JESAJA
1 Det synet som Jesaja,*+ sønn av Amoz, fikk om Juda og Jerusalem på den tiden da Ussịa,+ Jotam,+ Akas+ og Hiskịa+ var konger i Juda:+
2 Hør, dere himler, og lytt, du jord,+
for Jehova har talt:
Mitt eget folk oppfører seg uten forstand.»
4 Ve den syndige nasjonen,+
det folket som er tynget av skyld,
en slekt av onde menn, fordervede barn!
5 Hvor skal dere bli slått neste gang? Dere fortsetter jo å gjøre opprør.+
Hele hodet er sykt,
og hele hjertet er svakt.+
6 Fra føttene til hodet finnes det ikke et friskt sted,
bare flenger, blåmerker og åpne sår
som ikke er blitt behandlet,* forbundet eller smurt inn med olje.+
7 Landet deres ligger øde,
byene er brent ned.
Fremmede sluker landet rett foran øynene på dere.+
Det er som en ødemark herjet av fremmede.+
8 Bare Sions datter* er igjen, som en løvhytte i en vingård,
som et leskur på en agurkåker,
som en by under beleiring.+
9 Hvis ikke hærstyrkenes Jehova hadde latt noen få av oss overleve,
ville vi ha blitt som Sodọma,
vi ville ha lignet Gomọrra.+
10 Hør Jehovas ord, dere Sodọma-tyranner!*+
Lytt til vår Guds lov,* dere Gomọrra-folk!+
11 «Hva skal jeg med de mange slaktofrene deres?»+ sier Jehova.
«Jeg har fått nok av brennofrene av værer+ og fettet fra velnærte dyr,+
og jeg har ingen glede av blodet+ fra unge okser+ og lam og geiter.+
12 Når dere kommer for å tre fram for meg,+
hvem er det da som har krevd dette av dere,
at dere skal tråkke ned mine forgårder?+
13 Slutt å komme med flere verdiløse kornofre.
Røkelsen deres er avskyelig for meg.+
Dere feirer nymåne+ og sabbat+ og innkaller til sammenkomster,+
men jeg tåler ikke at dere bruker magisk kraft+ samtidig med at dere holder høytidssamlinger.
14 Jeg hater deres nymåner og høytider.
De er blitt en byrde for meg,
jeg orker ikke å bære dem lenger.
15 Og når dere brer ut hendene,
lukker jeg mine øyne for dere.+
16 Vask dere, gjør dere rene.+
Få de onde gjerningene deres bort fra mine øyne.
Hold opp med å gjøre det som er ondt.+
17 Lær å gjøre det som er godt, søk rettferdighet,+
tilrettevis undertrykkeren,
forsvar rettighetene til det farløse* barnet,
og før enkens sak.»+
18 «Kom, la oss ordne opp i forholdet mellom oss», sier Jehova.+
«Selv om syndene deres er røde som skarlagen,
skal de bli gjort hvite som snø.+
Selv om de er som karmosinrødt stoff,
skal de bli hvite som ull.
19 Hvis dere er villige til å lytte,
skal dere få spise det gode i landet.+
20 Men hvis dere nekter å lytte og gjør opprør,
skal dere bli drept av sverdet,+
for Jehova* har talt.»
21 Den trofaste byen+ er blitt en prostituert!+
23 Fyrstene dine er trassige og partnere med tyver.+
Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver.+
24 Derfor sier den sanne Herre,
hærstyrkenes Jehova, Israels Mektige:
«Nå er det nok! Jeg skal kvitte meg med mine motstandere,
jeg skal ta hevn over mine fiender.+
25 Jeg skal vende min hånd mot deg,
jeg skal smelte bort slagget ditt som med lut
og fjerne alle urenhetene dine.+
26 Jeg skal igjen gi deg dommere, slik du hadde før,
og rådgivere, slik du hadde i begynnelsen.+
Deretter skal du kalles Rettferdighetens by, Den trofaste byen.+
27 Sion skal bli løskjøpt med rett+
og folket som vender tilbake, med rettferdighet.
29 Dere kommer til å skamme dere over de veldige trærne dere begjærte,+
og dere kommer til å bli vanæret på grunn av de hagene* dere valgte.+
30 For dere skal bli som et stort tre med blader som visner,+
og som en hage uten vann.
31 Den sterke skal bli til stry*
og hans verk til en gnist.
Sammen skal de gå opp i flammer,
uten at noen slokker.»
2 Dette er hva Jesaja, sønn av Amoz, så om Juda og Jerusalem:+
2 I de siste dager*
skal fjellet der Jehovas hus står,
bli grunnfestet over toppen av fjellene,+
og det skal bli løftet opp over høydene,
og til det skal alle nasjonene strømme.+
3 Mange folkeslag skal gå av sted og si:
«Kom, la oss gå opp til Jehovas fjell,
til Jakobs Guds hus.+
Han skal lære oss sine veier,
og vi skal vandre på hans stier.»+
4 Han skal dømme mellom nasjonene
og ordne opp i* forholdene blant mange folkeslag.
De skal smi sine sverd om til plogskjær
og sine spyd til beskjæringskniver.+
Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon,
og de skal ikke lenger lære å føre krig.+
5 Kom, Jakobs hus,
la oss vandre i Jehovas lys.+
6 Gud, du har forlatt ditt folk, Jakobs hus,+
for de er fylt av det som kommer fra Østen,
de praktiserer magi+ som filisterne,
og overalt er det barn av fremmede.
7 Landet deres er fullt av sølv og gull,
og det er ingen ende på skattene.
Landet deres er fullt av hester,
og det er ingen ende på vognene.+
8 Landet deres er fullt av verdiløse guder.+
De bøyer seg for det de har laget med sine egne hender,
for det de har framstilt med sine egne fingre.
9 Slik fornedrer menneskene seg selv, de synker dypt,
og du kan umulig tilgi dem.
10 Gå inn i klippen og gjem deg i støvet
på grunn av Jehovas skremmende nærvær
og hans majestetiske storhet.+
11 De stolte må senke blikket i skam,
og de arrogante skal bli ydmyket.
Jehova alene skal bli opphøyd den dagen.
12 For den dagen tilhører hærstyrkenes Jehova.+
Den kommer over alle som er stolte og overlegne,
over alle, både høytstående og ubetydelige,+
13 over alle Libanons stolte og høye sedre
og over alle eiker i Basjan,
14 over alle stolte fjell
og over alle høye åser,
15 over hvert høyt tårn og hver befestet mur,
16 over alle Tarsis-skip+
og over alle praktfulle båter.
17 De stolte skal stå der med skam,
og de arrogante skal bli ydmyket.
Jehova alene skal bli opphøyd den dagen.
18 De verdiløse gudene skal forsvinne fullstendig.+
19 Og folk skal gå inn i fjellgrotter
og ned i jordhuler+
på grunn av Jehovas skremmende nærvær
og hans majestetiske storhet+
når han reiser seg for å få jorden til å skjelve av frykt.
20 Den dagen skal menneskene ta de verdiløse gudene av sølv og gull
som de har laget og bøyd seg ned for,
21 Så skal de gå inn i fjellhulene
og inn i klippesprekkene
på grunn av Jehovas skremmende nærvær
og hans majestetiske storhet
når han reiser seg for å få jorden til å skjelve av frykt.
22 Slutt for deres egen skyld å stole på mennesker,
som bare lever så lenge de puster.*
Hva er de å regne for?
3 Se! Den sanne Herre, hærstyrkenes Jehova,
tar bort fra Jerusalem og Juda all støtte og alle forsyninger,
all støtte i form av brød og vann,+
2 sterke menn og krigere,
dommere og profeter,+ spåmenn og eldste,
3 femtimannsførere,+ rangspersoner og rådgivere,
eksperter i magi og kyndige trollmenn.+
4 Jeg skal sette gutter til fyrster over dem,
og ustabile* personer skal herske over dem.
5 Folk kommer til å undertrykke hverandre,
den ene vil være imot den andre.+
Gutter skal angripe gamle menn,
og de som er lite ansett, skal trosse dem som er respektert.+
6 Hver og en vil gripe tak i sin bror hjemme hos sin far og si:
«Du har en kappe – du skal være lederen vår.
Ta ansvaret for denne ruinhaugen!»
7 Men samme dag kommer han til å protestere og si:
«Jeg vil ikke være den som forbinder sårene deres.*
I huset mitt har jeg verken mat eller klær.
Dere må ikke gjøre meg til leder for folket.»
8 Ja, Jerusalem har snublet,
og Juda har falt,
for de setter seg opp mot Jehova ved det de sier og gjør.
Selv om han er til stede i sin herlighet,* oppfører de seg trassig.+
9 Deres eget ansiktsuttrykk vitner mot dem,
og de forteller åpent om sin synd, som innbyggerne i Sodọma.+
De gjør ikke noe for å skjule den.
Ve dem, for de fører ulykke over seg selv!
11 Men ve de onde!
Ulykke skal ramme dem,
for det de har gjort mot andre, skal bli gjort mot dem.
12 Mitt folk har hensynsløse arbeidsledere,
og kvinner hersker over dem.
Mitt folk, lederne deres fører dere vill
og gjør det umulig for dere å vite hvilken vei dere skal gå på.+
13 Jehova stiller seg opp for å framføre sin anklage,
han står fram for å avsi dom over folkene.
14 Jehova skal dømme de eldste og fyrstene i sitt folk.
«Dere har brent ned vingården,
og det som dere har stjålet fra de fattige, har dere i husene deres.+
15 Hvordan tør dere å knuse mitt folk
og kverne de fattiges ansikt til støv?»+ sier Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova.
16 Jehova sier: «Sions døtre er stolte,
de går der med nesen i været,*
flørter med øynene og tripper av sted
så ankelkjedene deres klirrer.
17 Derfor skal Jehova la Sions døtre få hodet fullt av sårskorper,
og Jehova skal blotte pannen deres.+
18 Den dagen skal Jehova ta fra dem all deres stas:
ankelringene, hodebåndene og de halvmåneformede smykkene,+
19 øreringene, armbåndene og slørene,
20 hodeplaggene, ankelkjedene og brystbåndene,*
parfymeflaskene* og amulettene,*
21 fingerringene og neseringene,
22 høytidsklærne, overkledningene, kåpene og veskene,
23 håndspeilene+ og linklærne,*
turbanene og sjalene.
24 I stedet for duft av balsamolje+ blir det råtten stank,
det blir reip i stedet for belte,
skallethet+ i stedet for flotte frisyrer,
plagg av sekkelerret+ i stedet for dyre klær
og brennemerke i stedet for skjønnhet.
25 Dine menn skal falle for sverdet,
dine krigere skal falle i kamp.+
4 Den dagen skal sju kvinner gripe tak i samme mann+ og si:
«Vi skal spise vårt eget brød
og selv sørge for klær,
bare vi får bære ditt navn,
2 Den dagen skal det som Jehova får til å spire, være storslått og praktfullt, og landets frukt skal være til pryd og stolthet for de overlevende i Israel.+ 3 De som er igjen i Sion, og de som fortsatt er i Jerusalem, skal kalles hellige, ja alle i Jerusalem som er skrevet opp til liv.+
4 Når Jehova vasker bort urenheten* hos Sions døtre+ og skyller bort blodskylden fra Jerusalem ved hjelp av dommens ånd og renselsens* ånd,+ 5 da skal Jehova også skape en røyksky om dagen og en lysende, flammende ild om natten+ over hele Sion-fjellet og over sammenkomstplassen der. For over hele det herlige stedet skal det være et beskyttende dekke. 6 Og det skal finnes en løvhytte som gir skygge mot heten om dagen+ og ly og beskyttelse mot uvær og regn.+
5 La meg få synge for min elskede
en sang om min kjære og hans vingård.+
Min elskede hadde en vingård i en fruktbar åsside.
2 Han gravde opp jorden og ryddet den for stein.
Så håpet han at vingården skulle gi gode druer,
men den ga bare ville druer.+
3 «Og nå, dere Jerusalems innbyggere og Judas menn,
døm mellom meg og vingården min.+
4 Hva mer kunne jeg ha gjort for vingården min
som jeg ikke allerede har gjort?+
Jeg håpet at den skulle gi meg gode druer,
så hvorfor ga den bare ville druer?
5 La meg nå fortelle dere
hva jeg skal gjøre med vingården min:
Jeg skal fjerne hekken rundt den,
og den skal brennes opp.+
Jeg skal rive ned steinmuren,
og den skal tråkkes på.
6 Jeg skal gjøre den til en ødemark.+
Den skal verken beskjæres eller lukes.
Den skal bli overgrodd med tornebusker og ugress,+
og jeg skal forby skyene å la regnet falle på den.+
7 Det er Israels hus som er hærstyrkenes Jehovas vingård.+
Det han plantet og hadde kjært, er Judas menn.
Han håpet på rettferdighet,+
men se, det var urettferdighet!
Han håpet på rett,
men se, det lød fortvilte rop!»+
8 Ve dem som skaffer seg hus etter hus,+
og som føyer åker til åker,+
helt til det ikke er plass igjen
og dere bor helt for dere selv i landet!
9 Jeg har hørt hærstyrkenes Jehova sverge
at mange hus, selv om de er store og vakre,
skal bli noe man forferdes over,
helt uten beboere.+
11 Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å drikke alkohol,+
som sitter oppe langt utover den mørke kvelden og blir hete av vin!
12 De har harpe og strengeinstrument,
tamburin, fløyte og vin på festene sine,
men Jehovas gjerninger tenker de ikke på,
hans henders verk ser de ikke.
13 Mitt folk skal bli ført i eksil
fordi de mangler kunnskap.+
Deres stormenn skal sulte,+
og hele folket skal bli uttørket av tørst.
Jerusalems stormenn* og støyende folkemengde og festende folk
skal fare dit ned.
15 Og menneskene skal bli bøyd ned,
de skal bli ydmyket,
og de stolte må senke blikket.
16 Hærstyrkenes Jehova skal bli opphøyd ved sin dom,*
den sanne Gud, Den Hellige,+ skal hellige seg ved rettferdighet.+
17 Lammene skal beite som på en beitemark.
Fastboende utlendinger skal finne mat på øde steder der det før var velnærte dyr.
18 Ve dem som sleper på sin skyld med tau av bedrag
og på sin synd med vognreip,
19 de som sier: «La Ham skynde seg å få gjort det han vil gjøre,
la det skje snart, så vi får se det.
20 Ve dem som sier at godt er ondt og ondt er godt,+
som erstatter mørke med lys og lys med mørke,
som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!
21 Ve dem som er vise i egne øyne,
og som selv synes de er kloke!+
22 Ve dem som er helter til å drikke vin,
og dem som er mestere i å blande sterke drikker,+
23 de som frikjenner den onde mot bestikkelse+
og nekter den rettferdige rettferdig behandling!+
24 Derfor, slik ilden fortærer halmstrå
og tørt gress skrumper inn i flammene,
slik skal røttene deres råtne,
og blomstene deres skal bli spredt som støv.
25 Derfor er Jehova brennende vred på sitt folk,
og han skal rekke ut hånden mot dem og slå dem.+
Fjellene skal riste,
og likene skal ligge som avfall på gatene.+
På grunn av alt dette har hans vrede ikke lagt seg,
hans hånd er fortsatt rakt ut, klar til å slå.
26 Han har reist en signalstang* for en nasjon langt borte,+
han har plystret for å få dem til å komme fra jordens ende.+
Og se! De kommer i full fart.+
27 Ingen av dem er slitne, ingen snubler.
Ingen er døsige, ingen sover.
Beltet de har rundt livet, løsner ikke,
og sandalremmene slites ikke av.
28 Alle pilene deres er spisse,
buene er spent.*
Hestenes hover er som flint
og vognhjulene som en stormvind.+
De kommer til å knurre og fange byttet
og føre det bort uten at noen kan redde det.
30 Den dagen vil de brøle over det,
slik havet brøler.+
Den som ser ut over landet, vil se knugende mørke,
til og med lyset er blitt til mørke på grunn av skyene.+
6 I det året da kong Ussịa døde,+ så jeg Jehova sitte på en høy og opphøyd trone,+ og den nederste delen av kledningen hans fylte templet. 2 Over ham sto det serafer. Hver av dem hadde seks vinger. Med to av vingene dekket de* ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de omkring.
3 Og de ropte til hverandre:
«Hellig, hellig, hellig er hærstyrkenes Jehova!+
Hele jorden er full av hans herlighet.»
4 Lyden av de høye ropene* fikk dørstolpene* til å riste, og huset ble fylt med røyk.+
5 Da sa jeg: «Ve meg!
Jeg er så godt som død.*
For jeg er en mann med urene lepper,
og jeg bor blant et folk med urene lepper,+
og nå har jeg sett Kongen, hærstyrkenes Jehova!»
6 En av serafene fløy da bort til meg, og i hånden hadde han et glødende kullstykke+ som han hadde tatt fra alteret med en tang.+ 7 Han rørte ved munnen min og sa:
«Nå har dette rørt ved leppene dine.
Din skyld er tatt bort,
og din synd er tilgitt.»*
8 Så hørte jeg Jehovas røst si: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?»+ Jeg svarte: «Her er jeg! Send meg!»+
9 Han sa: «Gå og si til dette folket:
‘Dere skal høre om og om igjen,
men dere kommer ikke til å forstå.
Dere skal se om og om igjen,
men dere kommer ikke til å få noen kunnskap.’+
10 Gjør dette folkets hjerte uimottagelig,+
gjør ørene deres tunghørte,+
og klistre øynene deres igjen,
så de ikke ser med øynene
eller hører med ørene,
så deres hjerte ikke forstår
og de ikke vender om og blir helbredet.»+
11 Da sa jeg: «Hvor lenge, Jehova?» Han svarte:
«Til byene er lagt i ruiner og ikke har noen innbyggere,
til husene står tomme
og landet er øde og forlatt,+
12 til Jehova driver menneskene langt bort+
og det meste av landet er folketomt.
13 Men det skal være en tiendedel igjen i det, og den skal igjen bli brent, som et stort tre og som en eik – når slike trær blir felt, er det jo en stubbe igjen. Stubben skal være et hellig avkom.»
7 På den tiden da Akas,+ sønn av Jotam, sønn av Ussịa, var konge i Juda, dro syrerkongen Resin og Israel-kongen Pekah,+ Remạljas sønn, opp for å gå til krig mot Jerusalem, men de* klarte ikke å innta byen.+ 2 Det ble meldt Davids hus: «Syria har slått seg sammen med Ẹfraim.»
Og både Akas’ hjerte og folkets hjerte begynte å skjelve, slik trærne i skogen skjelver for vinden.
3 Da sa Jehova til Jesaja: «Ta med deg din sønn Sjear-Jasjub*+ og gå ut for å møte Akas ved enden av vannledningen* fra den øvre dammen,+ ved landeveien til tøyvaskerens mark. 4 Du skal si til ham: ‘Sørg for å bevare roen. Vær ikke redd, og mist ikke motet på grunn av de rykende restene av disse to vedkubbene, på grunn av den brennende vreden til Resin og Syria og Remạljas sønn.+ 5 Syria har sammen med Ẹfraim og Remạljas sønn lagt onde planer mot deg og sagt: 6 «La oss dra opp mot Juda og rive det i stykker* og erobre det,* og la oss innsette Tạbeels sønn som konge der.»+
7 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:
«Det kommer ikke til å lykkes,
det skal ikke skje.
8 For Syrias hode er Damaskus,
og Damaskus’ hode er Resin.
Før det har gått 65 år,
skal Ẹfraim være fullstendig knust og ikke lenger være et folk.+
Hvis dere ikke har sterk tro,
vil dere ikke kunne bestå.»’»
10 Jehova sa videre til Akas: 11 «Be om et tegn fra Jehova din Gud.+ Det kan være dypt som graven* eller høyt som himmelen.» 12 Men Akas sa: «Jeg vil ikke be om noe, og jeg vil ikke sette Jehova på prøve.»
13 Jesaja sa da: «Hør nå, Davids hus! Er det ikke nok at dere setter menneskers tålmodighet på prøve? Må dere også sette Guds tålmodighet på prøve?+ 14 Derfor skal Jehova selv gi dere et tegn: Den unge kvinnen skal bli gravid og føde en sønn,+ og hun skal gi ham navnet Immạnuel.*+ 15 Når han er gammel nok til å forkaste det onde og velge det gode, skal han spise smør og honning. 16 For før gutten har lært å forkaste det onde og velge det gode, skal landet til de to kongene som du er så redd for, være fullstendig forlatt.+ 17 Jehova skal la deg, ditt folk og din fars hus oppleve en slik tid som det ikke har vært siden Ẹfraim rev seg løs fra Juda,+ for han skal la Assyrias konge komme.+
18 Den dagen skal Jehova plystre på fluene langt borte ved Nil-kanalene i Egypt og på biene i Assyria. 19 De skal alle komme og slå seg ned i de bratte dalsidene,* i fjellkløftene, i alle tornebuskene og på alle vanningsstedene.
20 Den dagen skal Jehova ved hjelp av en leid barberkniv fra området ved Elven,* nemlig Assyrias konge,+ barbere av håret på hodet og bena, ja, også skjegget skal den ta bort.
21 Den dagen skal en mann holde en ung ku og to sauer i live. 22 Og fordi det er så mye melk, skal han spise smør, ja, alle som er igjen i landet, skal spise smør og honning.
23 Den dagen skal det bare vokse tornebusker og ugress der det før vokste 1000 vinranker til en verdi av 1000 sølvstykker. 24 Folk skal gå dit bevæpnet med pil og bue, for hele landet skal være dekket av tornebusker og ugress. 25 Og alle fjellene som før ble rensket med hakke, kommer du til å holde deg borte fra av frykt for tornebusker og ugress. De skal bli beitemarker for okser og bli tråkket ned av sauer.»
8 Jehova sa til meg: «Ta en stor tavle+ og skriv på den med en vanlig* griffel: ‘Maher-Sjalal-Hasj-Bas.’* 2 Og jeg vil at det skal bekreftes skriftlig* av pålitelige vitner, presten Ụria+ og Sakạrja, Jeberẹkjas sønn.»
3 Så lå jeg med* profetinnen,* og hun ble gravid og fødte en sønn.+ Jehova sa til meg: «Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas, 4 for før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria bæres fram for Assyrias konge.»+
5 Jehova talte til meg igjen:
6 «Fordi dette folket har forkastet Sịloas vann,* som renner så stille,+
og de jubler over Resin og Remạljas sønn,+
7 se, derfor skal Jehova sende mot dem
Elvens* store og mektige vannmasser
– Assyrias konge+ og hele hans makt.
Han skal stige over alle sine elveleier
og gå over alle sine bredder
8 og skylle inn i Juda.
Han skal velte fram og oversvømme det, til vannet når opp til halsen.+
9 Gjør skade, dere folkeslag – dere skal bli knust.
Lytt, alle dere fra jordens fjerne steder!
Gjør dere klare til kamp* – dere skal bli knust!+
Gjør dere klare til kamp – dere skal bli knust!
10 Legg en plan – den skal bli hindret!
11 Jehovas sterke hånd var over meg da han advarte meg mot å følge samme kurs som dette folket. Han sa:
12 «Det som dette folket kaller en sammensvergelse, skal ikke dere kalle en sammensvergelse.
Dere skal ikke frykte det de frykter,
dere skal ikke skjelve for det.
13 Hærstyrkenes Jehova – det er ham dere skal betrakte som hellig,+
det er ham dere skal frykte,
og det er ham dere skal skjelve for.»+
14 Han skal bli som en helligdom,
men også som en stein til å snuble i
og en klippe til å støte borti+
for begge Israels hus,
som en felle og en snare
for Jerusalems innbyggere.
15 Mange av dem vil snuble og falle og bli knust,
de kommer til å gå i fellen og bli fanget.
17 Jeg vil fortsette å vente* på Jehova,+ som skjuler ansiktet for Jakobs hus,+ og jeg vil håpe på ham.
18 Se, jeg og de barna som Jehova har gitt meg,+ er som tegn+ og mirakler i Israel fra hærstyrkenes Jehova, som bor på Sion-fjellet.
19 Kanskje de sier til dere: «Søk råd hos åndemediene eller spåmennene,* de som piper og mumler.» Men er det ikke hos sin Gud et folk bør søke råd? Skal man søke råd hos de døde på vegne av de levende?+ 20 Nei, de bør søke råd i loven og i den skriftlige bekreftelsen!*
Når det de sier, ikke stemmer med dette ordet, har de ikke noe lys.*+ 21 Og alle skal gå gjennom landet hardt plaget og sultne,+ og fordi de er sultne og opprørte, skal de forbanne sin konge og sin Gud mens de ser oppover. 22 Så skal de betrakte jorden og bare se nød og mørke, dunkelhet og vanskelige tider, dyp skygge og ikke noe lys.
9 Men mørket skal ikke være som da landet var i nød, som i tidligere tider, da Sẹbulons land og Nạftalis land ble behandlet med forakt.+ Senere skal Han la det bli æret – veien mot havet,* i Jordan-området, nasjonenes Galilẹa.
2 Det folket som vandret i mørket,
har sett et stort lys.
Et lys har skint
på dem som bor i den dype skyggens land.+
3 Du har gjort nasjonen folkerik,
du har gjort deres glede stor.
De gleder seg framfor deg
slik man gleder seg i høsttiden,
slik man jubler når man deler bytte.
4 For du har brutt i stykker deres tunge åk,
staven på deres skuldre, slavedriverens kjepp,
som på den dagen da Midjan ble beseiret.+
5 Hver støvel som marsjerer så jorden rister,
og hvert klesplagg som er gjennomvætet av blod,
skal bli kastet på ilden som brensel.
Hans navn skal være Enestående Rådgiver,+ Mektig Gud,+ Evig Far, Fredsfyrste.
7 Hans herredømme* skal fortsette å vokse,
og freden skal være uten ende+
over Davids trone+ og over hans rike.
Hærstyrkenes Jehova skal gjøre dette i sin brennende iver.
8 Jehova sendte et budskap mot Jakob,
og det har rammet Israel.+
9 Hele folket skal få vite det
– Ẹfraim og innbyggerne i Samaria –
de som i sin stolthet og i sitt hjertes frekkhet sier:
10 «Hus av murstein har falt,
men vi skal bygge med tilhogd stein.+
Morbærfikentrær er hogd ned,
men vi skal erstatte dem med sedre.»
11 Jehova skal sende Resins motstandere mot ham
og hisse Israels fiender til kamp,
12 Syria fra øst og filisterne fra vest,*+
de skal åpne munnen og sluke Israel.+
På grunn av alt dette har hans vrede ikke lagt seg,
hans hånd er fortsatt rakt ut, klar til å slå.+
13 For folket har ikke vendt tilbake til Ham som slår dem,
de har ikke søkt hærstyrkenes Jehova.+
15 De eldste og høyt ansette mennene er hodet,
og profeten som gir falsk undervisning, er halen.+
16 De som leder dette folket, fører dem vill,
og de som blir ledet, er forvirret.
17 Derfor kommer ikke Jehova til å glede seg over folkets unge menn,
og han skal ikke vise barmhjertighet mot de farløse* barna og enkene,
for de er alle frafalne og onde,+
og hver munn taler uforstandig.
På grunn av alt dette har hans vrede ikke lagt seg,
hans hånd er fortsatt rakt ut, klar til å slå.+
18 For ondskapen brenner som en ild,
den fortærer tornebusker og ugress.
Den antenner krattet i skogen,
og røykskyene stiger til værs.
19 På grunn av hærstyrkenes Jehovas vrede
er landet satt i brann,
og folket blir til brensel for ilden.
Man vil ikke skåne noen, ikke engang sin egen bror.
20 Man skal hogge ned til høyre,
men fortsatt være sulten.
Man skal spise til venstre,
men ikke bli mett.
Hver og en kommer til å spise kjøttet av sin egen arm.
21 Manạsse skal spise Ẹfraim
og Ẹfraim Manạsse.
Sammen skal de kjempe mot Juda.+
På grunn av alt dette har hans vrede ikke lagt seg,
hans hånd er fortsatt rakt ut, klar til å slå.+
10 Ve dem som innfører urettferdige forskrifter,+
som hele tiden utarbeider undertrykkende påbud,
2 for å nekte de fattige det loven gir dem rett til,
for å nekte de svake blant mitt folk rettferdig behandling.+
4 Da gjenstår det bare å bøye seg blant fangene
eller å falle blant de drepte.
På grunn av alt dette har hans vrede ikke lagt seg,
hans hånd er fortsatt rakt ut, klar til å slå.+
Min fordømmelses stav er i hans hånd!
6 Jeg skal sende ham mot en frafallen nasjon,+
mot det folket som gjorde meg vred.
Jeg skal befale ham å ta mye bytte og mye plyndringsgods
og å trampe folket ned som søle i gatene.+
7 Men det er ikke det han vil,
og hans hjerte tenker ikke på den måten,
for i sitt hjerte er han innstilt på å tilintetgjøre
og utslette mange nasjoner, ikke bare noen få.
8 Han sier nemlig:
‘Er ikke mine fyrster konger alle sammen?+
9 Er ikke Kalno+ som Kạrkemisj?+
Er ikke Samaria+ som Damaskus?+
10 Min hånd har inntatt de verdiløse gudenes riker,
riker som har flere gudebilder enn Jerusalem og Samaria!+
11 Skulle jeg ikke da kunne gjøre det samme med Jerusalem og avgudene der
som jeg har gjort med Samaria og de verdiløse gudene der?’+
12 Når Jehova fullfører hele sin gjerning på Sion-fjellet og i Jerusalem, skal han* straffe Assyrias konge for hans frekke hjerte og hans stolte, arrogante øyne.+ 13 For Assyrias konge sier:
‘Jeg skal gjøre dette med min sterke hånd
og i min visdom, for jeg er vis.
Jeg skal fjerne folkeslagenes grenser+
og plyndre skattene deres,+
og mektig som jeg er, skal jeg underkue innbyggerne.+
14 Lik en mann som strekker hånden ned i et fuglerede,
skal jeg ta folkenes rikdommer.
Lik en som samler forlatte egg,
skal jeg samle alt på jorden!
Ingen skal flakse med vingene eller åpne nebbet og pipe.’»
15 Skal øksen opphøye seg over den som hogger med den?
Skal sagen opphøye seg over den som sager med den?
Kan en stokk+ svinge den som løfter den?
Eller kan en stav løfte den som holder den?
16 Derfor skal den sanne Herre, hærstyrkenes Jehova,
gjøre de fete mennene hans magre,+
og han skal tenne en flammende ild under hans prakt.+
Den skal blusse opp og fortære hans ugress og hans tornebusker, alt på én dag.
18 Han skal helt og holdent* gjøre ende på hans herlige skog og frukthage,
det skal bli som når en syk mann tæres bort.+
19 De trærne som blir igjen i skogen,
skal være så få at selv et barn kan skrive opp tallet.
20 Den dagen skal de som er igjen av Israel,
og de av Jakobs hus som har overlevd,
ikke lenger støtte seg til den som slo dem,+
men de skal støtte seg til Jehova,
Israels Hellige, i trofasthet.
21 Bare en rest skal vende tilbake,
en rest av Jakobs etterkommere, til Den Mektige Gud.+
23 Ja, den utryddelsen som Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, har besluttet,
skal ramme hele landet.+
24 Derfor sier Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova: «Du mitt folk som bor i Sion, vær ikke redd for assyreren, som slår deg med stokken+ og løfter sin stav mot deg slik Egypt gjorde.+ 25 For om svært kort tid er fordømmelsen over, og jeg skal rette min vrede mot dem og ødelegge dem.+ 26 Hærstyrkenes Jehova skal svinge en pisk mot ham,+ som da han slo Midjan ved Oreb-klippen.+ Og han skal rekke sin stav ut over havet og løfte den slik han gjorde mot Egypt.+
27 Den dagen skal den byrden assyreren la på din skulder, bli tatt bort,+
og det samme skal det åket han la på din nakke.+
Åket skal bli brutt+ på grunn av oljen.»
28 Han har kommet til Ajat,+
han har dratt gjennom Migron.
I Mikmasj+ lar han oppakningen bli igjen.
29 De har gått over vadestedet,
de overnatter i Geba.+
Rama skjelver, og Sauls hjemby, Gịbea,+ har flyktet.+
30 Rop og skrik, du Gallims datter!*
Lytt, Laisja!
Ạnatot, stakkars deg!+
31 Madmẹna har flyktet.
Innbyggerne i Gebim har søkt ly.
32 Allerede i dag skal han gjøre holdt i Nob.+
Med knyttneven truer han Sions datters fjell,
Jerusalems høyde.
33 Se! Den sanne Herre, hærstyrkenes Jehova,
hogger av grenene så det blir et forferdelig brak.+
De høyeste trærne blir felt,
de opphøyde blir ydmyket.
34 Han hogger ned skogens kratt med øks,*
Libanon blir felt av en som er mektig.
2 Jehovas ånd skal hvile over ham+
– en ånd som fyller ham med visdom+ og forstand,
gode råd og styrke,+
en ånd som fyller ham med kunnskap og frykt for Jehova.
3 Han skal ha sin glede i frykten* for Jehova.+
Han skal ikke dømme bare etter det hans øyne ser,
eller irettesette bare etter det hans ører hører.+
4 Han skal dømme de svake rettferdig,
irettesette upartisk til beste for de ydmyke på jorden.
5 Rettferdighet skal være beltet han har om livet,
trofasthet skal være beltet om hoftene.+
7 Kua og bjørnen skal beite side om side,
og ungene deres skal legge seg ned sammen.
Løven skal spise halm som oksen.+
9 Ingen skal skade eller ødelegge noe+
på hele mitt hellige fjell,+
for jorden skal være fylt med kunnskapen om Jehova,
slik vannet dekker havets bunn.+
10 Den dagen skal Isais rot+ stå som en signalstang* for folkene.+
11 Den dagen skal Jehova igjen rekke ut hånden, for andre gang, for å hente dem av hans folk som er igjen, fra Assyria,+ Egypt,+ Patros,+ Kusj,+ Elam,+ Sịnear,* Hamat og øyene i havet.+ 12 Han skal reise en signalstang* for nasjonene og samle de bortdrevne av Israel,+ og han skal samle de spredte av Juda fra jordens fire hjørner.+
13 Ẹfraims misunnelse skal være borte,+
og de som er fiendtlige mot Juda, skal utryddes.
Ẹfraim skal ikke være misunnelig på Juda,
og Juda skal ikke være fiendtlig mot Ẹfraim.+
14 Og de skal slå ned på filisternes skråninger* i vest,
sammen skal de plyndre Østens folk.
Med sin glødende pust* skal han slå den på dens* sju vannløp,
og han skal sørge for at folk kan gå over i sandaler.
16 Og det skal være en ryddet vei+ ut fra Assyria for dem av hans folk som er igjen,+
slik det var for Israel den dagen de dro ut av Egypt.
12 Den dagen skal du si:
«Jeg takker deg, Jehova,
for selv om du var vred på meg,
la din vrede seg etter hvert, og du trøstet meg.+
2 Se! Gud er min frelse.+
3 Med glede skal dere dra opp vann
fra frelsens kilder.+
4 Den dagen skal dere si:
«Takk Jehova, påkall hans navn,
gjør hans gjerninger kjent blant folkene!+
Forkynn at hans navn er opphøyd.+
5 Syng lovsanger* for Jehova,+ for hans gjerninger er storslåtte.+
La hele jorden få vite om dette.
6 Rop høyt i jubel og glede, dere* som bor i Sion,
for stor er Israels Hellige, som er midt iblant dere.»
13 Et budskap mot Babylon+ som Jesaja,+ sønn av Amoz, fikk i et syn:
2 «Reis en signalstang*+ på et nakent fjell.
Rop på dem, vink med hånden,
så de kan dra inn gjennom stormennenes porter.
3 Jeg har gitt befaling til dem jeg har utnevnt.*+
Jeg har kalt sammen mine krigere for å vise min vrede gjennom dem,
de er stolte og jubler.
4 Hør! En folkemengde på fjellene
– det lyder som et stort folk!
Hør! Larm fra kongeriker,
fra nasjoner som har samlet seg!+
Hærstyrkenes Jehova mønstrer hæren til krig.+
5 Fra et land langt borte,+
fra himmelens ytterste ende,
kommer Jehova og hans vredes våpen
for å ødelegge hele jorden.+
6 Hyl, for Jehovas dag er nær!
Den kommer som en ødeleggelse fra Den Allmektige.+
7 Derfor skal alle hender bli kraftløse,
og hvert hjerte skal smelte av frykt.+
8 Folk er grepet av panikk.+
De rammes av kramper og smerter,
som en kvinne med fødselsveer.
De ser skrekkslagne på hverandre,
med ansikter som blusser på grunn av angst.
9 Se! Jehovas dag kommer,
grusom og med harme og brennende vrede.
Den skal gjøre landet til et skremmende syn+
og utrydde alle synderne derfra.
Solen skal være mørk når den står opp,
og månen skal ikke lyse.
11 Jeg skal kreve den bebodde jord til regnskap for dens ondskap+
og de onde for deres synd.
12 Jeg skal gjøre det dødelige mennesket sjeldnere enn fint gull,+
ja, menneskene blir sjeldnere enn gull fra Ofir.+
13 Derfor skal jeg, hærstyrkenes Jehova, få himmelen til å skjelve
og jorden til å rokkes fra sitt sted+
når jeg viser min harme på min brennende vredes dag.
14 Som en jaget gaselle og som en saueflokk uten gjeter
skal de vende tilbake, hver og en til sitt eget folk.
De skal flykte, hver og en til sitt eget land.+
15 Alle som blir funnet, skal bli gjennomboret,
og alle som blir grepet, skal falle for sverdet.+
16 Barna deres skal bli knust for øynene på dem.+
Husene deres skal bli plyndret,
og konene deres skal bli voldtatt.
17 Jeg skal få mederne til å angripe dem.+
De bryr seg ikke om sølv
og er ikke ute etter gull.
18 Med sine buer skal de felle unge menn.+
De kommer ikke til å ha medlidenhet med morslivets frukt,
de kommer ikke til å skåne barna.
19 Og Babylon, det mest praktfulle av alle riker,+
kaldeernes stolthet og skjønnhet,+
skal bli som Sodọma og Gomọrra etter at Gud hadde ødelagt dem.+
20 Det skal aldri mer bli bebodd,
i generasjon etter generasjon skal ingen bo der.+
Ingen araber skal slå opp teltet sitt der,
og ingen gjeter skal la saueflokken sin hvile der.
21 Men ørkendyr skal legge seg ned der,
og husene skal bli fulle av hubroer.
22 Hylende dyr skal skrike fra tårnene
og sjakaler i de praktfulle slottene.
Tiden er nær, Babylons dager skal ikke bli forlenget.»+
14 Jehova skal vise Jakob barmhjertighet,+ og han skal igjen utvelge Israel.+ Han skal la dem bosette seg i sitt* eget land,+ og fastboende utlendinger skal slutte seg til dem og knytte seg til Jakobs hus.+ 2 Og folk fra andre nasjoner skal føre dem tilbake til deres eget sted, og der, i Jehovas land, skal Israels hus eie dem og gjøre dem til sine tjenere og tjenestekvinner.+ De skal ta til fange dem som holdt dem fanget, og de skal herske over dem som tvang dem til å arbeide.*
3 Den dagen Jehova gir deg hvile fra din smerte og din uro og det harde slavearbeidet som ble pålagt deg,+ 4 skal du framføre dette poetiske budskapet* mot Babylons konge:
«Den som tvang andre til å arbeide,* har fått sin ende!
Undertrykkelsen er over!+
5 Jehova har brutt i stykker de ondes kjepp,
herskernes stav,+
6 den som i raseri slo folkeslag uten stans,+
den som i vrede underkuet nasjoner og forfulgte dem nådeløst.+
7 Hele jorden har nå fått hvile og funnet ro.
Folk jubler av glede.+
8 Selv einertrærne gleder seg over det som har skjedd med deg,
og det samme gjør Libanons sedre.
De sier: ‘Etter at du falt,
har ingen tømmerhogger kommet opp mot oss.’
9 Til og med graven* der nede er urolig
fordi den skal ta imot deg.
På grunn av deg vekker den dem som er kraftløse i døden,
alle jordens undertrykkende ledere.*
Den får alle nasjonenes konger til å reise seg fra sine troner.
10 Alle tar til orde og sier til deg:
‘Er du blitt like svak som oss?
Er du blitt som en av oss?
En seng av larver er bredt ut under deg,
og mark er ditt teppe.’
12 Fra himmelen har du falt,
du skinnende stjerne, daggryets sønn!
Til jorden er du blitt hogd ned,
du som beseiret nasjonene!+
13 Du sa i ditt hjerte: ‘Jeg skal stige opp til himmelen.+
Høyt over Guds stjerner skal jeg løfte min trone,+
og jeg skal sette meg på møtefjellet,
i de fjerneste områdene i nord.+
14 Jeg skal stige opp over skyenes topper,
jeg skal gjøre meg lik Den Høyeste.’
15 I stedet skal du styrtes ned i graven,*
lengst ned i gravens dyp.
16 De som ser deg, skal stirre på deg,
de skal granske deg nøye og si:
‘Er dette den mannen som fikk jorden til å riste
og riker til å skjelve,+
17 som gjorde den bebodde jord til en ødemark
og la byene i ruiner,+
som nektet å la sine fanger vende hjem?’+
19 Men du blir kastet bort uten å få en grav,
som en foraktet kvist,*
dekket av drepte, av dem som ble gjennomboret av sverd
og kastet i en steinete grav.
Du skal bli som et nedtråkket kadaver.
20 Du skal ikke legges i en grav sammen med de andre,
for du ødela ditt eget land,
du drepte ditt eget folk.
De ondes etterkommere skal aldri mer bli nevnt.
21 Gjør klar en slakterbenk til sønnene hans
på grunn av forfedrenes synd,
så de ikke reiser seg og overtar hele jorden
og fyller verden med sine byer.»
22 «Jeg skal reise meg mot dem»,+ sier hærstyrkenes Jehova.
«Og fra Babylon skal jeg utslette navn og overlevende og avkom og etterslekt»,+ sier Jehova.
23 «Jeg skal gjøre byen til hjemsted for hulepinnsvin og til et sumpområde, og jeg skal feie den bort med tilintetgjørelsens kost»,+ sier hærstyrkenes Jehova.
24 Hærstyrkenes Jehova har sverget:
«Det jeg har tenkt ut, det skal skje,
det jeg har bestemt, det skal bli virkelighet.
25 Jeg skal knuse assyreren i mitt land,
og jeg skal tråkke ham ned på mine fjell.+
Hans åk skal fjernes fra mitt folk,
og hans byrde skal løftes fra deres skulder.»+
26 Dette er det som er bestemt mot hele jorden,
og dette er den hånden som er rakt ut mot* alle nasjonene.
27 For hærstyrkenes Jehova har truffet en beslutning,
og hvem kan forhindre den?+
Hans hånd er rakt ut,
og hvem kan vende den bort?+
28 Det året kong Akas døde,+ kom dette budskapet:
29 «Gled deg ikke, Filistẹa, nei ingen av dere,
bare fordi stokken til den som slo deg, er brukket.
30 Mens de svakes førstefødte beiter
og de fattige legger seg ned i trygghet,
skal jeg la din rot dø av sult,
og de som blir igjen av deg, skal bli drept.+
31 Hyl, du port! Skrik, du by!
Alle hos deg skal miste motet, Filistẹa!
For det kommer en røyk fra nord,
og det er ingen i fiendens hær som henger etter.»
32 Hva skal man svare nasjonens sendebud?
At Jehova har grunnlagt Sion,+
og at de hjelpeløse i hans folk skal søke tilflukt der.
15 Et budskap mot Moab:+
Ar+ i Moab er blitt ødelagt på en natt,
byen er brakt til taushet.
Kir+ i Moab er blitt ødelagt på en natt,
byen er brakt til taushet.
Moab sørger over Nebo+ og over Medẹba.+
Alle har barbert hodet+ og klipt av seg skjegget.+
3 På gatene går de kledd i sekkelerret.
På takene og på torgene sørger de alle.
Når de går ned, gråter de.+
Derfor fortsetter Moabs væpnede menn å rope.
Folket* skjelver av skrekk.
5 Mitt hjerte sørger over Moab.
Folket derfra har flyktet helt til Soar+ og Eglat-Sjelịsjija.+
Gråtende går man oppover Luhit-stigningen,
på veien til Horonạjim sørger man over katastrofen.+
6 For Nimrims vann har tørket helt bort.
Det grønne gresset har visnet,
gresset er borte, det finnes ikke noe grønt igjen.
7 Derfor bærer de med seg det de har igjen av sine forråd og rikdommer,
de går over poplenes dal.
8 Skriket gir gjenlyd i hele Moabs område.+
Jamringen når helt til Ẹglajim,
jamringen når helt til Beer-Elim.
9 For Dimons vann er fullt av blod.
Og jeg har mer i beredskap for Dimon:
En løve venter på dem som har flyktet fra Moab,
og på dem som er igjen i landet.+
16 Send en vær til landets hersker,
fra Sela gjennom ødemarken
til Sions datters fjell.
3 «Kom med råd, gjennomfør avgjørelsen.
Gjør din skygge midt på dagen like mørk som natten.
Skjul dem som er drevet bort, og forråd ikke dem som flykter.
4 La mine bortdrevne få bo hos deg, Moab.
Bli et sted der de kan skjule seg for den som ødelegger.+
Undertrykkeren skal få sin ende,
det skal bli slutt på ødeleggelsen,
og de som tråkker ned andre, skal utryddes fra jorden.
5 Deretter skal en trone bli grunnfestet i lojal kjærlighet,
og en trofast hersker skal sitte på den i Davids telt.+
Han skal dømme upartisk og være rask til å sørge for rettferdighet.»+
6 Vi har hørt om Moabs stolthet – han er meget stolt+ –
om hans hovmod, hans stolthet og hans vrede.+
Men hans tomme snakk blir det ingenting av.
7 Derfor skal moabittene sørge over Moab,
ja, alle skal sørge.+
De sårede skal gråte over Kir-Hạresets rosinkaker.+
Nasjonenes herskere har tråkket ned dens høyrøde grener.*
Grenene hadde nådd helt til Jaser,+
de hadde strukket seg ut i ødemarken.
Skuddene hadde bredt seg utover og nådd helt til havet.
9 Derfor skal jeg gråte over Sibmas vinranke slik jeg gråter over Jaser.
Med mine tårer skal jeg gjennomvæte dere, Hesjbon og Ẹlale,+
for jubelropet over deres sommerfrukt og deres innhøstning har stilnet.*
10 Fryd og glede er tatt bort fra frukthagen,
og det høres ingen gledessanger eller jubelrop i vingårdene.+
Ingen tråkker druer i vinpressene,
jeg har fått jubelropet til å stilne.+
11 Derfor dirrer mitt indre på grunn av Moab,+
som strengene på en harpe,
mitt innerste på grunn av Kir-Hạreset.+
12 Selv når Moab sliter seg ut på offerhaugen og går til sin helligdom for å be, oppnår han ingenting.+
13 Dette er det ordet som Jehova tidligere talte om Moab. 14 Og nå sier Jehova: «Innen det har gått tre år, regnet som en leiearbeiders år,* skal det praktfulle Moab bli vanæret under store uroligheter av alle slag, og de som blir igjen, skal være svært få og ubetydelige.»+
17 Et budskap mot Damaskus:+
«Damaskus skal ikke lenger være en by,
den skal bli en ruinhaug.+
2 Ạroers+ byer skal bli forlatt.
Der skal saueflokker legge seg ned,
uten at noen skremmer dem.
De som er igjen av Syria,
skal i likhet med israelittene* miste sin herlighet», sier hærstyrkenes Jehova.
4 «Den dagen skal Jakobs herlighet avta,
og hans sunne* kropp skal bli mager.
5 Det skal være som når høstarbeideren samler det kornet som står igjen,
og høster aksene med sin arm,
6 Det skal bare være en etterhøst igjen,
som når man slår på et oliventre:
bare to–tre modne olivener på den øverste grenen,
bare fire–fem på de fruktbærende grenene»,+ sier Jehova, Israels Gud.
7 Den dagen skal menneskene vende blikket opp mot sin Skaper, og deres øyne skal være rettet mot Israels Hellige. 8 De skal ikke vende seg til altrene,+ sine henders verk.+ De skal ikke rette blikket mot det de har laget med sine fingre, verken de hellige pælene* eller røkelsesaltrene.
9 Den dagen skal festningsbyene deres bli som et forlatt sted i skogen,+
som en gren som ble forlatt på grunn av israelittene.
Landet skal bli en ødemark.
11 Om dagen gjerder du omhyggelig inn din hage,
om morgenen får du frøene til å spire,
men høsten uteblir den dagen sykdom og uhelbredelig smerte rammer deg.+
12 Hør! Larmen av mange folk,
de bruser som havet!
Lyden av støyende nasjoner,
de høres ut som brølende vannmasser!
13 Nasjonene skal larme som når havet brøler.
Han skal refse dem, og de skal flykte langt bort,
de skal jages som agner for vinden på fjellene,
som en tistelvirvel* for stormvinden.
14 Om kvelden er det redsel.
Før morgenen er de borte.
Slik skal det gå med dem som plyndrer oss,
med dem som røver fra oss.
18 Ve landet med summende insektvinger,
landet som ligger ved Etiopias elver!+
2 Det sender utsendinger over havet,
tvers over vannet i papyrusbåter, og sier:
«Dra, dere raske sendebud,
til et folk som er høyvokst og har glatt hud,*
til en nasjon som er fryktet overalt,+
til en sterk og seierrik nasjon*
i et land der jorden skylles bort av elvene.»
3 Alle dere innbyggere i landet og dere som bor på jorden,
dere skal få se noe som ligner en signalstang* på fjellene,
og dere skal få høre en lyd som når det blåses i horn.
4 For Jehova sier til meg:
«Jeg vil holde meg rolig og betrakte* mitt grunnfestede sted,
som den dirrende heten i sollyset,
som duggskyen i heten under innhøstningen.
5 Men før innhøstningen begynner,
når blomstringen er over og blomstene blir til druekart,
skal skuddene bli skåret av med beskjæringskniver,
og slyngtrådene skal bli kappet av og fjernet.
6 De skal alle bli overlatt til rovfuglene i fjellene
og til dyrene på jorden.
Rovfuglene skal leve av dem hele sommeren,
og alle dyrene på jorden skal leve av dem i hele innhøstningstiden.
7 På den tiden skal det bli brakt en gave til hærstyrkenes Jehova
fra et folk som er høyvokst og har glatt hud,*
fra en nasjon som er fryktet overalt,
fra en sterk og seierrik nasjon*
i et land der jorden skylles bort av elvene,
til det stedet som bærer hærstyrkenes Jehovas navn, Sion-fjellet.»+
19 Et budskap mot Egypt:+
Se! Jehova farer fram på en rask sky og kommer til Egypt.
Egypts verdiløse guder skjelver for ham,+
og egypternes hjerte smelter av frykt.
2 «Jeg skal hisse opp egypter mot egypter,
og de skal kjempe mot hverandre,
hver og en mot sin bror og sin venn,
by mot by, rike mot rike.
De kommer til å vende seg til de verdiløse gudene,
til trollmennene, åndemediene og spåmennene.+
4 Jeg skal overgi egypterne til en streng herre,
og en hard konge skal herske over dem»,+ sier den sanne Herre, hærstyrkenes Jehova.
5 Vannet i havet skal tørke bort,
elven skal bli vannløs og ligge tørr.+
6 Elvene skal stinke.
Egypts Nil-kanaler skal bli grunne og tørke ut.
Rør og siv skal visne.+
Alt skal blåse bort og forsvinne.
8 Fiskerne skal sørge,
de som kaster fiskekroker ut i Nilen, skal klage,
og de som brer sine nett ut over vannet, skal bli færre.
9 De som arbeider med kjemmet lin,+
og de som vever hvite stoffer, skal bli til skamme.
10 Egypts vevere skal føle seg knust,
alle leiearbeiderne skal sørge.
11 Soans+ fyrster er uforstandige.
Faraos klokeste rådgivere gir ufornuftige råd.+
Hvordan kan dere si til farao:
«Jeg er en etterkommer av vismenn,
av fortidens konger»?
12 Så hvor er dine vismenn?+
Hvis de vet hva hærstyrkenes Jehova har bestemt om Egypt, la dem da fortelle deg det.
13 Soans fyrster har handlet uforstandig,
Nofs*+ fyrster er blitt bedratt,
Egypts stammehøvdinger har ført folket vill.
14 Jehova har øst ut en forvirringens ånd over Egypt,+
og lederne har ført egypterne vill i alt de gjør,
slik at de ligner en full mann som sjangler rundt i sitt eget spy.
15 Egypt vil ikke kunne utrette noe som helst,
det gjelder både hode og hale, skudd* og siv.
16 Den dagen skal egypterne bli som kvinner og skjelve av redsel på grunn av den truende hånden som hærstyrkenes Jehova løfter mot dem.+ 17 Og Judas land skal bli egypternes skrekk. På grunn av den beslutningen hærstyrkenes Jehova har truffet mot dem, skal de bli grepet av frykt bare man nevner Judas land.+
18 Den dagen skal det være fem byer i Egypt som snakker Kạnaans språk*+ og sverger troskap mot hærstyrkenes Jehova. En av byene skal kalles Nedrivningens by.
19 Den dagen skal det være et alter for Jehova midt i Egypt og en støtte til ære for Jehova ved landets grense. 20 Det skal være et tegn og et vitnesbyrd om hærstyrkenes Jehova i Egypt. For folk skal rope til Jehova på grunn av undertrykkerne, og han skal sende en frelser, en stor frelser, som skal redde dem. 21 Og Jehova skal gjøre seg kjent for egypterne, og egypterne skal lære Jehova å kjenne den dagen. De skal komme med ofre og gaver, og de skal avlegge et løfte til Jehova og innfri det. 22 Jehova skal slå Egypt+ – han skal slå, men også helbrede. De skal vende om til Jehova, og han skal høre deres bønner og helbrede dem.
23 Den dagen skal det være en ryddet vei+ fra Egypt til Assyria. Assyria skal komme til Egypt og Egypt til Assyria, og Egypt skal tjene Gud sammen med Assyria. 24 Den dagen skal Israel være den tredje sammen med Egypt og Assyria,+ en velsignelse midt på jorden, 25 for hærstyrkenes Jehova har velsignet dem og sagt: «Velsignet være mitt folk, Egypt, og mine henders verk, Assyria, og min eiendom,* Israel.»+
20 Samme år som assyrerkongen Sargon sendte hærføreren* sin til Asjdod,+ førte han krig mot Asjdod og inntok byen.+ 2 På den tiden talte Jehova gjennom Jesaja,+ sønn av Amoz. Han sa: «Ta av deg sekkelerretet du har rundt hoftene, og ta også av deg sandalene.» Det gjorde han, og han gikk omkring halvnaken* og barføtt.
3 Jehova sa så: «Slik min tjener Jesaja har gått omkring naken og barføtt i tre år som et tegn+ og et varsel mot Egypt+ og Etiopia,+ 4 slik skal assyrerkongen føre egypterne bort som fanger+ og føre etiopierne i eksil, både gutter og gamle menn, nakne og barføtte og med blottet bak – Egypts nakenhet.* 5 Og de skal være skrekkslagne og skamme seg over Etiopia, som de satte sitt håp til, og over Egypt, som de var så stolte av.* 6 Den dagen skal innbyggerne i dette kystlandet si: ‘Se hvordan det har gått med dem vi satte vårt håp til, dem vi flyktet til for å få hjelp og for å bli reddet fra assyrerkongen! Hvordan skal vi nå slippe unna?’»
21 Et budskap mot havødemarken:*+
Det kommer som en storm som feier inn fra sør,
fra ødemarken, fra et skremmende land.+
2 Jeg har fått se et grusomt syn:
Forræderen handler forrædersk,
og ødeleggeren ødelegger.
Dra opp, Elam! Start beleiring, Media!+
Jeg skal gjøre ende på all sukkingen hun* har vært årsak til.+
3 På grunn av dette synet er jeg grepet av angst.*+
Sterke smerter har kommet over meg,
som hos en fødende kvinne.
Jeg er for opprørt til å høre noe,
jeg er for urolig til å se noe.
4 Mitt hjerte slår vilt, jeg rister av skrekk.
Skumringen, som jeg før lengtet etter, får meg nå til å skjelve.
5 Dekk bordet, og gjør sitteplassene klare!
Spis og drikk!+
Reis dere, dere fyrster, og salv skjoldet!*
6 For Jehova sa til meg:
«Gå og sett ut en til å holde utkikk. Han skal fortelle hva han ser.»
7 Og han så en stridsvogn med et hestespann foran,
en stridsvogn med esler foran,
en stridsvogn med kameler foran.
Han holdt nøye utkikk og var svært oppmerksom.
8 Så ropte han slik en løve brøler:
«På vakttårnet står jeg hele dagen, Jehova,
jeg står på min vaktpost hver natt.+
9 Se hva som kommer:
Menn i en stridsvogn med hester foran!»+
Deretter ropte han:
«Hun har falt! Babylon har falt!+
Alle gudebildene hennes har han kastet i bakken og knust!»+
Det jeg har hørt av hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, har jeg fortalt dere.
11 Et budskap mot Duma:*
Noen roper til meg fra Se’ir:+
«Vaktmann, hvor lenge er det igjen av natten?
Vaktmann, hvor lenge er det igjen av natten?»
12 Vaktmannen svarte:
«Morgenen kommer, men også natten.
Hvis dere vil spørre, så spør.
Kom tilbake!»
13 Et budskap mot ørkensletten:
15 For de har flyktet for sverd, for løftede sverd,
for spente buer og for krigens grusomheter.
16 Jehova har sagt til meg: «Innen det har gått ett år, regnet som en leiearbeiders år,* skal all Kedars+ prakt være borte. 17 Det skal bare være noen få igjen av bueskytterne blant Kedars krigere, for Jehova, Israels Gud, har talt.»
22 Et budskap om Synets dal:*+
Hva er i veien med deg? Hvorfor har dere alle gått opp på takene?
2 Du var full av larm,
en støyende by full av jubel.
Dine drepte falt ikke for sverdet,
de døde ikke i kamp.+
3 Alle dine herskere har flyktet sammen.+
De ble tatt til fange uten bruk av bue.
Alle som ble funnet, ble tatt til fange,+
selv om de hadde flyktet langt bort.
4 Derfor sa jeg: «Vend blikket bort fra meg,
for jeg vil gråte bittert.+
5 For det er en dag med forvirring, nederlag og panikk+
fra Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova,
i Synets dal.
Muren blir revet ned,+
og det lyder et rop mot fjellet.
6 Elam+ løfter opp pilkoggeret
og kommer med bemannede stridsvogner dratt av hester.
7 Dine beste daler*
skal bli fulle av stridsvogner,
og hestene* skal stille seg opp ved porten,
8 og Judas vern skal bli fjernet.
Den dagen skal du vende blikket mot våpenarsenalet i Skoghuset.+ 9 Dere skal se de mange revnene i muren rundt Davidsbyen.+ Og dere skal samle opp vann i den nedre dammen.+ 10 Dere skal telle husene i Jerusalem, og dere skal rive hus for å forsterke muren. 11 Og dere skal lage et oppsamlingsbasseng mellom de to murene for vannet fra den gamle dammen. Men dere kommer ikke til å vende blikket mot Ham som står bak det hele, og dere kommer ikke til å se Ham som utformet det for lenge siden.
12 Den dagen skal Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova,
oppfordre folket til å gråte og sørge,+
til å barbere hodet og kle seg i sekkelerret.
13 Men i stedet er det fest og glede,
man slakter kveg, og man slakter sauer,
man spiser kjøtt og drikker vin.+
‘La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.’»+
14 Da åpenbarte hærstyrkenes Jehova seg for meg ved å si: «‘Denne synden skal ikke bli sonet for dere før dere dør’,+ sier Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova.»
15 Dette er hva Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, sier: «Gå inn til denne forvalteren, til Sjebna,+ som har ansvaret for slottet,* og si: 16 ‘Hvilken rett har du her, og hvem av dine har du her, siden du har hogd ut et gravsted her til deg selv?’ Han hogger ut et gravsted på et høyt sted, han hogger ut et hvilested* til seg selv i en klippe. 17 ‘Jehova skal kaste deg ned med et voldsomt kast, du menneske, og gripe deg med makt. 18 Han skal krølle deg sammen og kaste deg som en ball til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine praktfulle vogner ende opp, til vanære for din herres hus. 19 Jeg skal avsette deg fra din stilling og rive deg bort fra ditt embete.
20 Den dagen skal jeg kalle på min tjener Ẹljakim,+ Hilkịas sønn, 21 og jeg skal kle ham i din kjortel og binde ditt belte fast rundt ham,+ og jeg skal gi ham din myndighet.* Han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus. 22 Jeg skal legge nøkkelen til Davids hus+ på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker, skal ingen åpne. 23 Jeg skal slå ham inn som en knagg i en solid vegg, og han skal bli som en trone som bringer ære til hans fars hus. 24 Og på ham skal de henge all den ære* som tilhører hans fars hus: etterkommerne og barna* – alle de små karene, de skålformede karene, og også alle de store krukkene.
25 Den dagen’, sier hærstyrkenes Jehova, ‘skal den knaggen som er slått inn i en solid vegg, bli fjernet.+ Den skal hogges av og falle ned, og det som hang på den, skal falle ned og bli ødelagt, for Jehova selv har talt.’»
23 Et budskap om Tyrus:+
Hyl, dere Tarsis-skip!+
For havnen er blitt ødelagt, man kan ikke legge til der.
I Kittim-landet+ har de fått vite om det.
2 Vær stille, dere som bor i kystlandet.
Kjøpmennene fra Sidon+ som krysser havet, har fylt deg med velstand.
3 Sjikors*+ korn og Nilens høst – som gir Tyrus inntekt –
ble fraktet over mange vann
og betydde fortjeneste for nasjonene.+
4 Skam deg, Sidon, du havets festning,
for havet har sagt:
«Jeg har ikke hatt fødselsveer, og jeg har ikke født.
Jeg har heller ikke oppfostret unge menn eller oppdratt unge kvinner.»*+
5 Det skal være som da folk hørte nyheten om Egypt+
– nyheten om Tyrus skal få dem til å vri seg i smerte.+
6 Dra over til Tarsis!
Hyl, dere som bor i kystlandet!
7 Er dette byen deres, den som har vært fylt med jubel fra gammel tid, helt fra sin begynnelse?
Hennes føtter pleide å føre henne til fjerne land for at hun skulle bo der.
8 Hvem har bestemt dette mot Tyrus,
byen som delte ut kroner,
byen med kjøpmenn som var fyrster,
og med handelsmenn som ble æret over hele jorden?+
9 Det er hærstyrkenes Jehova som har bestemt dette,
for å gjøre slutt på den stoltheten hun føler over all sin skjønnhet,
for å ydmyke alle som ble æret over hele jorden.+
10 Bre deg ut over ditt land som Nilen, du Tarsis’ datter.
Det finnes ikke lenger noe skipsverft.*+
11 Han har rakt hånden ut over havet,
han har fått riker til å skjelve.
Jehova har befalt at Fønịkias festninger skal ødelegges.+
12 Og han sier: «Du skal ikke juble mer,+
du undertrykte, du Sidons jomfrudatter.
Reis deg, dra over til Kittim.+
Heller ikke der skal du finne ro.»
13 Se på kaldeernes land.+
Dette folket – ikke Assyria+ –
gjorde henne til et tilholdssted for ørkendyr.
De har reist sine beleiringstårn,
de har revet ned hennes festningstårn+
og gjort henne til en smuldrende ruin.
14 Hyl, dere Tarsis-skip,
for festningen deres er ødelagt!+
15 Den dagen skal Tyrus bli glemt i 70 år,+ som tilsvarer en konges levetid.* Når de 70 årene er over, skal det gå Tyrus som det sies i sangen om den prostituerte:
16 «Ta en harpe og gå rundt i byen, du glemte prostituerte.
Spill vakkert på harpen,
syng mange sanger,
så folk husker deg.»
17 Når det har gått 70 år, skal Jehova vende sin oppmerksomhet mot Tyrus, og hun skal tjene sin lønn som før og prostituere seg med alle rikene på jorden. 18 Men hennes fortjeneste og hennes lønn skal helliges til Jehova. Den skal ikke spares eller legges til side, for hennes lønn skal tilhøre Jehovas folk, så de kan spise seg mette og kle seg flott.+
24 Se! Jehova tømmer landet* og legger det øde.+
Han snur det opp ned*+ og sprer innbyggerne.+
2 Det samme skal skje med alle.
Det skal gå med folket som med presten,
med tjeneren som med hans herre,
med tjenestekvinnen som med hennes frue,
med kjøperen som med selgeren,
med den som låner ut noe, som med den som låner,
med långiveren som med låntakeren.+
4 Landet sørger*+ og tæres bort.
Det fruktbare land visner og svinner hen.
De framstående i landet visner bort.
5 Landet er blitt urent på grunn av sine innbyggere,+
for de har overtrådt lovene,+
forandret forskriftene+
6 Derfor fortærer forbannelsen landet,+
og de som bor der, blir regnet for skyldige.
Derfor er innbyggerne i landet blitt få,
det er nesten ingen mennesker igjen.+
8 Borte er den muntre lyden fra tamburiner,
støyen fra festende folk har stilnet,
harpens lystige toner har tatt slutt.+
9 Folk drikker vin uten å synge,
de sterke drikkene gir en bitter ettersmak.
10 Den forlatte byen er revet ned,+
hvert hus er stengt, så ingen kan gå inn.
11 I gatene ropes det etter vin.
All fryd har forsvunnet,
gleden har forlatt landet.+
12 Byen ligger i ruiner,
porten er knust og er blitt en grushaug.+
13 Slik skal det bli for mitt folk i landet, blant folkeslagene:
14 De skal rope høyt
og juble av glede.
Fra havet* skal de kunngjøre Jehovas majestetiske storhet.+
15 De skal lovprise Jehova i lysets område,*+
på øyene i havet skal de lovprise Jehovas, Israels Guds, navn.+
16 Fra jordens ender hører vi sanger:
Men jeg sier: «Jeg tæres bort, jeg tæres bort!
Så forferdelig! Forræderne bedrar.
Forræderne handler bedragersk, ja, de bedrar.»+
17 Redsel og grop og felle venter deg, du som bor i landet.+
18 Den som flykter for lyden av redsel, skal falle i gropen,
og den som kommer seg opp av gropen, skal bli fanget i fellen.+
For slusene i det høye skal åpnes,
og landets grunnvoller skal skjelve.
20 Landet sjangler som en full mann,
det svaier fram og tilbake som et skur i vinden.
Synden hviler tungt på det,+
og det skal falle og ikke reise seg igjen.
21 Den dagen skal Jehova rette oppmerksomheten mot hæren oppe i det høye
og mot jordens konger på jorden.
22 Og de skal bli samlet sammen
som fanger i en grop,
og de skal bli stengt inne i fangehullet.
Etter lang tid skal oppmerksomheten bli rettet mot dem.
23 Fullmånen skal bli forlegen,
og den strålende solen skal bli skamfull,+
for hærstyrkenes Jehova er blitt Konge+ på Sion-fjellet+ og i Jerusalem,
25 Jehova, du er min Gud.
Jeg opphøyer deg, jeg priser ditt navn,
for du har gjort enestående ting+
– slike ting som har vært bestemt fra gammel tid+ –
i trofasthet+ og pålitelighet.
2 Du har gjort en by til en steinrøys,
en befestet by til en smuldrende ruin.
De fremmedes festning er ikke lenger en by
og skal aldri bygges opp igjen.
3 Derfor skal et sterkt folk gi deg ære,
de tyranniske nasjonenes by skal frykte deg.+
4 Du er blitt en borg for den svake,
en borg for den fattige i hans nød,+
et ly mot det piskende regnet,
en skygge mot heten.+
Når tyrannenes raseri er som piskende regn mot en mur,
5 som heten i et uttørket land,
demper du fremmedes larm.
Slik heten blir dempet av skyggen fra en sky,
slik skal tyrannenes sang stilne.
6 På dette fjellet+ skal hærstyrkenes Jehova gjøre i stand et festmåltid for alle folk,
et festmåltid med utsøkte* retter,+
et festmåltid med fin vin,*
med utsøkte, margfulle retter,
med fin, klar* vin.
7 På dette fjellet skal han fjerne* det sløret som innhyller alle folk,
det kledet som er vevd over alle nasjoner.
8 Han skal oppsluke* døden for evig,+
og Den Suverene Herre Jehova skal tørke bort tårene fra alle ansikter.+
Han skal ta bort sitt folks vanære fra hele jorden.
Det er Jehova selv som har talt.
9 Den dagen skal de si:
«Se! Dette er vår Gud!+
Dette er Jehova!
Vi har satt vårt håp til ham.
La oss juble og glede oss over frelsen fra ham.»+
10 Jehovas hånd kommer til å hvile over dette fjellet.+
Men Moab skal bli tråkket ned på sitt sted,+
som halm som tråkkes ned i en gjødselhaug.
11 Han skal strekke ut hendene mot Moab,
som når en svømmer strekker ut hendene for å svømme,
og med presise håndbevegelser
skal han feie bort dets hovmod.+
12 Og den befestede byen med sine høye, beskyttende murer
skal han rive ned.
Han skal jevne den med jorden, legge den i støvet.
26 Den dagen skal man synge denne sangen+ i Juda:+
«Vi har en sterk by.+
Han gjør frelse til dens murer og vern.+
2 Lukk opp portene,+ så den rettferdige nasjonen kan dra inn,
en nasjon som fortsetter å være trofast.
3 Du vil beskytte dem som stoler helt og fullt på deg.*
5 Han har styrtet ned dem som bor høyt oppe, den høytliggende byen.
Han styrter den ned,
styrter den ned til jorden,
han kaster den ned i støvet.
6 De undertryktes føtter, ja de svakes fotsåler,
skal tråkke den ned.»
7 Den rettferdiges sti er rettskaffen.*
Fordi du er rettskaffen,
gjør du den rettferdiges vei jevn.
8 Vi følger dine dommers sti, Jehova,
og setter vårt håp til deg.
Vi lengter etter ditt navn og alt som det står for.*
9 Om natten lengter alt i meg etter deg,
ja, min ånd søker deg hele tiden.+
For når det kommer dommer fra deg angående jorden,
lærer innbyggerne i landet rettferdighet.+
10 Selv om den onde blir vist godhet,
lærer han ikke rettferdighet.+
Selv i rettskaffenhetens* land kommer han til å handle ondt,+
og han får ikke se Jehovas majestetiske storhet.+
11 Jehova, din hånd er løftet, men de ser det ikke.+
De skal se hvordan du med brennende iver beskytter ditt folk, og de skal bli til skamme.
Ja, din ild skal fortære dine motstandere.
13 Jehova vår Gud, andre herrer enn deg har hersket over oss,+
men det er bare ditt navn vi vil prise.+
14 De er døde, de kommer ikke til å leve.
Kraftløse i døden er de, de kommer ikke til å stå opp.+
For du har rettet oppmerksomheten mot dem
og utryddet dem og utslettet minnet om dem.
Du har utvidet alle landets grenser.+
16 Jehova, i sin nød vendte de seg til deg.
De hvisket inderlige bønner da du straffet dem.+
17 Slik en gravid kvinne som skal føde,
har veer og skriker av smerte,
slik hadde vi det på grunn av deg, Jehova.
18 Vi var gravide, vi hadde fødselsveer,
men det er som om vi hadde født vind.
Vi har ikke kunnet gi landet frelse,
og det blir ikke født noen til å bo i landet.
19 «Dine døde skal leve.
De døde* som tilhører meg, skal stå opp.+
Våkn opp og rop av glede,
dere som bor i støvet!+
20 Gå, mitt folk, gå inn i deres innerste rom,
og lukk dørene bak dere.+
21 For Jehova drar ut fra sin bolig
for å kreve landets innbyggere til regnskap for deres synd,
og landet skal vise fram sin blodsutgytelse
og ikke lenger skjule sine drepte.»
27 Den dagen skal Jehova, med sitt skarpe, store og sterke sverd,+
rette oppmerksomheten mot Leviạtan,* den glidende slangen,
ja mot Leviạtan, slangen som bukter seg fram,
og han skal drepe dette uhyret som er i havet.
2 Den dagen skal dere synge for henne:*
«En vingård med skummende vin!+
3 Jeg, Jehova, beskytter henne.+
Jeg vanner henne til alle tider.+
Jeg beskytter henne natt og dag,
så ingen skal skade henne.+
4 Jeg er ikke lenger vred.+
Hvem vil utfordre meg til kamp med tornebusker og ugress?
Jeg vil tråkke det ned og brenne det opp.
5 La ham i stedet holde seg til min borg,
la ham slutte fred med meg,
ja, la ham slutte fred med meg.»
6 I dager som kommer, skal Jakob slå rot,
Israel skal blomstre og sette skudd,+
og de skal fylle landet med grøde.+
7 Må de bli slått så hardt?
Må de bli drept på denne måten?
8 Med et skremmende rop skal han gå i rette med folket og sende det bort.
Han skal drive det ut med et voldsomt vindstøt på østavindens dag.+
9 På denne måten skal Jakobs skyld bli sonet,+
og dette er følgene av at hans synd blir tatt bort:
Han skal gjøre alle altersteinene
til pulveriserte kalksteiner,
og ingen hellige pæler* eller røkelsesaltere skal bli stående.+
10 Den befestede byen skal bli folketom,
beitemarkene skal bli overlatt til seg selv og bli forlatt som en ødemark.+
Der skal kalven beite og legge seg ned,
og den skal spise opp hver gren.+
11 Når kvistene har tørket inn,
skal kvinner komme og brekke dem av
og gjøre opp ild med dem.
For dette folket mangler forstand.+
Derfor skal deres Skaper ikke vise dem barmhjertighet,
Han som formet folket, skal ikke vise dem nåde.+
12 Den dagen skal Jehova slå frukten ned, helt fra den strømmende Elven* til Egypt-elvedalen,*+ og dere skal bli samlet inn en etter en, dere Israels folk.+ 13 Den dagen skal det blåses i et stort horn,+ og de som holder på å gå under i Assyria,+ og de som er spredt omkring i Egypt,+ skal komme og bøye seg for Jehova på det hellige fjellet i Jerusalem.+
28 Ve den prangende* kronen* til Ẹfraims drankere,+
skjønnhetens visnende blomsterkrans,
som sitter på hodet til den fruktbare dalen, der de som er utslått av vin, bor!
2 Se! Jehova sender en som er sterk og mektig.
Som et uvær med torden og hagl, en ødeleggende storm,
som et tordenvær med kraftige oversvømmelser,
skal han kaste den ned til jorden med stor kraft.
4 Og skjønnhetens visnende blomsterkrans,
som sitter på hodet til den fruktbare dalen,
skal bli som tidligfikenen før sommeren:
Når noen får øye på den, sluker han den så fort han har fått den i hånden.
5 Den dagen skal hærstyrkenes Jehova bli en praktfull krone og en vakker krans for dem som er igjen av hans folk.+ 6 Han skal gi dommerne en rettferdighetens ånd, og han skal gi styrke til dem som slår tilbake angrep ved byporten.+
7 Også disse farer vill på grunn av vin,
sterke drikker får dem til å sjangle.
Prest og profet farer vill på grunn av alkohol,
vinen gjør dem forvirret,
de raver rundt fordi de har drukket.
Deres syn fører dem vill,
og de vakler når de dømmer.+
8 Bordene deres er fulle av motbydelig spy
– det finnes ikke en ren flekk.
9 De sier: «Hvem er det han prøver å undervise,
og hvem er det han forklarer sitt budskap for?
Er det dem som nettopp er blitt avvent fra melk,
dem som nettopp er tatt bort fra brystet?
10 Det er jo befaling på befaling, befaling på befaling,
regel på regel, regel på regel,*+
litt her, litt der.»*
11 Derfor skal han tale til dette folket gjennom noen som stammer* og snakker et fremmed språk.+ 12 Han sa en gang til dem: «Dette er hvilestedet, la den slitne hvile. Dette er stedet der man kan få nye krefter.» Men de ville ikke høre.+ 13 Så for dem skal Jehovas ord være:
14 Så hør Jehovas ord, dere skrythalser,
dere herskere over dette folket i Jerusalem,
15 for dere sier:
Når den voldsomme styrtflommen skyller fram,
vil den ikke ramme oss,
for vi har søkt tilflukt i en løgn
og skjult oss bak falskhet.»+
16 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova:
Ingen som viser tro, skal bli grepet av panikk.+
Haglet skal feie bort løgnens tilfluktssted,
og vannmassene skal skylle bort skjulestedet.
Når den voldsomme styrtflommen skyller fram,
skal den knuse dere.
19 Hver gang den skyller fram,
skal den feie dere bort,+
for den skal skylle fram morgen etter morgen,
om dagen og om natten.
Bare redsel vil få dem til å forstå det de har hørt.»*
20 Sengen er for kort til å strekke seg ut i,
og teppet er for smalt til å dekke seg med.
21 Jehova skal reise seg som ved Pẹrasim-fjellet,
han skal bli opprørt som i dalen nær Gịbeon.+
Han skal gjøre sin gjerning – sin underlige gjerning –
og han skal utføre sitt verk – sitt usedvanlige verk.+
22 Hold nå opp med å håne,+
så lenkene deres ikke blir strammet enda mer,
for jeg har hørt fra Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova,
23 Vend øret til og hør på meg,
lytt oppmerksomt og hør på det jeg sier.
24 Pløyer bonden dag etter dag uten å så?
Holder han hele tiden på med å vende og harve jorden?+
25 Når han har jevnet åkeren,
sprer han ikke da svartkarve og sår spisskarve,
og sår han ikke hvete, hirse og bygg der hvor det skal stå,
og spelt+ langs kantene?
27 Man tresker jo ikke svartkarve med treskeslede+
og kjører ikke over spisskarve med vognhjul.
Nei, svartkarve blir banket ut med stav
og spisskarve med stokk.
28 Knuser man korn som skal brukes til brød?
Nei, man tresker det ikke i det uendelige.+
Når man med hester driver valsen på vognen over kornet,
passer man på at man ikke knuser det.+
29 Også dette kommer fra hærstyrkenes Jehova,
som har en enestående hensikt*
29 «Ve Ạriel,* Ạriel, byen der David slo leir!+
La det gå år etter år,
la høytid følge på høytid.+
2 Men jeg skal føre trengsel over Ạriel,+
og det skal bli sorg og klage,+
og byen skal for meg bli som et ildsted på alteret.+
3 Jeg skal beleire deg på alle sider,
og jeg skal omringe deg med en palisade
og reise beleiringsverker mot deg.+
4 Du skal bli fornedret,
du skal tale fra bakken,
og det du sier, skal bli dempet av støvet.
Din stemme skal komme fra bakken,+
som stemmen til et åndemedium,
og dine ord skal være som hvisking fra støvet.
5 Hele flokken av dine fiender* skal bli som fint støv,+
hele flokken av tyranner som agner for vinden.+
Og det skal skje plutselig, på et øyeblikk.+
6 Hærstyrkenes Jehova skal utfri deg
med torden og jordskjelv og en kraftig larm,
med stormvind og uvær og fortærende flammer.»+
7 Og hele flokken av nasjoner som fører krig mot Ạriel+
– alle som fører krig mot byen,
som reiser beleiringstårn mot den,
og som fører trengsel over den –
skal bli som en drøm, som et syn om natten.
8 Ja, det skal bli som når den sultne drømmer at han spiser,
men våkner og er sulten,
og som når den tørste drømmer at han drikker,
men våkner og er utslitt og tørst.
Slik skal det gå med hele flokken av nasjoner
som fører krig mot Sion-fjellet.+
De er fulle, men ikke på grunn av vin,
de sjangler, men ikke på grunn av sterke drikker.
10 For Jehova har latt dere falle i dyp åndelig søvn,+
han har lukket øynene deres, nemlig profetene,+
og han har dekket til hodene deres, nemlig syn-seerne.+
11 Hvert syn blir for dere som ordene i en forseglet bok.+ Hvis man gir den til en som kan lese, og sier: «Les dette høyt», vil han svare: «Det kan jeg ikke, den er jo forseglet.» 12 Og hvis man gir boken til en som ikke kan lese, og sier: «Les dette», vil han svare: «Jeg kan jo ikke lese.»
13 Jehova sier: «Dette folket sier at de holder seg nær til meg.
De ærer meg med leppene,+
men hjertet er langt borte fra meg.
Og deres frykt for meg er basert på menneskebud som andre har lært dem.+
14 Derfor skal jeg igjen gjøre noe usedvanlig med dette folket,+
det ene usedvanlige etter det andre.
De vises visdom skal bli ødelagt,
og klokskapen til de kloke skal forsvinne.»+
15 Ve dem som gjør alt de kan for å skjule sine planer* for Jehova.+
De utfører sine gjerninger i mørket
og sier: «Hvem kan se oss?
Hvem vet om oss?»+
16 Som dere forvrenger ting!*
Skal pottemakeren stilles likt med leiren?+
Skal det som er laget, si om ham som har laget det:
«Han har ikke laget meg»?+
Og skal det som er formet, si om ham som har formet det:
«Han forstår ingenting»?+
17 Om bare kort tid skal Libanon forvandles til en frukthage,+
og frukthagen skal regnes som en skog.+
18 Den dagen skal de døve høre ordene i boken,
og de blinde skal bli utfridd fra mulm og mørke så de kan se.+
19 De ydmyke skal glede seg stort på grunn av Jehova,
og de fattige blant menneskene skal juble på grunn av Israels Hellige.+
20 For tyrannen skal ikke finnes mer,
og skrythalsen skal bli borte.
Alle som er ivrige etter å skade andre, skal bli utryddet,+
21 de som får andre erklært skyldige ved å lyve,
som legger feller for forsvareren* i byporten,+
og som med tomme argumenter nekter den rettferdige en rettferdig behandling.+
22 Derfor sier Jehova, som løskjøpte Abraham,+ til Jakobs hus:
Ja, de skal hellige Jakobs Hellige,
de skal vise ærefrykt for Israels Gud.+
24 De som har en egenrådig ånd, skal skaffe seg innsikt,
og de som klager, skal ta imot undervisning.»
30 «Ve de trassige sønnene»,+ sier Jehova,
«de som gjennomfører planer som ikke kommer fra meg,+
som inngår allianser* uten å være ledet av min ånd.
Slik legger de synd til synd.
2 Uten å rådspørre meg*+ drar de ned til Egypt+
for å søke beskyttelse hos farao*
og søke tilflukt i Egypts skygge!
3 Men faraos beskyttelse skal bli en årsak til skam for dere
og tilflukten i Egypts skygge en årsak til ydmykelse.+
4 For hans fyrster er i Soan,+
og utsendingene har nådd fram til Hanes.
5 Men de skal alle bli ydmyket
av et folk som ikke er til nytte for dem,
som verken er til hjelp eller nytte,
men bare til skam og vanære.»+
6 Et budskap mot dyrene i sør:
Gjennom landet med nød og trengsel,
med løver, brølende løver,
med hoggormer og flygende ildslanger,*
fører de sine rikdommer på eselryggen
og sine gaver på kamelpukler.
Men ikke noe av dette kommer til å hjelpe folket.
7 For Egypts hjelp er fullstendig verdiløs.+
Derfor har jeg kalt landet: «Rahab,+ som bare blir sittende.»
8 «Gå nå og skriv det på en tavle mens de ser på,
og skriv det i en bok,+
så det i kommende dager
kan tjene som et varig vitnesbyrd.+
10 De sier til seerne: ‘Slutt å se syner’,
og til profetene: ‘Ikke profeter sannheten for oss.+
La oss få høre smigrende* ord, kom med villedende syner.+
11 Vik av fra veien, bøy av fra stien.
La oss slippe å høre om Israels Hellige.’»+
12 Derfor sier Israels Hellige:
«Fordi dere forkaster dette ordet+
og setter deres lit til falskhet og bedrag
og støtter dere til slikt,+
13 skal denne synden bli for dere som en falleferdig mur,
som en høy mur som buler ut og snart kommer til å falle.
Plutselig, på et øyeblikk, styrter den sammen.
14 Den skal gå i stykker som en stor leirkrukke
og bli så fullstendig knust at det blant bitene ikke finnes et potteskår som kan brukes
til å samle glør fra ildstedet
eller til å hente vann fra en vanndam.»*
15 For Den Suverene Herre Jehova, Israels Hellige, sier:
«Hvis dere vender tilbake til meg og holder dere i ro, skal dere bli reddet.
Dere skal få styrke hvis dere bevarer roen og viser tillit.»+
Men dere ville ikke.+
16 I stedet sa dere: «Nei, vi vil flykte på hester!»
Og flykte skal dere!
«Vi vil ri av sted på raske hester!»+
Derfor skal de som forfølger dere, være raske.+
17 Tusen skal skjelve på grunn av trusselen fra én.+
Trusselen fra fem skal få dere til å flykte,
helt til det som er igjen av dere, er som en ensom mast på toppen av et fjell,
som en signalstang på en høyde.+
18 Men Jehova venter tålmodig* på å få vise dere sin godhet,+
og han skal reise seg for å vise dere barmhjertighet.+
For Jehova er en rettferdig Gud.+
Lykkelige er alle som fortsetter å vente* på ham.+
19 Når folket bor i Sion, i Jerusalem,+ skal du ikke gråte lenger.+ Han skal vise deg godhet når du roper om hjelp. Så snart han hører deg, skal han svare.+ 20 Jehova skal riktignok gi dere nød som brød og undertrykkelse som vann,+ men din Store Veileder skal ikke lenger skjule seg. Med egne øyne skal du se din Store Veileder.+ 21 Og hvis du går til høyre, eller hvis du går til venstre,+ skal dine ører høre et ord bak deg si: «Dette er veien.+ Gå på den.»
22 Dere skal gjøre deres sølvkledde gudebilder og deres gullbelagte metallstatuer* urene.+ Dere skal kaste dem bort som et tøystykke med menstruasjonsblod på og si til dem: «Bort med dere!»*+ 23 Og han skal gi regn til kornet du sår i åkeren,+ og jorden skal gi rikelig med mettende brød.*+ Den dagen skal husdyrene dine beite på vidstrakte beitemarker.+ 24 Og kveget og eslene som arbeider på åkeren, skal ete fôr som er tilsatt syreplanter, og som er renset med kornspade og høygaffel. 25 På alle høye fjell og på alle høye åser skal det være bekker og strømmer av vann+ – på den store nedslaktingens dag, når tårnene faller. 26 Fullmånen skal lyse like sterkt som solen, og solen skal lyse sju ganger sterkere,+ ja som sju dagers lys, den dagen Jehova forbinder sitt folks skade*+ og helbreder det dype såret etter slaget han ga dem.+
27 Se! Jehovas navn kommer langt bortefra,
i brennende vrede og med tunge skyer.
Hans lepper er fulle av harme,
og hans tunge er som en fortærende ild.+
28 Hans ånd* er som en elv som flommer over og når helt opp til halsen.
Han skal riste nasjonene i en ødeleggelsens* sikt,
og i munnen skal folkene ha et bissel+ som fører dem vill.
29 Men dere skal synge slik man synger
den kvelden man gjør seg klar* til en høytid,+
og dere skal glede dere av hjertet
som når man vandrer av sted til fløytespill
på vei til Jehovas fjell, til Israels Klippe.+
30 Jehova skal la sin mektige røst+ bli hørt
og vise sin arm+ når den slår ned med brennende vrede,+
med fortærende ild+
32 Og til hvert slag med straffens kjepp
som Jehova retter mot Assyria,
skal det høres tamburiner og harper+
når han svinger sin arm mot dem i kamp.+
Han* har gjort bålet dypt og bredt,
det er rikelig med ild og ved.
Som en elv av svovel skal Jehovas pust
sette det i brann.
31 Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp,+
som stoler på hester,+
som setter sin lit til stridsvogner fordi det er mange av dem,
og til krigshester* fordi de er sterke.
De vender seg ikke til Israels Hellige,
de søker ikke Jehova.
2 Men også han er vis og skal la ulykke komme,
og han tar ikke sine ord tilbake.
Han skal reise seg mot de ondes hus
og mot dem som hjelper dem som gjør urett.+
3 Egypterne er jo bare mennesker, ikke Gud,
hestene deres er kjøtt, ikke ånd.+
Når Jehova rekker ut hånden,
skal den som gir hjelp, snuble,
og den som blir hjulpet, falle.
De skal alle gå under samtidig.
4 For dette er hva Jehova har sagt til meg:
«Slik løven, en sterk ungløve,* knurrer over sitt bytte
og ikke blir skremt av ropene
eller blir redd på grunn av støyen
når en hel flokk av gjetere samler seg mot den
– slik skal hærstyrkenes Jehova stige ned for å føre krig
på grunn av Sions fjell og dets høyde.
5 Lik fugler som stuper ned, skal hærstyrkenes Jehova forsvare Jerusalem.+
Han skal forsvare byen og utfri den.
Han skal skåne den og redde den.»
6 «Vend tilbake til Ham som dere så skamløst har gjort opprør mot, dere Israels folk.+ 7 Den dagen kommer hver og en av dere til å forkaste sine verdiløse guder av sølv og sine verdiløse guder av gull, som dere i synd har laget med egne hender.
8 Assyreren skal falle for sverdet, men ikke en manns sverd,
han skal bli drept av et sverd, men ikke et menneskes sverd.+
Han skal flykte på grunn av sverdet,
og hans unge menn skal bli satt til tvangsarbeid.
9 Hans klippe skal forsvinne av ren frykt,
og hans fyrster skal bli skrekkslagne på grunn av signalstangen», sier Jehova,
som har sitt lys* i Sion og sin ovn i Jerusalem.
2 Hver av dem skal være som et ly mot vinden,
som et skjul mot det piskende regnet,
som strømmer av vann i et vannløst land,+
som skyggen fra en mektig klippe i et uttørket land.
3 Da skal de seendes øyne ikke lenger være klistret igjen,
og de hørendes ører skal lytte.
4 Hjertet til dem som forhaster seg, skal tenke grundig over kunnskap,
og de stammendes tunge skal snakke flytende og tydelig.+
5 Den uforstandige skal ikke lenger kalles gavmild,*
og den prinsippløse skal ikke kalles edel,
6 for det den uforstandige sier, gir ingen mening,
og i sitt hjerte legger han onde planer+
for å oppmuntre til frafall* og tale løgner mot Jehova.
Han gir ikke den sultne noe å spise
eller den tørste noe å drikke.
7 Den prinsippløses metoder er onde.+
Han oppmuntrer til skamløs oppførsel
for å ødelegge den hjelpeløse med løgner,+
selv når den fattige sier det som er sant.
8 Men den gavmilde ønsker bare å være gavmild,
og han fortsetter å vise gavmildhet.*
9 «Dere selvtilfredse kvinner, reis dere og hør på meg!
Dere ubekymrede døtre,+ lytt til det jeg sier!
10 Om litt over et år skal dere ubekymrede grøsse,
for når druehøsten er over, er ingen druer blitt samlet inn.+
11 Skjelv, dere selvtilfredse kvinner!
Grøss, dere ubekymrede!
Kle av dere
og bind sekkelerret rundt hoftene.+
12 Slå dere for brystet i sorg
over de herlige markene og de fruktbare vinrankene.
13 For mitt folks jord vil være dekket av tornebusker og tistler,
de skal dekke alle husene som var fulle av glede,
ja jubelens by.+
14 For festningstårnet er overlatt til seg selv,
den larmende byen er forlatt.+
Ofel+ og vakttårnet er og blir en ødemark,
der villesler gleder seg
og flokker beiter,+
15 helt til ånden blir utøst over oss fra det høye+
og ødemarken blir til en frukthage
og frukthagen regnes som en skog.+
16 Da skal retten slå seg ned i ødemarken,
og rettferdigheten skal bo i frukthagen.+
18 Mitt folk skal bo på et fredelig sted,
i trygge hjem og på rolige bosteder.+
19 Men skogen skal bli slått ned av hagl,
og byen skal bli jevnet med jorden.
33 Ve deg, du som ødelegger uten at du selv er blitt ødelagt,+
du som forråder uten at du selv er blitt forrådt!
Når du er ferdig med å ødelegge, skal du selv bli ødelagt.+
Når du er ferdig med å forråde, skal du selv bli forrådt.
2 Jehova, vis oss din godhet.+
Vi setter vårt håp til deg.
3 Ved voldsom larm flykter folkeslag.
Når du reiser deg, blir nasjoner spredt.+
4 Slik grådige gresshopper samler, slik skal folk samle bytte fra dere,
de skal kaste seg over det som gresshoppesvermer.
5 Jehova skal bli opphøyd,
for han bor i det høye.
Han skal fylle Sion med rett og rettferdighet.
6 Han er den som sørger for stabile tider,
han gir en overflod av frelse,+ visdom, kunnskap og frykt for Jehova+
– dette er hans skatt.
7 Heltene deres skriker på gaten,
fredens sendebud gråter bittert.
8 Landeveiene ligger øde,
ingen går på stiene lenger.
9 Landet sørger* og visner bort.
Libanon skammer seg,+ det har gått i oppløsning.
Saron er blitt som en ørken,
Basjan og Karmel rister av seg løvet.+
11 Dere unnfanger høy og føder halm.
Deres egen ånd kommer til å fortære dere som ild.+
12 Det skal gå med folkeslag som når man brenner kalk.
Som nedhogde tornebusker skal de bli satt fyr på.+
13 Dere som er langt borte, hør hva jeg skal gjøre!
Og dere som er nær, lær min styrke å kjenne!
14 Synderne i Sion er redde,+
de frafalne skjelver av frykt:
‘Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild?+
Hvem av oss kan bo ved flammer som ikke kan slokkes?’
15 Den som alltid vandrer i rettferdighet,+
som taler det som er rett,+
som forkaster uærlig, bedragersk fortjeneste,
som avviser en bestikkelse i stedet for å rekke hendene ut etter den,+
som lukker ørene når det snakkes om blodsutgytelse,
og som lukker øynene for å slippe å se det som er ondt
16 – han skal bo på høydene
og ha sin sikre tilflukt i klippefestninger.
Han skal få sitt brød
og aldri mangle vann.»+
17 Dine øyne skal få se en konge i all hans prakt,
du skal få se et land langt borte.
18 I ditt hjerte skal du tenke tilbake på* den skremmende tiden:
«Hvor er sekretæren?
Hvor er han som veide opp tributten?+
Hvor er han som telte tårnene?»
19 Du skal aldri mer se det frekke folket,
folket med et vanskelig* språk man ikke kan skjønne,
med stammende lyder man ikke kan forstå.+
20 Se på Sion, våre høytiders by!+
Dine øyne skal se Jerusalem, et fredelig bosted,
et telt som ikke skal bli flyttet.+
Aldri skal teltpluggene bli rykket opp,
og ingen av snorene skal bli revet over.
21 Nei, der skal Majesteten, Jehova,
beskytte oss som elver, som brede kanaler,
der ingen galeiflåte kommer
og ingen stolte skip seiler forbi.
Han er den som redder oss.+
23 Fiendens tau skal henge slakke,
de kan ikke holde masten oppreist eller seilet utspent.
På den tiden skal et stort bytte bli fordelt,
selv de halte skal ta mye plyndringsgods.+
24 Og ingen innbygger kommer til å si: «Jeg er syk.»+
Folket som bor i landet, vil ha fått sine synder tilgitt.+
34 Kom og hør, dere nasjoner,
lytt, dere folk!
La jorden og alt som fyller den, høre,
marken og alt som vokser på den.
3 Deres drepte skal bli kastet ut,
og stanken fra likene skal stige opp.+
Fjellene skal gå i oppløsning på grunn av* deres blod.+
4 Hele himmelens hær skal råtne bort,
og himmelen skal bli rullet sammen som en bokrull.
Hele hæren skal visne og falle,
slik et vissent blad faller av vinranken
og en innskrumpet fiken faller av fikentreet.
5 «Mitt sverd skal dryppe i himmelen.+
6 Jehova har et sverd, det skal dryppe av blod.
For Jehova har en offerslakting i Bosra,
en stor slakting i Edom.+
7 Villoksene skal gå ned sammen med dem,
de unge oksene sammen med de sterke.
Landet skal flyte av blod,
støvet skal bli mettet med fett.»
8 Jehova har fastsatt en dag for hevn,+
et gjengjeldelsens år for rettssaken i forbindelse med Sion.+
9 Dens* elver skal bli forvandlet til tjære
og støvet til svovel
– hele landet skal bli som brennende tjære.
10 Verken natt eller dag skal ilden slokkes,
røyken skal stige opp for evig.
I generasjon etter generasjon skal landet ligge øde,
aldri i evighet skal noen dra gjennom det.+
11 Pelikanen og hulepinnsvinet skal slå seg ned der,
hornugler og ravner skal bo der.
Han skal strekke ut tomhetens målesnor over landet,
ødeleggelsens loddsnor.*
12 Ingen av de fornemme skal bli utropt til konge,
det er ute med alle fyrstene.
13 Det skal vokse tornekratt i festningstårnene,
nesler og tornete ugress i festningene.
Landet skal bli en bolig for sjakaler,+
et tilholdssted for strutser.
14 Ørkendyr skal møte hylende dyr,
og villgeitene* skal kalle på hverandre.
Ja, der skal nattravnen slå seg ned og finne et hvilested.
15 Der skal pilslangen bygge rede og legge egg,
og den skal ruge dem ut og samle dem i sin skygge.
Ja, der skal glentene samles, hver med sin make.
16 Se etter i Jehovas bok og les det høyt:
Ikke én av dem skal mangle,
ingen av dem skal være uten make,
for det er Jehovas munn som har gitt befalingen,
og det er hans ånd som har samlet dem.
17 Det er han som har kastet loddet for dem,
og med sin hånd har han målt ut det stedet der de skal være.*
De skal eie det for alltid,
de skal bo der i generasjon etter generasjon.
35 Ødemarken og det uttørkede landet skal juble,+
og ørkensletten skal glede seg og blomstre som safrankrokusen.+
2 Den kommer til å blomstre,+
den skal fryde seg og rope av glede.
Folk skal se Jehovas herlighet, vår Guds prakt.
3 Gi styrke til svake hender,
gjør skjelvende knær sterke.+
4 Si til dem som er urolige i hjertet:
«Vær sterke. Ikke vær redde.
Se! Deres Gud kommer med hevn,
Gud kommer med gjengjeldelse.+
Han skal komme og frelse dere.»+
Vann skal bryte fram i ødemarken
og elver på ørkensletten.
7 Den solsvidde jorden skal bli til en sivgrodd dam
og den tørste jorden til vannkilder.+
På de stedene der sjakalene bodde,+
skal det vokse grønt gress, siv og papyrus.
8 Og det skal være en ryddet vei der,+
en vei som skal kalles Hellighets vei.
Den urene skal ikke ferdes på den.+
Veien er forbeholdt dem som går på den,
ingen uforstandige får gå der.
9 Ingen løver skal finnes der,
og ingen farlige rovdyr skal komme inn på veien,
de skal ikke finnes der.+
Bare de som er kjøpt tilbake, skal gå på veien.+
10 De som Jehova har løskjøpt, skal vende tilbake+ og komme til Sion med gledesrop.+
Evig glede skal pryde deres hode.+
Jubel og fryd skal følge dem,
og sorg og sukk skal flykte.+
36 I det 14. året Hiskịa var konge, dro assyrerkongen Sạnkerib+ opp mot alle befestede byer i Juda og inntok dem.+ 2 Assyrerkongen sendte så overmunnskjenken*+ med en stor hær fra Lakisj+ til kong Hiskịa i Jerusalem. De stilte seg opp ved vannledningen fra den øvre dammen,+ ved landeveien til tøyvaskerens mark.+ 3 Da kom Ẹljakim,+ Hilkịas sønn, som var satt over hoffet,* ut til ham sammen med sekretæren Sjebna+ og riksskriveren Joah, sønn av Asaf.
4 Overmunnskjenken sa da til dem: «Si til Hiskịa: ‘Dette er hva den store kongen, Assyrias konge, sier: «Hvilken grunn har du til å føle deg trygg?+ 5 Du sier: ‘Jeg har en strategi, og jeg har styrke til å føre krig’, men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på, siden du tør å gjøre opprør mot meg?+ 6 Jo, du stoler på støtten fra Egypt, den knekkede rørstaven. Hvis noen skulle støtte seg på den, ville den trenge inn i hånden hans og gjennombore den. Slik er farao, kongen i Egypt, mot alle som stoler på ham.+ 7 Dere sier kanskje: ‘Vi stoler på Jehova vår Gud.’ Men er det ikke hans offerhauger og altere Hiskịa har fjernet,+ han som sier til Juda og Jerusalem: ‘Dere skal bøye dere ned foran dette alteret’?»’+ 8 Inngå nå et veddemål med min herre, Assyrias konge:+ Jeg skal gi deg 2000 hester hvis du klarer å skaffe ryttere til dem. 9 Hvordan skulle du kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres minste tjenere, du som setter din lit til vogner og ryttere fra Egypt? 10 Tror du at jeg har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det uten tillatelse fra Jehova? Jehova selv har sagt til meg: ‘Dra opp mot dette landet og ødelegg det.’»
11 Da sa Ẹljakim og Sjebna+ og Joah til overmunnskjenken:+ «Snakk med dine tjenere på arameisk,*+ for vi forstår det språket. Ikke snakk med oss på jødenes språk mens folket på muren hører på.»+ 12 Men overmunnskjenken sa: «Har min herre sendt meg for å si dette bare til din herre og til deg? Gjelder det ikke like mye de mennene som sitter på muren, de som kommer til å spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
13 Og overmunnskjenken ropte høyt på jødenes språk:+ «Hør budskapet fra den store kongen, Assyrias konge!+ 14 Dette er hva kongen sier: ‘Ikke la Hiskịa lure dere, for han er ikke i stand til å redde dere.+ 15 Og ikke la Hiskịa få dere til å stole på Jehova+ når han sier: «Jehova kommer til å utfri oss, og denne byen kommer ikke til å bli gitt i hendene på Assyrias konge.» 16 Ikke hør på Hiskịa, for dette er hva Assyrias konge sier: «Slutt fred med meg og overgi dere,* så skal hver av dere få spise av sin egen vinranke og av sitt eget fikentre og drikke vann av sin egen cisterne 17 til jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land,+ et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder. 18 Ikke la Hiskịa villede dere når han sier: ‘Jehova kommer til å redde oss.’ Har vel noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?+ 19 Hvor er Hamats og Arpads guder?+ Hvor er Sefarvạjims guder?+ Har de reddet Samaria ut av min hånd?+ 20 Hvem av alle disse landenes guder har reddet sitt land ut av min hånd? Skulle da Jehova kunne redde Jerusalem ut av min hånd?»’»+
21 Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: «Dere skal ikke svare ham.»+ 22 Ẹljakim, Hilkịas sønn, som var satt over hoffet,* og sekretæren Sjebna+ og riksskriveren Joah, sønn av Asaf, kom til Hiskịa med flerrede klær og fortalte ham hva overmunnskjenken hadde sagt.
37 Så snart kong Hiskịa fikk høre dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkelerret og gikk inn i Jehovas hus.+ 2 Så sendte han Ẹljakim, som var satt over hoffet,* og sekretæren Sjebna og de eldste blant prestene, kledd i sekkelerret, til profeten Jesaja,+ sønn av Amoz. 3 De sa til ham: «Dette er hva Hiskịa sier: ‘Dette er en dag med nød, refselse* og vanære, for barna er klare til å bli født,* men det er ingen kraft til å føde.+ 4 Kanskje Jehova din Gud hører overmunnskjenkens* ord, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud,+ og kanskje Jehova din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Be nå en bønn+ for resten av folket, de som fortsatt lever.’»+
5 Da kong Hiskịas tjenere kom til Jesaja,+ 6 sa Jesaja til dem: «Dere skal si til deres herre: ‘Dette er hva Jehova sier: «Vær ikke redd+ på grunn av de ordene du har hørt, de ordene som assyrerkongens tjenere+ har spottet meg med. 7 Jeg skal legge en tanke i hans sinn,* slik at han drar tilbake til sitt eget land når han får høre et rykte.+ Og jeg skal la ham falle for sverdet i sitt eget land.»’»+
8 Overmunnskjenken fikk høre at assyrerkongen hadde brutt opp fra Lakisj. Han dro tilbake til ham og fant ham i kamp mot Libna.+ 9 Kongen fikk nå høre at Tirhạka, kongen i Etiopia, hadde dratt ut for å kjempe mot ham. Da han hørte det, sendte han igjen budbringere til Hiskịa+ og sa: 10 «Dette er hva dere skal si til Hiskịa, Judas konge: ‘Ikke la din Gud, som du stoler på, lure deg når han sier: «Jerusalem vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.»+ 11 Du har hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene, at de har ødelagt* dem.+ Og så tror du at du skal bli reddet? 12 Ble de nasjonene som mine forfedre ødela, reddet av sine guder?+ Hvor er Gosan, Karan+ og Resef og Edens folk som var i Tel-Assar? 13 Hvor er Hamats konge, Arpads konge og kongene over byene Sefarvạjim,+ Hena og Ivva?’»
14 Hiskịa tok imot brevene fra budbringerne og leste dem. Så gikk han opp til Jehovas hus og bredte dem* ut framfor Jehova.+ 15 Og Hiskịa ba til Jehova+ og sa: 16 «Hærstyrkenes Jehova,+ Israels Gud, som troner over* kjerubene, du alene er den sanne Gud for alle riker på jorden. Du har skapt himmelen og jorden. 17 Jehova, vend øret til og hør!+ Jehova, lukk opp øynene og se!+ Hør alle de ordene som Sạnkerib har sendt for å håne den levende Gud.+ 18 Det er sant, Jehova, at Assyrias konger har herjet alle landene,+ også sitt eget land. 19 De har kastet gudene deres på ilden,+ for de var ikke guder, men var av tre og stein, laget av menneskehender.+ Derfor kunne de ødelegge dem. 20 Men nå, Jehova, vår Gud, redd oss ut av hans hånd, så alle riker på jorden kan innse at bare du, Jehova, er Gud.»+
21 Jesaja, sønn av Amoz, sendte da dette budet til Hiskịa: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Fordi du har bedt til meg om assyrerkongen Sạnkerib,+ 22 er dette det ordet som Jehova har talt mot ham:
«Jomfruen, Sions datter,* forakter deg, hun spotter deg.
Jerusalems datter rister på hodet av deg.
23 Hvem har du hånt+ og talt blasfemisk mot?
Mot hvem har du tatt til orde+
og løftet dine stolte øyne?
Det er mot Israels Hellige!+
24 Gjennom tjenerne dine har du hånt Jehova+ og sagt:
‘Med mine mange stridsvogner
skal jeg stige opp til de høye fjellene,+
til de fjerneste delene av Libanon.
Der skal jeg hogge ned de høye sedrene og de fineste einertrærne.
Jeg skal dra til de mest høytliggende hvilestedene, de tetteste skogene.
25 Jeg skal grave brønner og drikke vann.
Jeg skal tørke ut bekkene* i Egypt med fotsålene mine.’
26 Har du ikke hørt det? Det ble bestemt* for lenge siden.
Fra fortidens dager har jeg forberedt* det.+
Nå vil jeg la det skje.+
Du skal gjøre befestede byer til øde ruinhauger.+
27 De som bor der, vil være hjelpeløse.
De vil være skrekkslagne og bli til skamme.
De skal bli som plantene på marken og som grønt gress,
som gresset på takene som blir svidd av østavinden.
29 For ditt raseri mot meg+ og din brøling har nådd mine ører.+
Jeg skal derfor sette min krok i din nese og legge mitt bissel+ i din munn,
og jeg skal føre deg tilbake den veien du kom.»
30 Og dette skal du* ha til tegn: I år skal dere spise det som vokser opp av seg selv,* og neste år skal dere spise korn som vokser opp av det igjen. Men i det tredje året skal dere så og høste, og dere skal plante vingårder og spise frukten fra dem.+ 31 De av Judas hus som slipper unna, de som er igjen,+ skal slå rot som planter og bære frukt. 32 For en rest skal gå ut av Jerusalem, og overlevende skal komme fra Sion-fjellet.+ Hærstyrkenes Jehova skal gjøre dette i sin brennende iver.+
33 Derfor sier Jehova dette om kongen i Assyria:+
«Han skal ikke komme inn i denne byen+
eller skyte en pil inn i den
eller komme imot den med skjold
eller bygge en angrepsrampe mot den.»’+
34 ‘Den veien han kom, skal han vende tilbake.
Han skal ikke komme inn i denne byen’, sier Jehova.
35 ‘Jeg skal forsvare denne byen+ og redde den for min egen skyld+
og for min tjener Davids skyld.’»+
36 Og Jehovas engel gikk ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Da folk sto opp tidlig neste morgen, så de alle likene som lå der.+ 37 Da brøt assyrerkongen Sạnkerib opp og dro tilbake til Nịnive+ og ble der.+ 38 En gang mens han bøyde seg ned i sin gud Nisroks tempel,* ble han drept med sverdet av sine egne sønner Adrammẹlek og Sarẹser.+ De flyktet så til Ạrarat-landet.+ Og hans sønn Asarhạddon+ ble konge etter ham.
38 På den tiden ble Hiskịa syk og lå for døden.+ Profeten Jesaja,+ sønn av Amoz, kom og sa til ham: «Dette er hva Jehova sier: ‘Gi instrukser til husstanden din, for du kommer til å dø. Du blir ikke frisk igjen.’»+ 2 Da vendte Hiskịa ansiktet mot veggen og ba til Jehova: 3 «Jeg bønnfaller deg, Jehova, husk+ at jeg har vandret framfor deg i trofasthet og med et helt hjerte.+ Jeg har gjort det som var godt i dine øyne.» Og Hiskịa begynte å gråte voldsomt.
4 Jehovas ord kom da til Jesaja: 5 «Gå tilbake og si til Hiskịa:+ ‘Dette er hva Jehova, din forfader Davids Gud, sier: «Jeg har hørt din bønn.+ Jeg har sett tårene dine.+ Jeg skal legge 15 år til ditt liv,*+ 6 og jeg skal redde deg og denne byen ut av assyrerkongens hånd, og jeg skal forsvare denne byen.+ 7 Dette er det tegnet Jehova gir deg for å vise at Jehova skal oppfylle det han har sagt:+ 8 Jeg skal få den skyggen som går nedover på Akas’ trapp,* til å gå ti trinn tilbake.»’»+ Og solen gikk ti trinn tilbake på den trappen som den allerede hadde gått nedover.
9 En tekst som Juda-kongen Hiskịa skrev etter at han hadde vært syk og hadde kommet seg etter sykdommen.
10 Jeg sa: «Midt i livet
må jeg gå inn gjennom gravens* porter.
Resten av mine år blir tatt fra meg.»
11 Jeg sa: «Jeg kommer ikke til å se Jah,* Jah i de levendes land.+
Jeg får aldri mer se et menneske
når jeg er hos dem som bor på det stedet der alt opphører.
12 Min bolig er blitt rykket opp og fjernet fra meg+
som teltet til en gjeter.
Jeg har rullet sammen mitt liv slik en vever ruller sammen det han har vevd,
han skjærer meg av fra renningstrådene.
Fra morgen til kveld gjør du ende på meg.+
13 Jeg prøver å berolige meg selv til det blir morgen.
Som en løve knuser han alle mine knokler.
Fra morgen til kveld gjør du ende på meg.+
Utmattet ser jeg mot det høye:+
‘Jehova, jeg er hardt presset.
15 Hva kan jeg si?
Han har talt til meg og grepet inn.
16 ‘Jehova, ved dem* lever hvert menneske,
og ved dem har jeg livskraft.
Du kommer til å gjøre meg frisk igjen og la meg leve.+
17 I stedet for fred følte jeg stor bitterhet.
Men fordi du brydde deg om meg,
reddet du meg fra ødeleggelsens grav.+
Du har kastet alle mine synder bak din rygg.*+
De som farer ned i gravens dyp, kan ikke håpe på din trofasthet.+
19 De som lever, ja de som lever, kan lovprise deg,
slik jeg gjør i dag.
En far kan fortelle sine barn om din trofasthet.+
20 Redd meg, Jehova!
21 Jesaja sa da: «Hent en kake av pressede, tørkede fikener og legg den på byllen, så han kan bli frisk.»+ 22 Hiskịa hadde spurt: «Hva er tegnet på at jeg kommer til å gå opp til Jehovas hus?»+
39 Babylons konge, Mẹrodak-Bạladan, Bạladans sønn, sendte på den tiden brev og en gave til Hiskịa,+ for han hadde hørt at Hiskịa hadde vært syk og var blitt frisk igjen.+ 2 Hiskịa ønsket sendebudene hjertelig velkommen* og viste dem skattkammeret sitt+ – sølvet, gullet, balsamoljen og annen kostbar olje, hele våpenarsenalet og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ikke noe i slottet og i hele riket som Hiskịa ikke viste dem.
3 Deretter kom profeten Jesaja inn til kong Hiskịa og spurte ham: «Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra?» Hiskịa svarte: «De kom fra et land langt borte, fra Babylon.»+ 4 Han spurte videre: «Hva fikk de se i slottet?» Hiskịa sa: «De fikk se alt i slottet. Det var ikke noe i skattkamrene mine som jeg ikke viste dem.»
5 Jesaja sa nå til Hiskịa: «Hør hærstyrkenes Jehovas ord: 6 ‘Det kommer dager da alt som er i ditt slott, og alt som dine forfedre har samlet fram til i dag, skal bli ført bort til Babylon. Ingenting skal bli igjen’,+ sier Jehova.+ 7 ‘Og noen av dine egne sønner, som du skal bli far til, kommer til å bli tatt, og de skal bli hoffmenn i slottet til Babylons konge.’»+
8 Da sa Hiskịa til Jesaja: «Det ordet fra Jehova som du har talt, er godt.» Han sa videre: «For det skal være fred og stabilitet* så lenge jeg lever.»*+
40 «Trøst mitt folk, ja, trøst dem», sier deres Gud.+
2 «Tal til Jerusalems hjerte*
og kunngjør for henne at hennes tvangsarbeid er over,
at hennes skyld er betalt.+
Av Jehovas hånd har hun fått full lønn* for alle sine synder.»+
3 En stemme roper i ødemarken:
«Rydd Jehovas vei!+
Lag en jevn* vei+ gjennom ørkenen for vår Gud.+
4 Hver dal skal heves,
og hvert fjell og hver høyde skal senkes.
Ulendt terreng skal jevnes ut,
og ujevn mark skal bli til en slette.+
6 Hør! Det er en som sier: «Rop ut!»
En annen spør: «Hva skal jeg rope?»
«Alle mennesker er grønt gress.
All deres lojale kjærlighet er som blomsten på marken.+
Ja, mennesker er bare grønt gress.
9 Gå opp på et høyt fjell,
du kvinne som kommer med gode nyheter til Sion.+
Rop høyt, ja med kraft,
du kvinne som kommer med gode nyheter til Jerusalem.
Rop, vær ikke redd.
Kunngjør for byene i Juda: «Her er deres Gud!»+
10 Se! Den Suverene Herre Jehova kommer med styrke,
og hans arm skal herske for ham.+
Se! Han har belønningen med seg,
den lønnen han skal betale, er foran ham.+
11 Som en gjeter tar han hånd om* flokken sin.+
Han samler lammene med sin arm
og bærer dem ved brystet.
Varsomt leder han dem som gir die.+
14 Hvem rådførte han seg med for å få innsikt?
Hvem lærer ham om den rette vei?*
Hvem gir ham kunnskap
eller viser ham veien til sann innsikt?+
15 Se! Nasjonene er som en dråpe i et spann,
som et tynt støvlag på vektskålen regnes de.+
Han løfter opp øyene som om de var støvfnugg.
16 Ikke engang Libanon har nok trær til å holde en ild brennende*
eller nok ville dyr til et brennoffer.
18 Hvem kan dere sammenligne Gud med?+
Hva kan dere lage som ligner ham?+
20 Han velger ut et tre som offergave,+
et tre som ikke råtner.
Han leter opp en dyktig kunsthåndverker
som kan lage et gudebilde, et som ikke velter.+
21 Vet dere det ikke?
Har dere ikke hørt det?
Er det ikke blitt fortalt dere fra begynnelsen av?
Har dere ikke forstått det som har vært tydelig fra jordens grunnvoller ble lagt?+
Han spenner ut himmelen som et tynt slør
og brer den ut som et telt til å bo i.+
23 Han gjør høye embetsmenn til ingenting
og dommerne* på jorden til noe helt uten verdi.
24 De er knapt nok plantet,
de er knapt nok sådd,
stilken har knapt nok slått rot i jorden,
før de blåses på og tørker inn
og føres bort av vinden som halmstrå.+
25 «Hvem kan dere sammenligne meg med? Hvem er min like?» sier Den Hellige.
26 «Løft blikket mot himmelen og se!
Hvem har skapt alt dette?+
Det er Han som fører dem ut som en hær og teller dem.
Han kaller dem alle ved navn.+
På grunn av hans store dynamiske energi og hans ærefryktinngytende kraft+
mangler ikke én av dem.
27 Jakob, hvorfor sier du, og Israel, hvorfor erklærer du:
‘Min vei er skjult for Jehova,
og Gud bryr seg ikke om at jeg blir urettferdig behandlet’?+
28 Vet du det ikke? Har du ikke hørt det?
Jehova, Skaperen av hele jorden, er Gud til evig tid.+
Han blir aldri trett eller sliten.+
Ingen kan utforske* hans forstand.+
30 Gutter blir trette og slitne,
og unge menn snubler og faller,
31 men de som håper på Jehova, skal få ny kraft.
De skal sveve høyt som om de har ørnevinger.+
De skal løpe og ikke bli slitne,
de skal gå og ikke bli trette.»+
41 «Vær stille og hør på meg,* dere øyer,
la nasjonene samle sine krefter.
La dem tre fram, og la dem så tale.+
La oss møtes i retten.
2 Hvem har hentet en fra soloppgangen,*+
kalt ham til sine føtter* for å la ham gjennomføre rettferdighet,
for å overgi nasjoner til ham
og la ham beseire konger?+
Hvem gjør dem til støv for hans sverd,
til spredte halmstrå for hans bue?
3 Han forfølger dem, drar uhindret fram
på stier der han aldri før har satt sin fot.
4 Hvem har grepet inn og gjort dette,
kalt fram generasjonene fra begynnelsen?
5 Øyene har sett det og er blitt redde.
Jordens ytterste ender skjelver.
Folkene samler seg og rykker fram.
6 Den ene hjelper den andre
og sier til sin bror: «Vær sterk!»
7 Kunsthåndverkeren oppmuntrer gullsmeden,+
og den som banker ut metallet med smihammer,
oppmuntrer den som hamrer på ambolten.
Han sier om loddingen: «Den er bra.»
Deretter fester man avguden med spiker, så den ikke velter.
9 Jeg hentet deg fra jordens ender,+
jeg kalte deg fra dens fjerneste steder.
Jeg sa til deg: ‘Du er min tjener.+
Jeg har utvalgt deg, jeg har ikke forkastet deg.+
10 Vær ikke redd, for jeg er med deg.+
Vær ikke urolig, for jeg er din Gud.+
Jeg skal styrke deg, ja, jeg skal hjelpe deg.+
Jeg skal ha et fast grep om deg med min rettferdighets høyre hånd.’
11 Se! Alle som er rasende på deg, skal bli til skamme og bli ydmyket.+
De som kjemper mot deg, skal bli til ingenting og forsvinne.+
12 Du vil lete etter de mennene som kjemper mot deg, men ikke finne dem.
De mennene som er i krig med deg, skal bli tilintetgjort, de skal bli til ingenting.+
13 Jeg, Jehova din Gud, griper din høyre hånd.
Jeg sier til deg: ‘Vær ikke redd. Jeg skal hjelpe deg.’+
14 Vær ikke redd, Jakob, du lille kryp,*+
du Israels folk, jeg skal hjelpe deg», sier Jehova, din Gjenkjøper,+ Israels Hellige.
15 «Jeg har gjort deg til en treskeslede,+
et nytt treskeredskap med tveeggede tenner.
Du skal treske fjellene og knuse dem
og gjøre høydene til agner.
17 «De nødstilte og de fattige leter etter vann, men forgjeves.
Deres tunge er tørr av tørst.+
Jeg, Jehova, skal svare dem.+
Jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.+
Jeg skal gjøre ødemarken til en sivgrodd dam
og vannløst land til kilder med vann.+
19 I ørkenen skal jeg plante sedertrær,
akasier, myrter og furutrær.+
På ørkensletten skal jeg plante einertrær
sammen med ask og sypress,+
20 så alle kan se og vite,
legge merke til og forstå
at det er Jehovas hånd som har gjort dette,
at det er Israels Hellige som har fått det til å skje.»+
21 «Legg fram deres sak», sier Jehova.
«Framfør argumentene deres», sier Jakobs Konge.
22 «Kom med beviser og fortell oss hva som skal skje.
Eller la oss få høre om det som skal komme.+
23 Fortell oss hva som skal skje i framtiden,
så vi kan vite at dere er guder.+
Ja, gjør noe, godt eller ondt,
noe som forbløffer oss når vi ser det.+
24 Se! Dere er ingenting,
og dere utretter ingenting.+
Den som velger dere, er avskyelig.+
26 Hvem har fortalt dette på forhånd, så vi kunne vite det,
helt fra begynnelsen, så vi kunne si: ‘Han hadde rett’?+
Nei, det var ingen som sa noe!
Ingen kunngjorde noe!
Ingen har hørt noe fra dere!»+
27 Jeg var den første som sa til Sion: «Her er de!»+
Til Jerusalem sender jeg en som kommer med gode nyheter.+
28 Jeg fortsatte å se meg omkring, men det fantes ingen,
det var ingen som kunne gi råd.
Jeg spurte, men ingen svarte.
29 Se! De er alle en illusjon.*
De utretter ingenting.
Deres metallstatuer* er luft og tomhet.+
Jeg har latt min ånd komme over ham.+
Han skal bringe rettferdighet ut til nasjonene.+
2 Han skal ikke rope eller være høyrøstet,
og han skal ikke la sin stemme bli hørt på gaten.+
3 Han skal ikke knuse et knekket siv
og ikke slokke en ulmende veke.+
I trofasthet skal han bringe ut rettferdighet.+
4 Han skal ikke bli svak og ikke knekkes. Han skal innføre rettferdighet på jorden,+
og øyene venter på hans lov.*
5 Dette sier den sanne Gud, Jehova,
himmelens Skaper, Den Store som har spent den ut,+
han som har bredt ut jorden og alt som vokser på den,+
han som gir pust til menneskene på den,+
6 «Jeg, Jehova, har kalt deg i rettferdighet,
jeg har grepet din hånd.
Jeg skal beskytte deg og gjøre deg til en pakt for folket,+
til et lys for nasjonene,+
7 for at du skal åpne blindes øyne+
og føre fanger ut av fangehullet,
dem som sitter i mørke, ut av fengselet.+
8 Jeg er Jehova, det er mitt navn.
Jeg gir ikke min herlighet til noen annen,*
og den lovprisningen som tilhører meg, gir jeg ikke til gudebilder.+
9 Det jeg tidligere har sagt, har gått i oppfyllelse,
og nå kunngjør jeg nye ting.
Før de spirer fram, forteller jeg dere om dem.»+
10 Syng en ny sang for Jehova,+
lovsyng ham fra jordens ender,+
dere som seiler på havet og blant alt som fyller det,
dere øyer og dere som bor på dem.+
La dem som bor på klippen, rope av glede,
la dem rope høyt fra fjelltoppene.
12 De skal gi ære til Jehova
og lovprise ham på øyene.+
13 Jehova skal dra ut som en sterk kriger.+
Lik en kriger er han ivrig etter å gå til handling.*+
Han skal rope, ja, han skal sette i et krigsrop,
han skal vise at han er mektigere enn sine fiender.+
14 «Jeg har tidd i lang tid.
Jeg har vært taus og har behersket meg.
Men lik en fødende kvinne
skal jeg nå stønne, gispe og snappe etter luft, alt på en gang.
15 Jeg skal legge fjell og høyder øde
og tørke ut alt som vokser der.
Dette er det jeg skal gjøre for dem, og jeg skal ikke forlate dem.»
17 Med dyp skam må de trekke seg tilbake,
de som setter sin lit til gudebilder,
18 Hør, dere døve!
Løft blikket og se, dere blinde!+
19 Hvem er så blind som min tjener,
så døv som den budbringeren jeg sender?
Hvem er så blind som den som er blitt belønnet,
så blind som Jehovas tjener?+
20 Du ser mye, men bryr deg ikke om det.
Du har åpne ører, men hører ikke etter.+
21 For sin rettferdighets skyld
har Jehova gledet seg over å vise hvor stor og herlig hans lov* er.
22 Men dette er et folk som er blitt ranet og plyndret,+
de er alle fanget i huler og gjemt bort i fengsler.+
De er blitt ranet, og ingen redder dem.+
De er blitt plyndret, og ingen sier: «Før dem tilbake!»
23 Hvem blant dere vil lytte til dette?
Hvem vil høre etter og lære med tanke på framtiden?
24 Hvem har overgitt Jakob til plyndring
og Israel til ransmenn?
Er det ikke Jehova, han som vi har syndet mot?
25 Derfor fortsatte Han å øse ut sin harme over dem,
ja sin vrede og krigens redsler.+
Krigens flammer fortærte alt rundt dem, men de brydde seg ikke om det.+
Flammene blusset opp mot dem, men de la seg det ikke på hjertet.+
43 Hør nå hva Jehova sier,
han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel:+
«Vær ikke redd, for jeg har kjøpt deg tilbake.+
Jeg har kalt deg ved navn.
Du tilhører meg.
Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli svidd,
flammene skal ikke brenne deg.
3 For jeg er Jehova din Gud,
Israels Hellige, din Frelser.
Jeg har gitt Egypt som løsepenge for deg,
Etiopia og Seba i bytte mot deg.
Derfor skal jeg gi mennesker i stedet for deg
og nasjoner i bytte mot ditt liv.
5 Vær ikke redd, for jeg er med deg.+
Jeg skal hente dine etterkommere fra øst,
og jeg skal samle dere fra vest.+
6 Jeg skal si til nord: ‘Slipp dem!’,+
og til sør: ‘Hold dem ikke tilbake.
Hent mine sønner fra det fjerne og mine døtre fra jordens ender,+
7 alle som kalles med mitt navn,+
og som jeg har skapt til min ære,
som jeg har formet og laget.’+
8 Før fram folket, de som er blinde selv om de har øyne,
og som er døve selv om de har ører.+
9 La alle nasjonene samle seg på ett sted,
ja, la folkene komme sammen.+
Hvem blant dem* kan kunngjøre slikt?
Kan de fortelle oss noe om de første ting?*+
La dem føre fram sine vitner og bevise at de har rett,
og la andre høre det og si: ‘Det er sant!’»+
10 «Dere er mine vitner»,+ sier Jehova,
«ja min tjener, som jeg har utvalgt,+
for at dere skal kjenne meg og tro på* meg
og forstå at jeg er den samme.+
Før meg fantes det ingen Gud,
og etter meg finnes det heller ingen.+
11 Jeg, jeg er Jehova,+ og utenom meg finnes det ingen frelser.»+
12 «Det var jeg som kunngjorde det, som frelste, og som gjorde det kjent,
den gangen det ikke var noen fremmed gud blant dere.+
Dere er mine vitner», sier Jehova, «og jeg er Gud.+
Når jeg gjør noe, hvem kan da hindre meg?»+
14 Dette er hva Jehova sier, deres Gjenkjøper,+ Israels Hellige:+
«For deres skyld skal jeg sende dem til Babylon og slå i stykker alle portbommene,+
og kaldeerne skal rope i fortvilelse fra sine skip.+
15 Jeg er Jehova, deres Hellige,+ Israels Skaper,+ deres Konge.»+
16 Dette er hva Jehova sier,
han som lager en vei gjennom havet
og en sti gjennom opprørte vannmasser,+
17 han som fører ut stridsvogner og hester,+
hæren og de sterke krigerne:
«De skal ligge der og ikke reise seg.+
De skal slokkes, slik man slokker en brennende veke.»
18 «Tenk ikke tilbake på det som skjedde før,
og dvel ikke ved fortiden.
19 Se! Jeg gjør noe nytt.+
Det spirer allerede fram.
Ser dere det ikke?
20 Markens ville dyr skal ære meg,
sjakalene og strutsene,
for jeg sørger for vann i ødemarken,
elver i ørkenen,+
så mitt folk, min utvalgte,+ kan få drikke,
21 det folket som jeg har formet til meg selv
for at de skal forkynne til ære for meg.+
23 Du har ikke kommet til meg med sauer til brennofre
eller æret meg med slaktofre.
Jeg har ikke tvunget deg til å komme med en gave til meg,
og jeg har ikke trettet deg ut ved å kreve at du skulle komme med virak.+
24 Du kjøpte ikke kalmus* til meg for pengene dine,
og du mettet meg ikke med fettet fra slaktofrene dine.+
I stedet har du tynget meg med dine synder
og trettet meg ut med dine overtredelser.+
25 Jeg, jeg er den som stryker ut dine overtredelser*+ for min egen skyld,+
dine synder skal jeg ikke lenger huske.+
26 La oss bringe vår sak for retten.
Gi meg en påminnelse. Fortell din side av saken for å bevise at du har rett.
28 Derfor skal jeg vanhellige helligdommens fyrster.
Jeg skal overgi Jakob til tilintetgjørelse
og la Israel bli utsatt for hånende ord.+
44 Men hør nå, min tjener Jakob,
og du, Israel, som jeg har utvalgt.+
2 Dette er hva Jehova sier,
han som skapte deg og formet deg,+
han som har hjulpet deg helt fra du ble født:*
Jeg skal utøse min ånd over dine etterkommere+
og min velsignelse over dine barn.
4 Og de skal spire fram midt iblant grønt gress,+
skyte opp som popler ved strømmer av vann.
5 Én skal si: «Jeg tilhører Jehova.»+
En annen skal bruke Jakobs navn om seg selv,
og en tredje skal skrive på hånden: «Tilhører Jehova.»
Og han skal ta navnet Israel.’
‘Jeg er den første, og jeg er den siste.+
Det finnes ingen annen Gud enn meg.+
7 Finnes det noen som er lik meg?+
La ham i så fall svare høyt og tydelig og bevise det for meg!+
La dem gjøre som jeg har gjort helt fra jeg grunnla folket for lenge siden
– la dem fortelle både om det som kommer,
og om det som skal skje enda senere.
8 Vær ikke redde,
og bli ikke lammet av frykt.+
Har jeg ikke fortalt det til hver og en av dere på forhånd, ja gjort det kjent?
Dere er mine vitner.+
Finnes det noen annen Gud enn meg?
Nei, det finnes ingen annen Klippe.+ Jeg kjenner ikke til noen.’»
9 De som former gudebilder, er ingenting,
og de bildene de elsker så høyt, er ikke til noen nytte.+
De* kan ikke være vitner, for de kan verken se noe eller vite noe,+
og derfor skal de som har laget dem, bli til skamme.+
10 Hvem ville forme en gud eller støpe en metallstatue
som ikke er til noen nytte?+
11 Alle hans venner blir til skamme!+
Kunsthåndverkerne er jo bare mennesker.
La dem alle samles og tre fram.
De skal bli skrekkslagne og sammen bli til skamme.
12 Med verktøyet sitt bearbeider smeden jernet over glødende kull.
Han former det med hammer
og bearbeider det med sin sterke arm.+
Men så blir han sulten og mister kreftene.
Han drikker ikke vann og blir slapp.
13 Treskjæreren strekker ut målesnoren og tegner et omriss med rødt kritt.
Han former trestykket med meisel og merker det opp med passer.
14 Det er en som har som arbeid å felle sedertrær.
Han velger ut et bestemt tre, en eik,
og han lar det vokse seg sterkt blant trærne i skogen.+
Han planter et laurbærtre, og regnet får det til å vokse.
15 Senere bruker en mann det til brensel.
Han bruker noe av det til å varme seg.
Han lager et bål og baker brød.
Men han lager også en gud, som han tilber.
Han skjærer ut et gudebilde og bøyer seg for det.+
16 Halvparten bruker han til et bål.
Han steker kjøtt på denne halvparten og spiser seg mett.
Han varmer seg også og sier:
«Å, jeg blir god og varm her jeg sitter og ser inn i flammene.»
17 Men av resten lager han en gud, et utskåret bilde.
Han bøyer seg ned og tilber det.
Han ber til det og sier:
«Redd meg, for du er min gud.»+
18 De vet ingenting og forstår ingenting,+
for øynene deres er klistret igjen så de ikke kan se,
og deres hjerte har ingen innsikt.
19 Ingen tenker seg om i sitt hjerte,
ingen har kunnskap eller forstand nok til å si:
«Halvparten har jeg brent opp på bålet,
og over glørne har jeg bakt brød og stekt kjøtt som jeg har spist.
Skulle jeg da bruke resten til å lage noe avskyelig?+
Skulle jeg tilbe en trekubbe?»*
20 Det han lever av, er aske.
Hans bedratte hjerte har ført ham vill.
Han kan ikke redde seg selv, og han tenker ikke:
«Er det ikke en løgn jeg har i min høyre hånd?»
21 «Husk alt dette, Jakob, og du, Israel,
for du er min tjener.
Jeg har formet deg, og du er min tjener.+
Jeg skal ikke glemme deg, Israel.+
22 Jeg skal stryke ut dine overtredelser, skjule dem som bak en sky,+
gjemme dine synder bak tykke skyer.
Vend om til meg, for jeg skal kjøpe deg tilbake.+
23 Rop av glede, du himmel,
for Jehova har grepet inn!
Rop i triumf, dere jordens dyp!
Rop av fryd, dere fjell,+
dere skoger og alle dere trær!
For Jehova har kjøpt Jakob tilbake,
og på Israel viser han sin herlighet.»+
24 Dette sier Jehova, din Gjenkjøper,+
som formet deg fra mors liv av:
«Jeg er Jehova, som har skapt alt.
Hvem var sammen med meg?
25 Tegnene til dem som farer med tomt snakk,* gjør jeg virkningsløse,
og jeg får spåmennene til å handle tåpelig.+
Jeg forvirrer vismennene
og gjør deres kunnskap til noe tåpelig.+
26 Jeg lar min tjeners ord bli til virkelighet
og lar det mine sendebud har forutsagt, gå fullstendig i oppfyllelse.+
Jeg sier om Jerusalem: ‘Byen skal bli bebodd’,+
og om byene i Juda: ‘De skal bli gjenoppbygd,+
jeg skal gjenreise ruinene.’+
27 Jeg sier til det dype vannet: ‘Fordamp!
Jeg skal tørke ut alle dine elver.’+
Jeg sier om Jerusalem: ‘Byen skal bli gjenoppbygd’,
og om templet: ‘Din grunnvoll skal bli lagt.’»+
45 Dette er hva jeg, Jehova, sier til min salvede, til Kyros,+
ham som jeg har grepet i hans høyre hånd+
for å legge nasjoner under ham,+
for å avvæpne konger,*
for å åpne de doble dørene foran ham,
så portene ikke skal være stengt:
2 «Jeg skal gå foran deg,+
og jeg skal jevne ut høydene.
Kobberdørene skal jeg slå i stykker,
og jernbommene skal jeg hogge av.+
3 Jeg skal gi deg skatter som er skjult i mørket,
og rikdommer som ligger gjemt på hemmelige steder,+
så du kan vite at jeg er Jehova,
Israels Gud, den som kaller deg ved navn.+
4 For min tjener Jakobs skyld og for Israels, min utvalgtes, skyld
kaller jeg deg ved navn.
Jeg gir deg et æresnavn, enda du ikke kjente meg.
5 Jeg er Jehova, og det finnes ingen annen.
Det finnes ingen annen Gud enn meg.+
Jeg skal gjøre deg sterk,* enda du ikke kjente meg,
6 for at folk skal vite,
fra soloppgang til solnedgang,*
at det ikke finnes noen utenom meg.+
Jeg er Jehova, og det finnes ingen annen.+
Jeg, Jehova, gjør alt dette.
8 Du himmel, la det regne ovenfra,+
la rettferdighet strømme ned fra skyene.
La jorden åpne seg så frelse kan vokse fram,
og la den samtidig få rettferdighet til å spire.+
Jeg, Jehova, har fått det til å skje.»
9 Ve det mennesket som strider* mot sin Skaper,*
for det er jo bare et potteskår
blant de andre potteskårene på bakken!
Skulle leiren si til Pottemakeren:* «Hva er det du lager?»+
Eller skulle hans verk si: «Du har ingen hender»?*
10 Ve den som sier til en far: «Hva er det du blir far til?»,
og til en kvinne: «Hva er det du føder?»*
11 Dette sier Jehova, Israels Hellige,+ han som formet ham:
«Spør du meg ut om det som skal komme,
og gir du meg befaling om mine sønner+ og mine henders verk?
12 Jeg laget jorden+ og skapte menneskene på den.+
13 «I min rettferdighet har jeg latt en mann stå fram,+
og jeg skal gjøre alle hans veier jevne.
Det er han som skal bygge min by+
og befri mitt bortførte folk+ uten betaling eller bestikkelse»,+ sier hærstyrkenes Jehova.
14 Dette er hva Jehova sier:
«Egypts fortjeneste* og Etiopias handelsvarer* og de høyvokste sabeerne
skal komme til deg og bli dine.
De skal gå bak deg i lenker.
De skal komme og bøye seg ned for deg.+
Til deg skal de ærbødig si: ‘Gud er virkelig med deg,+
og det finnes ingen annen, det finnes ingen annen Gud.’»
15 Du er virkelig en Gud som skjuler seg,
Israels Gud, den som frelser.+
16 De skal alle bli til skamme og bli ydmyket.
Alle som lager avguder, skal gå bort i vanære.+
17 Men Israel skal bli frelst av Jehova, de skal få en evig frelse.+
Dere skal aldri i evighet bli til skamme eller bli vanæret.+
18 Dette sier Jehova,
himmelens Skaper,+ den sanne Gud,
han som formet jorden, som skapte den og grunnfestet den,+
som ikke skapte den uten en hensikt,* men formet den til å være bebodd:+
«Jeg er Jehova, og det finnes ingen annen.
19 Jeg har ikke talt i det skjulte,+ i et mørkt land,
jeg har heller ikke sagt til Jakobs etterkommere:
‘Søk meg, men det har ingen hensikt.’*
Jeg er Jehova, som sier det som er sant, og kunngjør det som er rettferdig.+
20 Samle dere og kom!
Kom nærmere, dere som har sluppet fri fra nasjonene.+
De vet ingenting, de som går og bærer på gudebilder
og ber til en gud som ikke kan redde dem.+
21 Avlegg rapport, legg fram deres sak.
Rådfør dere med hverandre, alle sammen.
Hvem har forutsagt dette for lenge siden
og kunngjort det fra gammel tid?
Er det ikke jeg, Jehova?
23 Ved meg selv har jeg sverget,
i rettferdighet har ordet gått ut av min munn,
og det skal ikke vende tilbake:+
For meg skal hvert kne bøye seg,
hver tunge skal sverge troskap+
24 og si: ‘Hos Jehova er det sann rettferdighet og styrke.
Alle som blir rasende på ham, skal komme fram for ham i skam.
25 På grunn av Jehova skal det vise seg at alle Israels etterkommere har gjort det rette,+
og med stolthet skal de fortelle om ham.’»
46 Bel bøyer seg,+ Nebo krøker seg sammen.
Gudebildene blir lesset på dyr, på lastedyr,+
som oppakning som tynger de trette dyrene.
3 «Hør på meg, Jakobs hus, og alle dere som er igjen av Israels hus,+
dere som jeg har støttet helt fra fødselen av og båret helt fra dere kom til verden.+
4 Når dere blir gamle, er jeg fortsatt den samme,+
når dere får grått hår, skal jeg fortsatt holde dere oppe.
Slik jeg alltid har gjort, skal jeg bære dere, holde dere oppe og redde dere.+
6 Det finnes slike som heller ut gull fra pungen,
som veier opp sølv på vekten.
De leier en smed, og han gjør det til en gud.+
Så kaster de seg ned og tilber den.*+
7 De løfter den opp på skuldrene,+
de bærer den og setter den på plass, og der blir den stående.
Den flytter seg ikke fra plassen sin.+
De roper til den, men den svarer ikke,
den kan ikke redde noen som er i nød.+
8 Husk dette, så dere kan samle mot.
Legg dere det på hjertet, dere syndere.
Jeg er Gud, og det finnes ingen lik meg.+
10 Fra begynnelsen forutsier jeg slutten,
lang tid i forveien forutsier jeg det som ennå ikke har skjedd.+
11 Jeg kaller på en rovfugl fra soloppgangen,*+
fra et land langt borte den mannen som skal gjennomføre min beslutning.*+
Jeg har talt, og jeg skal la det skje.
Jeg har bestemt det, og jeg skal gjennomføre det.+
12 Hør på meg, dere som er trassige* i hjertet,
dere som er langt borte fra rettferdighet.
13 Jeg har latt min rettferdighet komme nær.
Den er ikke langt borte,
og min frelse vil ikke være forsinket.+
Jeg skal gi frelse i Sion, min herlighet til Israel.»+
47 Stig ned og sett deg i støvet,
du jomfrudatter Babylon.+
Sett deg på bakken der det ikke er noen trone,+
du kaldeernes datter.
Aldri mer skal folk kalle deg sart og bortskjemt.
2 Ta en håndkvern og mal mel.
Løft bort sløret ditt.
Ta av det lange skjørtet og blott bena.
Vad over elvene.
3 Alle skal se at du er naken.
Din skam skal bli synlig.
Jeg skal ta hevn,+ og ingen skal stå i veien for meg.*
5 Sitt der i taushet og gå inn i mørket,
du kaldeernes datter.+
Aldri mer skal du bli kalt dronning* over rikene.+
6 Jeg ble harm på mitt folk.+
Men du viste dem ingen barmhjertighet.+
Selv på de gamle la du et tungt åk.+
7 Du sa: «Jeg skal alltid være dronning,* ja for evig.»+
Du la deg ikke dette på hjertet,
du tenkte ikke på hvordan det ville ende.
8 Hør nå dette, du som elsker nytelser,+
du som sitter så trygt og sier i ditt hjerte:
«Det er meg det dreier seg om – ingen annen!+
Jeg blir aldri enke.
Jeg skal aldri miste barna mine.»+
9 Men begge deler skal komme over deg plutselig, på samme dag:+
Du skal miste barna dine og bli enke.
Med full styrke skal det komme over deg+
på grunn av* dine mange trolldomskunster og alle dine kraftige besvergelser.+
10 Du følte deg trygg i din ondskap.
Du sa: «Det er ingen som ser meg.»
Det er din visdom og kunnskap som har ført deg på avveier,
og du sier i ditt hjerte: «Det er meg det dreier seg om – ingen annen!»
11 Men ulykke skal ramme deg,
og ingen av dine besvergelser vil kunne hindre det.*
Motgang skal komme over deg, du vil ikke kunne avverge det.
En ødeleggelse som du ikke har opplevd maken til, skal plutselig ramme deg.+
12 Men fortsett bare med dine besvergelser og dine mange trolldomskunster,+
som du har arbeidet så hardt med fra du var ung.
Kanskje det kan hjelpe deg,
kanskje du vil kunne skremme noen.
13 Dine mange rådgivere har trettet deg ut.
La dem nå komme og redde deg,
de som tilber himmelen,* de som gransker stjernene,+
de som ved nymåne varsler deg
om hva som skal skje med deg.
14 Se! De er som halmstrå.
En ild skal brenne dem opp.
De vil ikke kunne redde seg selv fra flammene.
Dette er ikke glør man varmer seg ved,
eller et bål man sitter foran.
15 Slik skal det gå med trollmennene dine,
som du har arbeidet sammen med fra du var ung.
De skal flakke omkring og bli spredt i hver sin retning.*
Ingen vil kunne redde deg.+
48 Hør dette, Jakobs hus,
dere som kaller dere med navnet Israel,+
og som er utgått fra Judas vann,*
dere som sverger ved Jehovas navn+
og påkaller Israels Gud,
men ikke i sannhet og rettferdighet.+
2 De oppkaller seg etter den hellige byen+
og søker hjelp hos Israels Gud,+
han som har navnet hærstyrkenes Jehova.
3 «Det som skjedde før,* hadde jeg forutsagt.
Fra min egen munn gikk det ut,
jeg gjorde det kjent.+
Plutselig grep jeg inn, og så skjedde det jeg hadde forutsagt.+
4 Fordi jeg visste hvor trassig du er
– din nakke er en sene av jern, og din panne er av kobber+ –
5 fortalte jeg deg det for lenge siden.
Før det skjedde, lot jeg deg høre om det,
så du ikke kunne si: ‘Mitt gudebilde gjorde dette,
mitt utskårne bilde og min metallstatue* befalte det.’
6 Du har hørt og sett alt dette.
Vil du ikke fortelle om det?+
Fra nå av kunngjør jeg nye ting for deg,+
skjulte hemmeligheter som du ikke har visst om.
7 Det er først nå de blir til, ikke for lenge siden.
Du har ikke hørt om dem før i dag,
så du kan ikke si: ‘Det visste jeg allerede.’
8 Nei, du har verken hørt noe+ eller visst noe,
og dine ører har ikke vært åpne.
9 Men for mitt navns skyld skal jeg holde min vrede tilbake,+
for min æres skyld skal jeg legge bånd på meg,
og jeg skal ikke gjøre ende på deg.+
10 Se! Jeg har renset deg, men ikke som sølv.+
Jeg har prøvd* deg i nødens smelteovn.+
11 For min egen skyld, ja, for min egen skyld skal jeg gripe inn,+
for hvordan kunne jeg la meg selv bli vanhelliget?+
Jeg gir ikke min herlighet til noen annen.*
12 Hør på meg, du Jakob, og du Israel, som jeg har kalt.
Jeg er den samme.+ Jeg er den første, og jeg er også den siste.+
Når jeg kaller på dem, trer de fram sammen.
14 Samle dere alle sammen, og hør!
Hvem blant dem* har fortalt om dette?
15 Det er jeg som har talt, og jeg har tilkalt ham.+
Jeg har hentet ham, og det han gjør, skal lykkes.+
16 Kom hit til meg og hør dette.
Helt fra begynnelsen av har jeg talt åpent.+
Helt fra det skjedde, har jeg vært der.»
Og nå har Den Suverene Herre Jehova sendt meg og* sin ånd.
17 Dette sier Jehova, din Gjenkjøper, Israels Hellige:+
«Jeg, Jehova, er din Gud,
den som lærer deg det som er til beste for deg,+
den som leder deg på den veien du bør gå.+
18 Om du bare ville høre på mine bud!+
Deres navn skulle aldri bli utslettet eller tilintetgjort framfor meg.»
20 Dra ut fra Babylon!+
Flykt fra kaldeerne!
Rop det ut med glede! Forkynn det!+
La det bli kjent helt til jordens ender.+
Si: «Jehova har kjøpt sin tjener Jakob tilbake.+
21 De tørstet ikke da han ledet dem gjennom øde områder.+
Han fikk vann til å strømme fram fra klippen til dem,
ja, han kløvde en klippe og fikk vann til å fosse ut.»+
22 «De onde har ingen fred», sier Jehova.+
49 Hør på meg, dere øyer,
og lytt, dere nasjoner langt borte.+
Jehova kalte meg allerede før jeg ble født.*+
Helt fra jeg var i mors liv, har han nevnt mitt navn.
2 Han gjorde min munn til et skarpt sverd,
i skyggen av sin hånd gjemte han meg.+
Han gjorde meg til en spiss pil,
i sitt kogger skjulte han meg.
4 Men jeg sa: «Jeg har slitt forgjeves.
Alle mine krefter har jeg brukt på tomhet, til ingen nytte.
5 Og nå har Jehova, som formet meg til sin tjener fra mors liv av,
sagt at jeg skal føre Jakob tilbake til ham,
så Israel kan bli samlet hos ham.+
Jeg skal bli æret i Jehovas øyne,
og min Gud skal være min styrke.
6 Han sa: «Du er ikke bare min tjener
som skal gjenreise Jakobs stammer
og føre tilbake dem av Israel som er bevart,
men jeg har også gjort deg til et lys for nasjoner+
for at min frelse skal nå ut til jordens ender.»+
7 Dette sier Jehova, Israels Gjenkjøper, hans Hellige,+ til ham som er foraktet,+ til ham som er avskydd av nasjonen, til herskeres tjener:
«Konger skal reise seg på grunn av det de ser,
og fyrster skal bøye seg ned
av respekt for Jehova, som er trofast,+
for Israels Hellige, som har utvalgt deg.»+
8 Dette er hva Jehova sier:
Jeg fortsatte å beskytte deg for å kunne gi deg som en pakt for folket,+
for å gjenreise landet,
for å gi dem deres øde eiendommer* tilbake,+
9 for å si til fangene: ‘Kom ut!’,+
og til dem som er i mørket:+ ‘Kom fram!’
Ved veiene skal de beite,
langs alle de velbrukte stiene* skal beitemarkene deres være.
10 De skal ikke sulte og ikke tørste,+
den brennende heten og den stekende solen skal ikke skade dem.+
11 Jeg skal gjøre alle mine fjell til en vei,
og mine landeveier skal bygges høyere.+
13 Rop av glede, du himmel, og fryd deg, du jord!+
Bryt ut i jubel, dere fjell!+
14 Men Sion fortsatte å si:
«Jehova har forlatt meg,+ ja, Jehova har glemt meg.»+
15 Kan en mor glemme det barnet hun ammer,
eller ikke ha omsorg for den sønnen hun har født?
Selv om disse kvinnene skulle glemme, kommer jeg aldri til å glemme deg.+
16 I mine håndflater har jeg risset deg inn.
Dine murer er alltid foran meg.
17 Dine sønner skynder seg tilbake.
De som rev deg ned og ødela deg, skal dra bort fra deg.
18 Løft blikket og se deg omkring!
Alle samler seg.+
De kommer til deg.
«Så sant jeg lever», sier Jehova,
«du skal bære dem alle som smykker,
lik en brud skal du feste dem på deg.
19 Dine områder ble herjet og lagt øde, og ditt land lå i ruiner,+
men nå skal det bli for trangt for dem som bor der,+
20 De sønnene som ble født etter at du mistet barna dine, skal si så du hører det:
‘Dette stedet er for trangt for meg.
Gjør plass til meg, så jeg kan bo her.’+
21 Og du skal si i ditt hjerte:
‘Hvem er far til disse barna som er gitt meg?
Jeg er jo barnløs og ufruktbar,
ført i eksil og tatt til fange.
Hvem har oppfostret dem?+
22 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:
23 Konger skal være fosterfedre for deg,+
og deres fyrstinner skal være ammer for deg.
De skal bøye seg ned for deg med ansiktet mot jorden+
og slikke støvet av dine føtter,+
og du skal innse at jeg er Jehova.
De som setter sitt håp til meg, skal ikke bli til skamme.»+
24 Kan de som er tatt til fange av en sterk kriger, bli reddet,
eller kan tyrannens fanger bli befridd?
25 Ja, for Jehova sier:
Jeg skal kjempe mot den som kjemper mot deg,+
og jeg skal redde sønnene dine.
26 Jeg skal få dem som behandler deg dårlig, til å spise sitt eget kjøtt,
og de skal bli beruset av sitt eget blod, som om det var søt vin.
50 Dette er hva Jehova sier:
«Ga jeg deres mor en skilsmisseattest+ da jeg sendte henne bort?
Eller solgte jeg dere fordi jeg sto i gjeld til noen?
Nei, det var på grunn av deres egne synder+ dere ble solgt,
og på grunn av deres egne overtredelser deres mor ble sendt bort.+
2 Så hvorfor var det ingen her da jeg kom?
Hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte?+
Er min arm for kort til å løskjøpe,
har jeg ikke kraft til å utfri?+
Fiskene råtner fordi det ikke er vann,
de dør av tørst.
3 Jeg kler himmelen i mørke,+
jeg dekker den med sekkelerret.»
Han vekker meg morgen etter morgen,
han vekker mitt øre så jeg kan lytte slik elever gjør.+
5 Den Suverene Herre Jehova har åpnet mitt øre,
og jeg var ikke opprørsk.+
Jeg vendte meg ikke i motsatt retning.+
6 Jeg lot dem slå min rygg
og lot dem rive skjegget av mine kinn.
Jeg skjulte ikke ansiktet for ydmykelser og spytt.+
7 Men Den Suverene Herre Jehova skal hjelpe meg.+
Derfor skal jeg ikke føle meg ydmyket.
Derfor har jeg gjort mitt ansikt hardt som flint,+
og jeg vet at jeg ikke skal føle skam.
8 Han som erklærer meg rettferdig, er nær.
La oss møtes ansikt til ansikt.
Hvem vil føre sak mot meg?
La ham tre fram.
9 Se! Den Suverene Herre Jehova skal hjelpe meg.
Hvem vil erklære meg skyldig?
De skal alle bli slitt ut som klær,
møll skal spise dem opp.
10 Hvem blant dere frykter Jehova
og lytter til hans tjener?+
Hvem har vandret i dypt mørke, uten noe lys?
La ham sette sin lit til Jehovas navn og støtte seg til* sin Gud.
11 «Men alle dere som tenner opp ild
og får gnister til å fly:
Gå i lyset fra deres ild,
blant de gnistene dere har tent.
Fra min hånd skal dere få dette:
I smerte kommer dere til å ligge.
51 Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet,
dere som søker Jehova.
Tenk på den klippen dere ble hogd ut av,
og det steinbruddet dere kom fra.
For han var bare én da jeg kalte ham,
men jeg velsignet ham og gjorde ham til mange.+
3 Jehova skal trøste Sion.+
Jubel og glede skal høres der,
takkesang og vakker musikk.+
4 Lytt til meg, mitt folk,
hør på meg, min nasjon.+
5 Min rettferdighet nærmer seg.+
6 Løft blikket mot himmelen,
og se på jorden her nede.
For himmelen skal løse seg opp som røyk,
jorden skal bli slitt ut som et klesplagg,
og de som bor der, skal dø som mygg.
Vær ikke redde for dødelige menneskers hån,
og bli ikke skremt av deres fornærmelser.
Men min rettferdighet skal vare evig
og min frelse i alle generasjoner.»+
9 Våkn opp! Våkn opp! Kle deg i styrke,
du Jehovas arm!+
Våkn opp som i gamle dager, som i tidligere generasjoner.
10 Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dypet,+
som gjorde havets dyp til en vei, så de som var kjøpt tilbake, kunne gå over?+
11 De som Jehova har løskjøpt, skal vende tilbake.+
Jubel og fryd skal følge dem,
og sorg og sukk skal flykte.+
12 «Jeg er den som trøster dere.+
Hvorfor skulle du være redd for et menneske, som kommer til å dø,+
for en menneskesønn, som visner som grønt gress?
13 Hvorfor glemmer du Jehova, han som skapte deg,+
han som spente ut himmelen+ og la jordens grunnvoll?
Dagen lang følte du redsel på grunn av undertrykkerens raseri,*
som om han kunne ødelegge deg.
Men hvor er undertrykkerens raseri nå?
14 Den som går bøyd i lenker, skal snart bli satt fri.+
Han skal ikke dø og fare ned i gravens dyp,
og han skal heller ikke mangle brød.
15 Men jeg er Jehova din Gud,
som rører opp havet og får bølgene til å bruse+
16 Jeg skal legge mine ord i din munn,
og i skyggen av min hånd skal jeg skjule deg.+
17 Våkn opp! Våkn opp! Reis deg, Jerusalem,+
du som har drukket av harmens beger fra Jehovas hånd.
Du har drukket det som var i drikkekaret,
du har tømt det begeret som fikk deg til å sjangle.+
18 Ikke én av alle de sønnene hun fødte, er der for å lede henne,
og ikke én av alle de sønnene hun oppfostret, har grepet henne i hånden.
19 To ting har rammet deg
– hvem vil synes synd på deg?
20 Dine sønner har besvimt.+
De ligger på hvert gatehjørne,
som villsauer fanget i et nett.
De er fulle av Jehovas harme, irettesettelsen fra din Gud.»
21 Så hør nå,
du kvinne som er hardt rammet og beruset, men ikke av vin.
22 Dette sier din Herre, Jehova, din Gud, som forsvarer sitt folk:
«Se! Begeret som får deg til å sjangle, skal jeg ta ut av din hånd,+
drikkekaret, min harmes beger.
Du skal aldri drikke av det igjen.+
23 Jeg skal rekke det til dem som har plaget deg,+
de som sa til deg: ‘Bøy deg ned, så vi kan gå på deg!’
Derfor gjorde du din rygg til flat mark,
til en gate som de kunne gå på.»
52 Våkn opp! Våkn opp! Kle deg i styrke,+ Sion!+
Ta på deg dine vakre klær,+ Jerusalem, du hellige by!
For aldri mer skal en uomskåren eller uren komme inn i deg.+
2 Reis deg, rist støvet av deg, og innta din plass, Jerusalem.
Løs lenkene du har om halsen, du Sions datter* i fangenskap.+
3 For dette er hva Jehova sier:
4 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier:
«Først dro mitt folk ned til Egypt for å bo der som utlendinger.+
Senere undertrykte Assyria dem uten grunn.»
5 «Hva skal jeg gjøre nå?» sier Jehova.
«For mitt folk ble ført bort for ingenting.
De som hersker over dem, roper i triumf»,+ sier Jehova,
«og hele tiden, dagen lang, blir mitt navn behandlet respektløst.+
6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn,+
den dagen skal de forstå at det er jeg som taler.
Ja, det er jeg!»
7 Så vakkert det er å se den* som kommer over fjellene med et godt budskap,+
den som forkynner fred,+
den som bringer et godt budskap om noe bedre,
den som forkynner frelse,
den som sier til Sion: «Din Gud er blitt konge!»+
8 Hør! Dine vaktmenn roper høyt.
Sammen jubler de av glede,
for de ser tydelig* at Jehova fører Sion tilbake.
9 Gled dere, rop av glede sammen, dere Jerusalems ruiner,+
for Jehova har trøstet sitt folk,+ han har kjøpt Jerusalem tilbake.+
10 Jehova har vist sin hellige arm for øynene på alle nasjonene,+
11 Vend dere bort, vend dere bort! Gå ut derfra,+ ikke rør noe urent!+
12 Dere skal ikke dra i panikk,
og dere vil ikke behøve å flykte.
13 Min tjener+ skal handle med innsikt.
Han skal bli opphøyd,
ja, han skal bli løftet opp og bli meget opphøyd.+
14 Mange stirret forferdet på ham,
for hans utseende var mer vansiret enn noen annens,
og hans flotte skikkelse var mer skjemmet enn noe annet menneskes.
15 På lignende måte skal han gjøre mange nasjoner forskrekket.+
Konger skal bli målløse* framfor ham,+
for de skal se noe de ikke var blitt fortalt,
og tenke over noe de ikke hadde hørt om.+
53 Hvem har trodd på det de har hørt av oss?*+
Og hvem er Jehovas kraft*+ blitt åpenbart for?+
2 Han skal skyte opp som en kvist+ foran ham,* som en rot i et uttørket land.
3 Han ble foraktet og unngått av mennesker,+
han var en mann som kjente til smerter og var godt kjent med sykdom.
Det var som om ansiktet hans var skjult for oss.*
Han ble foraktet, og vi regnet ham som verdiløs.+
Men vi betraktet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
6 Vi har alle flakket omkring som sauer,+
vi har gått hver vår vei.
Men Jehova har lagt alle våre synder på ham.+
Han ble ført bort lik en sau for å bli slaktet,+
lik en søye som er taus når den blir klipt,
og han åpnet ikke sin munn.+
Han ble avskåret fra de levendes land.+
På grunn av mitt folks overtredelser ble han slått.*+
9 Han fikk en grav* blant de onde+
og ble gravlagt hos de rike* da han døde,+
enda han ikke hadde gjort noe galt*
og det ikke fantes svik i hans munn.+
10 Men det var Jehovas vilje* å knuse ham, og han lot ham bli syk.
Hvis du vil gi hans liv som et skyldoffer,+
skal han få se sitt avkom, og han skal få en lang rekke dager.+
Det Jehova ønsker,* skal lykkes gjennom ham.+
11 På grunn av sine lidelser skal han se noe godt og bli tilfreds.
Ved sin kunnskap skal den rettferdige, min tjener,+
hjelpe mange til å bli regnet som rettferdige,+
og deres synder skal han bære.+
12 Derfor skal jeg gi ham en andel blant de mange,
og han skal dele byttet med de mektige,
og ble regnet blant overtredere.+
54 «Rop av glede, du barnløse kvinne som ikke har født!+
Gled deg og bryt ut i jubel,+ du som aldri har hatt fødselsveer!+
For den forlatte kvinnens sønner* er flere
enn sønnene til den kvinnen som har en ektemann»,*+ sier Jehova.
2 «Lag større plass til teltet ditt.+
Spenn ut din strålende boligs teltduker.
Hold ikke igjen, gjør teltsnorene lengre
og teltpluggene sterke.+
3 For du skal bre deg ut til høyre og til venstre.
Dine etterkommere skal legge nasjoner under seg,
og de skal slå seg ned i forlatte byer.+
4 Vær ikke redd,+ for du skal ikke bli til skamme,+
og føl deg ikke ydmyket, for du skal ikke bli skuffet.
Du skal glemme skammen du følte i din ungdom,
og ikke lenger huske vanæren du opplevde som enke.»
Israels Hellige er din Gjenkjøper.+
Han skal kalles hele jordens Gud.+
6 For Jehova kalte på deg som om du var en kvinne som var forlatt og ulykkelig,*+
en kvinne som giftet seg som ung, men senere ble forkastet», sier din Gud.
7 «En kort stund forlot jeg deg,
men med stor barmhjertighet skal jeg ta deg tilbake.+
8 I stor harme skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk,+
men med evigvarende lojal kjærlighet skal jeg vise deg barmhjertighet»,+ sier din Gjenkjøper,+ Jehova.
9 «Dette er som Noahs dager for meg.+
Slik jeg har sverget at vannmasser aldri mer skal dekke jorden som på Noahs tid,+
slik sverger jeg at jeg aldri mer skal bli harm på deg eller straffe deg.+
10 Fjellene kan vike,
og høydene kan vakle,
men min lojale kjærlighet skal aldri vike fra deg,+
og min fredspakt skal aldri vakle»,+ sier Jehova, han som har barmhjertighet med deg.+
11 «Du hardt rammede, stormherjede kvinne,+ som ikke er blitt trøstet,+
jeg legger dine steiner med hard mørtel
og din grunnvoll med safirer.+
12 Jeg skal lage murkransene dine av rubiner,
portene av skinnende steiner*
og alle grensemerkene av edelstener.
14 Du skal være grunnfestet i rettferdighet.+
Undertrykkelse skal være langt borte fra deg.+
Du skal ikke frykte noe og ikke ha noen grunn til å være redd,
for ingen redsler skal komme nær deg.+
15 Hvis noen skulle angripe deg,
er det ikke på min befaling.
Den som går til angrep på deg, skal falle på grunn av deg.»+
16 «Det er jeg som har skapt smeden,
han som blåser på det glødende kullet
og lager et våpen.
Det er også jeg som har skapt den mannen som herjer og ødelegger.+
17 Ikke noe våpen som blir smidd mot deg, skal lykkes,+
og hver tunge som anklager deg i retten, skal du få dømt.
Dette er arven til Jehovas tjenere,
og deres rettferdighet kommer fra meg», sier Jehova.+
55 Kom, alle dere tørste,+ kom til vannet!+
Dere som ikke har penger, kom, kjøp og spis!
Ja, kom og kjøp vin og melk+ uten penger og uten betaling.+
2 Hvorfor fortsetter dere å betale for det som ikke er brød,
og hvorfor bruker dere lønnen* deres på det som ikke metter?
3 Vend øret til og kom til meg.+
Hør, så får dere bli i live,
og jeg skal inngå en evig pakt+ med dere
i samsvar med den trofaste* og lojale kjærlighet som jeg viste David.+
5 Du skal kalle på en nasjon du ikke kjenner,
og folk fra en nasjon som ikke kjenner deg, skal komme løpende til deg
på grunn av Jehova din Gud,+ Israels Hellige,
for han skal ære deg.+
6 Søk Jehova mens han er å finne.+
Rop til ham mens han er nær.+
7 Den onde skal forlate sin vei+
og den ondskapsfulle sine tanker.
La ham vende om til Jehova, som vil vise ham barmhjertighet,+
8 «For mine tanker er ikke deres tanker,+
og deres veier er ikke mine veier», sier Jehova.
9 «Som himmelen er høyere enn jorden,
slik er mine veier høyere enn deres veier
og mine tanker høyere enn deres tanker.+
10 Og slik regnet og snøen faller fra himmelen
og ikke vender tilbake dit før jorden er gjennomvætet, slik at det spirer og gror på den
og den gir såkorn til den som sår, og brød til den som spiser,
11 slik skal det være med mitt ord, som går ut av min munn.+
Det skal ikke vende tilbake til meg uten resultater,+
men det skal utrette alt det jeg ønsker,*+
og det skal gjennomføre alt det jeg sender det ut for å gjøre.
Fjellene og høydene skal bryte ut i jubel foran dere,+
og alle trærne på marken skal klappe i hendene.+
13 I stedet for tornebusker skal det vokse einertrær,+
og i stedet for brennesle skal det vokse myrtetrær.
56 Dette er hva Jehova sier:
«Hold fast ved det som er rett,+ og gjør det som er rettferdig.
For snart skal jeg sørge for frelse,
og min rettferdighet skal bli åpenbart.+
2 Lykkelig er den som gjør dette,
og det mennesket som holder fast ved det,
som holder sabbaten og ikke vanhelliger den,+
og som holder seg borte fra alt som er ondt.
3 Utlendingen som slutter seg til Jehova,+ skal ikke si:
‘Jehova kommer sikkert til å skille meg fra sitt folk.’
Og evnukken skal ikke si: ‘Jeg er et uttørket tre.’»
4 For dette er hva Jehova sier til de evnukkene som holder hans* sabbater, som velger å gjøre hans vilje, og som holder fast ved hans pakt:
5 «I mitt hus og innenfor mine murer skal jeg gi dem et minnesmerke og et navn,
noe som er bedre enn sønner og døtre.
Et evig navn skal jeg gi dem,
et som ikke skal bli utslettet.
6 Og de utlendingene som slutter seg til Jehova fordi de vil tjene ham,
elske Jehovas navn+
og være hans tjenere,
alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den,
og som holder fast ved min pakt,
7 også dem skal jeg føre til mitt hellige fjell,+
og jeg skal la dem glede seg i mitt bønnehus.
Deres brennofre og slaktofre skal bli godtatt på mitt alter.
For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkene.»+
8 Den Suverene Herre Jehova, som samler de bortdrevne av Israel,+ sier:
«Jeg skal samle andre til ham i tillegg til dem som allerede er samlet.»+
9 Kom og spis, alle dere ville dyr på marken,
alle dere ville dyr i skogen.+
10 Hans vaktmenn er blinde,+ ingen av dem er oppmerksomme.+
De er alle stumme hunder som ikke kan bjeffe.+
De peser og legger seg ned, de elsker å slumre.
11 De er hunder med glupende appetitt,*
de blir aldri mette.
De er hyrder som ikke forstår noe.+
De har alle gått sin egen vei,
hver eneste en av dem søker uærlig fortjeneste og sier:
12 «Kom, la meg hente vin,
så drikker vi oss fulle.+
I morgen blir det som i dag, bare enda bedre!»
57 Den rettferdige har gått til grunne,
men ingen bryr seg om det.
og ingen forstår at det er på grunn av* ulykken
den rettferdige er blitt tatt bort.
2 Han går inn til fred.
Alle som har gått på den rette vei, hviler på sin seng.*
3 «Men dere, kom hit,
dere sønner av en trollkvinne,
dere barn av en som er utro, og av en prostituert:
4 Hvem gjør dere narr av?
Mot hvem åpner dere munnen og rekker tunge?
Er dere ikke syndens barn,
løgnens barn,+
5 dere som brenner av begjær blant de store trærne,+
under hvert frodig tre,+
som slakter barna i dalene,+
nedenfor klippesprekkene?
6 Du har valgt de glatte steinene i dalen,+
ja, de er din andel.
Det er til dem du heller ut drikkofre og gir gaver.+
Skulle jeg finne meg i* dette?
8 Bak døren og dørstolpen satte du ditt minnetegn.
Du forlot meg og kledde av deg,
du gikk opp og gjorde plass i din seng.
Og du inngikk en pakt med dem.
9 Du dro ned til Melek* med olje
og med store mengder parfyme.
Du sendte dine utsendinger langt bort,
slik at du fornedret deg selv, ja til graven.*
10 Du har arbeidet hardt med å følge dine mange veier,
men du sa ikke: ‘Det er håpløst!’
Du fikk nye krefter,
og derfor har du ikke gitt opp.*
11 Hvem var det du fryktet og var redd for,
siden du begynte å lyve?+
Meg husket du ikke.+
Du la deg ikke noe på hjertet.+
12 Jeg skal gjøre kjent din ‘rettferdighet’+ og dine gjerninger,+
og de kommer ikke til å hjelpe deg.+
13 Når du roper om hjelp,
vil din samling av avguder ikke kunne redde deg.+
En vind skal ta dem alle med seg,
et lite vindpust skal blåse dem bort.
Men den som søker tilflukt hos meg, skal arve landet
og ta mitt hellige fjell i eie.+
14 Man skal si: ‘Bygg en vei, bygg en vei! Gjør veien klar!+
Fjern alle hindringer fra mitt folks vei.’»
«Jeg bor på det høye og hellige sted,+
men også hos dem som er knust og ydmyke i ånden,
for å gi nytt liv til de ydmykes ånd
og nytt liv til de knustes hjerte.+
16 Jeg skal ikke være imot dem for evig
eller være harm for alltid,+
for da ville menneskets ånd bli svak på grunn av meg,+
de pustende skapningene som jeg har laget.
17 Hans synd, hans jakt etter uærlig fortjeneste,+ gjorde meg harm,
og derfor straffet jeg ham – jeg skjulte mitt ansikt i harme.
Men han fortsatte å vandre som en frafallen+ og å følge sitt eget hjertes vei.
19 «Jeg legger lovprisningsord på leppene.*
Både den som er langt borte, og den som er i nærheten, skal få varig fred»,+ sier Jehova,
«og jeg vil helbrede ham.»
20 «Men de onde er som det opprørte havet, som aldri faller til ro,
og bølgene fortsetter å kaste opp tang og gjørme.
21 De onde har ingen fred», sier min Gud.+
58 «Rop av full hals, hold ikke igjen!
La din stemme lyde som et horn.
Fortell mitt folk om deres opprør,+
Jakobs hus om deres synder.
2 De søker meg dag etter dag
og sier at de ønsker å lære mine veier å kjenne,
som om de var en nasjon som gjør det som er rett,
og ikke har forlatt sin Guds rettferdighet.+
De ber meg om å dømme rettferdig,
som om de ønsker å nærme seg Gud:+
3 ‘Hvorfor ser du det ikke når vi faster?+
Hvorfor legger du ikke merke til det når vi plager oss selv?’+
Fordi dere bare søker deres egne interesser når dere faster,
og dere undertrykker dem som arbeider for dere.+
4 Fasten deres ender med krangling og bråk,
og dere slår med ondskapens knyttneve.
Dere kan ikke faste slik dere gjør nå, og regne med at dere blir hørt i himmelen.
5 Er dette den fasten jeg vil ha:
en dag da man plager seg selv,
bøyer hodet som et siv
og gjør sekkelerret og aske til sin seng?
Er det dette du kaller en faste og en dag som er til glede for Jehova?
6 Nei, dette er den fasten jeg vil ha:
7 Del ditt brød med den sultne,+
ta imot den fattige og hjemløse i ditt hus,
gi klær til den du ser er naken,+
og vend ikke ryggen til dine egne.
8 Da skal ditt lys bryte fram som når dagen gryr,+
og din helbredelse skal komme raskt.
Din rettferdighet skal gå foran deg,
og Jehovas herlighet skal være din baktropp.+
9 Da skal du rope, og Jehova skal svare.
Du skal rope om hjelp, og han skal si: ‘Her er jeg!’
Hvis du fjerner hvert åk hos deg
og slutter å peke med fingeren og snakke ondskapsfullt,+
10 hvis du gir de sultne det du selv kunne tenke deg,+
og metter dem som er i nød,
da skal ditt lys skinne midt i mørket,
og mørket hos deg skal være som høylys dag.+
11 Jehova skal alltid lede deg
og mette deg, selv i et uttørket land.+
Han skal gjøre dine knokler sterke,
og du skal bli som en vannrik hage,+
som en kilde som aldri går tørr.
12 For din skyld skal gamle ruiner bygges opp igjen,+
og du skal gjenreise grunnvollene fra tidligere generasjoner.+
Du skal bli kalt ‘den som reparerer de ødelagte murene’,*+
‘den som setter i stand de veiene man bor ved’.
13 Hvis du av respekt for sabbaten lar være* å søke dine egne interesser på min hellige dag+
og du kaller sabbaten din største glede, en hellig dag for Jehova, en dag som skal æres,+
og du ærer den i stedet for å søke dine egne interesser og tale tomme ord,
14 da skal Jehova være din største glede,
og jeg skal la deg dra fram over jordens høyder.+
2 Nei, det er deres egne urette handlinger som har skilt dere fra deres Gud.+
Det er syndene deres som har fått ham til å skjule ansiktet for dere,
og han vil ikke høre på dere.+
3 For hendene deres er tilsølt med blod+
og fingrene med synd.
Leppene deres taler løgn,+ og tungen mumler urettferdighet.
4 Det er ingen som roper på rettferdighet,+
og ingen snakker sant i retten.
De setter sin lit til tomhet*+ og taler meningsløse ord.
De unnfanger vanskeligheter og føder ondskap.+
5 De ruger ut en giftslanges egg,
og de vever et edderkoppnett.+
Den som spiser eggene deres, dør,
og når et egg blir knust, kommer det ut en hoggorm.
6 Deres edderkoppnett duger ikke til klær,
de kan ikke dekke seg med det de lager.+
Deres gjerninger er skadelige,
deres hender begår voldshandlinger.+
7 Føttene deres løper for å handle ondt,
og de er raske til å utøse uskyldig blod.+
De tenker ondskapsfulle tanker,
det er ødeleggelse og elendighet på deres veier.+
8 De har ikke kjent fredens vei,
og det er ingen rettferdighet i deres spor.+
De gjør sine stier krokete.
Ingen som går på dem, vet hva fred er.+
9 Derfor er retten langt borte fra oss,
rettferdigheten når oss ikke.
Vi håper på lys, men det er bare mørke,
på klart lys, men vi vandrer i dyp skygge.+
10 Vi famler langs veggen som blinde,
ja, vi famler som folk uten øyne.+
Midt på dagen snubler vi som i kveldsmørket.
Blant de sterke er vi som døde.
11 Vi brummer alle som bjørner
og kurrer sørgmodig som duer.
Vi håper på rettferdighet, men det finnes ingen,
på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi vet om våre opprør,
våre synder kjenner vi godt.+
13 Vi har syndet og fornektet Jehova,
vi har vendt ryggen til vår Gud.
For sannheten* har snublet på torget,
og det som er rett, får ikke komme inn.
16 Han så at ingen trådte fram,
han undret seg over at ingen grep inn.
Derfor sørget hans egen arm for frelse,*
og hans egen rettferdighet støttet ham.
18 Han skal gi dem igjen for det de har gjort:+
vrede mot motstanderne, straff mot fiendene.+
Også øyene skal få det de fortjener.
19 Folk skal frykte Jehovas navn der solen går ned,
og hans herlighet der solen går opp,
for Jehova skal komme som en flommende elv
som hans ånd driver framover.
21 «Dette er min pakt med dem»,+ sier Jehova. «Min ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn – de skal ikke vike fra din munn, fra dine barns* munn eller fra dine barnebarns munn», sier Jehova, «fra nå av og til evig tid.»
60 «Reis deg, du kvinne,+ utstrål lys, for ditt lys har kommet.
Jehovas herlighet skinner på deg.+
2 Se! Mørke skal dekke jorden
og tykt mørke nasjonene.
Men på deg skal Jehova skinne,
og over deg skal hans herlighet ses.
4 Løft blikket og se deg omkring!
De er alle blitt samlet, de kommer til deg.
5 Du skal se det og stråle av glede,+
ditt hjerte skal banke og svulme.
For havets skatter skal bli ført til deg,
nasjonenes rikdommer skal komme til deg.+
Alle fra Saba skal komme,
og de har med seg gull og virak.
De skal lovprise Jehova.+
7 Alle Kedars flokker+ skal samles hos deg.
Nẹbajots værer+ skal tjene deg.
8 Hvem er disse som kommer flygende lik skyer,
lik duer til sitt dueslag?*
9 På meg skal øyene håpe,+
og med Tarsis-skipene i spissen*
blir dine sønner hentet langt bortefra,+
sammen med sitt sølv og sitt gull,
til din Gud Jehovas navn og til Israels Hellige,
10 Utlendinger skal bygge opp murene dine,
og kongene deres skal tjene deg.+
11 Portene dine skal alltid stå åpne,+
verken dag eller natt skal de lukkes,
så nasjonenes rikdommer kan føres til deg,
og kongene deres skal ta ledelsen i dette.+
12 For den nasjonen og det riket som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne,
og nasjonene skal bli fullstendig utslettet.+
Jeg skal herliggjøre det stedet der mine føtter hviler.+
14 Sønnene til dem som undertrykte deg, skal komme og bøye seg ned for deg.
Alle som behandlet deg respektløst, skal kaste seg ned for dine føtter.
De blir nødt til å kalle deg Jehovas by,
Israels Helliges Sion.+
15 Du var forlatt og hatet, og ingen dro gjennom deg,+
men jeg skal gjøre deg til noe å være stolt av for evig,
til noe å glede seg over i generasjon etter generasjon.+
Og du skal innse at jeg, Jehova, er din Frelser,
at Jakobs Mektige er din Gjenkjøper.+
17 Jeg skal bringe gull i stedet for kobber,
sølv i stedet for jern,
kobber i stedet for tre
og jern i stedet for stein.
Jeg skal innsette fred som dine tilsynsmenn
og rettferdighet som dine arbeidsledere.+
18 Aldri mer skal man høre om vold i ditt land
eller om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser.+
Du skal kalle murene dine Frelse+ og portene dine Lovprisning.
19 Det skal ikke lenger være solen som gir deg lys om dagen,
eller månen som gir deg lys om natten,
for Jehova skal være ditt lys for evig,+
din Gud skal være din skjønnhet.+
20 Din sol skal ikke mer gå ned,
og din måne skal ikke avta,
for Jehova skal være ditt lys for evig,+
og dine sørgedager skal være forbi.+
21 Alle i ditt folk kommer til å være rettferdige,
de skal eie landet for evig.
22 Den lille skal bli til tusen,
den ubetydelige til en mektig nasjon.
Jeg, Jehova, skal påskynde det når tiden er inne.»
61 Den Suverene Herre Jehovas ånd er over meg,+
for Jehova har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de ydmyke.+
Han har sendt meg for å forbinde dem som har et knust hjerte,
for å forkynne at fangene skal få frihet,
og at de som er tatt til fange, skal få sine øyne åpnet helt,+
2 for å forkynne et år med velvilje fra Jehova
og en dag med hevn fra vår Gud,+
for å trøste alle som sørger,+
3 for å ta hånd om dem som sørger over Sion,
for å gi dem et hodeplagg i stedet for aske,
gledens olje i stedet for sorg,
lovprisningens kappe i stedet for en motløs ånd.
4 De skal bygge opp igjen de gamle ruinene,
gjenreise de stedene som tidligere lå øde,+
og gjenoppbygge de ødelagte byene,+
de stedene som lå øde i generasjon etter generasjon.+
5 «Fremmede skal komme og gjete flokkene deres,
og utlendinger+ skal være jordbrukere og vindyrkere for dere.+
6 Men dere skal kalles Jehovas prester,+
dere skal omtales som tjenere for vår Gud.
7 I stedet for skam skal mitt folk få dobbel velsignelse,
og i stedet for ydmykelse skal de rope av glede over sin andel.
Jeg skal trofast gi dem deres lønn,
og jeg skal inngå en evig pakt med dem.+
Alle som ser dem, skal forstå
at de er det avkommet som Jehova har velsignet.»+
10 Jeg skal juble på grunn av Jehova.
Alt i meg skal glede seg på grunn av min Gud.+
Jeg er lik en brudgom som bærer en prestelig turban,+
og lik en brud som pynter seg med smykkene sine.
11 For som jorden får spirene til å vokse,
og som hagen lar det som er sådd i den, spire,
slik skal Den Suverene Herre Jehova
få rettferdighet+ og lovprisning til å spire fram+ foran alle nasjonene.
62 For Sions skyld skal jeg ikke tie,+
for Jerusalems skyld skal jeg ikke holde meg i ro,
før hennes rettferdighet skinner som et klart lys+
og hennes frelse brenner som en fakkel.+
Og du skal få et nytt navn,+
et som Jehova selv velger.
3 Du skal bli en vakker krone i Jehovas hånd,
en kongelig turban i din Guds hånd.
Nei, du skal kalles Min elskede,+
og ditt land skal kalles Den gifte kvinnen.
For Jehova elsker deg,
og ditt land skal være som en gift kvinne.
5 For slik en ung mann gifter seg med en jomfru,
skal dine innbyggere* gifte seg med deg.
Slik en brudgom gleder seg over sin brud,
skal din Gud glede seg over deg.+
6 På dine murer har jeg satt ut vaktmenn, Jerusalem.
De skal aldri tie, verken dag eller natt.
Dere som taler om Jehova,
unn dere ingen ro,
7 og la heller ikke ham få ro før han grunnfester Jerusalem,
før han får hele jorden til å lovprise henne.»+
8 Jehova har sverget med sin høyre hånd, med sin sterke arm:
«Jeg skal ikke lenger gi kornet ditt som mat til fiendene dine,
og utlendinger skal ikke drikke din nye vin, som du har slitt for.+
9 Nei, de som høster kornet, skal spise det og lovprise Jehova,
og de som plukker druene, skal drikke vinen i mine hellige forgårder.»+
10 Dra ut, dra ut gjennom portene.
Rydd vei for folket.+
Bygg, ja, bygg en landevei.
Rens den for stein.+
Reis en signalstang* for folkene.+
11 Til jordens ytterste ender har Jehova kunngjort:
«Si til Sions datter:
‘Se! Din frelse kommer.+
Se! Han har belønningen med seg,
og den lønnen han skal betale, er foran ham.’»+
12 De skal kalles det hellige folket, de som Jehova har kjøpt tilbake,+
og du skal kalles Den ettertraktede, Byen som ikke er forlatt.+
63 Hvem er han som kommer fra Edom,+
fra Bosra,+ i klær med sterke farger,*
han som er kledd i en flott drakt,
og som drar fram i sin store kraft?
«Det er meg, den som taler i rettferdighet,
den som har stor makt til å frelse.»
2 Hvorfor er drakten din rød,
og hvorfor er klærne dine lik klærne til en som tråkker vinpressen?+
3 «Jeg har tråkket druene i vinpressen alene.
Ingen fra folkene var med meg.
Jeg tråkket dem i min vrede,
og jeg fortsatte å trampe dem ned i min harme.+
Blodet deres sprutet på drakten min,
og alle klærne mine ble tilsølt.
4 For hevnens dag er i mitt hjerte,+
mine gjenkjøptes år har kommet.
5 Jeg så meg omkring, men det var ingen som ville hjelpe meg.
Jeg var rystet over at ingen tilbød støtte.
6 Jeg tråkket ned folkeslag i min vrede,
jeg fikk dem til å drikke seg fulle på min harme+
og lot deres blod flyte på marken.»
7 Jeg skal lovprise Jehova for alt han har gjort i sin lojale kjærlighet,
fortelle om Jehovas storslåtte gjerninger,
på grunn av alt det Jehova har gjort for oss,+
ja alt det gode han har gjort for Israels hus
i sin barmhjertighet og sin store lojale kjærlighet.
8 Han sa: «De er jo mitt folk, sønner som ikke kommer til å være illojale.»*+
Derfor ble han deres Frelser.+
I sin kjærlighet og medfølelse kjøpte han dem tilbake,+
og han løftet dem opp og bar dem alle fortidens dager.+
10 Men de gjorde opprør+ og ga hans hellige ånd grunn til sorg.+
11 Da tenkte de tilbake på gamle dager,
på den tiden da hans tjener Moses levde:
«Hvor er Han som førte dem gjennom havet+ sammen med hyrdene for sin hjord?+
Hvor er Han som fylte ham med sin hellige ånd,+
12 Han som lot sin herlige arm støtte Moses’ høyre hånd,+
Han som delte vannet foran dem+
for å skape seg et evig navn,+
13 Han som førte dem gjennom det brusende* vannet,
så de gikk uten å snuble,
lik en hest i åpent terreng?*
14 Som når husdyr går ned på dalsletten,
slik lot Jehovas ånd dem hvile.»+
15 Se ned fra himmelen,
se ned fra din opphøyde, hellige og herlige* bolig.
Dette har du holdt tilbake fra meg.
16 Du er vår Far.+
Om så Abraham ikke ville vite av oss
og Israel ikke ville kjennes ved oss,
er du, Jehova, vår Far.
«Vår Gjenkjøper fra gammel tid» er ditt navn.+
17 Hvorfor, Jehova, lar du oss* fare vill fra dine veier?
Hvorfor lar du vårt hjerte bli* hardt, så vi ikke frykter deg?+
18 Ditt hellige folk eide landet en kort tid.
Våre motstandere har tråkket ned din helligdom.+
19 I altfor lang tid har vi vært som noen som du aldri har hersket over,
som noen som aldri har båret ditt navn.
64 Om du bare hadde flerret himmelen og steget ned,
slik at fjellene ristet på grunn av deg,
2 som når ild antenner kvister
og ilden får vannet til å koke
– da ville ditt navn ha blitt kjent for dine motstandere,
og nasjonene ville ha skjelvet foran deg!
3 Da du gjorde ærefryktinngytende ting som vi ikke hadde turt å håpe på,+
steg du ned, og fjellene ristet foran deg.+
4 Fra gammel tid har ingen hørt eller lyttet,
og ikke noe øye har sett en annen Gud enn deg,
5 Du har kommet dem som med glede gjør det som er rett, i møte,+
de som tenker på deg og følger dine veier.
Du ble harm da vi fortsatte å synde,+
og det gjorde vi i lang tid.
Skulle vi nå bli reddet?
6 Vi er alle blitt som en uren,
og alle våre rettferdige gjerninger er som et tøystykke med menstruasjonsblod på.+
Vi kommer alle til å visne bort som løv,
og våre synder kommer til å føre oss bort som vinden.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn,
ingen som reiser seg for å gripe tak i deg.
8 Men du, Jehova, er vår Far.+
Vi er leiren, og du er vår Pottemaker.*+
Vi er alle et verk av din hånd.
9 Bli ikke altfor harm, Jehova,+
og husk ikke vår synd for evig.
Se hit, det ber vi deg om, for vi er alle ditt folk.
10 Dine hellige byer er blitt en ødemark.
Sion er blitt en ødemark,
Jerusalem et øde sted.+
11 Vårt hellige og herlige* tempel,*
der våre forfedre lovpriste deg,
er brent ned,+
og alt vi var glad i, ligger i ruiner.
12 Vil du til tross for dette fortsette å holde deg tilbake, Jehova?
Vil du forbli taus og la oss bli plaget så hardt?+
65 «Jeg fantes der for dem som ikke spurte etter meg.
Jeg lot meg bli funnet av dem som ikke lette etter meg.+
Jeg sa: ‘Her er jeg, her er jeg!’ til en nasjon som ikke påkalte mitt navn.+
2 Dagen lang har jeg rakt hendene ut mot et trassig folk,+
mot dem som vandrer på en vei som ikke er god,+
og følger sine egne tanker,+
3 et folk som hele tiden krenker meg rett opp i ansiktet,+
som ofrer i hager+ og frambringer offerrøyk på teglstein.
5 De sier: ‘Hold deg unna. Ikke kom bort til meg.
For jeg er mer hellig enn deg.’*
Disse er en røyk i mine nesebor, en ild som brenner hele dagen.
6 Se! Det står skrevet foran meg.
Jeg skal ikke stå stille,
men jeg skal gjengjelde dem,+
ja, jeg skal gjengjelde dem i fullt mål*
7 både for deres egne synder og for deres forfedres synder»,+ sier Jehova.
«Fordi de har frambrakt offerrøyk på fjellene
og har hånt meg på høydene,+
skal jeg aller først gi dem deres lønn i fullt mål.»*
8 Dette er hva Jehova sier:
«Når det i en klase finnes druer som kan brukes til ny vin,
sier man: ‘Ikke ødelegg den, for det er noe godt* i den.’
Slik skal jeg gjøre for mine tjeneres skyld,
jeg skal ikke ødelegge dem alle.+
Mine utvalgte skal ta landet i eie,
og mine tjenere skal bo der.+
Dette vil jeg gjøre for mitt folk, som søker meg.
11 Men dere hører til dem som forlater Jehova,+
som glemmer mitt hellige fjell,+
som dekker bord for lykkeguden,
og som skjenker blandet vin for skjebneguden.
12 Derfor skal jeg overgi dere til sverdet,*+
og dere kommer alle til å bøye dere ned for å bli slaktet.+
For jeg kalte, men dere svarte ikke.
Jeg talte, men dere lyttet ikke.+
Dere fortsatte å gjøre det som var ondt i mine øyne,
og dere valgte det jeg mislikte.»+
13 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova:
«Se! Mine tjenere skal spise, men dere skal sulte.+
Mine tjenere skal drikke,+ men dere skal tørste.
Mine tjenere skal glede seg,+ men dere skal skamme dere.+
14 Se! Mine tjenere skal juble av glede fordi de har det godt i hjertet,
men dere skal skrike på grunn av smerten i hjertet
og hyle fordi dere har en knust ånd.
15 Det navnet dere etterlater dere, kommer mine utvalgte til å bruke som en forbannelse,
og Den Suverene Herre Jehova skal la hver eneste av dere dø.
Men sine tjenere skal han kalle med et annet navn,+
16 så alle på jorden som ønsker å bli velsignet,
skal bli velsignet av sannhetens Gud,*
og alle på jorden som sverger en ed,
17 Se! Jeg skaper en ny himmel og en ny jord.+
Det som var før, skal ikke lenger huskes,
og det skal ikke stige opp i hjertet.+
18 Derfor skal dere juble og glede dere for evig over det jeg skaper.
For jeg skaper Jerusalem til noe å glede seg over
og hennes folk til noe å juble over.+
19 Og jeg vil glede meg over Jerusalem og juble over mitt folk.+
Aldri mer skal det høres gråt eller fortvilte rop i byen.»+
20 «Det skal ikke lenger være noe spedbarn der som bare lever noen få dager,
eller en gammel mann som dør for tidlig.
For den som dør hundre år gammel, vil bli regnet som bare en gutt,
og synderen skal bli rammet av en forbannelse selv om han er hundre år gammel.*
22 De kommer ikke til å bygge for at andre skal bo,
de kommer ikke til å plante for at andre skal spise.
For mitt folk skal leve like lenge som et tre,+
og mine utvalgte skal fullt ut få nyte frukten av sitt arbeid.*
24 Allerede før de roper, skal jeg svare,
mens de fortsatt taler, skal jeg høre.
25 Ulven og lammet skal beite sammen,
løven skal spise halm som oksen,+
og slangen skal ha støv til mat.
De skal ikke gjøre noen skade eller ødelegge noe på hele mitt hellige fjell»,+ sier Jehova.
66 Dette er hva Jehova sier:
«Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel.+
2 «Det er min egen hånd som har skapt alt dette,
slik ble alt dette til», sier Jehova.+
«Det er denne jeg skal se til:
den som er ydmyk og har en knust ånd, og som skjelver* for mitt ord.+
3 Den som slakter en okse, er lik en som dreper et menneske.+
Den som ofrer en sau, er lik en som brekker nakken på en hund.+
Den som kommer med en offergave, er lik en som ofrer svineblod!+
Den som bærer fram et minneoffer av virak,+ er lik en som uttaler en velsignelse med magiske ord.*+
De har valgt sine egne veier,
og de gleder seg over det som er motbydelig.
4 Derfor skal jeg velge måter å straffe dem på,+
og det de frykter, skal jeg føre over dem.
For når jeg kalte, var det ingen som svarte,
når jeg talte, var det ingen som lyttet.+
De fortsatte å gjøre det som var ondt i mine øyne,
og de valgte å gjøre det jeg mislikte.»+
5 Hør Jehovas ord, dere som skjelver* for hans ord:
«Deres brødre som hater dere og utelukker dere på grunn av mitt navn, sa: ‘Måtte Jehova bli herliggjort!’+
Men Han skal tre fram og fylle dere med glede,
og det er de som skal bli til skamme.»+
6 Det høres larm fra byen, en lyd fra templet!
Det er lyden av Jehova som gir sine fiender det de fortjener.
7 Før hun fikk veer, fødte hun.+
Før fødselsveene kom over henne, fødte hun en gutt.
8 Hvem har hørt om noe slikt?
Hvem har sett noe lignende?
Kan et land bli født på én dag?
Eller kan en nasjon bli født på et øyeblikk?
Men Sion fødte sine sønner med det samme hun fikk veer.
9 «Skulle jeg la fødselen begynne uten å la den bli fullført?» sier Jehova.
«Skulle jeg sette i gang fødselen og så lukke livmoren?» sier din Gud.
10 Gled dere med Jerusalem og fryd dere med henne,+ alle dere som elsker henne.+
Juble høyt sammen med henne, alle dere som sørger over henne,
11 for dere skal die og bli mette ved hennes trøstende bryst,
ja, dere skal drikke rikelig og glede dere over all hennes herlighet.
12 For dette er hva Jehova sier:
Dere skal die og bæres på hoften,
og dere skal vugges på knærne.
13 Som en mor trøster sønnen sin,
slik skal jeg trøste dere,+
og dere skal bli trøstet på grunn av Jerusalem.+
14 Dere skal se dette, og hjertet skal glede seg.
Knoklene deres skal være like fulle av liv som nytt gress.
15 «Jehova skal komme som en ild,+
hans vogner er som en stormvind,+
for å gjengjelde i brennende vrede
og straffe med flammende ild.+
16 For med ild skal Jehova fullbyrde dom,
ja med sitt sverd, over alle mennesker,*
og de som blir drept av Jehova, skal være mange.
17 De som helliger seg og renser seg for å gå inn i hagene*+ etter en som er i midten, de som spiser svinekjøtt,+ motbydelige ting og mus,+ de skal alle sammen få sin ende», sier Jehova. 18 «Fordi jeg vet hva de gjør, og hva de tenker, kommer jeg for å samle folk fra alle nasjoner og språk, og de skal komme og se min herlighet.»
19 «Jeg skal sette et tegn blant dem, og jeg skal sende noen av dem som slipper unna, ut til nasjonene – til Tarsis,+ Pul og Lud,+ de som spenner buen, til Tubal og Javan+ og til øyene langt borte – til dem som ikke har hørt om meg eller sett min herlighet. Og de skal forkynne om min herlighet blant nasjonene.+ 20 De skal føre alle deres brødre ut fra alle nasjonene+ som en gave til Jehova, på hester, i vogner, i vogner med tak, på muldyr og på raske kameler, opp til mitt hellige fjell, Jerusalem», sier Jehova, «som når Israels folk bringer sin gave i et rent kar til Jehovas hus.»
21 «Jeg skal også ta noen av dem til prester og til levitter», sier Jehova.
22 «For slik den nye himmel og den nye jord+ som jeg skaper, skal bestå framfor meg», sier Jehova, «slik skal deres avkom* og deres navn bestå.»+
23 «Nymåne etter nymåne og sabbat etter sabbat
skal alle mennesker komme og bøye seg ned for* meg»,+ sier Jehova.
24 «Og de skal gå ut og se på likene av de mennene som gjorde opprør mot meg,
for larvene på dem skal ikke dø,
og ilden skal ikke slokkes,+
og de skal bli noe frastøtende for alle mennesker.»
Betyr «Jehovas frelse».
El.: «sin herre».
Bokst.: «klemt ut».
Se Ordforklaringer: «Datter».
El.: «-herskere».
El.: «undervisning».
El.: «foreldreløse».
Bokst.: «Jehovas munn».
El.: «hveteølet».
El.: «foreldreløse».
Tydeligvis trær og hager som var knyttet til avgudsdyrkelse.
Lettantennelige, grove fibre.
El.: «I dagenes siste del».
El.: «undervisning».
El.: «rette på».
Små pattedyr med stor appetitt.
El.: «som har sin pust i sine nesebor».
El.: «lunefulle».
El.: «helbreder dere».
Bokst.: «Foran hans herlighets øyne».
Bokst.: «skal spise frukten av sine gjerninger».
Bokst.: «med strakt hals».
El.: «beltene».
Bokst.: «sjelehusene».
El.: «smykkene av summende sneglehus».
El.: «undertøyet».
Dvs. skammen ved å være ugift og barnløs.
Bokst.: «ekskrementene».
El.: «brenningens».
Bokst.: «ti spann mark», dvs. det arealet som ti spann (par) okser kunne pløye på en dag.
Se Tillegg B14.
Se Tillegg B14.
Se Tillegg B14.
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
Bokst.: «prakt».
El.: «rettferdighet».
El.: «avgjørelse».
El.: «undervisning».
El.: «et banner».
El.: «klare til å skyte».
El.: «ungløver med manke».
Bokst.: «han».
Bokst.: «Røsten av den som ropte».
El.: «dørtersklenes tapper».
Bokst.: «Jeg er blitt brakt til taushet.»
El.: «sonet».
El. muligens: «han».
Betyr «bare en rest skal vende tilbake».
El.: «vannkanalen».
El. muligens: «sette skrekk i det».
El.: «bryte gjennom murene». Bokst.: «kløve det».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
Betyr «Gud er med oss».
El.: «elvedalene; wadiene».
Dvs. Eufrat.
Bokst.: «et dødelig menneskes».
Betyr muligens «skynd deg til byttet, kom raskt til plyndringen».
El.: «bevitnes».
Bokst.: «nærmet jeg meg».
Dvs. Jesajas kone.
Siloa var en vannledning.
Dvs. Eufrat.
Se Jes 7:14.
El.: «Bind opp om dere».
El.: «vitnesbyrdet».
El.: «undervisningen».
El.: «vil vente ivrig».
El.: «spåkonene».
El.: «vitnesbyrdet».
Bokst.: «daggry».
El.: «havveien».
El.: «styret; det fyrstelige herredømmet».
El.: «styre; fyrstelige herredømme».
Bokst.: «bakfra».
El. muligens: «palmegren».
El.: «foreldreløse».
El.: «foreldreløse».
El.: «straffens».
El.: «herligheten».
Bokst.: «jeg».
El.: «fra sjel til kjøtt».
El.: «straffens».
Se Ordforklaringer.
El.: «jernredskap».
Se Ordforklaringer.
El.: «ånd».
El.: «bo en stund».
El.: «ungløven med manke».
El. muligens: «Kalven og løven skal beite sammen».
El.: «Et barn som fortsatt blir ammet».
El.: «avvent barn».
El.: «et banner».
El.: «Nasjonene skal søke ham».
Dvs. Babylonia.
El.: «et banner».
Bokst.: «skulder».
El.: «også få makt over».
El. muligens: «tørke ut».
Bokst.: «Egypterhavets tunge».
Dvs. Eufrat.
El.: «ånd».
El. muligens: «kløve den i».
«Jah» er en kortform av navnet Jehova.
El.: «Syng og spill».
Bokst.: «du kvinne». Befolkningen omtales kollektivt som en kvinne.
El.: «et banner».
Bokst.: «til mine helligede».
Bokst.: «og deres Kesiler». Sikter kanskje til Orion og omkringliggende stjernebilder.
El.: «de formasteliges».
El. muligens: «og geitlignende demoner».
El.: «gi dem ro i deres».
El.: «sine slavedrivere».
El.: «spottende diktet».
El.: «Slavedriveren».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
Bokst.: «geitebukker».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
Bokst.: «sitt eget hus».
El.: «et foraktet skudd».
El.: «klar til å slå».
El.: «en lynrask giftslange».
Bokst.: «huset».
El.: «Hans sjel».
El.: «dens grener som var fulle av røde druer».
El. muligens: «for krigsropet har kommet over deres sommerfrukt og deres innhøstning».
El.: «regnet like nøyaktig som en leiearbeider gjør», dvs. nøyaktig tre år.
Bokst.: «Israels sønner».
Bokst.: «fete».
El.: «på Refa’im-lavsletten».
Se Ordforklaringer.
El.: «herlige».
El.: «en fremmed gud».
El.: «markløper; steppeløper», dvs. en ball av tørre, løsrevne tistler som ruller langs bakken i vinden.
Bokst.: «en langstrakt og blankpolert nasjon».
El.: «en nasjon som har seig styrke, og som tråkker ned».
El.: «et banner».
El. muligens: «se på fra».
Bokst.: «en langstrakt og blankpolert nasjon».
El.: «en nasjon som har seig styrke, og som tråkker ned».
Bokst.: «Egypts ånd».
El.: «Memfis’».
El. muligens: «palmegren».
Dvs. hebraisk.
El.: «arv».
El.: «tartanen».
El.: «lettkledd». Bokst.: «naken».
El.: «til ydmykelse for Egypt».
El.: «som de beundret for dets skjønnhet».
Sikter tydeligvis til et område i oldtidens Babylonia.
Sikter tydeligvis til Babylon.
Bokst.: «er mine hofter fulle av smerte».
El.: «smør skjoldet med olje».
Bokst.: «du sønn av».
Betyr «stillhet». Et profetisk navn på Edom.
Bokst.: «skogen».
El.: «regnet like nøyaktig som en leiearbeider gjør», dvs. nøyaktig et år.
Sikter tydeligvis til Jerusalem.
En poetisk personifisering, kanskje for å uttrykke medlidenhet.
Bokst.: «tar dekket av».
El.: «lavsletter».
El.: «rytterne».
Bokst.: «huset».
Bokst.: «en bolig».
El.: «ditt herredømme».
Bokst.: «tyngde».
El.: «sideskuddene».
Sjikor var en gren av Nilen.
Bokst.: «jomfruer».
El. muligens: «noen havn».
Bokst.: «dager».
El.: «jorden».
El.: «snur om på dets overflate».
El. muligens: «tørker ut».
El.: «eldgamle».
El. muligens: «tørker ut».
El.: «vest».
El.: «i øst».
El.: «Pryd til».
Bokst.: «framfor hans eldste».
El.: «fete».
El.: «med vin som har fått stå på sitt bunnfall».
El.: «filtrert».
Bokst.: «oppsluke».
El.: «fjerne».
El. muligens: «dem som har en urokkelig innstilling».
«Jah» er en kortform av navnet Jehova.
El.: «jevn».
Dvs. at Gud og hans navn skal bli husket, gjort kjent.
El.: «ærlighetens».
Bokst.: «Et lik».
El. muligens: «duggen på urter (kattostplanter)».
El.: «skal føde dem som er kraftløse i døden».
El.: «fordømmelsen».
Se Ordforklaringer.
Sikter tydeligvis til Israel, som her blir personifisert som en kvinne og sammenlignet med en vingård.
Se Ordforklaringer.
Dvs. Eufrat.
El.: «-wadien». Se Ordforklaringer: «Elvedal; wadi».
El.: «hovmodige; stolte».
Sikter tydeligvis til hovedstaden, Samaria.
El.: «hovmodige; stolte».
El.: «målesnor på målesnor, målesnor på målesnor».
De religiøse lederne syntes at Jesajas budskap bare var barnslige gjentagelser.
Bokst.: «har stammende lepper».
El.: «målesnor på målesnor, målesnor på målesnor».
El. muligens: «fått i stand et syn».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
El.: «nivellerinstrument».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
El. muligens: «Når de forstår, vil de føle redsel.»
El.: «jorden».
El.: «tukter; straffer».
El.: «er underfull i råd».
El.: «og har stor praktisk visdom».
Betyr muligens «Guds alters ildsted». Sikter tydeligvis til Jerusalem.
Bokst.: «fremmede».
El.: «beslutninger».
El.: «Så fordervet dere er!»
Bokst.: «for den som irettesetter».
Dvs. av skam og skuffelse.
Bokst.: «heller ut et drikkoffer». Sikter tydeligvis til å inngå en avtale.
El.: «Uten å spørre min munn».
Bokst.: «i faraos borg».
El.: «lynraske giftslanger».
El.: «undervisning».
Bokst.: «glatte».
El. muligens: «cisterne».
El.: «fortsetter å vente».
El.: «venter ivrig».
El.: «støpte statuer».
El. muligens: «og kalle dem skitne».
Bokst.: «gi brød som er fett og rikt på olje».
El.: «sammenbrudd».
El.: «pust».
El.: «verdiløshetens».
El.: «helliger seg».
«Tofet» står her for et sted med ild, et symbol på ødeleggelse.
Dvs. Jehova.
El.: «ryttere».
El.: «en ungløve med manke».
El.: «sin ild».
El.: «storsinnet».
El.: «handle respektløst».
El.: «handle edelt».
El.: «slipper oksen og eselet løs».
Bokst.: «arm».
El. muligens: «tørker ut».
El.: «meditere over».
Bokst.: «dypt».
El.: «vie ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
El.: «skal flyte av».
El.: «viet til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
Sikter tydeligvis til Bosra, hovedstaden i Edom.
Bokst.: «steiner».
El. muligens: «de geitlignende demonene».
Bokst.: «delt det opp for dem med en målesnor».
El.: «bevegelseshemmede; halte».
El.: «rabsjaken».
El.: «husstanden; slottet».
El.: «syrernes språk».
Bokst.: «Gjør en velsignelse sammen med meg og kom ut til meg».
El.: «husstanden; slottet».
El.: «husstanden; slottet».
El.: «fornærmelse».
Bokst.: «har kommet til livmorens åpning».
El.: «rabsjakens».
Bokst.: «en ånd i ham».
El.: «viet ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
Bokst.: «det».
El. muligens: «mellom».
Se Ordforklaringer: «Datter».
El.: «Nil-kanalene».
Bokst.: «gjort».
El.: «utformet».
Dvs. Hiskia.
El.: «fra spilte korn».
Bokst.: «hus».
Bokst.: «dine dager».
Det er mulig at trinnene i denne trappen ble brukt til å måle tiden, som et solur.
El.: «Sjeols», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
«Jah» er en kortform av navnet Jehova.
El. muligens: «trane».
Bokst.: «Vær min sikkerhet.»
El.: «alvorsfullt».
El.: «min sjels bitterhet».
Dvs. Guds ord og gjerninger.
El.: «fjernet alle mine synder så du ikke ser dem».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
Bokst.: «gledet seg over dem».
El.: «sannhet».
Bokst.: «i mine dager».
El.: «Tal trøstende til Jerusalem».
El.: «det dobbelte».
El.: «rett».
Bokst.: «Jehovas munn».
El.: «ånd».
El.: «gjeter han».
El.: «et fingerspann». Se Tillegg B14.
El. muligens: «har forstått».
El.: «rettferdighetens sti».
Dvs. på et alter.
El.: «jordens sirkel; jordens kule».
El.: «herskerne».
El.: «forstå».
El.: «dynamisk energi».
El.: «Vær stille framfor meg».
El.: «øst».
Dvs. for at han skal tjene Ham.
El.: «ætt».
Bokst.: «du mark». Dvs. en som er forsvarsløs og svak.
El.: «kaste».
Bokst.: «de første ting».
El.: «rette vårt hjerte mot».
El.: «øst».
El.: «høytstående embetsmenn».
El.: «noe som ikke finnes».
El.: «støpte avguder».
El.: «min sjel».
El.: «undervisning».
Bokst.: «ånd».
El.: «Jeg deler ikke min herlighet med noen».
El.: «Han skal vekke sin nidkjærhet lik en kriger.»
El.: «kystområder».
El.: «støpte statuer».
El.: «undervisning».
El.: «undervisning».
Sikter tydeligvis til falske guder.
Sikter muligens til det første av det som skal skje i framtiden.
El.: «stole på».
En aromatisk gressart.
El.: «opprørske handlinger».
Sikter muligens til lovlærerne.
Bokst.: «fra livmoren».
Betyr «den rettskafne». Et æresnavn brukt om Israel.
El.: «det tørste landet».
Dvs. gudebildene.
El.: «en helligdom».
El.: «et tørt vedstykke».
El.: «de falske profetene».
Bokst.: «løse beltet om kongers hofter».
Bokst.: «spenne beltet fast rundt deg».
El.: «fra øst til vest».
El.: «argumenterer».
El.: «ham som formet det».
El.: «ham som formet den».
El. muligens: «Eller skulle leiren si: ‘Ditt verk har ingen hank’?»
El.: «Hva har du fødselsveer for?»
El. muligens: «arbeidere».
El. muligens: «kjøpmenn».
El. muligens: «til å være tom».
El.: «Søk meg forgjeves.»
Dvs. gudebildene som er lesset på dyrene.
Bokst.: «bøyer seg ned for den».
Bokst.: «de første ting fra gammel tid».
El.: «Den Guddommelige».
El.: «hensikt».
El.: «øst».
El.: «hensikt».
Bokst.: «sterke».
El. muligens: «og jeg skal ikke gå noen vennlig i møte».
El.: «herskerinne».
El.: «arv».
El.: «herskerinne».
El. muligens: «til tross for».
El.: «og du vil ikke kunne trylle den bort».
El. muligens: «de som deler inn himmelen; astrologene».
Bokst.: «til hvert sitt område».
El. muligens: «som nedstammer fra Juda».
Bokst.: «De første ting».
El.: «støpte avgud».
El.: «gransket». El. muligens: «utvalgt».
El.: «Jeg deler ikke min herlighet med noen.»
Sikter tydeligvis til falske guder.
El.: «sammen med».
El.: «Din ætt».
Bokst.: «fra livmoren».
El.: «gi meg rettferdighet».
El.: «arvedeler».
El. muligens: «nakne høydene».
El.: «mitt banner».
Bokst.: «i favnen».
El.: «gitt meg en godt opplært tunge».
El. muligens: «styrke».
Bokst.: «med et ord».
El.: «stride mot».
El.: «stole på».
El.: «frambrakte dere under fødselsveer».
El.: «makt».
El.: «ikke bli knust».
El.: «undervisning».
El. muligens: «marken».
Se Ordforklaringer.
Bokst.: «være på deres hode».
El.: «raseriet til den som innesluttet deg».
Bokst.: «hans».
Se Ordforklaringer: «Datter».
Bokst.: «føttene til den».
El.: «øye mot øye».
El.: «seirer».
Bokst.: «lukke munnen».
El. muligens: «på det vi har hørt».
Bokst.: «arm».
«Ham» kan sikte til en iakttaker eller til Gud.
El.: «det er ikke noe spesielt ved utseendet hans som gjør at vi føler oss tiltrukket av ham».
El. muligens: «Han var som en man vendte ansiktet bort fra.»
Bokst.: «undertrykkelse og dom».
El.: «livsførsel».
El.: «slått i hjel».
El.: «Noen skal gi ham en grav».
Bokst.: «en rik mann».
El.: «brukt vold».
El.: «Men Jehova gledet seg over».
El.: «Jehovas vilje».
Bokst.: «utøste sin sjel til døden».
El.: «barn».
El.: «herre».
El.: «herre».
Bokst.: «såret i ånden».
El.: «av ildsteiner».
El.: «barn».
El.: «barns».
El.: «de surt tjente pengene».
El.: «fete».
El.: «pålitelige».
El.: «villig».
El.: «utføre min vilje».
Bokst.: «til et navn».
Bokst.: «mine».
El.: «med sterk sjel».
Dvs. at de dør.
El. muligens: «fra».
Dvs. i graven.
El.: «trøste meg med».
Sikter sannsynligvis til et hedensk alter eller et sted for tilbedelse.
Sikter muligens til avgudsdyrkelse.
El. muligens: «kongen».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
Bokst.: «blitt utslitt».
El.: «og skjulte tingene».
El.: «bor for evig».
El.: «og gi trøst som kompensasjon til».
Bokst.: «skaper leppenes frukt».
Bokst.: «revnen».
Bokst.: «vender din fot bort fra».
El.: «glede deg over».
Bokst.: «Jehovas munn».
Bokst.: «tungt».
El.: «noe uvirkelig».
El.: «ærligheten».
El.: «Ærligheten».
Bokst.: «og det var ondt i hans øyne».
El.: «seier for ham».
El.: «seierens».
El.: «ermeløs overkledning».
El.: «ditt avkoms; din ætts».
El.: «din soloppgangs klare lys».
Bokst.: «deg».
El.: «vakre».
El.: «til hullene i fuglehuset».
El.: «som tidligere».
El.: «pryde».
El.: «velvilje».
El.: «pryd».
El.: «om deres herlighet».
El.: «ætt».
El.: «ermeløse overkledning».
Bokst.: «sønner».
El.: «et banner».
El. muligens: «høyrøde klær».
El.: «seier for meg».
El.: «vise seg falske».
El.: «hans nærværs engel».
El.: «dype».
El.: «i ødemarken».
El.: «vakkert».
El.: «vakre».
Bokst.: «uroen i ditt indre».
El.: «får du oss til å».
Bokst.: «gjør du vårt hjerte».
El.: «arv».
El.: «venter tålmodig».
Bokst.: «å smelte».
El.: «den som har formet oss».
El.: «vakre».
Bokst.: «hus».
El. muligens: «i vakthytter».
El.: «vemmelig».
El. muligens: «For da overfører jeg min hellighet til deg.»
Bokst.: «i deres favn».
Bokst.: «i deres favn».
Bokst.: «en velsignelse».
El.: «en ætt».
El.: «la sverdet bli deres skjebne».
El.: «trofasthetens Gud». Bokst.: «amens Gud».
El.: «trofasthetens Gud». Bokst.: «amens Gud».
El.: «vanskeligheter».
El. muligens: «og den som ikke blir hundre år gammel, vil bli regnet som forbannet».
Bokst.: «sine henders verk».
El.: «arbeide hardt».
El.: «er engstelig».
El. muligens: «hyller en avgud».
El.: «er engstelige».
El.: «makt».
El.: «alt kjød».
Dvs. spesielle hager som ble brukt i avgudsdyrkelse.
El.: «ætt».
El.: «og tilbe».