Jerom Wan Lida Blong Transletem Baebol We Plante Man Oli Tok Agens Long Hem
LONG Epril 8, 1546, Kaonsel blong Katolik Jos i mekem miting long Trent. Oli talem se Baebol ya Vulgate long lanwis Latin, “Jos i agri nomo long hem, . . . mo i nogud wan man i mekem flas blong hem, no i traem faenem enikaen eskius, blong hem i save sakem buk ya.” Nating we long taem ya Vulgate i stap bitim wan taosen yia finis, be Baebol ya wetem man we i transletem hem, Jerom, plante man oli tok agensem tufala. ?Be hu ya man ya Jerom? ?From wanem plante man oli agensem hem? ?Olsem wanem wok blong hem i givhan long ol man we i transletem Baebol tede?
Hem i Kam Hae Tija
Long lanwis Latin, oli talem nem blong Jerom, se Yusebias Hieronimas. Hem i bon samwe long yia 346 K.T.a long Stridon, long provins Dalmesia blong ol man Rom bifo, klosap long tufala kantri ya, Itali mo Slovenia.b Papa mama blong hem, tufala i rij smol, nao from mane ya, taem hem i yang yet, hem i save go long Rom blong wan haeman blong tij long ol lanwis, Donatas, i tijim hem. Jerom i nambawan blong stadi long ol samting we oli kolem grama, retorik mo filosofi. Long taem ya, hem i stat stadi long Grik tu.
Jerom i aot long Rom long 366 K.T., i go long sam defren ples, nao i kasem taon blong Akwileya, long Itali. Long ples ya hem i mitim ol man asetik. Ol man ya oli traehad tumas blong bos long bodi mo tingting blong olgeta, mo Jerom i laekem fasin ya. Taswe hem wetem wan fren blong hem, tufala i traehad long plante yia blong kam wan man asetik olsemia.
Long yia 373 K.T., from wan samting we yumi no save, ol man long grup blong olgeta oli seseraot. Jerom i harem nogud, i go long saed blong is, i krosem ol ples blong Bitinia, Galesia, mo Silisia, gogo i kasem Antiok long Syria.
From trip ya, hem i lusum paoa blong hem. Nao hem i slak tumas mo i sik, we fiva i kilim hem. Hem i raetem leta long wan fren, i se: “Tru, mi laekem sipos Masta Jisas Kraes i save karem mi mi go long yu. Taem mi mi oraet lelebet, be bodi blong mi i slak yet, hem i bagarap ya.”
Hem i sik, i no gat fren wetem hem, mo i hafhaf yet long tingting blong hem, mo antap long olgeta samting ya, hem i fesem wan narafala trabol—long saed blong spirit. Wan naet, hem i drim, hem i luk we sam man oli “dragem hem i kam stanap long fes blong bigfala jea blong jajmen” blong God. Man ya long jea i askem nem blong hem, mo Jerom i ansa, se: “Mi wan Kristin.” Be man long bigfala jea i tok strong, i se: “Yu giaman ya. Yu biaen long man ya Sisero, yu no biaen long Kraes.”
Kam kasem taem ya, Jerom i bin stadi long ol buk blong ol hiten man bitim we hem i stadi long Tok blong God. Hem i talem se: “Mi harem nogud from we voes blong tingting blong mi i stap stikim mi oltaem olsem faea.” Taswe long drim blong hem, Jerom i wantem stretem fasin ya, nao hem i mekem strong promes, i se: “Masta, i stat naoia, mi no moa save holem ol narafala buk blong wol ya, mo mi no moa save ridim olgeta. Sipos mi mekem, i olsem we mi lego finis long yu.”
I tru we biaen Jerom i talem se hem i wan drim nomo, hem i no save holem promes we hem i mekem long drim. Be stil, hem i traem bes blong hem blong holem promes ya. So Jerom i livim Antiok, i go stap hem wan nomo long Kalses, long draeples blong Syria. Long ples ya, hem i stap hem wan, nao i stat stadi dip long Baebol mo ol narafala buk blong kasem save long Baebol. Jerom i talem se: “Mi mi traehad moa blong ridim Tok blong God, bitim we mi bin traehad long ol buk blong man bifo.” Mo tu, hem i lanem lokol lanwis blong ol man Syriak mo i stat blong lanem Hibru, from we wan man Jyu we i kam Kristin finis i stap givhan long hem.
Pop i Givim Wok Long Hem
Hem i stap hem nomo olsem long faef yia. Nao hem i gobak long Antiok blong gohed long stadi blong hem. Taem hem i kasem Antiok, hem i luk we ol man blong Jos i seraot bigwan. Taem hem i stap yet long draeples, Jerom i bin raetem wan leta blong singaot long Pop Damasas blong i givim advaes long hem. Hem i talem long Pop se: “Jos i seraot long tri haf. Mo trifala pati ya wanwan oli wantem blong mi joen long olgeta.”
Biaen, Jerom i joen long grup blong Polinas, wan long trifala man we i wantem kam bisop long Antiok. Jerom i agri blong Polinas i mekem hem i kam pris, be Polinas i mas letem hem long tu samting. Faswan, hem i wantem gohed long laef blong hem, we hem i save stap hem wan nomo. Mo nambatu samting, hem i save kam pris, be i no wantem mekem wok blong pris long eni jos haos.
Long 381 K.T., Jerom i biaen long Polinas, tufala i go long kaonsel blong Kostatinopel, mo biaen tufala i gohed go kasem Rom. Wantaem Pop Damasas i luksave we Jerom i gat hed blong mekem stadi mo blong save long ol defren lanwis. Wan yia afta nomo, Jerom i stap mekem bigfala wok blong praevet sekretari blong Damasas.
Taem hem i sekretari, Jerom i no save blokem ol toktok agens long hem. I olsem we hem i stap pulum samting ya i kam long hem. Wan eksampel, hem i gohed blong laef olsem wan asetik we i no ronem ol sas samting, nating we hem i stap long medel blong bigfala flas haos blong Pop we i rij tumas. Antap moa, from we hem i pulum ol man blong oli no ronem ol sas samting, mo tu from we hem i no fraet blong tok strong agens long ol pris we oli meksap tumas long wol ya, plante long olgeta oli kam enemi blong hem.
Nating we plante man oli toktok agens long hem olsemia, be Pop Damasas i stap sapotem hem fulwan. Pop i gat sam gud risen blong pulum Jerom blong gohed long stadi blong Baebol. Wan risen, from we long taem ya, ol man oli stap yusum plante defren kopi blong Baebol long lanwis Latin. Sam long olgeta, taem oli transletem olgeta, oli no keagud, nao i gat bigfala mastik insaed. Mo Damasas i wari from wan narafala risen tu, se ol man long jos blong hem oli seraot long tu haf from we oli no yusum sem lanwis long is mo long wes. Long is, samfala man nomo oli save Latin, mo long wes, wanwan man nomo oli save Grik.
Pop Damasas i wantem tumas we oli mekem bakegen wan gudfala translesen blong ol gospel long Latin. Damasas i wantem wan translesen we i folem stret ol tok we oli raetem long Grik fastaem, mo tu ol tok blong hem oli mas klia mo strong long Latin. I no gat plante man we i naf long wok ya blong transletem Baebol, mo Jerom i wan long olgeta. From we hem i save toktok Grik, Latin mo Syriak, mo i gat save tu long Hibru, hem i stret nomo blong mekem wok ya. Nao Damasas i givim wok ya long hem, mo bambae Jerom i spenem 20 yia long laef blong hem blong mekem wok ya.
Oli Toktok Moa Agens Long Hem
Nating we hem i spid long wok blong transletem ol Gospel, be Jerom i gat sam fasin blong stadi we i klia gud. Hem i stap jekem olgeta Grik hanraet we hem i holem blong luksave sipos oli sem mak, nao hem i save stretem ol rong insaed long Latin toktok blong mekem hem i kam stret long Grik, mo i tanem toktok ya long wan fasin we i moa isi blong kasem save long hem.
Ol man oli glad long ol fo gospel we Jerom i transletem, mo biaen oli glad long Ol Sam tu we hem wokem bakegen long Latin from ol Grik toktok blong Septuagint. Be bakegen, sam man oli tok agens long wok blong hem. Jerom i talem se: “Sam man nating, oli traehad blong faenem poen long mi se mi stap twistim sam tok blong ol Gospel, mi agensem tingting blong ol olfala, mo mi agensem tingting blong olgeta man long wol tu.” Ol nogud toktok oli go antap bakegen taem Damasas i ded long 384 K.T. Jerom i no fren wetem niufala Pop, nao hem i livim Rom i gowe. Bakegen hem i wokbaot i go long saed blong is.
Hem i Kam Hae Tija Long Hibru
Long 386 K.T., Jerom i go stap long Betlehem, mo bambae hem i stap long ples ya gogo kasem we hem i ded. Wan smol kampani blong fren we oli holem strong long hem oli biaenem hem. Wan rij woman we i gat haenem long Rom, we nem blong hem Paula, hem tu i stap wetem olgeta. Paula i lesin long Jerom, nao hem tu i stap folem fasin asetik long laef blong hem. Hem i givhan long olgeta long saed blong mane, nao oli mekem wan bigfala haos blong mekem prea we Jerom i lukaot long hem. Long ples ya, hem i save gohed long stadi blong hem mo i finisim bigfala wok blong laef blong hem.
From we hem i stap long Palestaen, hem i gat jans blong kasem moa save long Hibru. Hem i pem samfala man Jyu blong oli tijim hem long ol fasin blong lanwis ya we i moa strong blong kasem save long hem. Ol tija ya oli halpem hem, be stil, wok ya i no isi. Jerom i tokbaot wan long olgeta tija ya, Baraninas wan man Taebirias, i se: “Blong Baraninas i save kam tijim mi long haed long naet, mi mas rere blong kasem trabol ya mo spenem bigfala mane.” ?From wanem tufala i stap stadi long naet olsem? !From we Baraninas i fraet we ol man Jyu long ples blong hem oli lukluk hem i kampani wetem wan “Kristin”!
Long taem blong Jerom, plante man Jyu oli laf long ol man Jentael we i traem toktok Hibru, from we oli no save talemaot stret ol raf tok blong lanwis ya. Ale, Jerom i hadwok tumas, gogo hem i save talemaot ol tok ya. Mo tu Jerom i raetemdaon plante Hibru tok wetem ol leta blong Latin. Nao hem i save tingbaot olgeta, mo tu ol man we i kam biaen long hem bambae oli save olsem wanem ol man long taem blong Jerom oli ridimaot ol tok ya long Hibru.
Bigfala Toktok Agens Long Jerom i Bitim Mak
Tingting blong Damasas fastaem i no klia. Yumi no savegud wanem haf blong Baebol hem i wantem we Jerom i transletem. Be tingting blong Jerom long wok blong hem i klia nomo. Jerom i gat strong tingting, i no save lego long wok blong hem. Hem i gat strong tingting blong mekem wan wok we i save “givhan long Jos, mo we ol man oli save tinghae long hem longtaem biaen.” Taswe hem i wantem tumas blong wokem bakegen ful Baebol long Latin.
Blong transletem ol Hibru tok blong Baebol, fastaem Jerom i gat tingting blong yusum ol tok blong Septuagint. Hanraet ya oli mekem long Grik, taem oli transletem ol Hibru haf blong Baebol, bifo long yia 200 B.K.T. Be plante man oli ting se Septuagint ya, God nomo i raetem hem tru long tabu spirit blong hem. From samting ya, ol Kristin man we oli toktok Grik oli mekem plante kopi blong hem long taem ya.
Be taem Jerom i stap gohed long wok blong hem, hem i luksave we plante kopi oli agensem ol narafala kopi long lanwis Grik. Ol rong oli sem mak long ol mastik we hem i faenem finis long Latin. Jerom i harem nogud from. Biaen, hem i save se blong givim wan translesen we i stret, hem i no save yusum ol Grik hanraet mo hem i no save yusum Septuagint tu, nating we ol man i tinghae long hem. Hem i mas go stret long ol Hibru hanraet, we oli raetem Baebol long lanwis ya fastaem.
Klosap olgeta man oli tok strong agens long hem. Samfala oli talem se hem i stap twistim ol tok blong Baebol, i no gat respek long God, mo i agensem ol kastom blong jos blong folem fasin blong ol man Jyu. Augustin tu—nambawan tija blong jos long taem ya—i pulum Jerom blong i gobak bakegen long ol tok blong Septuagint. Hem i talem se: “Sipos translesen blong yu i kam antap we plante moa man oli ridimaot hem long jos, bambae bigfala trabol i save kamaot from we ol Latin jos mo ol Grik jos, taem oli mekem Baebol riding, be tufala i no moa ridim ol sem toktok, nao bambae tufala i seraot.”
Yes, Augustin i fraet we jos i save splet, sipos ol jos long saed blong wes oli yusum Baebol long Latin we Jerom i wokem from ol Hibru tok, taem ol Grik jos long saed blong is oli stap yusum ol tok blong Septuagint.c Mo tu, Augustin i no glad blong lego long Septuagint mo blong leftemap wan translesen we Jerom nomo i save stanap long saed blong hem.
?Jerom i mekem wanem taem hem i harem plante strong tok olsem agens long hem? Folem fasin blong hem, hem i no tingbaot olgeta toktok ya. Hem i gohed nomo blong wok long lanwis Hibru, mo long yia 405 K.T., hem i finisim Baebol blong hem long Latin. Plante yia biaen oli kolem Baebol ya Vulgate, we i min se bighaf blong ol man oli agri long hem nomo. (Latin tok ya vulgatus i min se “i blong olgeta man, olgeta man i laekem”).
Wok Blong Hem i Finisgud Mo i Stap Longtaem
Taem Jerom i transletem ol Hibru tok blong Baebol, hem i no jes stretem sam tok we oli transletem finis fastaem long hem. No gat. Long olgeta man we bambae oli kam, hem i jenisim fasin blong olgeta blong stadi long Baebol mo fasin blong transletem hem tu. Olsem man blong raetem Histri Will Durant i talem, se “Vulgate ya i moa impoten mo i gat moa paoa long tingting blong ol man, bitim ol narafala buk we olgeta man oli mekem long wan handred yia bitwin 300 mo 400.”
Nating we Jerom i gat fasin blong toktok strong blong sutum man, mo plante man oli no laekem ol fasin blong hem, be hem nomo i mekem wok blong pulum olgeta man we i stadi long Baebol oli gobak bakegen long ol Hibru tok we God i givim long ol man fastaem. Ae blong hem i sap, nao hem i stadi mo i skelemgud tugeta sam olfala hanraet long Hibru mo long Grik we i no moa stap long taem blong yumi. Wok blong hem i soemaot rod long ol man Jyu Masoret ya biaen long hem tu. From samting ya, i stret nomo blong yusum Baebol ya Vulgate wetem ol narafala Baebol blong bifo.
I klia we sam fasin blong laef blong Jerom oli strong tumas, mo sam bilif blong hem i no stret tu, be sipos yumi laekem Tok blong God, yumi mas luksave olgeta bigfala wok we man ya i mekem. Yes, hem i wan lida blong transletem Baebol, nating we plante man oli toktok agens long hem. Mo hem i kasem mak we hem i putum fastaem—wok blong hem “ol man oli save tinghae long hem longtaem biaen.”
[Ol futnot]
a K.T. i minim Kristin Taem, mo B.K.T i minim Bifo Kristin Taem.
b Olgeta man blong raetem Histri i no agri tugeta blong talem se ol samting we i hapen long Jerom oli kamaot wetaem mo long wanem yia.
c Ol samting oli gohed olsemia. Baebol we Jerom i wokem i kam stamba Baebol long ol Jos long saed blong wes, mo ol Jos long saed blong is oli gohed wetem Septuagint nomo, kam kasem tede.
[Tok Blong Pija Long Pej 28]
Wan Pija blong Jerom i stap long Betlehem
[Credit Line]
Garo Nalbandian
[Foto Credit Lines Blong Pija Long Pej 26]
Antap long lefsaed, Hibru hanraet: Courtesy of the Shrine of the Book, Israel Museum, Jerusalem; Botom long lefsaed, hanraet long Syriac: Reproduced by kind permission of The Trustees of the Chester Beatty Library, Dublin; Antap long medel, Grik hanraet: Courtesy of Israel Antiquities Authority