Jeremia
11 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova: 2 «Hør ordene i denne pakten, alle sammen!
Fortell* dem til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem, 3 og si til dem: ‘Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: «Forbannet er den som ikke adlyder ordene i denne pakten,+ 4 som jeg påla forfedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt,+ ut av smelteovnen.+ Jeg sa: ‘Vær lydige mot meg, og gjør alt det jeg befaler dere. Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud,+ 5 så jeg kan oppfylle den eden som jeg sverget overfor forfedrene deres: å gi dem det landet som flyter med melk og honning,+ slik det er i dag.’»’»
Og jeg svarte: «Amen,* Jehova.»
6 Så sa Jehova til meg: «Rop ut alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem: ‘Hør ordene i denne pakten, og lev etter dem. 7 For jeg formante deres forfedre høytidelig den dagen jeg førte dem ut av Egypt, og det har jeg fortsatt med fram til i dag. Jeg formante dem igjen og igjen:* «Vær lydige mot meg.»+ 8 Men de hørte ikke etter og vendte ikke øret til. Alle fulgte i stedet trassig sitt eget onde hjerte.+ Derfor lot jeg alle ordene i denne pakten komme over dem, den pakten som jeg befalte dem å holde, men som de ikke holdt.’»
9 Videre sa Jehova til meg: «Det er en sammensvergelse blant mennene i Juda og dem som bor i Jerusalem. 10 De har vendt tilbake til syndene til sine forfedre i gammel tid, de som ikke ville adlyde mine ord.+ De har fulgt andre guder og tjent dem.+ Israels hus og Judas hus har brutt den pakten som jeg inngikk med forfedrene deres.+ 11 Derfor sier Jehova: ‘Jeg fører over dem en ulykke+ som de ikke vil kunne slippe unna. Når de roper til meg om hjelp, vil jeg ikke høre på dem.+ 12 Da skal byene i Juda og de som bor i Jerusalem, gå til de gudene som de ofrer* til, og rope om hjelp,+ men disse kommer slett ikke til å redde dem når ulykken rammer dem. 13 For du har like mange guder som du har byer, Juda, og du har reist like mange altere for den skammelige avguden* som det er gater i Jerusalem, altere som du ofrer til Baal på.’+
14 Du* skal ikke be for dette folket. Du skal ikke rope eller be en bønn for deres skyld,+ for jeg kommer ikke til å høre når de roper til meg på grunn av sin ulykke.
15 Hvilken rett har mitt elskede folk til å være i mitt hus
når så mange har gjennomført onde planer?
Kan de ved hjelp av hellig kjøtt* avverge ulykken når den kommer over deg?*
Kommer du til å juble på den tiden?
16 Jehova kalte deg en gang et frodig oliventre,
vakkert og med god frukt.
Med kraftig buldring har han satt fyr på det,
og de har knekket grenene på det.
17 Hærstyrkenes Jehova, han som plantet deg,+ har sagt at det skal komme en ulykke over deg på grunn av det onde som Israels hus og Judas hus har gjort, de som har krenket meg ved å ofre til Baal.»+
18 Jehova gjorde det kjent for meg så jeg skulle vite det.
Den gangen lot du meg se hva de gjorde.
19 Jeg var som et føyelig lam som blir ført til slakting.
Jeg visste ikke at de la onde planer mot meg:+
«La oss ødelegge treet og frukten på det,
og la oss utrydde ham fra de levendes land,
så navnet hans ikke lenger blir husket.»
20 Men hærstyrkenes Jehova dømmer med rettferdighet.
Han gransker de innerste tankene* og hjertet.+
La meg få se at du tar hevn over dem,
for jeg har lagt min sak fram for deg.
21 Derfor sier Jehova dette mot mennene i Ạnatot,+ de som vil ta livet av deg og sier: «Du skal ikke profetere i Jehovas navn,+ ellers dreper vi deg» – 22 derfor sier hærstyrkenes Jehova dette: «Jeg skal kreve dem til regnskap. De unge mennene skal dø ved sverdet,+ og sønnene og døtrene deres skal dø av sult.+ 23 Ikke engang en rest skal bli igjen av dem, for jeg skal føre ulykke over mennene i Ạnatot+ det året de blir krevd til regnskap.»