Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged
November 4-10
MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | 1 JOHANES 1-5
“Lak Lebetik a Rengum er a Beluulechad me a lechub a Tekoi er Tia el Beluulechad”
Moltirakl er a Kerebai el Ulechotii a Jesus
13 A rebebil a mo omdasu el kmo ngdiak el rokui el tekoi er tia el beluulechad a mekngit. Alta e tia mera el tekoi, engdi a beluulechad ma ike el tekoi er tia el beluulechad a sebechel el mengesang er kid er a omesiunged el mo er a Jehovah. E diak a ngerang er tia el beluulechad el mla meketmokl el sebechel el olekeed er kid er a Dios. Me nguaisei, a lsekum e kede merael el mo betik a rengud er aike el tekoi er tia el beluulechad, el mo lmuut er aike el tekoi el diak a mekngit er ngii, e kede mo ngar er a kdekudel el rael. (1 Timoteus 6:9, 10) Ma lmuut el tang, a oumesingd el tekoi er tia el beluulechad a mekngit e sebechel el melemall a uldesued. A lsekum e kede omes aike el movie ma lechub aike el show er a TV el blechoel el olecholt er a kdekudel el omeruul, ma ngibes er a kerruul, ma lechub a deleboes el omeruul, e ngmo sebeched el kongei aike el tekoi—e mo mengarm er ngii. A lsekum e kede blechoel el obengterir a rechad el blechoel el osiik a rolel el mo omekbeches a blekerdelel a klengar er tir ma lechub e te osiik a techall el kirel a siobai, e aike el tekoi a dirrek el sebechel el mo kot el ngar er a uchei el tekoi er a klengar er kid.—Matteus 6:24; 1 Korinth 15:33.
Molatk el Kmo Ngkirel el Mo Ua Ngerang a Blekerdelem
18 A ta er a tekoi el sebechel ngosukid el mo oltngakl a “tekoi er a beluulchad” a ngar er a tekingel a Johanes el kmo: “A beluulchad ma ikel rokui el ngar a chelsel, el lesal ngemokel a rengrir a re chad er ngii, a di mei el remiid; e ngdi ngikel meruul a ikel odeuir a rengul a Dios a di melemolem er a klengar er ngii el diak a ulebengelel.” (1 Jn. 2:17) Sel domtab er tia el beluulechad er a Satan e ngua di lolemolem el diak a ulebengelel. Engdi ngmo er ngii a ulebengelel. Me sel dodengei el kmo a rokui el tekoi er tia el beluulechad a kmedu el mo nguemed e ngosukid me ngdiak demecheblad er a Satan.
Morriter er a Tekingel a Dios
A Uleklatk er a Jehovah a Di Mo Uchul a Klungioled
14 Ngbetok a uleklatk el ngar aike el Bades el tekoi er a Grik el melisiich er kid el mo kaubltikerreng. A Jesus a milsaod er sel ongeru el klou a ultutelel el llach el kmo “bo le betik a rengum er a ngar bitar kau el ua le betik a rengum er kau.” (Mt. 22:39) A ochellel a Jesus el Jakobus a milsaod er a bltikerreng el “llechul a Rengedel a Dios.” (Jak. 2:8) Me a apostol el Johanes a milluches el kmo: “Kemiu el betik er a renguk, tial llach el kuluches er ngii el ekor kemiu a diak le beches el tekoi; ng sel di mla llach el mulebang er a kot el uchul. . . . E ngdi llach el kuluches er ngii er chelechang el ekor kemiu a beches.” (1 Jn. 2:7, 8) Ngera belkul a tekingel a Johanes el kmo, “di mla llach”? Ngmilsaod er a llach er a bltikerreng. Me ngdilu el kmo, ng “di mla llach,” e le Jesus a dillii er a “kot el uchul.” Engdi tia el llach a dirrek el mle “beches” e le uriul e a redisaiplo a mle kirir el mo olecholt er a mera el bltikerreng sel bo lechelebangel a meringel el blekeradel. Me chelechang e kede oba omereng el saul el kirel a uleklatk el ngosukid me ngdiak di dolatk er a di kid el uai ruumesingd el chad er tia el beluulechad. Kede bai olecholt a mera el bltikerreng.
it-1-E 862 par. 5
Klausubes
Ngungil a doluluuch lolengit a klausubes er a Dios el kirir a rebebil el mo lmuut er a ongdibel el rokir. A Moses a mirruul el uaisei el kirel a renged er a Israel, el luluuchais er a Jehovah el kirel a kngterir e ulengit a klausubes el kirir, e a Jehovah a ulenger a nglunguchel. (Ule 14:19, 20) Ngdirrek er sel taem er a omengedolel a templo, e a Salomon a milluluuch el kmo a Jehovah bo lousubes er a rechedal sel le touchakl e lobult er a kngterir. (1Ki 8:30, 33-40, 46-52) A Esra milengedecheduch el omtechei er tirke el Rechijudea el liluut el mora belurir el ouchais a kngterir. Me a nglunguchel el kmal mlara rengul e dirrek el kmal millisiich er a rechad a uleldubech er tir el mo oureor el melai er a klausubes er a Jehovah. (Esra 9:13–10:4, 10-19, 44) A Jakobus a millisiich er tirke el smecher er a klereng me le bora remechuodel er a ongdibel me bo loluluuch el kirir “ma le ngarngii a klengit el le riruul ngiil chad, me ngmuusubes.” (Jak 5:14-16) Me nguaisei engdi ngar er ngii a “klengit el olsiseb er a chad er a kodall” el ngii a klengit el omtok er a chedaol reng, el omeruul el chad a durengul el meruul er ngii e tia diak a rolel e lemusubes a chad er ngii. A Rekristiano a diak el kirir el meluluuch el kirir a rechad el meruul chouaisei el klengit.—1Jn 5:16; Mt 12:31; Heb 10:26, 27.
November 11-17
MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | 2 JOHANES 1-13; 3 JOHANES 1-14–JUDE 1-25
“Ngkired el Meringel el Oumekemad Me Dolemolem el Ngar er a Klemerang”
“Mngara Rubak e Bo Misisiich”
8 Ngdiak lak dodengei a ulekbat er a Satan e le Biblia a olecholt aike el ulekbetil. (2 Korinth 2:11) Sera lomtok er ngike el melemalt a rengul el chad el Job, e a Diabelong a uluusbech er a kmal meringel el mondai er a keizai, ma kodellir a rebetik er a rengul, ma ultok er a telungalek, ma ringel er a bedengel, ma diak lemelemalt el ultelechakl er a reklsuul el sechelei. A Job a kmal mlo mekngit a rengul e ulemdasu el kmo a Dios a mla mo diak lomekerreu er ngii. (Job 10:1, 2) Altang a Satan a diak lomekdubech choua ike el mondai er a chelecha el sils, engdi a rebetok el Kristiano a chelebangel er choua ike el ringel, e a Diabelong a sebechel el ousbech er ngii el omekcharm er tir.
9 Aike el kdekudel el tekoi el sebechel el melemall er a klereng er kid a mlengal el mo obdois er a chelecha el taem er a ullebongel. Kede kiei er a beluulechad el otirel a kerruul a lmuut el ngar er a uchei er a turrekong er a klereng. A media a blechoel el olecholt er a deleboes el omeruul el ua luchul a deurreng er a bai luchul a klengiterreng. E a oumesingd el chad a “betik a rengrir ra tametereng el kuk ngaruchei ra le betik a rengrir ra Dios.” (2 Timoteus 3:1-5) Tia el rolel a uldasu a sebechel el melemall er sel tabesul el blekerdelel a klereng er kid me ngkired el “loumekemad el kirel sel tal bla le moterekokl er [kid] el kloumerang.”—Judas 3.
Morriter er a Tekingel a Dios
“Ng Uldeuir a Rengul a Dios”
Ngera mle ulochel a Enok? Ngmillekoi el kmo: “Mesang, a Rubak a chilteklterir ar diak le mochur el mechedaol er ngii el mei, el kirel loukerrekeriil ra rokuil chad, el dirrek lomlals a rokuil diak loluu ra Dios el omeruul, el le mlarngii tirikel diak loluu ra Dios e ullechib a mederir er ngii, e dirrek lomlals a ikel rokuil teleberechel lomelekoi el lullekoi lomtok ra Rubak tirikel mekngit el chad el diak loluu ra Dios.” (Jude 14, 15, BT) Sel kot el tekoi el sebechem el mtebengii er tia el bades a kmo, a Enok a milengedecheduch el di uai a Dios a bla lerellii a tekoi el lolekoi a ulaoch. E tiaikid a rolel a omelechesel a betok el ulaoch. Me a tekoi el kired el mtebengii a kmo: Ngika el profet a milsaod er a tekoi el kmal mle ulterekokl el mo tmaut me ngmilsaod er ngii el di ua bla bo el merek!—Isaia 46:10.
“Ng Uldeuir a Rengul a Dios”
A klaumerang er a Enok a rullid el di kid el oker el kmo, kede oba osengel a Dios el kirel a beluulechad el dekiei er ngii me a lechub e ngdiak. A kerrekeriil el lullekoi er ngii a Enok a kmal dirk osisiu el kirel a beluulechad er chelechang el di uai sel beluulechad er a taem er ngii. Ngoltirakl er tia el uleklatk er a Enok, e a Jehovah a ultengelii a Ieleb el mo tomellii sel beluulechad el dimlak loluu er a Dios er a taem er a Noah. E tia el tellemall a dirrek el melutk er a klou el tellemall el di kmedung el mei. (Mateus 24:38, 39; 2 Petrus 2:4-6) Me chelechang, e a Dios a dirrek el kltmokl el obengterir a rediak lemochur el anghel er ngii el mo oukerrekeriil er tia el beluulechad el diak loluu er a Dios. A derta er kid a kired el mo ungil omtab er a uleklatk er a Enok e mo ouchais er ngii el mo er a rebebil. A rechad er a blid me a resechelid a locha mo choitid, engdi a Jehovah a dimlak a ta el lechitii a Enok, me ngkmal diak bo lechititerir a reblak a rengrir el mesiungel er chelechang!
lv bliongel 1 par. 3
A Belkul a Bltikerreng er a Dios
3 A Jehovah a soal a dolemolem el melai a klungioled er a bltkil a rengul. E tiang a di mo ultuil er kid. A Tekingel a Dios a mengelechel er kid el kmo: “Momtebechel er kemiu el ngar a bltikerreng er a Dios, . . . e [Ngii a] mo meskemiu a diak a ulebengelel klengar.” (Jude 21) A tekoi el “momtebechel er kemiu” a ochotii el kmo ngar er ngii a kired el meruul me dolemolem el ngar er a bltikerreng er a Dios. Me a bltkil a rengud el mo er ngii a kirel el bleketakl el mocholt el okiu a omerelled, e le ngii el uluubltikerreng el me er kid er a uchelel. Me a klou a ultutelel el ker el kired el melatk er ngii a kmo, ‘Ak mekerang e ochotii a bltkil a renguk el mo er a Dios?’ A nger a debetik er ngii er a mlukrael el tekingel a apostol el Johanes el kmo: “Ele bltikerreng er a Dios a belkul a kmo kede oltirakl a llechul. E a ikeikid el tekoi a diak lesal meringel er kid el meruul.” (1 Johanes 5:3) Ngkired el merriter a belkul aika el tekoi, e le ngsoad el ochotii er a Dios el kmo ngkmal betik a rengud er ngii.
November 18-24
MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | OCHOLT 1-3
“Ak Medenge Urerem”
Ngua Ngera el Blekeradel a Omolecholt er Ngii?
8 Ngsebeched el olechib er kid er chouaika el uldasu a lsekum kede medengei el kmo a Jesus a olab a “kleuid el btuch er a kadekmel a chimal.” Aika el “btuch” a omtechei er a rengellitel el mechuodel, engdi ngdirrek el sebechel el melutk er a rokui el mechuodel er a bek el ongdibel. A Jesus a sebechel el omekrael aika el “btuch” el ngar er a chimal el mo er sel soal. (Ocholt 1:16, 20) Ngii el Jesus a Bdelul a ongdibel me ngungil el medengei a rokui el tekoi el loruul a remechuodel. A “chelsul a medal a mle ua kerdel a ngau” me ngsebechel el mes a rokui el tekoi. Me a lsekum a ta er a remechuodel a ousbech a chosmechokl e a Jesus a mo sumecheklii er sel kot el ungil el temel me a rolel. (Ocholt 1:14) Me ngkired el olecholt er a omengull el mo er a remechuodel el mo lmuut er sel taem el Jesus a mo sumecheklii ngike el ngar er a “kadekmel a chimal.” A Paulus a dilu el kmo: “Morrenges er a re mengetekliu e moltirakl a tekingir. Ng diak lolengull el omecheliu er kemiu ele te mo mesaod er tir er a Dios el kiriu. Me mrelleterir me ledeu a rengrir el meruul er a urerir, ele ng diak bo le klungioliu a lsekum ng mekngit a rengrir.”—Hebru 13:17.
A Jehovah a Omekerreu er Kid el Kirel a Osobel
11 Ngar er a ues el llechukl er a Chocholt er a 2 me a 3 el klou el bliongel, e a King el Jesus Kristus a merriter aike el kleuid el ongdibel er a Asia Minor. Tia el ues a olecholt el kmo a Kristus a diak di lomes a blekeradel el ngar er ngii e ngbai omes a ileakl el tekoi el dubechang. A lebebil er a taem, e ngmelekoi a ngklir a rederta el chad, e chemat er tir me a lechub e ngomesterir a omellach el lousbech. Tiang ngera ngochotii? Aike el kleuid el ongdibel a omtechei er a rengellitel el Kristiano er a uriul er a 1914. Me alta omellach el lebilsterir a Kristus a mlo er a rengellitel, engdi a rokui el ongdibel er a rechedal a Dios el ngar er a beluulechad er chelechang a sebechir el ngmai a klungiolir er ngii. Me a leuaisei, e ngsebeched el melekoi el kmo a Jehovah a ousbech er a Ngelekel el omekrael er a rechedal er chelechang. Ngmekerang a debecherei a Jehovah me lomekrael er kid?
Morael el Obengkel a Cheldebechelel a Jehovah
20 A dolemolem el merael el bedul uchei el obengkel a cheldebechelel a Jehovah a belkul a kmo di kede kongei er a ngerechelel a Jesus Kristus el mla er a Dios el “bdelul a eklesia.” (Efesus 5:22, 23) A klou a ultutelel el tekoi el ngar er a Isaia 55:4 a kmo: “Ak [Jehovah] rirellii el merreder e oltobed a tekoi ra ikel beluu, me ngoeak ngii e ak ulechotii er tir a klengarbab er ngak.” A Jesus a mera el medengelii a rolel a bo lomekrael er a rechad. Ngdirrek el kmal medengelterir a resib er ngii ma omerellir. E le, sera lorriter er aike el euid el ongdibel er a Asia Minor, e ngmillekoi el eim el taem el kmo: “Ak medenge urerem.” (Chocholt 2:2, 19; 3:1, 8, 15) A Jesus a dirrek el medengei aike el dousbech, el di ua Demal, el Jehovah. Uchei er a lolisechakl er a Kerebai el Nglunguuch, e a Jesus a dilu el kmo: “A Demmiu a medenge ikel mousbech er uchei er cho molengit.”—Matteus 6:8-13.
Morriter er a Tekingel a Dios
kr-E 226 par. 10
A Rengedel a Dios a Mo Olekngemed er a Rokui el Cherrouel
10 Blsechel a Kerrekeriil. A rokui el cherrouel a Rengedel a Dios a mo morrimel el mo mesa tekoi el ngii a mo uchul a klou ringel el mo er tir. A Jesus a melekoi el kmo: “A Ngelekel a Chad a me duum el ngar a chelsel a eabed el oba klou el klisiich ma klebkall.” (Mk 13:26) Tia el mengasireng el olechotel a klisiich a mo olangch el kmo a Jesus a merma el moukerrekeriil. Ngar er a tedebechel tia el osisiu el ulaoch el kirel a uriul sils, e a Jesus a ouchais er kid a komakai el omesodel a kerrekeriil el mo er ngii. Kede metik aika el tekoi er a okesiu el kirel a sib me a kaming. (Monguiu er a Mateus 25:31-33, 46, BT.) Tirke el uleba blakerreng el mora Rengedel a Dios a mo mukerrekeriil el “sib” e “mo dmangesbab” e le te mo mesa el kmo ‘osebelir a kmedang.’ (Lk 21:28) Me nguaisei, tirke el omtok er a Renged a mukerrekeriil el “kaming” e “mo lmangel el mengebechub el kirel” e le te mo mesa el kmo a “diak a ullebengel blals” a mengiil er tir.—Mt. 24:30; Och. 1:7, BT.
A Omesodel a Babier er a Chocholt—I
2:7—Ngerang a “Baradis ra Dios”? Aika el tekoi a meldung el mo er a rengellitel el Kristiano a uchul me tia el paradis el ngar er tia el bades a ulterekokl el melutk el kirel a paradis el ngar er a eanged—el ngar er sel lengar er ngii a Dios. Tirke el blak a rengrir el ngellitel a mo mukngeltengat e mo sebechir el “menga ra rdechel a kerrekar ra klengar.” Te mo nguu a diak lengemed el klengar.—1 Korinth 15:53.
November 25–December 1
MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | OCHOLT 4-6
“A Omerollir a Reteua el Chad el Ngar er a Uos”
wp17.3-E 4 par. 3
Techa Tirke el Teua el Chad el Ngar er a Uos?
Ngtecha ngike el chad el ngar er a becheleleu el uos? Tia el osisiu el babier er a Ocholt a ouchais er kid el kmo ngika el chad a “A Tekoi ra Dios.” (Ocholt 19:11-13, BT) Tia el dui el Tekoi a dial a Jesus Kristus e le ngii a oureor el melekingel a Dios. (Johanes 1:1, 14) Me a lmuut kung, ngika okedongall el “King er a re king e Rubak er a re rubak” e dirrek el okedongall el “Blak a Rengul e Merang.” (Ocholt 19:16) Me ngbleketakl el kmo ngngar er ngii a klisichel el moumekemad el king el diak lousbech er a klisichel el ngar er a chebirukel el rolel. Me nguaisei engdi ngngar er ngii a bebil er a ker el mo duubech.
wp17.3-E 4 par. 5
Techa Tirke el Teua el Chad el Ngar er a Uos?
Ngoingerang e tirka el chad el ngar er a uos a ulemuchel er omerollir? Mutebengii el kmo ngike el kot chad el ngar er a uos el Jesus a ulemuchel er a omerolel er sel taem er a lenguu a krone. (Ocholt 6:2) Me ngoingerang e a Jesus a mlo King el ngar er a eanged? Ngdimlak le sel taem er a le mekiis e lluut el mora er a eanged. A Biblia ochotii el kmo ngmla er ngii a taem er omengiil. (Hebru 10:12, 13) Me a Jesus a milsterir a rubengkel a olangch el kmo ngoingerang e ngmo merek omengiil e ngii a omuchel er omengederederel er a eanged. Ngdilu el kmo sel taem el bo longedereder e a blekeradel er a beluulechad a mo klou a ngedechel el mo mekngit. Ngmo er ngii a mekemad, me a ngelsengesel a kall, me a secher. (Mateus 24:3, 7; Lukas 21:10, 11) Ngdi mle mereched el taem er uriul er a lomuchel a kot el mekemedil a beluulechad er a 1914, e ngmlo bleketakl el kmo a beluulechad a mlo ulsiseb er tia el meringel el taem el lomekedong er ngii a Biblia el kmo “uriul sils.”—2 Timothy 3:1-5, BT.
wp17.3-E 5 par. 2
Techa Tirke el Teua el Chad el Ngar er a Uos?
Ngika el chad el ngar er a uos a omtechei a mekemad. Mutebengii el kmo ngika el chad orecherechii a budech er a diak di bebil er a beluu e ngbai beluulechad el rokir. Sera rak er a 1914 e ngmlo er ngii a kot el mekemedil a beluulechad. Ngdirrek el ngar er ngii ongeru er ngii el mle lmuut el klou a telemellel. A rebebil a melekoi el kmo a ildisir a rechad el mla mad er aika el mekemad el ulemuchel er a 1914 el mei a betok er a dart el miliol el chad! Me nguaisei ngdirrek el kmal betok a ildisir a rechad el miltemall er a mekemad.
wp17.3-E 5 par. 4-5
Techa Tirke el Teua el Chad el Ngar er a Uos?
“Mak ulemes e a chedelekelek el uos a mle tuobed. Ngikel mlar bebul a uleba olebedabel. Ak rirengesii a kor a ngor el mlar a delongelel a ikel kleual ngar el kor a charm el dilu el kmo, ‘A kerrekerengel a tal sils a mechar a tal quart el wheat, ma kerrekerengel a tal sils me ng di mechar a edei el quart el barley. Ngdi diak molemall a kerrekar el olib ma sers er a bilong.’”—Ocholt 6:5, 6.
Ngika el chad el ngar er a uos omtechei bosech er a kall. Ngsebeched el mesa el kmo a ngelsengesel a kall a uchul me a chimo el quart er a wheat a mle chimo el denarius el ngii a ngar er a chelsel a kot el dart el rak e ngmle ududel a chad el uluureor el ta el sils. (Mateus 20:2) Tia el osisiu el udoud a mle sebechel el mechar a edei el quart el barley el ngii a dirrek el grain engdi dimlak el sal ungil el ua wheat. Engdi tia ngmo kelel a ta el klou el telungalek el tela el klebesei? Ngdirrek el milengelechel er a rechad el mo ungil lousbech aika el ngar ngii el ua cheluch el olib me a dirrek el bilong.
wp17.3-E 5 par. 8-10
Techa Tirke el Teua el Chad el Ngar er a Uos?
Ngike el ongeua el chad el ngar er a uos a omtechei er a kodall el oeak secher me a kuk bebil. Uriul er a rak er a 1914, e a Spanish Flu a milekodeterir a betok el miliol el chad. Nglocha eim dart el miliol el chad a mlo smecher er tia el rakt, el chelsir a rokui el chad el kiliei er sel taem e ngchelsel a retedei el chad e ngta er tir a mlo smecher er tia el rakt!
Engdi tia el rakt a di mle uchelel. A remesuub a tekoi a melekoi el kmo te lmuut el betok el miliol el chad a mlad er a smallpox er a chelsel aike el rak er a 1900. Ngdirrek el chelecha el sils e te betok el miliol a dirrek el mla mad er a AIDS, me a tuberculosis, me a malaria alta ngmla mo betok a ungil el ukeruul.
A mo rsel a di osisiu, el ngii a kodall el alta ngoeak a mekemad e ngbosech er a kall me a lechub e ngmeringel el rakt. A Debull a kmal mesisiich el melai er a rechad e diak le besterir a omeltkir.
Morriter er a Tekingel a Dios
re-E 76-77 par. 8
A Klebkellel a Kingellel a Jehovah er Omengedereder
8 A Johanes a mle medengei el kmo a reprist a miltutk el mo oureor er a tento. Tia uchul me nglocha mlo mechas a rengul er a tekoi el le biles: “Ng mle blechobech el meliuekl er itial chimol kingall a 24 el mechuodel el mle bliull a becheleleu el bail el techull a krone el kolt.” (Ocholt 4:4) Nguaisei el dimlak le prist te bai mle remechuodel oukrone el ua king. Tirka te rua techa el remechuodel? Tirka rengellitel er a ongdibel el tir a mla mekiis e ngmai a dikesir er a eanged el ua le tilbir a Jehovah el mo er tir. Kede mekera e medengelii tiang?
re-E 80 par. 19
A Klebkellel a Kingellel a Jehovah er Omengedereder
19 Aika el charm ngomtechei a ngerang? A ues el lilsa a kuk ta er a profet el Esekiel a ngosukid el mo medengelii a nger er tiang. A Esekiel a milsa Jehovah el ngar er a kuruma e mla er ngii a charm el ulebengkel el tir a mle teletelel tirke lulsaod er tir a Johanes. (Esekiel 1:5-11, 22-28) Uriul a Esekiel a liluut el mesa tia el kuruma me tirke el charm el ulebengkel. Engdi ngar tiakid el taem e ngmilsaod aika el charm el kmo te kerubim. (Esekiel 10:9-15) Aika el kleua el charm el le biles a Johanes a locha omtechei er tirke el betok el kerubim er a Dios el tir a kmal ngarbab a deruchellir er sel tedebechel a cheldebechelel a Jehovah el ngar er a eanged. Me a Johanes a diak lerrau a rengul lomes er tirka el kerubim el kmal kmeed er a Jehovah e le ngngar er a tento er a Jehovah e ngmla er ngii a reteru el kerubim el mle rruul er a kolt el mla er a bebul a dengebel a blil a telbiil, el ngii ulemtechei er a kingellel a Jehovah er omengedereder. Ngmla er a delongelir tirka el teru el kerubim e a Jehovah a millekoi a llechul el mora renged.—Exodus 25:22; Psalm 80:1.
cf-E 36 par. 5-6
“Ka Momes! Ngikel Laion er a Kebliil er a Juda”
5 A laion a blechoel el lousbech er ngii el mesaod er a blekeu. Ngmla ta el bo mchebengelii a sechal el laion? A lsekum e ngmla ta el moruul er tiang e ke locha mle ulekerreu e le ngmla er a chelsel a zoo. Me nguaisei engdi kede locha dirk mle medakt. Sel momes er ngika el laion el kmal el mesisiich el charm e ngii a dirrek el omes er kau, e ngkmal diak el sebechem el melatk er ngii el kmo ngmo medakt e chemiis. A Biblia mesaod el kmo a “laion [a] kot el mesisiich el charm e diak a le medakt er ngii.” (Osisechakl 30:30) Tiakid el blekeu a blekengel a Kristus.
6 Me bo dosaod a edei el rolel e a Jesus a ullecholt er a blekeu el ngii a ua blekengel a laion: bekeu el mesebechakl er a klemerang, bekeu el meruul a llemalt, me a dirrek el uleba blekeu sel chelebangel a odechelakl. Kede dirrek el mo mesa el kmo kid el rokui a sebeched el mo oukerebai er a blekeu el luleba Kristus alta ngngar er ngii el blekerdeled me a lechub e ngdiak.