Mme Andikụre Ukpep Ke Gilead Ẹtọn̄ọ Ọnọ-Utịp Usụn̄ Uwem
“NSO edinam inemesịt ke emi edi ntem, kpa edinam ukụre ukpep eke ọyọhọ otu 90 eke nditọ ufọkn̄wed Gilead!” Ye mme ikọ oro, etieibuot okpokoro, Karl F. Klein eke Otu Ukara, ama ọtọn̄ọ ndutịm edinam ukụre ukpep oro. Ke etide ini emi Watchtower Bible School of Gilead ọkọtọn̄ọde, enye ama adian do ete: “Anie ekpekekere, ko ke edem ke 1943, ke ini akpa otu nditọ ufọkn̄wed Gilead okokụrede ukpep ete ke isua 48 ke ukperedem, nnyịn iyesụk idisop idem ọtọkiet inọ edinam ukụre ukpep otu nditọ ufọkn̄wed en̄wen—kpa ọyọhọ 90?”
Edi, ke March 3, 1991, kpa ufiop ufiop usen oro mîdịghe ke ini ufiop ke New Jersey, se ibede isenowo 4,000 oro ẹkenọde ikot ye mbonufọk Bethel ẹma ẹsop idem ke Jersey City Assembly Hall, ke edem akpa n̄kan̄ oko ke otode New York City edi, ẹnọ edinam ukụre ukpep mbufa isụn̄utom ẹmi. Mbemiso ẹtọn̄ọde uwem isụn̄utom, mme andikụre ukpep ẹmi ẹyebọ ndusụk item unyọn̄ ke usen edinam ukụre ukpep mmọ emi.
Edinam oro ekeberede ye ikwọ. Ke oro ebede, ama otụk kpukpru mme andidụk ke idem ntotụn̄ọ ntotụn̄ọ ke ini Frederick W. Franz, etieibuot Watchtower Bible School of Gilead emi ọsọn̄de isua 97, ọkọbọn̄de akam ediberede. Ekem, ke utịn̄ikọ etieibuot okpokoro okụrede, mme andikụre ukpep—ye kpukpru mme andidụk—ẹma ẹnọ ata n̄kpan̄ utọn̄ ke udịm udịm mbio mbio, utịn̄ikọ oro ẹnyenede ufọn.
Max H. Larson eke Kọmiti Itie Umịn̄n̄wed ekebem iso etịn̄ ikọ, ke ibuotikọ oro, “Ekemmọ Mbonutom Jehovah.” Ke ama okodụri ntịn̄enyịn owụt ubom unịm-uwem oro Noah ye ubon esie ẹkebọpde, enye ama ọdọhọ ete: ‘Mfịn Jehovah ke atan̄ ubon ofụri ererimbot ke ediwak million obok, ndien enye aduak ndida akwa ubon emi mbe akwa ukụt.’ Didie? Kamse, ebe ke ubom eyomfịn—kpa paradise eke spirit! Enye ama eti mme andikụre ukpep oro ete, ‘Mbufo ẹmọn̄ ẹwọrọ ẹka nsio nsio ikpehe isọn̄, ke ebiet emi mbufo edidide ekemmọ mbonutom Jehovah ke ndibọp ubom eyomfịn.’ Ke otịmde mmọ idem ọnọ se inade ke iso, enye ama ọdọhọ ete: ‘Enye eyeyom utom ke n̄kan̄ mbufo. Enye eyeyom ime. Mbufo ẹyesobo mme n̄kpọ ubiọn̄ọ. Mi ke mbufo ediyom usọ oro ukpep mbufo ọkọnọde mbufo.’
Daniel Sydlik, owo Otu Ukara, ke ndondo emi ama aka ekese mme isụn̄utom oro ẹbịghide ke utom ke Japan ye Costa Rica. Ke atatde ibuotikọ oro, “Eke Mbufo Edi Ọnọ-utịp Usụn̄ Uwem,” enye ama abuana ndusụk nti ekikere emi enye ọkọbọde oto mme isụn̄utom oro ẹkụtde unen mi. Enye ama anam an̄wan̄a ete, eyenete an̄wan kiet ama ọnọ ndusụk item oro eka esie ọkọnọde enye ete: ‘Ma utom an̄wautom. Nam ufan ye mme owo. Buana uwem fo ye mbon en̄wen, ndien enye eyewọrọ inemesịt ọnọ fi.’ Eyenete an̄wan efen ama ọdọhọ ete: ‘Ke ediwak isua ẹmi ẹbede, nnyịn ima idi idifiọk ite ke edieke nnyịn mîdorike enyịn ikaha ndinyene ekese nto mbon en̄wen, nnyịn idisoboke edikpụ mmemmem mmemmem. Edinam mfọnido ekededi ye eti edikere mban̄a oro osịmde nnyịn ọwọrọ ata ekese n̄kpọ ọnọ nnyịn.’ Ndida utọ eti item oro nsịn ke edinam nte eyịghe mîdụhe eyen̄wam mme andikụre ukpep ẹmi ndikabade ndi isụn̄utom oro ẹkụtde unen ke idemmọ.
“Ẹnyene anyanime ye kpukpru owo,” ntre ke 1 Thessalonica 5:14 ọdọhọ. Leon Weaver eke Kọmiti Itie Utịmutom ama etịn̄ aban̄a itien̄wed emi nte enye ekenemede ke ibuotikọ oro, “Ẹnyene Ime ke Kpukpru Edinam Mbufo.” Mmanie ẹsịne ke “kpukpru” oro anade nnyịn inyene ime ye mmọ? Etịn̄ikọ oro ama ọbọrọ ete: ‘Mbon oro mbufo ẹdisobode ke utom an̄wautom. Nditọete iren ye iban ke obufa esop mbufo. Ekemmọ isụn̄utom mbufo. Mbon oro ẹdude ke n̄kọk itieutom. Nsan̄a mbufo. Idem mbufo.’ Ntak ndinyene ime ke kpukpru edinam nnyịn-e? Etịn̄ikọ anam an̄wan̄a ete, ‘Nditọete iren ye iban, ime osụhọde mfịghe ye editịmede esịt. Ime anam emem odu. Ime anam idotenyịn enyene uwem. Ime an̄wam nnyịn ndimụm idara nnyịn n̄kama ke ndinam utom.’
Ekem Albert D. Schroeder, owo Otu Ukara ye akpa esịn-owo-enyịn̄ ke Ufọkn̄wed Gilead, ama etịn̄ ikọ. Ke etịn̄de ikọ ke ibuotikọ oro, “Ẹkaiso Nditiene Uwụtn̄kpọ Mbufo—Jesus Christ,” enye ọkọkọn̄ utịn̄ikọ esie ke Philippi ibuot 2. Php 2 Ufan̄ikọ 5 ọdọhọ ete, “Yak mbufo ẹnyene orụk esịt [“Mbufo ẹkere emi,” ikọ idakisọn̄ New World Translation] emi okodude ke Christ Jesus.” Etịn̄ikọ oro ama anam an̄wan̄a ete, ‘Emi owụt nte ke oyom nnyịn inyene ekikere oro adade ukem ukem, idem nte Jesus ke idemesie ekenyenede ekikere oro adade ukem ukem.’ Ke ọtọn̄ọde ke Php 2 ufan̄ikọ 6, enye ama anam inem inem edinam an̄wan̄a, owụtde ete ke Paul ama ebemiso ọnọ mme uyarade nte ke Jesus ama enyene ekikere oro adade ukem ukem (mme Php 2 ufan̄ikọ 6-8) ndien ekem etịn̄ mme usụn̄ ẹmi Jehovah ọkọnọde enye utịp ke usụn̄uwem n̄kopitem esie (mme Php 2 ufan̄ikọ 9-11). Enye ama eberi ete, ‘Emi edi ubak ifetutom mbufo, ndikwọrọ Ọbọn̄ Jesus Christ, nnyụn̄ n̄n̄wam mbon en̄wen ndinyene ukem ekikere oro enye ekenyenede.’
Nso item unyọn̄ ke mme andikpep ufọkn̄wed oro ẹnyene ntem ẹnọ nditọ ufọkn̄wed mmọ? Jack D. Redford ama etịn̄ ikọ ke ibuotikọ oro, “Ukeme Ukere N̄kpọ Eyetie Ekpeme Fi.” (Mme N̄ke 2:10, 11, NW) Enye ama anam an̄wan̄a ete, ‘Nte afo ọwọrọde aka kemi, inemesịt fo idikọn̄ọke ke owo emi afo edide m̀mê ke se afo enyenede m̀mê idem ke akpanikọ oro nte ke afo edi andikụre ukpep Gilead. Inemesịt fo edikọn̄ọ ke nte afo ekerede n̄kpọ. Edieke afo adade ukeme ukere n̄kpọ fo anam n̄kpọ onyụn̄ adade ifiọk fo esịn ke edinam, afo eyekop inemesịt.’ Ke owụtde nte ukeme ukere n̄kpọ edide akpan n̄kpọ, enye ama anam an̄wan̄a ete: ‘Ukpụhọde oro odude ke ufọt nnennen edinam ye ukwan̄ edinam edi ekikere. Se afo ekerede ebiere se afo anamde.’ J. D. Redford ama eberi ye ikọ nsịnudọn̄ ẹmi ọnọ nditọ ufọkn̄wed: ‘Ekese ata mbon ifiọk ẹdu ke ererimbot emi mîdịghe nti mme ekere n̄kpọ, ndien ediwak owo ẹmi ẹnyenede uke uke ifiọk ẹdu ẹmi ẹkabarede ẹdi mme ẹkere n̄kpọ oro ẹnyenede usọ. Ntre nyene usọ oro. Biere ndida ekikere fo nnam n̄kpọ. Da ifiọk fo nam n̄kpọ. Yọ mme mfịna. Nam n̄kpọ ye mme owo ke ima. Nyịme odudu oro okponde akan. N̄wụm mfri ke utom fo. Nyene ime ke utom oro ẹdọn̄de fi.’
Ulysses V. Glass, esịn-owọ-enyịn̄ ke ufọkn̄wed oro, ama emek ibuotikọ oro, “Jehovah ke Omụm Ubọk Nnyịn Akama,” ọkọn̄ọde ke Psalm 37:23, 24. Enye ama ọdọhọ ete, ‘Nnyene nditoro otu emi ke udọn̄ oro mmọ ẹnyenede ndikpep n̄kpọ.’ Enye ama eti mmọ aban̄a ndusụk un̄wam oro Jehovah ọkọnọde ke ibetedem mmọ—Ikọ Abasi, asan̄autom oro anamde akpanikọ onyụn̄ enyenede ọniọn̄ ke idak ndausụn̄ Jesus ndinọ ukabade ye ifiọk N̄wed Abasi, nsio nsio n̄wed, mme mbonoesop, ye mme mbono. Enye ama akaiso ete, ‘Mme n̄kpọ un̄wam oro mbufo ẹkekamade ke ukpepn̄kpọ mbufo, ẹtie nte esan̄ ye eto eke spirit. Nnyịn iyom mmọ kaban̄a ibetedem eke spirit nnyịn, ndien mmọ n̄ko ẹn̄wam nnyịn nditịn̄ ikọ ye odudu ke ndinam Ikọ Abasi osịm mmọ en̄wen.’ Ke ndiberi enye ama etịn̄ mme ikọ item ẹmi ọnọ nditọ ufọkn̄wed oro: ‘Edieke esịt mbufo ẹyọhọde ye ima oro ẹnyenede ẹnọ mme owo, mbon esịt akpanikọ ẹyenam n̄kpọ ẹban̄a. Mbufo ẹyekụt unen ke utom ukwọrọikọ mbufo. Ndien mbufo ẹyefiọk ẹte ke Jehovah ke omụm ubọk mbufo akama.’
Akpatre etịn̄ikọ ke edinam usenubọk ekedi Carey W. Barber eke Otu Ukara, emi ekemekde ibuotikọ oro, “Ẹbe ke Mfafaha Usụn̄ Ẹdụk.” Ke etịn̄de aban̄a Luke 13:23, 24, enye ama osio owụt ete: ‘Ediwak owo ẹyom mme edidiọn̄ eke uwem, edi ibat ibat mmọ ẹyom ndisịn idem ọkpọsọn̄ nte ekemde man ẹnyene mmọ.’ Nso kaban̄a nnyịn? ‘Ọfọn nnyịn ibụp idem nnyịn ite, “Nso ke ndise mfafaha usụn̄ emi ọwọrọ ọnọ mi ọkpọ ọkpọ?”’ Mbon oro ẹkpude ndibe ke mfafaha usụn̄ ndụk ẹkpu, idịghe koro enye mîmemke utom, edi koro mmọ inyịmeke ndisịn̄ede idem. Etịn̄ikọ ama anam an̄wan̄a ete, ‘Jehovah iyomke se iwakde ikaha ito nnyịn.’ Enye ama eberi ete, ‘Ye un̄wam Jehovah, kpukpru nnyịn ke idara ikpakam isịn ukeme oro ekemde ndifaha mbe ke mfafaha usụn̄ mbe ndụk obufa ererimbot nsinsi uwem, emem, idatesịt, ye inemesịt, ke nsinsi ubọn̄ Jehovah!’
Ke etienede utịn̄ikọ ẹmi, etieibuot okpokoro ama ọnọ mme ekọm oro ẹkebọde ẹto nsio nsio ikpehe isọn̄. Ini ama edikem kemi ọnọ mme andikụre ukpep ẹmi ndibọ n̄weditoro mmọ. Nditọ ufọkn̄wed ẹmi ẹketo idụt itiokiet—Canada, Finland, Germany, Great Britain, Switzerland, ye United States. Utom mmọ, okposụkedi, eyeda mmọ osịm mme utọ idụt nte Argentina, Benin, Bolivia, Dominican Republic, Papua New Guinea, Peru, St. Lucia, ye Taiwan. Ndien didie ke eketie mme andikụre ukpep ke idem ke usen edinam ukụre ukpep mmọ? Ke otụk-owo esịt leta oro ẹkewetde ẹnọ Otu Ukara ye mbonufọk Bethel, mmọ ẹma ẹdọhọ ke ubak ubak ẹte: “Nnyịn imenyene mbuọtidem ke ibetedem Otu Ukara, mbonufọk Bethel, ye ofụri esop Jehovah. Nte nnyịn isakde iso ise mme udomo ke iso, ibetedem oro edi n̄kpọ oro nnyịn ididade ke ọsọn̄urua n̄kpọ. Ke ntak emi nnyịn ke akpanikọ imowụt esịtekọm.”
Ke ini nduọkodudu okụrede, edinam uwemeyo ama ọtọn̄ọ ye ibio ibio Ukpepn̄kpọ Enyọn̄-Ukpeme, emi Karl A. Adams okonịmde. Ke oro ebede, nditọ ufọkn̄wed ẹma ẹnọ mme ifiọkutom ẹdide ata idem n̄kpọ ke ndiket esịt ke ẹkpepde owo Ikọ Abasi. Ke akpatre, kpukpru mme andidụk, ẹsịnede mme andikụre ukpep eke otu nditọ ufọkn̄wed ọyọhọ 90 emi ẹma ẹdara ekemini drama ẹkotde Fep Mme Editịmede Esịt eke Uwem, oro mme asuanetop n̄kann̄kụk ẹkewụtde.
Etieibuot okpokoro, Karl Klein, ama etịn̄ ikọ ke ibuot kpukpru owo ke ini enye ọkọdọhọde ke utịn̄ikọ ediberi esie ete: “Ke akpanikọ edi eti n̄kpọ nnyịn ndidu mi ke ọyọhọ usen ita emi ke March 1991!” Inem inem edinam oro ndien ama osịm utịt ye ikwọ ediberi, etienede ye akam oro Harold J. Dies ọkọbọn̄de.
[Ekebe ke page 27]
Idaha Nditọ Ufọkn̄wed
Ibat idụt oro mmọ ẹtode: 6
Ibat idụt oro ẹnọde mmọ ẹka: 10
Ofụri ibat nditọ ufọkn̄wed: 24
Ukem mbahade isua emana: 31.2
Ukem mbahade isua ke akpanikọ: 15
Ukem mbahade isua ke utom uyọhọ-ini: 11
[Ndise ke page 26]
Mme Andikụre Ufọkn̄wed Ọyọhọ Otu 90 eke Watchtower Bible School of Gilead
Ke udịm enyịn̄ etienede mi, ẹtọn̄ọ ke udịm iso ẹnọ nọmba ẹka edem, ẹnyụn̄ ẹtọn̄ọ ke ufien ẹwet enyịn̄ ẹka nnasia ke udịm kiet kiet. (1) Miller, M.; Helenius, S.; Marsh, L.; Kleeman, A.; Loosli, Y.; Nizan, H. (2) Skogen, R.; Nutter, D.; Noack, E.; Diehl, L.; Hair, J. (3) Marsh, C.; Helenius, H.; Loosli, M.; Danio, A.; Danio, A.; Nizan, D. (4) Miller, L.; Noack, J.; Hair, L.; Kleeman, W.; Skogen, D.; Diehl, S.; Nutter, W.