Jeremia
10 Hør det ordet som Jehova har talt mot dere, Israels hus. 2 Dette er hva Jehova sier:
«Ta ikke etter nasjonene,+
og bli ikke skremt av tegnene på himmelen,
selv om nasjonene blir skremt av dem.+
3 For folkenes skikker er meningsløse.*
5 Slike avguder er som et fugleskremsel på en agurkåker, de kan ikke snakke.+
De må bæres, for de kan ikke gå.+
Vær ikke redde for dem, for de kan ikke gjøre noen skade,
og de kan heller ikke gjøre noe godt.»+
6 Det er ingen som deg, Jehova.+
Du er stor, og ditt navn er stort og mektig.
7 Hvem skulle ikke frykte deg, du nasjonenes Konge?+ For det er rett og riktig.
Blant alle de vise hos nasjonene og i alle deres riker
er det slett ingen som deg.+
8 De er alle ufornuftige og tankeløse.+
Opplæring fra et trestykke er ikke annet enn et bedrag.*+
9 Sølvplater blir importert fra Tarsis+ og gull fra Ufas
og blir formet av en håndverker, av hendene til en smed.
Avgudene har klær av blå tråd og fiolett* ull.
De er alle sammen laget av dyktige arbeidere.
10 Men det er Jehova som er Gud.
Han er den levende Gud+ og den evige Konge.+
På grunn av hans harme skal jorden skjelve,+
og ingen nasjoner kan utholde hans fordømmelse.
11* Dette er hva dere skal si til dem:
«De gudene som ikke skapte himmelen og jorden,
skal forsvinne fra jorden og ikke finnes under himmelen.»+
12 Han er den som skapte jorden ved sin kraft,
som grunnfestet det fruktbare land ved sin visdom,+
og som spente ut himmelen ved sin forstand.+
13 Når han lar sin røst bli hørt,
bruser vannmassene i himmelen,+
14 Hvert menneske handler ufornuftig og uten kunnskap.
Hver smed skal skamme seg over gudebildet sitt.+
15 De er et bedrag,* noe som fortjener å latterliggjøres.+
Når regnskapets dag kommer, skal de bli ødelagt.
16 Han som er Jakobs Andel, er ikke som disse,
for han har formet alt,
Hærstyrkenes Jehova er hans navn.+
17 Ta bylten din opp fra bakken,
du kvinne som bor under beleiring.
18 For dette er hva Jehova sier:
19 Stakkars meg som er rammet av dette sammenbruddet!*+
Jeg har et uhelbredelig sår.
Og jeg sa: «Dette er min sykdom, og jeg må bære den.
20 Teltet mitt er ødelagt, og alle teltsnorene er revet over.+
Sønnene mine har forlatt meg og er ikke mer.+
Det er ingen igjen til å spenne ut teltet mitt eller sette opp teltdukene.
Derfor har de ikke handlet med innsikt,
og alle sauene deres er blitt spredt.»+
22 Hør! Det har kommet en melding!
En kraftig tramping fra landet i nord,+
de kommer for å gjøre byene i Juda til en ødemark, til en bolig for sjakaler.+
23 Jeg vet godt, Jehova, at det ikke er opp til mennesket å velge sin vei.*
Det er ikke opp til den som vandrer, å styre sine skritt.+
25 Øs ut din vrede over de nasjonene som ignorerer deg,+
og over de slektene som ikke påkaller ditt navn.