Jehova ønsker å fortelle sitt folk at han elsker dem og er fornøyd med dem. I Bibelen står det to ganger at han sa til Jesus at han var hans elskede og godkjente Sønn. (Matteus 3:17; 17:5) Skulle du ønske at du hørte Jehova si at han godkjenner deg? Jehova snakker jo ikke til oss direkte fra himmelen, men han snakker til oss gjennom sitt Ord. Vi kan «høre» at Jehova godkjenner oss når vi leser det Jesus sa i evangeliene. Jesus etterlignet sin Far på en fullkommen måte. Så når vi leser at Jesus godkjente sine ufullkomne, men trofaste disipler, kan vi forestille oss at Jehova sier dette til oss. (Joh 15:9, 15) Hvis vi møter prøvelser betyr ikke det at vi har mistet Jehovas godkjennelse. I stedet gir de oss muligheten til å vise hvor høyt vi elsker Jehova, og hvor mye vi stoler på ham. – Jak 1:12. w24.03 27–28 avsn. 10–11

Hvis du er forelder, kan du hjelpe barna dine til å forberede et svar som er tilpasset alderen deres. Noen ganger kan det være at det blir drøftet mer alvorlige temaer, slik som ekteskapsproblemer eller moralske spørsmål. Men sannsynligvis vil det være et avsnitt eller to som et barn kan kommentere. Hjelp også barna dine til å forstå at de sannsynligvis ikke vil få svare hver gang de rekker opp hånden. Det kan hjelpe dem til å ikke bli skuffet når andre får svare i stedet for dem. (1. Tim 6:18) Vi kan alle forberede kommentarer som er til ære for Jehova, og som oppmuntrer våre brødre og søstre. (Ordsp 25:11) Av og til kan vi fortelle en kort personlig opplevelse, men vi bør ikke si for mye om oss selv. (Ordsp 27:2; 2. Kor 10:18) I stedet bør vi gå inn for å holde fokuset på Jehova, hans Ord og hans folk som et hele. – Åp 4:11. w23.04 24–25 avsn. 17–18

Vi trenger kjærlighet for å holde oss våkne og være fornuftige. (Matt 22:37–39) Kjærlighet til Jehova hjelper oss til å holde ut i forkynnelsesarbeidet til tross for vanskeligheter vi måtte møte. (2. Tim 1:7, 8) Fordi vi også har kjærlighet til dem som ikke tjener Jehova, fortsetter vi å forkynne, blant annet ved å bruke telefon og skrive brev. Vi gir ikke opp håpet om at folk vil forandre seg og begynne å gjøre det som er rett. (Esek 18:27, 28) Vår kjærlighet til andre mennesker omfatter også våre brødre og søstre. Vi viser slik kjærlighet ved å «oppmuntre og oppbygge hverandre». (1. Tess 5:11) I likhet med soldater som oppmuntrer hverandre når de kjemper side om side i et slag, oppmuntrer vi hverandre. Vi vil aldri bevisst såre våre brødre og søstre eller gjengjelde ondt med ondt. (1. Tess 5:13, 15) Vi viser også kjærlighet ved å vise respekt for de brødrene som tar ledelsen i menigheten. – 1. Tess 5:12. w23.06 10 avsn. 6; 11 avsn. 10–11