Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged
December 2-8
MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | OCHOLT 7-9
“A Diak Lemochur el Kloul Seked a Mukngeltengat er a Jehovah”
it-1-E 997 par. 1
Kloul Seked
Tiang a mekdebechii a ker el kmo: A lsekum a “kloul seked” a rruul er a rechad el tir a nguu a osobel e melemolem el kiei er tia el chutem, e ngera uchul me a bades a melekoi el kmo te “dilechor er medal a kingall ma medal a Ngelekel a Sib”? (Och 7:9) A Biblia a lebebil er a taem e ngousbech er a tekoi el mo dechor er medal a chad el melutk el kirel ngii el chad el kmo ngoba kengei me a lechub e ngodeuir a rengul ngii el chad me a lechub e ngcheldebechel el ledechor er medal. (Psa 1:5; 5:5; Osi 22:29, AT; Lk 1:19) Ngar er sel uleak uchei el bliongel er tia el babier er a Ocholt, “e a reking er a beluulchad, ma re mengedereder er a beluu ma re mengeteklir a re soldau, ma re meteet ma rulab a klisiich, ma rokui el chad, el sibai ma mimokl,” a losaod er tir el kmo te mo omart er tir er “medal ngikel dengchokl er a kingall ma ngesechel a rengul a Ngelekel a Sib! Sel kdekudel el sils er a ngesechel a rengrir a mla mei, me ng techa sebechel el dechor el chobengelii?” (Och 6:15-17; momekesiu er a Lk 21:36.) Me ngsebeched el mesa el kmo a “kloul seked” a rruul er a rechad el tir a silobel er a sils er a ngasecherreng el tir a sebechir el “dechor” el oba kengei er a Dios me a Ngelekel a Sib.
it-2-E 1127 par. 4
Ringel
Ngbekord el okedei el rak er uriul er a telemellel a Jerusalem, e a apostol Johanes a le silbedii el kirel a kloul seked er a rechad er a kakerous el renged, me a kebliil, me a kakerous el beluu el kmo: “Tirika tirikel uleak sel kloul ringel.” (Och 7:13, 14, BT) Me tia el kloul seked el tilobed er a kloul ringel a ochotii el kmo te silobel er ngii. A Rellir 7:9, 10, BT a mesaod osisiu el tekoi el kmo: “Dios a ulebengkel, e ulelsobel er [a Josef] ra bek el rngelel.” Me a Josef el silobel er a bek el ringelel ochotii el kmo ngdimlak di le sebechel el mtekangel aike el ringel e le merekong ngdirrek el ochotii el kmo ngsilobel er a rokui el ringel el lechilebangel.
it-1-E 996-997
Kloul Seked
A Olengchelir. A rolel e kede dongchii a “kloul seked” a debetik er ngii er aike el bades el ngar ngii omesodir er ngii el ngar er a ocholt er a 7 el bliongel me a ike el bades el mesaod osisiu el tekoi. Ngar er a Ocholt 7:15-17, BT e ngmesaod el kirel a Dios el “mo kiei ra delongelir el mengeluolu er tir” e “omekrael er tir el mora madedok el ralm ra klengar” me a dirrek a Dios a “mo mesuld a bek el chiuosech ra mederir.” Me a Ocholt 21:2-4 a dirrek el melekoi a osisiu el tekoi el kmo: “blil a Dios a ngar a delongelir a re chad,” e “mo smuld a rokui el chiuosech er a mederir” e “dikea lluut el mor ngii a kodall.” Aika el ues a diak losaod el kirir tirke el ngar er a eanged, el ngii a ‘lemetengel er ngii a beches el Jerusalem’ e ngbai el melutk el kirir a rechad el ngar tia el chutem.
Morriter er a Tekingel a Dios
re-E 115 par. 4
Olengchelel a Israel er a Dios
4 Tirka el teua el anghel omtechei eua el delebechel er a rechanghel el Jehovah ousbech er tir el orreked er a kerrekerilel el mo er sel blsechel el taem. Me tirka el anghel sel chitii tia el eolt er a ngesechel a rengul a Jehovah me di le ta el meloko er a diluches me a dimes me a ongos me a ngebard e ngkmal mo klou el tellemall. Tia di mo ua sel taem el Jehovah uluusbech a eolt el meloko er aike el eua el uchul a eolt el omriid er a rechad er a Elam el tomelleterir e olekngemed er tir, me nguaisei engdi tia kmal lmuut el mo klou er seikid el taem. (Jeremia 49:36-38) Tia kmal mo klou el eolt el kuk mo klou a telemellel er sel “meses el eolt” el luluusbech er ngii a Jehovah el olekngemed er a renged er a Amon. (Amos 1:13-15) Ngdiak a ta el tedebechel a cheldebechelel a Satan el ngar tia el chutem el sebechel el mo mesisiich er a ngesechel a rengul a Jehovah er sel taem el bo longebkall er a llemeltel el mengedereder el mo cherechar.—Psalm 83:15, 18; Isaia 29:5, 6.
it-1-E 12
Abaddon
Ngtecha Abaddon el anghel er a diak a btil deliobech?
Ngar er a Ocholt 9:11, e a tekoi el “Abaddon” a ngklel ngike el “anghel el oungerachel er a diak a btil deliobech.” Tia el osisiu el ngakl el tekoi er a Grik a Apollyon el belkul a kmo “Ngike el melemall.” Ngar er aike el rak er a 1800 e te millasem el osiik olechotel a kmo aika el tekoi a melutk el kirel a Emperor Vespasian, me a Muhammad, me a dirrek el Napoleon, e dirrek el ngika el anghel a lullekoi er ngii el kmo ng “cheltikaik er a Satan.” Me nguaisei engdi sel domes er a Ocholt 20:1-3 e ngika el anghel el “oba kiis er a diak a btil deliobech” a mla er a eanged el omtechei er a Dios el diak le “cheltikaik er a Satan” e ngbai lochetii e mideklii a Satan er a diak a btil el deliobech. A The Interpreter’s Bible a mesaod el kirel tia el bades er a Ocholt 9:11 el kmo: “A Abaddon a diak le anghel er a Satan e ngbai Dios, el melemall el oltirakl er a tekingel a Dios.”
Ngar er aike el bades el tekoi er a Hebru el dulsaod e ngsebeched el mesa el kmo a ʼavad·dohnʹ a ngar ngii a rolel el mora Sheol me a kodall. Ngar er a Ocholt 1:18, BT e a Kristus Jesus a melekoi el kmo: Ngak “ngikel di ngar; ak kmlad, e mesang, ak di ngar el mo cherechar, e oba kiis ra Kodall ma Hades.” Ngsebeched el mesa klisichel el bedul a diak a btil deliobech el ngar er a Lukas 8:31. Ngar er a Hebru 2:14, BT e ngsebeched el mesa klou el klisichel a Jesus el uldimukl er a klisiich el mo okngemedii a Satan, e le ngmelekoi el kmo a Jesus a ngiluu tech me a rasech me bo el sebechel el “loeak a kodellel lokngemedii ngikel oba klisichel a kodall, el diabelong.” Ngar er a Ocholt 19:11-16 e ngsebeched el bleketakl el mesa el kmo ngii a omtechei er a Dios el Melemall me a lechub e Ngolekngemed.
December 9-15
MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | OCHOLT 10-12
“‘Terul Ocholt’ a Mlokoad e Lmuut el Mekiis”
w14-E 11/15 30
A Ker el Mla er a Remenguiu
Ngtecha tirke el teru el ocholt el ngar er a Ocholt er a 11 el bliongel?
A Ocholt 11:3 a melekoi el kirir a reteru el ocholt el tir a mo omlaoch el 1,260 el sils. Tia el osisiu el babier a melekoi el kmo ngike el tebelik el charm a mo “mesisiich er tir e mekodeterir.” Engdi a uriul er a “edei ma tedobech el sils” e tirka el teru el ocholt a mekiis me a rechad el ulemes a kmal mlo mechas a rengrir.—Och. 11:7, 11.
Me ngtecha tirka el teru el ocholt? A omesodel tia el cheldecheduch a ngosukid el mo dongcheterir. A Kot e ngouchais er kid el kmo “tirkal terul ocholt a ikel teblol kerrekar el olib ma teblol blil olbidel.” (Och 11:4) Tia mekltkid er a ike el blil olbidel me a teblo el kerrekar el olib el ngar er a ulochel a Sekaria. Aika el kerrekar el olib a ulemtechei er a “reteru el chad el Dios a mla melilt er tir” el ngii a Kabernor Serubabel me a Ngarbab el Prist el Josua, el tir a mo “mesiou er ngii, ngii el Rubak er a beluulchad el rokir.” (Sek. 4:1-3, 14) A ongerung, e tirka el teru el ocholt a losaod er tir el kmo te meruul mengasireng el tekoi el ua lurruul a Moses me a Elias.—Momekesiu er a Ocholt 11:5, 6 er a Ulecherangel 16:1-7, 28-35 me a 1 King 17:1; 18:41-45.
Ngera omechelel aika el tekoi? Aika el cheldecheduch a mesaod el kirir tirke el mlengilt er a Dios el mo omekrael er a chelsel a kmal meringel el taem. Me a rengellitel el odam el tir ulemekrael a uleltaut er a 11 el bliongel er a babier er Ocholt er a taem er a oketmeklel a Rengedel a Dios el ngar er a eanged er a rak er a 1914 er sera lomerk er a klumech loubail a “mamed el kirel a bek” el edei me a tedobech el rak.
Ngar er a ulebengelel tia el taem er a lomerk a klumech loubail a bail el rruul er a bek, e tirka el ngellitel a ua le mlad er sel taem er a lemekelebus el di kedeb el taem el ngii okesiul sel edei me a tedobech el sils. Ngar osengir a recherrouel a Dios e ngmla mad tia el urerir el uchul a klou el deurreng el mo er tir.—Och. 11:8-10.
Me nguaisei el oltirakl er a bades e a ulebengelel aika el edei me a tedobech el sils e te mlokiis me a ulaoch a tilaut. Tirka el ngellitel a dimlak di letobed er a kelebus e le merekong te dirrek el ngiluu a ileakl el ngerachel er a Dios loeak a Rubak er tir el Jesus Kristus. Sera rak er a 1919 e te mlo teloi er tirke el miltutk el mo “blak a rengul e mellomes a rengul el mesiou” el momekerreu er a tekoi er a klereng er a rechedal a Dios er a taem er a uriul sils.—Mt. 24:45-47; Och. 11:11, 12.
Ngutebengall el kmo a Ocholt 11:1, 2 a mesaod el kirel tia el taem el mo duubech er a temel a omengikiid er a templo er a klereng. A Malakai er a 3 el bliongel a mesaod er osisiu el omerriter er a templo me a omengikiid. (Mal. 3:1-4) Tia el omengikiid ngmla er ngii el ua klungel a ngera el taem? Ngmla er ngii er a 1914 el mora uchelel a rak er a 1919. Tia el taem a uldimukl er a 1,260 el sils (42 el buil) me a dirrek sel okesiul a edei me a tedobech el sils el losaod er ngii a Ocholt er a 11 el bliongel.
Ngkmal dmeu a rengud el Jehovah a kiltmeklii tia el taem er omengikiid el me le bo er ngii a reklikiid e ileakl el rechad el mo el meruul a ungil ureor! (Titus 2:14) Kede dirrek el kmal oba omereng el saul el kirir tirke el ngellitel el kmal mle blak a rengrir el meruul e omekrael er a ureor er tia el kmal meringel el taem me te uluureor el okesiul tirka el teru el ocholt.
Morriter er a Tekingel a Dios
it-2-E 880-881
Iluil Babier
Sel Lousbech er Ngii el Okesiu. Ngar ngii er a Biblia olechotel sel lousbech er a “iluil babier” el okesiul a tekoi. A Esekiel me a Sekaria a milsa iluil babier el mle llechukl a bita me a bita er ngii. Me nguaisei engdi a iluil el babier a mle blechoel el di llechukl a bita er ngii, me sel llechukl el bitang me a bitang e ngochotii a klungel a ultutelel me a berredel a kerrekeriil el mle llechukl er ngii. (Ese 2:9–3:3; Sek 5:1-4) Ngar er sel ues el ngar Ocholt e ngike el dilengchokl er a kingall a uleba iluil babier el ngar er a kadekmel el mle euid a semesemel me lak a chad el mes a ngar er a chelsel el dimerekmo a Ngelekel a Sib er a Dios le bkais. (Och 5:1, 12; 6:1, 12-14) Uriul er tiang e a Johanes a lebilsa iluil babier e mluchelechel el mo kolii. Ngmle merekos a telemtemul me nguaisei engdi rirellii a delel a Johanes el mo meringel. Me tia el iluil el babier el mle blok el dimlak le ngar er ngii a semesemel a ochotii el kmo ngmle medengelii a ulaoch. Me ngmle “merekos” e le Johanes el ngiluu tia el klumech me nguaisei engdi mla er ngii a meringel el tekoi el mle kirel el mouchais. (Och 10:1-11) A Esekiel a dilubech osisiu el tekoi el mo er ngii er a lenguu a iluil babier el mla er ngii a “langel er a klengiterreng, ma diu el langel, ma ngingd a llechukl er ngii.”—Ese 2:10.
it-2-E 187 par. 7-9
Ringel er a Cheroll
Ngar er a babier er a Ocholt e a Johanes a milsa er a ues a redil el ngar er a eanged el lmangel e “sochera er a cheroll ma ngeuil ma rengelel a cheroll a ulerkedii me ngmlo klou a ngerel oldiu.” Me ngmilechellii a ngalek el “sechal, el mo mengedereder er a beluulechad el rokir el oba skors el deel.” Me alta drakon a millasem el mo omekoad er ngii el ngalek engdi “ngikal ngalek a di mlengai el mor a Dios e mor a kingellel.” (Och 12:1, 2, 4-6) Me ngika el ngalek el mlengai el mora Dios ochotii el kmo a Dios a kongei er ngii el ngalek el kmo ngngelekel, el di ua siukang er a irechar el ngalek a lochotii er a demal el belkul a kmo ngkongei er ngii el ngelekel. Me ngika el “redil” a “bechil” a Dios el ngii a “Jerusalem el ngar bab” el ‘delal’ a Jesus me a rengellitel el rudam er ngii.—Gal 4:26; Heb 2:11, 12, 17.
Ngika el “redil” bechil a Dios el ngar er a eanged a cherrungel e diak le mera el mo chuarm er a temel a cherellel. Me aika el ringel er a cheroll a di okesiu el belkul a kmo ngika el “redil” a melechesuar el kmo ngmocha temel lomechell me a ngalek a di kmedu el mei.—Och 12:2.
Me ngtecha ngika el “ngalek el sechal”? Ngika mo “mengedereder er a beluulechad el rokir el oba skors el deel.” Ngar er a Psalm 2:6-9 e ngmelutk el kirel a Mesias el King. Me nguaisei engdi a Johanes a milsa tia el ues er a kmal uriul er a lemechell a Kristus er tia el chutem e mad e mekiis. Me tia el ues a melutk el kirel a cherellel a Rengedel a Mesias el ngii a ngar cheungel omengederederel a Ngelekel a Dios el Jesus Kristus, el sel taem er a lemokiis er a kodall e ngmlo “dengchokl ra kidekmel a Dios, e mengiil el dimerkmo le meruul ar cherrouel el mo deruchellel chochil.”—Heb 10:12, 13, BT; Psa 110:1; Och 12:10.
December 16-22
MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | OCHOLT 13-16
“Lak Omedakt Aike el Kdekudel el Charm”
A Jehovah a “Ngikel Olecholt a Berotel”
6 A bekord el 60 el rak er a uriul er a kodellel a Jesus, e a Jesus a mla er a eanged e ullecholt a ues el mo er a apostol el Johanes. (Chocholt 1:1) A Johanes a milsa drakon, el omtechei er a Diabelong, el dilechor er a chelechol er a rriil. (Monguiu er a Chocholt 12:17–13:2.) Ngdirrek el milsang a tebelik el charm el mla er a daob el ngmasech, e ngiluu a mesisiich el dereder el mla er a Diabelong. A uriul e a anghel a uluuchais er a Johanes el kmo a kleuid el bdelul a bekerekard el charm, el ngii a okesiul ngike el tebelik el charm el losaod er ngii a Chocholt 13:1, a omtechei er a re “teuid el king” me a lechub e ngkabelment. (Chocholt 13:14, 15; 17:3, 9, 10) Sel taem er a loluches aikang a Johanes e a reteim er tir a mla ruebet, e a ta er ngii a mengedereder, e a tang a “direkak le mei.” Te rua techa tirka el king me a lechub e ngmeklou el renged? Me bo dosaod a derta er aike el bdelul a charm el losaod er ngii a Chocholt. Me kede mo omes a bebil el tekoi el lulluches a Daniel el meketakl a omesodel aika el betok el renged er a betok el rak er a uchei er a be leduum.
re-E 194 par. 26
Ultok el Mo er Aike el Teblo el Bekeu el Charm
26 Ngika ngtechang? Ngika ngike el ongeuid el bdelul ngike el kleuid a bdelul el charm engdi ngmla lmuut el ngosechekl a deruchellel, el renged er a Britain me a Merikel. Me tia el ues el mla rullii ngikang el kuk mo ta er a charm a ngosukid el mesa el kmo ngika oureor el di ngii er a delongelel aika el renged er a beluulechad. Ngika el charm el teblo orsul a rruul er a teblo el renged el alta te di tir el mengedereder er tir engdi te oureor el dmak el meruul a tekoi er a balatiks. Aika el teblo el orsul el ua orsul a “ngelekel a sib” a ochotii el kmo ngmeruul er ngii el kmo ngdiak lolemall e bai rolel a dereder el olecholt er a ulserechakl el reng el rokui el kabelment er a beluulechad bai kirir el mo er tir. Engdi ngika mengedecheduch el ua “drakon” e le ngousbech orrimel me a ulekdakt me a dirrek el koadelchad a lsekum a beluu a diak lekengei a rolel a longedereder. Ngdiak lolisiich er a rechad el mo chederedall er a Rengedel a Dios el ngar cheungel omengederederel a Ngelekel a Sib er a Dios e ngbai melisiich aike el soal a Satan el ngikel el klou el drakon. Ngmelisiich klekakeakl me a klauketui el ngii a blekeradel el olechotel omengull el mo er ngike el kot el charm.
re-E 195 par. 30-31
Ultok el Mo er Aike el Teblo el Bekeu el Charm
30 A reksi ochotii el kmo ngika el okesiul ngike el kot el charm a sel cheldebechel el lurruul er ngii e melisiich er ngii a Britain me a Merikel el mle okedongall el League of Nations. El ua le medung a Ocholt 17 el bliongel, a uriul e ngmei duum el bekerkard el charm. Tia el cheldebechel a “mengedecheduch” el melekoi el kmo ngdi ngii el tang a sebechel rullii a beluulechad el mo er ngii a budech me a ulekerreu er ngii. Me nguaisei engdi tia el cheldebechel a bai mla mo basio el chedal aika renged a ngar ngii e kaumondai e kakngit e mekngit a cheldechedecherir el bedul a rebebil. E meringel el omecheracheb aike el renged el diak el sorir el mo chederedall er ngii. Tia el League of Nations a tilemall aike el beluu el dimlak el sorir el oltirakl er tir. Ngar sel mo uchelel a klou el ringel, e aike el “orsul” ngika el charm a mo rullii a kmal klou tekoi.—Ocholt 7:14; 17:8, 16.
31 Me ngulemuchel er a ongeru el mekemedil a beluulechad e ngika el okesiul ngike el kot el charm el ngii a cheldebechel el mla mo okedongall el United Nations a mla mekodeterir a rebetok el chad. El uai tiang ngar er a rak er a 1950 e a resoldau er a UN a mlo olengeseu er a South Korea er a mekemedil el obengkel a North Korea. Me a resoldau er a UN me a South Korea mlo dmak e milekodeterir a bekord el 1,420,000 el rechad er a North korea me a rechad er a Sina. Me ngdi osisiu ngar er a rak er a 1960 el mora 1964 e a resoldau er a United Nations a mlara beluu er a Congo (Kinshasa). Me a dirrek el mengeteklel a beluu el ua pope Paul VI me a John Paul II me te melisiich el kmo tiakid el cheldebechel a sebechel el mo meskid a budech er a klechad. Me te melekoi el kmo a lsekum a klechad a diak lekengei el mo oltirakl er tia el cheldebechel e a rechad a di tir el mo okngemedii a klechad. Ngme ua loeak aika el tekingir a uchul me te omekoad er a rechad el tir a diak lekengei el mo oltirakl e mengull er ngii.—Duteronomi 5:8, 9.
A Omesodel a Babier er a Chocholt—II
13:16, 17. Me alta e kede mo chelebangel a ringel a doruul a urered er a bek el sils, el ua ‘domchar malechub e dolterau,’ engdi ngdiak debecherei ngike el tebelik el charm me longedereder er a klengar er kid. A lsekum e kede kongei er a ‘cholangch ra kidekmel a chimad malechub a medal a bdelud’ e ngua dekengei er a tebelik el charm me longedereder er a uldesued me a omerelled.
Morriter er a Tekingel a Dios
A Klemerang el Kirel a Armageddon
A ulaoch el ngar er a Chocholt a mesaod el kirel a taem el kmal di kmedu el mei, el Satan me a remekngit el anghel er ngii a mo melisiich aika el kabelment er a klechad me te mo dmak e mo oldechelakl er a rechedal a Dios. E tia el odechelakl a mo uchul a kodellir a rebetok el miliol el chad er sel taem el Jehovah a mo okngemedeterir tirka el soldau.—Chocholt 19:11-18.
A mekemad er a Armageddon a diak el di lolechotel a ngesechel a rengul a Dios. Ngbai omerellel el mo mesebechakl er a rungil el chad er tirke el sorir el melemall er tir. Tirke el bai meruul a uldikel a re “king ra belulechad el rokir,” el tir a remengeteklel a belurir. E ngera uchul me te oldechelakl? A Satan a mo melisiich a kabelment er a klechad me a urrurt er a resoldau me te mo dmak e oldechelakl er tirke el mengull er a Jehovah el Dios.—Chocholt 16:13, 14; 19:17, 18.
A “Osebeliu a Kmedang”!
9 Tiang a dikea el taem el domerk er a ungil chais er a Renged e le taem er a “ulebongel” a meremang! (Mt. 24:14) Me a rechedal a Dios a locha mo blak a rengrir el ouchais el kirel tia el kerrekeriil me a okngemedel a mekngit el beluulechad er a Satan. Me a Biblia a omekesiu er tiang el ua chull el kori el kmo: A “meklou el chull el kor a bad, el mor a derdart el bond a berredel, a mirreberebet er a eanged el subechii er a re chad el millius er a Dios, el ringel er a ikal kori el chull a uchul, ele ng kmal mle kdekudel ngiil kerior.”—Och. 16:21.
December 23-29
MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | OCHOLT 17-19
“A Mekemedil a Dios el Mo Olekngemed a Rokui el Mekemad”
w08-E 4/1 8 par. 3-4
A Armakedon a Mekemedil a Dios el Mo Olekngemed a Rokui el Mekemad
A lsekum a remekngit el chad a melemolem el mengedereder e ngdiak el sebechir a remelemalt el chad el mo oldeu a rengrir er a budech me a ulekerreu. (Osisechakl 29:2; Olisechakl 8:9) Kede medengei el kmo ngdiak el sebeched el choridii a cheleblad me a delengerenger er a rechad el tir a meruul aika el blekeradel. Me ngbelkul a kmo a budech me a llemalt a meketmokl a lsekum e ngmokngemed a remekngit el chad. A Salomon a milluches el kmo: “A re dengerenger a mo chuarm er a ikel ringel el lolab el omekcharm er a re ungil chad.”—Osisechakl 21:18.
Me a Dios el ngii a oukerekeriil a uchul me ngsebeched el mo ulterekokl a rengud el kmo a kerrekeriil el bo lengai a remekngit el chad a melemalt el kerrekeriil. A Abraham a dilu el kmo: “Ngikel oukerrekeriil er a beluulchad el rokir a kirel meruul a llemalt.” Ngmlo medengei a Abraham el kmo a Jehovah a blechoel el meruul a llemalt. (Genesis 18:25) Me a lmuut kung a Biblia a dirrek el olterekokl er a rengud el kmo a Jehovah a kmal diak ledeu a rengul mo olekngemed er a remekngit engdi ngmeruul el uaisei e le ngdiak a ngodech el rolel.—Esekiel 18:32; 2 Petrus 3:9.
it-1-E 1146 par. 1
Uos
Ngar tia ues el lilsa Johanes e a mla mukebkall el Jesus Kristus a dengchokl er a becheleleu el uos e ngar ngii a resoldau el obengkel el tir rokui me te dirrek el dengchokl er bebul a becheleleu el uos. Tia el ues a mlocholt er a Johanes el okesiul a melemalt el mekemad el Kristus a meruul er ngii el kirel a Dios er ngii e Demal el Jehovah el bedul a recherrouel. (Och 19:11, 14) Sera uchei e kede kuk ulemes er a Kristus el mla nguu a kleking e aike el ringel el dilubech er uriul a mlokesiu el kakerous el uos el ngar er ngii a redengchokl el bebrir.—Och 6:2-8.
re-E 286 par. 24
A Soldau el King a Mo Mesisiich er a Mekemad er a Armakedon
24 Ngika el kleuid a bdelul e teruich orsul el charm el tilobed er a daob el omtechei er a cheldebechelel a Satan er a balatiks me a klsuul profet, el ngii ngike el ongeuid el renged er a beluulechad a mo mokngemed. (Ocholt 13:1, 11-13; 16:13) Me alta te dirk “ngar” el mesisiich el omtok er a rechedal a Dios el ngar tia el chutem, engdi te ulebidokl er a “diosech el ngau.” Tia el diosech el ngau ngmera el basio? Ngdiak lemerang el di uaike el charm me a klsuul el profet el diak lemerang. Ngbai okesiul a diak a ulebengelel el telemall. Tia sel mo uriul e a kodall me a debull me a Diabelong a mo obidokl er ngii. (Ocholt 20:10, 14) Tia diak le beluu er a ngau el remekngit a mekelebus er ngii e le Jehovah a kmal chetil chouaitia el basio.—Jeremia 19:5; 32:35; 1 Johanes 4:8, 16.
re-E 286 par. 25
A Soldau el King a Mo Mesisiich er a Mekemad er a Armakedon
25 Me tirke el bebil el alta te diak el chedal aika el kabelment engdi te dimlak el kengei el melodech a mekngit el blekerdelir me te dirrek el ‘mo mad er ngiil saider el ultom ra ngerel ngike el dengchokl ra uos.’ Te mo mukerrekeriil er a Jesus el kmo te rredemelel a kodall. Me ngii el diak debetik er a Biblia el kmo te mo obidokl er a diosech el ngau ngbelkul a kmo te mo mekiis? Ngkmal diak debetik er ngii er a Biblia el kmo te mlukerrekeriil er a mla metutk el Chad er a Kerrekeriil er a Jehovah er tiakid el taem a mo mekiis. Ngdi uai a lullekoi a Jesus, tirke el rokui el diak el “sib” a mora “diak a kodellel el ngau el di mla mekedmokl el kirel a Diabelong ma re anghel er ngii” el ngii a mo “mekimd el diak a ulebengelel.” (Mateus 25:33, 41, 46, NW) Tia mo ulebengelel sel “sils el le mukerrekeriil tirikel diak loluu ra Dios e le ngemed.”—2 Petrus 3:7; Nahum 1:2, 7-9; Malakai 4:1.
Morriter er a Tekingel a Dios
re-E 247-248 par. 5-6
A Mengasireng el Berrotel el Tekoi a Obeketakl
5 “Ngikal . . . charm a mlarngii.” Ochoi ngika mle League of Nations er a January 10, 1920 el mei el mle 63 el renged a teloi er ngii. Engdi a Siabal me a Dois me a Italy a tilobed e sel mle Soviet Union a lultebedii. E a Ongetiu el buil er a 1939 a merreder er a Nazi er a beluu er a Dois a milechelii a ongeru mekemedil a beluulechad. Me tia el League of Nations el dimlak el sebechel lomelemii a budech er tia el chutem a uchul me ngmlo diak el telkib el taem. Me a bocha el rak er a 1942 e tia el cheldebechel a mlo tekoi er a mla me mong. Me ngar tiakid el kmal ileakl el taem e a Jehovah a ulemeketakl er a rechedal a belkul aika el ues! Ngar er a New World Theocratic Assembly e a N. H. Knorr a mle sebechel el melekoi el oltirakl er tia el ulaoch el kmo “Ngikal . . . charm a . . . diak er chelechang.” Ngdirrek el uleker er a ker el kmo “A League of Nations e ngmelemolem el diak?” Ngulenger tia el ker lousbech er a Ocholt 17:8 el melekoi el kmo: “Tia el cheldebechel a mo lmuut el mekiis.” Me ngmlo uaisei el tmaut el oltirakl er a ulaoch el ngar er a tekingel a Jehovah!
Me Tuobed er a Diak a Btil Deliobech
6 Ngika el bekerkard el charm a tilobed er a diak a btil deliobech. Ngar er a June 26, 1945, e a trombetang a mle meklou a ngerel el melebusech er a San Francisco er a beluu er a Merikel e a 50 el renged a mle sengkio el kongei er a cheldebechel er a United Nations. Tia el cheldebechel a mo “meruul er a budech me a ulekerreu er a beluulechad el rokir.” Ngkmal mle betok a klaisisiu er a League of Nations me a United Nations. A The World Book Encyclopedia a melekoi el kmo: “Ngar er a betok el rolel e a UN a di uai a League of Nations, el ngii a mileketmokl er a uriul er a kot mekemedil a beluulechad . . . E a oumesingd er aike el renged el rirellii a United Nations a rirellii a League of Nations. Me a United Nations a di ua League of Nations el mileketmokl el kirel omeruul budech er a delongelel a kakerous el renged. Aike el uchetemel a UN a kmal di uai a League of Nations.” Me a UN a ngike el bekerkard el charm el mla lmuut el mekiis. Me tirke el 190 renged el chedal tia el cheldebechel a kuk betok er tirke el di mle 63 el renged el mlara league of Nations e dirrek el UN a mla remuul a lmuut el meklou er ngika el uleak uchei er ngii.
A Jehovah a Ocholt Aike el “Ulterekokl Mereched el Morngii el Tekoi”
17 A klisichel a klsuul el klechelid a diak di lokekokil el merael el mo mechitechut e lengemed. A oteruul dil a mo melemolem el oba klisiich el melasem el mengesuseu er a reking el mo meruul a soal. Engdi ngdi kmedung e a Dios a mo omekrael er a reking el mo oltaut a tekingel. (Monguiu er a Chocholt 17:16, 17.) A Jehovah a mo remuul a kabelment er a klechad el mo oldechelakl er a klsuul el klechelid. E ngike el oteruul dil a mo diak a klisichel el omekrael aika el kabelment e dirrek el mo oriid a kerruul er ngii. Sesei el rak er a mla me mong, e a rebetok el chad a milengull aika el klechelid e ulemdasu el kmo ngdi melemolem el mesisiich, engdi chelechang e ng mengedechang a blekeradel. Me nguaisei, engdi a klisichel a oteruul dil a diak di lokekokil el mo mechitechut, e ngbai di mereched el mokngemed—Ocholt 18:7, 8, 15-19.
December 30–January 5
MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | OCHOLT 20-22
“Chelechang e Ak Remuul a Rokui el Tekoi el Mo Beches”
re-E 301 par. 2
A Beches el Eanged Me a Beches el Chutem
2 Betok el dart el rak er a uchei er a temel a Johanes e a Jehovah a dilu er a Isaia el kmo: “Ak meruul er a beches el beluulchad ma beches el melidiul. A ikel dilubech el tekoi er a ngar a mong a kmal di mo diak a melatk.” (Isaia 65:17; 66:22) Tia ulaoch a tilaut er sel taem er tirke el mle blak a rengrir el Chijudea a liluut el mora Jerusalem er a 537 B.C.E. er sera bo lemerek a temir el blebaol er a beluu er a Babilon. Ngar tia el taem e a beluu a mlo klikiid el “beches el beluulchad” el ngar cheungel a beches el omengedereder el “beches el eanged.” Me nguaisei engdi a apostol Petrus a millutk er a ngarbab el otutel tia el ulaoch er a ledu el kmo: “Ngdi kid a mengiil a ikel telbilel a Dios: el beches el eanged ma beches el beluulchad, el rokui el tekoi er ngii a di llemalt.” (2 Petrus 3:13) Me a Johanes a ulechotii el kmo tia el telbiil a mo tmaut er a sils er a Rubak. A “dimla eanged ma dimla belulechad” el ngii a blekeradel er a Satan me a kabelment el cheltikaik er ngii me a remekngit el anghel er ngii a mo nguemed. Tia el ringel el “daob” er a mekngit e diak le melemalt el beluulechad a mo nguemed. E a “beches el eanged me a beches el belulechad” el ngii a beches el blekeradel er a remelemalt el chad el ngar cheungel a beches el kabelment el Rengedel a Dios a mo mtechir.—Momekesiu er a Ocholt 20:11.
w13-E 12/1 11 par. 2-4
Chelechang e Ak Remuul a Rokui el Tekoi el Mo Beches
“[Dios] mo smuld a rokui el chiuosech er a mederir.” (Ocholt 21:4) Ngera el chiuosech a bo losuld? Ngdiak losaod a langel er a deurreng me a lechub aike el chiuosech el ngii a kirel a ulekerreu er a medad. A telbilel a Dios a melutk el kirel aike el chiuosech el mo er ngii e le ngringel me a klengiterreng a uchul. Me a Dios a diak di bo losuld a chiuosech er a medad e ngbai mo smuld a rokui el chiuosech el mo diak loeak sel bo lolekngemed aike el rokui luchul a ringel me a klengiterreng.
“Ng dikea lluut el mor ngii a kodall.” (Ocholt 21:4) Ngera uchul a klou el langel el ua cherroued er a kodall? Me a Jehovah a mo ngubeteterir a rokui el blak rengrir el mesiungel er a kodall. Loeak a ngerang rolel? Loeak a lokngemedii sel uchul a kodall el ngii a klengit el demludiukes er ngii er a Adam. (Rom 5:12) Me a Jehovah a mo rurelleterir a rokui el bekongesenges el chad el mo cherrungel el oeak a olubet el tengetengel a Jesus. E seikid e ngika el mo kot luriul el cheraro el kodall a “bo lokngemedii.” (1 Korinth 15:26) Me a reblak a rengrir el chad a mo kiei el otirakl er a dimla moktek er a Dios el kirir, el ngii a mo kiei el mo cherechar el cherrungel a klisichel a bedengir.
“E mo diak a . . . ringel.” (Ocholt 21:4) Ngera el ringel a mo diak? Ngmo diak aike rokui ringelel a uldesued, me a rengud me a bedenged el mo er ngii e le kid el ngar er a klengit e diak demecherrungel el ngii a rullii a klengar el mo meringel el kirir a rebetok el miliol el chad.
Jehovah, el Dios er a Klemerang
14 Ngkired el mo blak a rengud el orrenges aike el lolekoi er kid a Jehovah el ngar er a Tekingel. A blekerdelel a di ua ike el lullekoi, e ngmo meruul aike el ledilu el kmo ngmo meruul. Ngar er ngii a bek el ungil el uchul me bo doumerang er a Dios. Ngsebeched el oumerang er a Jehovah sel ledu el kmo ngmo “melaitechei er tirikel diak lomtab ra Dios, mar diak lolengesenges ra evangkelio ra Rubak er kid el Jesus.” (2 Thesalonika 1:8) Me bo lsebeched el dirrek el oumerang er a tekingel a Jehovah sel ledu el kmo ngbetik a rengul er tirke el oltoir er a llemalt, ma sel ledu el kmo ngmo mesterir tirke el oltaut er a klaumerang er tir a diak a ullebengelel el klengar, ma sel ledu el kmo ngmo diak a ringel, ma langel, ma dirrek el kodall. A Jehovah a millisiich er a klemerang er tia el ullebongel el telbilel er a lolekoi er a apostol el Johanes el kmo: “Mluches, e a ikal tekoi a ulterekokl e klemerang.”—Chocholt 21:4, 5; Osisechakl 15:9; Johanes 3:36.
Morriter er a Tekingel a Dios
it-2-E 249 par. 2
Klengar
Me a mle belkul a tekingel a Dios el mora Adam a kmo a lsekum e ngolengesenges e ngdiak bo lemad. (Gen 2:17) Me ngdi osisiu el mo er a rechad el tir oba blekongesenges el sel mokngemed ngike el kmal mo uriul el cheraro el kodall, e ngmo diak a klengit el oureor er a bedengir el ngii a uchul a me kede mad. (1Ko 15:26) Me a kodall a mo mokngemed er a ulebengelel a omengedereder a Kristus el babier er a Ocholt ouchais er kid el kmo ng ta el telael el rak a klemengetel. Ngar tiang e ngouchais er kid el kmo tirke el mo king e prist lobengkel a Kristus a “liluut el mo chad e dilak el mengedereder el ua king tir ma Kristus el 1,000 el rak.” “E tirkel mlo medechel er a re mla mad” el dirkak el bekiis el “mor ser a bocha le merek a 1,000 el rak” a tirke el mokiis er a ulebongel er a ta el telael el rak er uchei er a lemekedoked a Satan e loruul er sel mo ulebongel el omeasem el mora klechad. Me sel bo lemerek a ta el telael el rak e a rechad el kiei er a chutem a mo mecherrungel el ua Adam me a Eva er a uchei er a lerebet er a klengit. Chelecha e te mocha cherrungel a klengar er tir. Me tirke el mo mesiich er sel ulebongel el omeasem er a Satan a mo oldeu a rengrir el kiei el cherrungel a klisichel a bedengir el diak a ulebengelel.—Och 20:4-10.
it-2-E 189-190
Diosech el Ngau
Tia el tekoi a di debetik er ngii er a babier er a Ocholt el ngii a di okesiu. A Biblia meskid a omesodel me a belkul tia el tekoi el kmo: “Itiakid el diosech el ngau a chongerul kodall.”—Och 20:14, BT; 21:8.
Me a lmuut el bebil el ochotel tia el kmo ngdi okesiu a sebeched el mes er aike el bebil bades el ngar er a babier er a Ocholt. A kodall a mo obidokl er tia el diosech el ngau. (Och 19:20; 20:14) Me kid a medengei el kmo a kodall a diak el sebechel meseseb. Dirrek el uaisei el melekoi el kmo a Diabelong el ngii a bleob el reng el diak el sebechel el meues, a mo obidokl el mo er tia el diosech. Me a diabelong el bleob reng a uchul me ngdiak el sebechel el metemall er a mera el ngau.—Och 20:10; momekesiu er a Exo 3:2 me a Men 13:20.
Me a diosech el ngau el omtechei er a “chongerul kodall” me a dirrek el Ocholt 20:14, BT el melekoi el kmo a “Kodall ma Hades” a mo obidokl er a chelsel, a ochotii el kmo tia diak losaod er a kodall el demludiukes er ngii er a Adam (Rom 5:12) me a dirrek el diak losaod er a Hades (Sheol). Me tia locha okesiu el mesaod er a ta er a bedengel a kodall, el ngii el kodall a diak el sebechel a chad el mokiis er ngii e le bades a diak lolekoi el kmo tia el “diosech” a ulelteterir tirke mlara chelsel el ua lolekoi el kirel a kodall el mlara Adam me a Hades (Sheol). (Och 20:13) Me a leuaisei, tirke el diak debetik a ngklir er a “babier er a klengar” el tir tirke el diak lekengei el mora bult el reng e omtok er a omengederederel a Dios a mo obidokl er tia el diosech el ngau el belkul a kmo te mora diak a ulebengelel el telemall, el ngii a ongeru el kodall.—Och 20:15.