Mmọ Ẹmekpeme Nditọerọn̄ ke Mbọm
KE OTU unam ẹmi ẹdude ẹkpere owo, idụhe ndomokiet oro otịmde ebiet erọn̄ oro ẹbọkde. N̄wakn̄kan unam ẹnyene odudu ye ntụk oro ẹyomde man ẹda ẹyom udia ẹnyụn̄ ẹbọhọ mme edibotn̄kpọ oro ẹdade mmọ ẹnam udia, edi erọn̄ edi isio. Enye esidu mmemmem mmemmem ọnọ mme unam oro ẹsitade ekemmọ unam, enyenede ata esisịt ukeme ndinọ idemesie ukpeme. Ke ekpemerọn̄ mîdụhe, erọn̄ okop ndịk onyụn̄ anana un̄wam. Ke ọwọrọde ọkpọn̄ otuerọn̄, enye eyesop mmemmem mmemmem. Okopitem erọn̄ ke ntre enyene mme okopodudu ntak ndisịk n̄kpere andikpeme mmọ. Ke enye mîdụhe mmọ ekpenyene esisịt ifet ndibọhọ. Ke ntak mme edu ẹmi, Bible ada erọn̄ etịn̄ ikọ ke ndamban̄a usụn̄ ndida nnọ mme owo oro mînyeneke ndo, ẹmi ẹsuenede, m̀mê oro mînyeneke ukpeme.
Ih, ekpemerọn̄ enen̄ede ọbọ utịp. Uwem esie idịghe enyeoro ememde. Enye osio idem anyan ọnọ ufiop ye tuep, ndien enye idehe idap ke okoneyo. Enye enyene ndikpeme otuerọn̄ nsio ke ubọk mme unam oro ẹsitade ekemmọ unam, ediwak ini esịnde uwem esie ke itiendịk. Sia anade ekpemerọn̄ onịm otuerọn̄ esie ọtọkiet, enye abiat ekese ini esie ke ndiyom erọn̄ oro oyode m̀mê osopde usụn̄. Enye enyene ndinọ mbon oro ẹdọn̄ọde ẹnyụn̄ ẹdade unan usọbọ. Enyene ndimemen mme erọn̄ oro idem ememde ẹnyụn̄ ẹkpade mba. Enyene ndikere kpukpru ini mban̄a edinyene udia ye mmọn̄ oro ekemde. Edi ọsọ n̄kpọ ekpemerọn̄ ndide idap ke an̄wa ke okoneyo man okụt ete ke otuerọn̄ ẹdu ke ukpeme. Ntem, ubọkerọn̄ edi uwem ọkpọsọn̄ mfịna oro oyomde mme utom owo oro enyenede uko, owụtde ntịn̄enyịn, ye mbufiọk. Akande oro, ana enye enyene ukeme ndiwụt ata edikere mban̄a ọnọ otuerọn̄ oro ẹyakde ẹsịn enye ke ubọk.
Ndikpeme Otuerọn̄ Abasi
Bible owụt ikọt Abasi nte ẹdide mme okopitem erọn̄ ye mbon oro ẹsede ẹban̄a mmọ nte mme ekpemerọn̄. Jehovah ke idemesie edi ‘andikpeme ye esenyịn ukpọn̄ nnyịn.’ (1 Peter 2:25) Jesus Christ, kpa “eti ekpemerọn̄,” ama etịn̄ ekikere esie nte ke ẹnyene ndinọ erọn̄ ima ima ntịn̄enyịn ke ini enye ọkọdọhọde apostle Peter ete: ‘Bọk nditọerọn̄ Mi, kpeme mme erọn̄ Mi, bọk mme erọn̄ Mi.’ (John 10:11; 21:15-17) Ẹma ẹsọn̄ọ ẹwụk mme esenyịn Christian ẹte ‘ẹkpeme esop Abasi.’ (Utom 20:28) Ndien utom mmọ nte mme ekpemerọn̄ eke spirit oyom mme edu eke eti ata ekpemerọn̄—uko, ntịn̄enyịn, mbufiọk, ndien, akpan akpan, udọn̄ ofụri esịt kaban̄a mfọnọn̄kpọ otuerọn̄.
Ke eyo Ezekiel, prọfet Abasi, ediwak mme ekpemerọn̄ oro ẹkemekde ndise mban̄a mme udọn̄ ikọt Jehovah ke Israel ẹma ẹkpu ndiyọhọ mme utom mmọ. Otuerọn̄ Abasi ẹma ẹbọ ufen idiọk idiọk, ye n̄wakn̄kan erọn̄ ẹkpọn̄de utuakibuot akpanikọ. (Ezekiel 34:1-10) Mfịn, mme ọkwọrọ ederi Christendom ẹwụt idemmọ nte idide mme ekpemerọn̄ inua-okot esop Christian, edi idaha udọn̄ọ mmọ ke n̄kan̄ eke spirit owụt nte ke mme ọkwọrọ ederi ẹtie nte mme idiọk mbon abian̄a emi ẹkefụmide ẹnyụn̄ ẹsuenede mme owo ke ini Jesus okodude ke isọn̄. Mme adaiso ido ukpono Christendom ẹtie nte “owo emi anamde utom ke okụk” emi “mînyụn̄ ikereke mme erọn̄.” (John 10:12, 13) Mmọ ke usụn̄ ndomokiet inyịmeke, ikemeke, m̀mê idotke ndibọk otuerọn̄ Abasi.
Mme Ekpemerọn̄ Oro Ẹnen̄erede Ẹkere Ẹban̄a
Jesus ama onịm mfọnmma uwụtn̄kpọ ọnọ kpukpru mbon oro edikpemede otuerọn̄ Jehovah. Ke kpukpru usụn̄ enye ama owụt ima, mfọnido, mbọm, onyụn̄ an̄wam mme mbet esie. Enye ama anam usio-ukot ke ndiyom mbon oro ẹyomde un̄wam. Okposụkedi Jesus mîkesinyeneke ini ndien akpade mba ediwak ini, enye kpukpru ini ama esida ini ndikpan̄ utọn̄ n̄kop mme mfịna mmọ nnyụn̄ nnọ mmọ nsịnudọn̄. Enye ndikenyịme ndiyak ukpọn̄ esie nnọ ke ibuot mmọ ekedi akakan usụn̄ ndiwụt ima.—John 15:13.
Mfịn, kpukpru mbiowo esop oro ẹmekde, ọkọrọ ye mme asan̄autom unamutom, ẹnyene mbiomo emi kaban̄a otuerọn̄. Ntem, idem ifet edinyene mme n̄kpọ obụkidem oro ekemede ndidu ke idụt efen inamke ata ediwak ke otu mme enyene-mbiomo irenowo ẹmi ẹwọrọ ẹka idụt efen ndien ke ntre ẹkpọn̄de mme esop ye unana un̄wam ye ukpeme oro ekemde. Ke ndidu uwem ke “ndiọkeyo,” otuerọn̄ oyom nsịnudọn̄ ye ukpeme. (2 Timothy 3:1-5) N̄kpọndịk ofụri ini odu nte ke ndusụk owo ẹyeduọ ẹdụk ubọk Satan, emi etiede nte “lion eke okụnide, oyom se editade.” (1 Peter 5:8) Idahaemi ke akande nte akanam edide, edi akpan n̄kpọ ete mme ekpemerọn̄ Christian “ẹsua ẹnọ mmọ eke ẹsan̄ade otịme otịme, ẹsọn̄ọ mbon iduọesịt idem, ẹkama mbon mmemidem.” (1 Thessalonica 5:14) Ndiwụt ntịn̄enyịn kpukpru ini edi akpan n̄kpọ edieke anade mmọ ẹkpan mbon oro mîsọn̄ọke ida ndiyo n̄kpọn̄ otuerọn̄.—1 Timothy 4:1.
Didie ke ekpemerọn̄ ekeme ndibiere ini emi erọn̄ oyomde un̄wam? Ndusụk ata in̄wan̄în̄wan̄ idiọn̄ọ ẹdi editaba ẹdidụk mme mbonoesop Christian, unana edibuana ke utom an̄wautom kpukpru ini, ye ntụhọ edifep n̄kpet n̄kpet ebuana ye mbon en̄wen. Ekeme ndikụt mme mmeme n̄ko ebe ke nditịm ntịn̄ enyịn ke edu oro mme erọn̄ ẹnyenede ye se idide ukot nneme mmọ. Mmọ ẹkeme ndinyene edu ukụt ndudue nnọ mbon en̄wen, ndusụk ẹwụtde edu iyatesịt. Nneme mmọ ẹkeme ndikọn̄ọ ke edibịne mme n̄kpọ obụkidem ke ebeubọk usụn̄ utu ke mme utịtmbuba eke spirit. Edinana ifiopesịt, idotenyịn, ye idara ke ofụri ofụri ekeme ndiwụt nte ke mbuọtidem mmọ amakabade emem. Nte ẹnịmde iso mfụhọ mfụhọ ekeme ndidi idiọn̄ọ nte ke mmọ ẹdu ke mfịghe otode mme iman oro ẹbiọn̄ọde-biọn̄ọ m̀mê mme ufan ẹdide mbon ererimbot. Ke okụtde mme idiọn̄ọ ẹmi, ekpemerọn̄ ekeme ndinam n̄kpọ mbịne edibiere utọ un̄wam oro ẹyomde.
Ke ini ẹkade man ẹken̄wam ekemmọ andinịm ke akpanikọ, oyom mme ekpemerọn̄ Christian ẹnyene akpan uduak mmọ ke ekikere. Emi idịghe sụk ediwaha n̄kenyene ebuana otuowo ye nneme aban̄ade mme ikpîkpu n̄kpọ. Utịtmbuba apostle Paul ke ndika n̄kese nditọete esie ekedi man ‘ọnọ mmọ ndusụk enọ eke spirit man otodo ẹnam mmọ ẹsọn̄ọ ẹda n̄ko man otode ẹbọ nsịnudọn̄ otode edem mbiba.’ (Rome 1:11, 12) Man ẹnam emi, oyom mbemiso ntịmidem.
Akpa, dụn̄ọde owo oro, nyụn̄ domo ndibiere se idaha eke spirit esie edide. Ke ama ekenyene oro, kere ban̄a ndusụk orụk ndausụn̄, nsịnudọn̄, m̀mê item oro edinyenede ufọn akan. Ikọ Abasi, kpa Bible, ekpenyene ndidi akpan ebiet oro ntọt otode koro enye “enyene odudu.” (Mme Hebrew 4:12) Ẹkeme ndise mme magazine Enyọn̄-Ukpeme ye Awake! kaban̄a mme ibuotikọ oro ẹnemede ataata n̄kpọ oro erọn̄ emi osobode san̄asan̄a mfịna oyomde. Ẹkeme ndikụt mme ifiọkutom oro ẹduaide owo idem ẹnyụn̄ ẹdemerede owo ukpọn̄ ke Yearbook of Jehovah’s Witnesses. Se ẹbịnede edi ndiyak n̄kpọ oro edide eke spirit onyụn̄ ‘ọfọnde nnọ man ẹnam owo ọkọri.’—Rome 15:2.
Ubọkerọn̄ Oro Ọbọpde-Bọp
Andikpeme ataata otuerọn̄ ọfiọk nte ke mmọ ẹdori enyịn ke enye kaban̄a ukpeme ye ntịn̄enyịn. Mme n̄kpọ oro ẹdide ọsọ n̄kpọndịk ẹkan ẹdi ediyo, udọn̄ọ, edikpa mba, unan, ye mme unam oro ẹsitade ekemmọ unam. Ke ukem usụn̄ oro ana ekpemerọn̄ eke spirit ọdiọn̄ọ onyụn̄ anam n̄kpọ aban̄a mme ukem n̄kpọndịk oro ẹsisịnde mfọnọn̄kpọ otuerọn̄ ke itiendịk. Se itienede mi ẹdi ndusụk mme ata mfịna ye ibat ibat ekikere oro ẹnọde ke se ẹkpetịn̄de man ẹnọ ntọt eke spirit oro ọbọpde-bọp.
(1) Nte erọn̄ oro ọduọkde ukpeme esie, ndusụk Christian ẹyo ẹkpọn̄ otuerọn̄ Abasi ke ntak emi ẹdade mme n̄kpọ etabi ẹmi ẹtiede nte mîdiọkke ye mme n̄kpọ oro akamade inemesịt ẹtabi mmọ. Ẹkeme ndiwọn̄ọde ntịn̄enyịn mmọ ndien mmọ ẹkeme idem ndifiọrọ n̄kpọn̄ usụn̄ ke ntak emi ẹbịnede mme utịtmbuba ẹmi ẹnyenede ebuana ye inyene obụkidem, ubọ nduọkodudu, m̀mê unọ idem inemesịt. (Mme Hebrew 2:1) Ẹkeme nditi mme utọ owo oro mban̄a nte ini edide usọp usọp, ufọn ndisịk n̄kpere esop Jehovah, ye nte edinịm mme udọn̄ n̄kpọ Obio Ubọn̄ akpa ke uwem edide akpan n̄kpọ. (Matthew 6:25-33; Luke 21:34-36; 1 Timothy 6:8-10) Ẹkụt item oro enyenede ufọn ke ibuotikọ oro, “Mụm Edida Ukem Ukem Fo Kama—Didie?” ke Enyọn̄-Ukpeme eke November 15, 1984, page 8-11.
(2) Oyom ekpemerọn̄ ọnọ erọn̄ oro ayakde idem ọnọ udọn̄ọ usọbọ. Kpasụk ntre, ana mme ekpemerọn̄ eke spirit ẹn̄wam mme Christian ẹmi ẹdọn̄ọde ke n̄kan̄ eke spirit oto ntak etikwo etikwo edinam ke uwem mmọ. (James 5:14, 15) Ekeme ndidi mmọ inyeneke utom, ẹnyene akamba mfịna unana nsọn̄idem, mîdịghe ekeme ndinyene mme mfịna ke uwem ubon mmọ. Mme utọ owo oro ẹkeme ndinyene esisịt udọn̄ kaban̄a udia eke spirit m̀mê edinyene ebuana ye ikọt Abasi. Emi esikosụn̄ọ ke ndisio idem nnịm ikpọn̄ m̀mê mmemidem. Oyom ẹnam mmọ ẹkụt nte ke Jehovah ekere aban̄a mmọ ye nte ke eyemụm mmọ akama ebe n̄kpọsọn̄ ini. (Psalm 55:22; Matthew 18:12-14; 2 Corinth 4:16-18; 1 Peter 1:6, 7; 5:6, 7) Ekeme n̄ko ndidi se ifọnde ndidụn̄ọde ibuotikọ emi, “Look Straight Ahead as a Christian” (Sak Iso se Nnennen Nte Christian), emi ẹkụtde ke Enyọn̄-Ukpeme (Ikọmbakara) eke June 1, 1980, page 12-15.
(3) Ekpemerọn̄ enyene nditịn̄ enyịn nse erọn̄ oro akpade mba. Ndusụk ẹma ẹyọ ye edinam akpanikọ ke utom Jehovah ke ediwak isua. Mmọ ẹma ẹn̄wana ẹkan mme idomo. Idahaemi mmọ ẹwụt idiọn̄ọ edikabade n̄kop mba ke eti n̄kpọ oro ẹkanamde ndien ẹkeme idem ndiyịk mban̄a ufọn edisịn ifịk ke utom ukwọrọikọ. Edi akpan n̄kpọ ete ẹfiak ẹdemede spirit mmọ, ẹfiak ẹnam esịtekọm mmọ edi obufa kaban̄a idara ye mme edidiọn̄ oro otode utom ofụri esịt ẹnamde ẹnọ Abasi ke ndikpebe Jesus Christ. (Galatia 6:9, 10; Mme Hebrew 12:1-3) Ndusụk ekeme ndin̄wam mmọ ndikụt nte ke Jehovah adara utom edinam akpanikọ mmọ onyụn̄ ekeme ndisọn̄ọ mmọ idem nnọ mme utom ini iso kaban̄a itoro esie. (Isaiah 40:29, 30; Mme Hebrew 6:10-12) Ekeme ndinyene ufọn ndibuana mme ekikere ẹtode ibuotikọ oro “Kûkpa Mba ke Edinam Eti N̄kpọ,” emi odude ke Enyọn̄-Ukpeme eke July 15, 1988, page 9-14.
(4) Nte erọn̄ oro adade unan, se ndusụk mme Christian ẹdade nte idiọk eduuwem ama ọnọ mmọ unan. Edi, edieke nnyịn ifende mmọ en̄wen, Ete nnyịn eke heaven eyenọ nnyịn edifen nnọ oro ẹyomde. (Colossae 3:12-14; 1 Peter 4:8) Ndusụk nditọete iren m̀mê iban ẹkeme ndibọ item m̀mê ntụnọ oro mmọ ẹkerede ẹte ke inenke. Nte ededi, kpukpru nnyịn imekeme ndibọ ufọn nto item ye ntụnọ eke spirit, ndien edi n̄kpọ oro ọnọde ndọn̄esịt ndifiọk nte ke Jehovah esitụnọ mbon oro enye amade. (Mme Hebrew 12:4-11) Ke ntak oro owo mîkọnọhọ mmọ ifetutom oro mmọ ẹkerede ke imodot ndinyene, mbon en̄wen ẹma ẹyak udu etịbi ukpe ke ufọt mmọ ye esop. Edi edieke nnyịn idianade idem nnyịn ikpọn̄ esop Jehovah, itie efen ididụhe inọ nnyịn ndika man inyene edinyan̄a ye ata idatesịt. (Men John 6:66-69 domo.) Ẹkeme ndikụt mme ntọt oro ẹnyenede ufọn ke mme afan̄ ẹmi ke ibuotikọ oro, “Ndimụm Edidianakiet eke Christian Nnyịn N̄kama,” emi odude ke Enyọn̄-Ukpeme eke August 15, 1988, page 28-30.
(5) Ana ẹkpeme erọn̄ ẹbiọn̄ọ mme unam oro ẹsitade ekemmọ unam. Ke usụn̄ oro ẹmende ẹdomo, mme iman oro mînịmke ke akpanikọ m̀mê nsan̄autom ẹkeme ndibiọn̄ọ ndusụk ẹnyụn̄ ẹsịn mmọ ndịk ke idem. Nsọn̄ọnda mmọ ekeme ndidu ke idak en̄wan ke ini ẹsịnde mmọ mfịghe man ẹnam mmọ ẹtre utom oro ẹnamde ẹnọ Abasi m̀mê ẹtre ndinyene ebuana ke utom ukwọrọikọ Christian. Ẹsisọn̄ọ mmọ idem, nte ededi, ke ini ẹn̄wamde mmọ ndifiọk nte ke ubiọn̄ọ edi se ẹnyenede ndidori enyịn ndikụt ye nte ke edi kiet ke otu uyarade nte ke nnyịn idi ata mbet Jesus Christ. (Matthew 5:11, 12; 10:32-39; 24:9; 2 Timothy 3:12) Ekeme ndidi n̄kpọ oro enyenede ufọn ndiwụt nte ke edieke mmọ ẹnamde akpanikọ, Jehovah idikpọn̄ke mmọ tutu amama eyenyụn̄ ọnọ mmọ utịp ime mmọ. (2 Corinth 4:7-9; James 1:2-4, 12; 1 Peter 5:8-10) Ibuotikọ oro ọdọhọde “Ndiyọ Idara Idara Kpa ye Ukọbọ” ke Enyọn̄-Ukpeme eke July 1, 1983, page 11-17, ọnọ udiana ikọ nsịnudọn̄.
Mme Ekpemerọn̄ —Ẹbiom Mbiomo Mbufo
Se otuerọn̄ Abasi oyomde ẹwak, ndien edise enyịn oro odotde edi utom oro adiade ini. Ana mme ekpemerọn̄ ẹdide Christian ke ntre ẹwụt mbọm, ata edikere mban̄a, ye udọn̄ ke ndinọ un̄wam. Ime ye mbufiọk ẹdi akpan n̄kpọ. Ke adan̄aemi ndusụk owo ẹyomde item ye nsuannọ, mbon en̄wen ẹbọ ufọn oro ọfọnde akan ẹto nsịnudọn̄. Ibat ibat ọkpọkpọ edika n̄kese ekeme ndikem ke ndusụk idaha, ke adan̄aemi edide ye ndusụk owo ukpepn̄kpọ Bible ofụri ini edi se ẹyomde. Ke kpukpru idaha akpan utịtmbuba edi ndinọ ndausụn̄ eke spirit oro ọbọpde-bọp m̀mê ima ima item oro edinụkde owo nditọn̄ọ eti edu ukpepn̄kpọ, ọtọn̄ọ m̀mê akaiso ke ndidụk mme mbonoesop kpukpru ini, enyene ifịk ifịk ebuana ke utom ukwọrọikọ Christian. Mmọemi ẹdi mme akpan usụn̄ ndin̄wam ekemmọ mme andinịm ke akpanikọ nnyụn̄ n̄n̄wam mmọ ndiberede usụn̄ nnịm nnọ edisana spirit Jehovah ndifiọrọ ifụre ifụre.
Mme ekpemerọn̄ ẹmi ẹnọde utọ un̄wam oro ẹnam utom oro ọsọn̄de urua akan ke ibuot otuerọn̄ Abasi. (Se Enyọn̄-Ukpeme eke July 15, 1986, page 23-27.) Otuerọn̄ ẹdara se mme ekpemerọn̄ eke spirit ẹnamde akamba akamba. Ke ama ọkọbọ utọ un̄wam oro, ibuotufọk kiet ama ọdọhọ ete: ‘Ke ima ikodu ke akpanikọ ke isua 22, inyene obụkidem ama odụri nnyịn odụk ererimbot. Nnyịn ima isiwak ndiyom ndidụk mme mbonoesop, edi ekesitie nte nnyịn idikemeke ndika. Nnyịn ikenen̄ekede ikem kiet ye editịm n̄kpọ Satan, ntre ẹma ẹsịbe nnyịn ẹfep, ẹdianade nnyịn ẹsio ofụri ofụri. Emi ama anam nnyịn ikụt edikpu ye mfụhọ. Nnyịn ima iyom mme ikọ nsịnudọn̄. Ke ini ebiowo ẹkedide edise nnyịn, nnyịn ke idatesịt ima inyịme ndutịm ukpepn̄kpọ Bible ke ufọk nnyịn. Idahaemi kpukpru nnyịn imafiak inyọn̄ idi esop Jehovah oro enyenede ifụre. N̄kemeke nditịn̄ inemesịt oro ami nnyenede!’
Ntak odu ndinen̄ede n̄kop idatesịt ke ini nditọete iren ye iban nnyịn oro ẹma ẹkeyo ẹkpọn̄ usụn̄ m̀mê ẹkop mmemidem ẹfiakde ẹkop nsọn̄idem ke n̄kan̄ eke spirit ẹnyụn̄ ẹfiakde ẹtọn̄ọ ndinam utom. (Luke 15:4-7) Ẹkụt uduak oro Jehovah enyenede aban̄a ikọt esie ke ini mmọ ẹdianade kiet “nte n̄kpri ufene.” (Micah 2:12) Ke itie ubọhọ emi, mmọ ‘ẹkụt nduọkodudu ẹnọ ukpọn̄ mmọ’ ye un̄wam Eti Ekpemerọn̄, Jesus Christ. (Matthew 11:28-30) Otuerọn̄ oro adianade kiet ke ofụri ererimbot ọmọbọ ndausụn̄, ndọn̄esịt, ye ukpeme ọkọrọ ye uwak udia eke spirit.
Mfịn, ebede ke utom ubọkerọn̄ emi, Jehovah ke enyene ima ima utom oro ẹnamde emi asan̄ade ekekem ye un̄wọn̄ọ esie eke eset emi: “Ami nyeyom ufene mi, nnyụn̄ ndụn̄ọ[de] mmọ . . . nnyụn̄ nnyan̄a mmọ nsio ke kpukpru ebiet emi mmọ ẹsuanade ke esịt . . . Nyebọk mmọ ke eti isọn̄ . . . Nyeyom se isopde, . . . nnyụn̄ mbọp se ibụn̄ọde, nnyụn̄ nsọn̄ se idem ememde enye.” (Ezekiel 34:11-16) Nso ndọn̄esịt odu ntem ke ndifiọk nte ke Jehovah edi Andibọk nnyịn!—Psalm 23:1-4.
Ke ntak ndutịm oro Abasi anamde ndikpeme otuerọn̄ Abasi, nte mme asan̄autom Jehovah nnyịn imekeme ndibuana ukem ntụk David emi, emi ọkọdọhọde ete: “Nyesụhọde nna ke isọn̄, nnyụn̄ nde idap sụn̄n̄; koro edi afo, Jehovah ikpọn̄îkpọn̄ anam mi ntie ke ifụre.” (Psalm 4:8) Ih, ikọt Jehovah ẹdu ke ifụre ke ima ima ukpeme esie ẹnyụn̄ ẹkop inemesịt nte ke mbiowo Christian ẹkpeme n̄kpri nditọerọn̄ ke mbọm.
[Ebiet Ẹdade Ndise Ẹto ke page 20, 21]
Potter’s Complete Bible Encyclopedia