Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Palauan
  • BIBLIA
  • BABIER
  • MITING
  • w13 3/1 3-5 el llel
  • A Jesus Ngmera el Milekiis er a Kodall?

Ngdiak a video el kirel tiang.

Mousubes, ngdimlak el sebechel el load a video.

  • A Jesus Ngmera el Milekiis er a Kodall?
  • A Ongkerongel Ouchais er a Rengedel a Jehovah—2013
  • Mekekerei el Dai el Ngar er a Suobel
  • Kmeed el Osisiu el Suobel
  • E KUK MEKERANG A LSEKUM A KRISTUS A DIMLAK LEMOKIIS?
  • A UCHUL ME NGKIREM EL OUMERANG
  • A Okiis a Ulterekokl el Omelatk!
    A Ongkerongel Ouchais er a Rengedel a Jehovah (Suobel)—2020
  • Ngera Belkul el Kired a Okisel a Jesus?
    A Ongkerongel Ouchais er a Rengedel a Jehovah—2014
  • Ak Oba Omelatk el Kirel a Dios
    A Ongkerongel Ouchais er a Rengedel a Jehovah (Suobel)—2017
A Ongkerongel Ouchais er a Rengedel a Jehovah—2013
w13 3/1 3-5 el llel

OMESODEL A SUOBEL ER A IKREL: Ngera Belkul A Okisel A Jesus El Kirem?

A Jesus Ngmera el Milekiis er a Kodall?

A HERODOTUS, el chad er a reksi er a Grik el kiliei er a 2,500 el rak er a mla me mong, a milsaod el kirir a rechad er a Ekipten er a taem er ngii el kmo: “Sel lengar er ngii a mur er a remerau el chad, e a uriul er a blsoil e a ta el chad a merael el meliuekl el oba kahol el seluk a delasech el dilukai er a chelsel, el 18 el ints me a lechub e ng edei el fit a klemengetel. Ngolecholt er ngii el mo er a rebek el chad e melekoi el kmo, ‘Molim e bo el deu a rengum, e le lsekum e ke mad e ke di mo uai tiang.’”

A chouaisei el uldasu el kirel a klengar me a kodall a dimlak di el uldesuir a rechad er a Ekipten. Ngar er a betok el beluu er chelecha el sils, e a rechad a melekoi el kmo, “Mongang, e molim, e bo el deu a rengum.” A lsekum a kodall a ulebengelel a rokui el tekoi, e ngera me ngdiak moldeu a rengum er chelecha el dirk el sebechem? Ngera uchul me ngkmal kirem el di meruul a melemalt el tekoi? A lsekum a kodall a ulebengelel a rokui el tekoi, e ngkired el di kiei el kirel chelechang. A apostol el Paulus a millekoi a osisiu el tekoi. Ngmilsaod er a blekerdelir a rechad el dimlak loumerang er a okiis el kmo: “A lsekum ng diak a okiis er a kodall, e bochu doltirakl er sel omelekoi el kmo, ‘Di dongang e dolim ele kede mad er a klukuk.’”​—1 Korinth 15:32.

Nguaisei, engdi a Paulus a dimlak loumerang el kmo ngdiak a omelatk el kirir a rulekoad. Ngmle ulterekokl a rengul el kmo a rulekoad a lmuut el me ngar el diak lluut el mo mad. A klaumerang er ngii a mlengai a uchetemel er a klou a ultutelel el tekoi el dilubech, el ngii a okisela a Kristus Jesus. Tia el okiis a mle klou a ultutelel el tekoi el millisiich er a klaumerang er a rekot el disaiplo.

Me ngera belkul a okisel a Jesus el kired? Kede mekerang e medengei el kmo ngmera el dilubech? Ka me bo desa rolel a Paulus a losaod aika el tekoi er sera loluches el mo er a Rekristiano el kiliei er a Korinth.

E KUK MEKERANG A LSEKUM A KRISTUS A DIMLAK LEMOKIIS?

A rebebil el Kristiano er a Korinth a mle rrau a rengrir er tia el tekoi, e a rekuk bebil a dimlak loumerang er a okiis. Ngar er a kot el babilengel el mo er a Rekristiano er isei, e a apostol a milsaod a telemellel a lak a okiis. Ngmilluches el kmo: “A lsekum ng diak okiis er a kodall, e a Dios a dimlak lokisii a Kristus; e a lsekum a Dios a dimlak lokisii a Kristus er a kodall, e a tekoi el kim omerk er ngii me kemiu oumera er ngii a diak a belkul. E lmuut kung me kemam a mocha chemolt el cheleuid osisecheklam el kirel a Dios, . . . E a cho moumera er ngii a diak a belkul, me kemiu a dirk rrengodel er a kngtmiu. Ng dirrek el belkul a kmo tirkel uluumera er a Kristus e mla mad a dimlak bo le sobel.”​—1 Korinth 15:13-18.

A Paulus a ulemuchel a tekingel el oba tekoi el diak el sebeched el omtok er ngii: A lsekum a rulekoad a diak bo lebekiis er a kodall, e a Kristus el ngii a mlad a dimlak lebekiis er a kodall. E a lsekum e nguaisei, e tiang mo uchul a ngerang? Seikid e a berkel a ungil chais a mo diak a belkul, e mo ua lecheleblad el tekoi. A okisel a Kristus a ta er a klou a ultutelel el telengtengil a klaumerang er a Rekristiano, el ngar er ngii a lerellii er a bebil el osisechakl er a Biblia el kirel a llemeltel a Dios el mengedereder me a ngklel me a Rengedel me a osebeled. Me a lsekum e ngdimlak a okiis, e a klumech el lulemerk er ngii a Paulus me a rebebil el apostol a di mo diak a ultutelel.

Ngdirrek el ngar er ngii a bebil el telemellel tia el tekoi. A lsekum a Kristus a dimlak lebekiis er a kodall, e a klaumerang er a Rekristiano a di mo diak a ultutelel el ua lecheleblad el tekoi. A Paulus me a rebebil a mo ua lulemulak el kirel a okisel a Jesus. Te dirrek el mo ua lulemulak el kirel a Jehovah el Dios, el ngii a ulekisii a Jesus. Me a lmuut el tang, sel tekoi el kmo a Kristus a “mlad el kirel a kngtid” a mo blulak e le lsekum a Osebeled a dimlak bo el sobel er a kodall, e ngdiak el sebechel el olsobel er a rebebil. (1 Korinth 15:3) Me tiang a belkul a kmo a Rekristiano el mlad, el bebil er tir a mlad el kirel a klaumerang er tir, a di mlad el oba klsuul el omelatk el kmo te mo mekiis er a kodall.

Me a ulebongel el tekingel a Paulus a kmo: “Ma lsekum kede oumera er a Kristus el di kirel tial beluulchad e merekong, e kede kot el chebuul er a re chad el rokui.” (1 Korinth 15:​19) A Paulus a di ua rebebil el Kristiano el urriid a betok el tekoi, e mlodechelakl, e uluutekangel a ringel, e mlad e le ngii el uluumerang er a okiis me a rokui el tekoi el uldimukl er ngii. Ngdi mo diak a ultutelel aikang a lsekum a okiis a dimlak lemera el tekoi.

A UCHUL ME NGKIREM EL OUMERANG

A Paulus a dimlak loumerang el kmo aike el tekoi el luluumerang a Rekristiano a mle blulak. Ngmle medengei el kmo a Jesus a mlokiis er a kodall, e milsaod a olechotel el mo er a rechad er a Korinth el kmo, “a Kristus a mlad el kirel a kngtid el di ua ikel ngar a Chedaol Llechukl, e meldakl, e a ongedei er a sils e a Dios a ulekisii er a kodall el ua ikel ngar a Chedaol Llechukl, e sola e ng mlo duum er a Sefas, e a uriul er tiang e ng mlo duum er a re truich ma terung.”b A Paulus a dilechelii el kmo: “E dirrek el kuk uriul er itiang e ng di mle ta e mo duum er a re betok er a 500 er a rubengkel, el oumesingd er tir a dirk kiei, e ngdi re bebil er tir a mla mad. E sola e ng kuk mlo duum er a Jakobus, e mo duum er a re apostol el rokui. E sel kmal mlo uriul er ngii, e ng mle duum er ngak.”​—1 Korinth 15:3-8.

A Paulus a ulemuchel a tekingel el kmo a Kristus a mlad el kirel a kngtid, e meldakl e mlokiis er a kodall. Ngera uchul me ngkmal mle ulterekokl a rengul el kirel tiang? A ta el uchul a kmo te betok el chad a milsa tia el tekoi el duubech. A mlokiis el Jesus a mlo duum er a rederta el chad (el uldimukl er a Paulus), mekekerei el cheldellir a rechad, me a seked el mle 500 a ildisir, el oumesingd er tir a uluumededenger er a lerenges el kmo a Jesus a mlokiis. (Lukas 24:1-11) A rebetok er tirkang a dirk mle chad er a lekiei a Paulus e mle sebechir a rechad el oker er tir el kirel aike el tekoi el dilubech. (1 Korinth 15:6) A di ble letang me a lechub e te teru el chad e ngsebeched el di chemoit a tekingir, engdi ngdiak el sebeched el mengoit a tekingir a rebetok er a 500 el chad.

Ka momtab el kmo a Paulus a mle eru el taem el lolekoi el kmo a Jesus a mlad e mildakl e mlokiis el “ua ikel ngar a Chedaol Llechukl.” Aika el tekoi a olterekokl el kmo aike el ulaoch el ngar er aike el bades er a Biblia el tekoi er a Hebru el kirel a Messias a tilaut, el ochotii el kmo a Jesus a ngike el miltib el Messias.

Me alta te mla er ngii a rechad el ulemes a tekoi el dilubech me a dirrek el Bades a ouchais er kid el kirel, engdi ngdirk mla er ngii a rechad er sel taem me chelechang el oumededenger el kmo a Jesus a mlokiis. A rebebil a melekoi el kmo a redisaiplo er ngii a rirecherechii a bedengel e sola e melekoi el kmo te milsang a mlokiis el Jesus. Engdi a redisaiplo er ngii a dimlak a klisichir el mo mesisiich er tirke el milengkar er a debull. A rekuk bebil a melekoi el kmo aike el taem el blo leduum a mlokiis el Jesus a di mle berrous el diak el mera el tekoi. Engdi a chouaisei el tekoi a diak el klemerang e le Jesus a mlo duum er a rebetok el chad er a kakerous el taem er a uriul er a lemokiis.

Engdi rekuk bebil a melekoi el kmo tia el okiis a di mle cheleblad el tekoi el lullibech er ngii a redisaiplo. Engdi ngera mo klungiolel a loruul el uaisei? Sera louchais er a rechad el kmo a Jesus a mlokiis e ngmlo uchul e te mlotuub e mlukringel e mlo okodall. Te dirrek el ulemuchel el ouchais er tia el tekoi er a Jerusalem er a mederir tirke el ulemtok, el tir a ulelsiik a techall el mo oltelechakl er tir. Ngera uchul me te mo kongei el chobangel a chouaisei el omeruul el kirel a blulak el tekoi?

A okiis a milsterir a redisaiplo a blekeu el mo ouchais el kirel a Jesus alta te chillebangel a kmal meringel el odechelakl. A tekoi er a okiis a mlo klou a ultutelel el telengtengil a klaumerang er a Rekristiano. A rekot el Kristiano a dimlak el kengei el mo mad el di kirel a mellomes a rengul el sensei el mlokoad. Te bai kilengei el mo mad el ouchais er a okisel a Jesus e le ngulechotii el kmo ngii a Kristus, el Ngelekel a Dios, el mesisiich el chad el millisiich e ulemekrael er tir. A okisel a mlo uchul e ngsebechir el dirrek el mo mekiis er a kodall. Nguaisei, a lsekum a Jesus a dimlak lemokiis er a kodall, e ngdiak a Klekristiano. A lsekum e ngdimlak lemokiis, e ngdimlak bo dodengelii.

Engdi ngera belkul a okisel a Kristus el kired er chelechang?

a Ngar er a Biblia, e a tekoi er a Grik el mloiuid el “okiis” a belkul a kmo “lmuut el me dechor.” Ngmelekoi el kirel a chad el lmuut el me ngar, el olab a ileakl el teletelel, blekerdelel me a omeltkel.

b “A re truich ma terung” a ta er a rolel a domekedong er a “re apostol,” alta ngmla er ngii a taem e ngdi mle 11 a ildisir er a uriul er a kodellel a Judas Iskariot. Ngmla er ngii a ta el taem, e te di mle 10 er tir a ulemtechei er tir el 12, e le Thomas a mle dibus.​—Johanes 20:24.

KER EL BLECHOEL EL LOKER A RECHAD

Te rua techang a mo mekiis er a kodall?

“Rokuil chad, el ungil ma re mekngit, a mo mekiis er a kodall.” (Rellir 24:15) A rungil el chad a uldimukl er tirke el blak a rengrir el sechal me a redil el uai a Noah, Abraham me a Sara. E a remekngit a uldimukl er tirke el dimlak el sebechir el oltaut a llechul a Dios e le ngdimlak a techellir el mesuub e mo oltirakl.

Te mo er ker tirke el mekiis er a kodall?

A rebebil a mo mekiis el mo nguu a diak el ngemed el klengar er a eanged el mo mengedereder er a beluulechad el obengkel a Kristus el king e prist. (Ocholt 5:9; 20:6) Engdi a ruumesingd el chad a mo mekiis el me kiei er tia el chutem e mo oldeu a rengrir er a diak a ulebengelel el klengar el ngar er a paradis el chutem.​—Lukas 23:39-43.

Ngoingerang e ngmo er ngii a okiis er tirke el mo kiei er a chutem?

Tiang a mo er ngii er a ngar medad el taem er a uriul er a bo lak a remekngit el chad er tia el chutem. A Biblia a melekoi el kmo tiang a mo er ngii er a ta el telael el rak el longedereder a Jesus, el ngii a taem el bo el paradis tia el chutem.​​—Ocholt 20:6.

Aike el siukang er a Easter ngar er ngii a lerellii er a okiis?

A siukang er a Easter el uldimukl er a usangi me a ngais el ngar er ngii a chiro er ngii a mla er a klsuul el klechelid el mei, el di uai tia el tekoi el Easter. Ngdiak a ta er aika el tekoi el loruul er a Easter el ngar er ngii a lerellii er a okisel a Jesus. Me ngar er ngii a belkul a bo dodengelii tiang? Chochoi, e le Tekingel a Dios a mellach er kid el mo cheroid er a klsuul el klechelid e mo mengull er a ‘Chedam loba reng ma klemerang.’​—Johanes 4:23, BT; 2 Korinth 6:17.

A lsekum a Jesus a Dios, el ua lolisechakl a bebil el ikelesia, e ngtecha ulekisii?

A Jesus a diak el Jehovah el Dios e ngbai Ngelekel a Dios. A Jehovah a ulekisii a Jesus er a kodall. (Rom 10:9) A ta el chad el mesuub a Biblia a kmo: “Ngkmal diak el sebechel a ngii di el chad el mo lmuut er a Kristus el di ngii el okisii er a kodall.”c

c A lsoam a lmuut el bebil el nger er aika el ker, e momes er a 7 me a 8 el bliongel er a babier el Ngerang Mera el Lolisechakl a Biblia? el lurruul er ngii a Resioning er a Jehovah, me a lechub e bo er a www.jw.org.

    Palauan Publications (1996-2024)
    Log Out
    Log In
    • Palauan
    • Share
    • Preferences
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Terms of Use
    • Privacy Policy
    • Privacy Settings
    • JW.ORG
    • Log In
    Share