyus. Nao hem i stap stanap strong wetem ol brata blong hem long taem blong trabol. Hem i hop se long fyuja bambae hem tu i save rul wetem Kraes long Kingdom blong hem. Long ples ya Patmos, olfala Jon ya i luk faswan vison blong Revelesen. Yumi save se ol vison ya oli mas leftemap tingting blong Jon bigwan. Sem mak long ol man we oli olsem Jon tede. Taem oli luk we ol vison ya oli stap kamtru, samting ya i leftemap tingting blong olgeta tu. Jon i stap kalabus, taswe yumi no save olsem wanem hem i bin sanem buk blong Revelesen i go long olgeta kongregesen. (Revelesen 1:11; 22:18, 19) I klia se ol enjel blong Jeova oli givhan long bisnes ya. Tede tu, plante taem ol enjel oli protektem ol trufala Wetnes blong Jeova we oli stap mekem wok blong hem, long ol ples we gavman i blokem wok ya no i putum tabu long sam haf blong hem. From wok blong ol enjel ya, ol brata ya oli save seremaot kakae long saed blong speret long stret taem blong hem long ol brata blong olgeta we oli hanggri long trutok.—Ol Sam 34:6, 7.
11. ?Tede grup ya we i olsem Jon bifo, oli tinghae long wanem blesing, we i kolosap sem mak long blesing we Jon i gat?
11 Jon i tinghae tumas long bigfala blesing we Jeova i givim long hem. !Jeova i yusum hem olsem rod blong karem toktok long olgeta kongregesen! Long sem fasin, grup ya we i olsem Jon tede, i tinghae tumas long blesing we oli gat blong seremaot ‘kakae’ long saed blong speret long ol famle blong God, “long stret taem blong hem.” (Matyu 24:45, NW) Yu tu yu save kam strong from ol samting ya long saed blong speret, nao oli save mekem se yu kasem gudfala mak ya, laef we i no save finis.—Proveb 3:13-18; Jon 17:3.
[Bokis blong pija long pej 21]
?Olsem Wanem Blong Kasem Kakae Long Saed Blong Speret Long Trabol Taem?
Long ol las dei ya, taem ol Wetnes blong Jeova oli kasem trabol mo hadtaem, i impoten tumas we oli kasem kakae long saed blong speret, blong oli save stap strong long bilif. Kolosap evritaem, oli kasem inaf kakae blong stap strong. Yumi talem tangkyu long Jeova from we plante taem, hem i yusum paoa blong hem blong givim kakae long olgeta.
Wan eksampel: Taem Hitler i rul long Jemani, ol Wetnes oli prentem mo oli seremaot Wajtaoa, nating we strong gavman blong ol Nasi oli putum tabu long magasin ya. Long taon ya Hambag, ol polis blong ol Nasi, nem blong olgeta Gestapo, oli go insaed long haos we oli stap prentem ol magasin ya long hem. Haos ya i smol, mo i no gat ples blong haedemgud ol samting we oli stap yusum. Oli putum taepraeta i go insaed long kabod nomo. Mo ol bigfala mesin blong prentem, oli putum long wan rum daon, insaed long tin blong ol poteto. Mo biaen long tin ya, i gat wan bag we i fulap long ol magasin. Ol Gestapo oli mas faenem ol samting ya. ?Be wanem i hapen? Wan polis i openem kabod long wan fasin we hem i no save luk taepraeta. Long saed blong rum we i stap daon, man blong haos i talem se: “Trifala polis oli stanap long medel blong rum ya, stret long ples we tin ya i stap, mo bag we i fulap long ol Wajtaoa i stap kolosap long hem. Be trifala i no luk ol samting ya. I olsem we wan samting i blaenem ae blong olgeta.” Tangkyu tumas long Jeova we hem i mekem bigfala samting ya, nao olgeta long haos oli save gohed blong seremaot kakae long saed blong speret long trabol taem ya we i denja.
Biaen long 1960, gavman blong Naejiria i mekem faet long ol man blong Biafra, we oli seraot long Naejiria, oli wokem prapa gavman blong olgeta. Biafra i stap long medel blong graon blong ol man Naejiria, taswe i gat wan rod nomo blong goaot long kantri ya, hemia long plen. From trabol we i kamaot long Biafra, i luk olsem we ol Wetnes long kantri ya maet oli no moa save kasem kakae long saed blong speret. Be long 1968, gavman blong Biafra i sanem wan man i go blong mekem wan impoten wok long Yurop. Mo oli putum wan narafala i go wok long ples blong ol plen long Biafra. Tufala man ya i Wetnes blong Jeova. I gat wan rod nomo blong go insaed mo blong kamaot long Biafra, mo wan Wetnes i stap long wan en blong rod ya mo narafala Wetnes i stap long nara en blong rod ya. Tufala i luksave se hemia i plan blong Jeova nomo. Taswe tufala i agri blong mekem rod blong kakae long saed blong speret i save go insaed long Biafra. Hemia i wan wok we i denja tumas. Mo tufala i gohed blong mekem wok ya gogo faet ya i finis. Wan long tufala ya i talem se: “Plan ya i bitim ol samting we ol man oli save tingbaot.”
[Bokis blong pija long pej 19]
?Ol Namba Long Revelesen Oli Saen Blong Wanem?
Namba Mining
3 Hem i makem wan poen. Mo tu hem i mekem
mining blong poen ya i strong moa.
4 Hem i soemaot we wan samting i kamaot
long ful wol. Mo tu i save min se olgeta
saed blong wan bisnes oli stretgud, olsem
samting we i skwea we ol fo saed blong
hem oli sem mak. (Revelesen 4:6; 7:1, 2;
9:14; 20:8; 21:16)
6 Hem i min se wan samting i no stretgud
olgeta, i narakaen, i defren. (Revelesen
13:18; skelem wetem 2 Samuel 21:20.)
7 Hem i minim ol samting we i fulwan long
lukluk blong God, long saed blong plan
blong Jeova no plan blong Setan. (Revelesen
1:4, 12, 16; 4:5; 5:1, 6; 10:3, 4; 12:3)
10 Hem i min se wan samting i fulwan long saed
blong bodi, no long saed blong ol samting blong
12 Hem i stret long ogenaesesen blong God,
long ol samting we hem i stanemap long
heven no long wol. (Revelesen 7:5-8; 12:1;
21:12, 16; 22:2)
24 Namba ya i stret long ol plan we Jeova
i stanemap. From we namba ya i sem mak
long 12:12, hem i min se ol plan ya oli bigfala
mo oli hae moa. (Revelesen 4:4)
Sam namba long Revelesen oli no gat narafala mining, oli stret namba nomo. Plante taem ol vas we oli stap raonabaot oli givhan long yumi blong luksave samting ya. (Ridim Revelesen 7:4, 9; 11:2, 3; 12:6, 14; 17:3, 9-11; 20:3-5.)