Salmene
Til dirigenten. Spilles på strengeinstrumenter. Maskil.* Av David.
55 Lytt når jeg ber, Gud,+
og ignorer ikke min bønn om barmhjertighet.*+
2 Hør oppmerksomt på meg og svar meg.+
Min bekymring gjør meg urolig.+
Jeg er helt ute av meg
3 på grunn av fiendens ord
og presset fra den onde.
For de overlesser meg med vanskeligheter.
De er rasende, og de hater meg.+
5 Jeg skjelver av frykt,
hele kroppen rister.
6 Gang på gang sier jeg: «Om jeg bare hadde vinger som en due!
Da skulle jeg fly bort og slå meg ned på et trygt sted.
7 Jeg ville flykte langt bort.+
Jeg ville bo i ødemarken.+ (Sela)
8 Jeg ville skynde meg og finne ly,
borte fra den rasende vinden, borte fra uværet.»
9 Gjør dem forvirret, Jehova, og sett en stopper for planene deres,*+
for jeg har sett vold og strid i byen.
10 Dag og natt går de rundt på murene.
Inne i byen er det ondskap og vanskeligheter.+
11 Det er ødeleggelse inne i den,
undertrykkelse og svik blir aldri borte fra torget.+
12 Det er ikke en fiende som håner meg,+
det kunne jeg ha tålt.
Det er ikke en uvenn som har gått imot meg,
da kunne jeg ha skjult meg for ham.
14 Vi gledet oss over et varmt vennskap.
Vi pleide å gå til Guds hus sammen med folkemengden.
15 Måtte ødeleggelse ramme mine fiender!+
La dem fare levende ned i graven,*
for ondskapen bor blant dem og i deres indre.
16 Men jeg skal rope til Gud,
og Jehova skal redde meg.+
18 Han skal utfri meg* og la meg få fred for dem som kjemper mot meg,
for de kommer mot meg i store flokker.+
De som ikke har fryktet Gud,+
vil nekte å forandre seg.
21 Hans ord er glattere enn smør,+
men hans hjerte er innstilt på kamp.
Hans ord er mykere enn olje,
men de er som sverd i en krigers hånd.+
Han vil aldri tillate at den rettferdige faller.*+
23 Men du, Gud, skal styrte dem ned i gravens dyp.+
Disse morderne* og bedragerne skal ikke få leve halvparten av sine dager.+
Men jeg vil stole på deg.