Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Palauan
  • BIBLIA
  • BABIER
  • MITING
  • mwbr25 November 1-13 el llel
  • Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged

Ngdiak a video el kirel tiang.

Mousubes, ngdimlak el sebechel el load a video.

  • Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged
  • Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged—2025
  • Mekekerei el Dai el Ngar er a Suobel
  • NOVEMBER 10-16
  • NOVEMBER 17-23
  • NOVEMBER 24-30
  • DECEMBER 1-7
  • DECEMBER 8-14
  • DECEMBER 15-21
  • DECEMBER 22-28
  • DECEMBER 29–JANUARY 4
Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged—2025
mwbr25 November 1-13 el llel

Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged

© 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania

NOVEMBER 3-9

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA CHELITEKLEL A SALOMON 1-2

Cheldecheduch el Kirel a Diak Lengemed el Bltikerreng

w15 1/1 29 par. 9-10

Ngsebechel a Bltikerreng el Di Melemolem?

9 Chelecha el taem, e a rubekel el tir a mesiou er a Jehovah, a omes er a chebechiil el kmo ngdiak di el telbiil er a delongelir a reteru el chad, e ngbai mera el olechotel a bltikerreng er a delongelir. Engdi tiang ngkirel el mo ua ngera el bltikerreng? Tiang sel bltikerreng el kired el olecholt er ngii el mo er a rokui el chad? (1 Jn. 4:8) Ngsel bltikerreng el meteketek er a chelsel a telungalek? Ngsel kmes el deleuill er a reteru el kausechelei el chad? (Jn. 11:3) Me a lechub e ngbltikerreng er a delongelel a sechal me a redil? (Osi. 5:15-20) A rubekel a kirir el dul kaiuecholt a mera el bltikerreng el okiu aika el rokui el rolel. Me ngokiu a tekingiu me a omerelliu, e kom dul kaiuecholt a bltkil a rengmiu me ngmo er ngii a deurreng er a chebechiieliu. Tiang a kmal klou a ultutelel el kiriu el meruul er ngii alta e kom kmal mechesang. Ngar er a bebil el beluu e te mengetmokl a chebechiil el ua chebechiil er a remekedung, me a chad a diak lodengelii a chad er a uchei er a bo lebechil. Me a cherengel a taem el lemukeroul a klemedengei me a bltikerreng er a delongelir e ngkirir el dul kaiuecholt a bltikerreng, e tiang a mo okesengii e smisichii a chebechiielir.

10 A rubekel a lmuut el smisichii a chebechiielir el okiu sel le dul kaiuecholt a bltikerreng er a delongelir. Ngar er a cheliteklel, e a King el Salomon a ulemsang a ekebil a olbiungel “el kolt el belsiochel er a silber.” Ngchilat er ngii er a ledu el kmo, ng “klebokel el ua buil e mellomes el ua didichel a sils.” (Sal. 1:9-11; 6:10) Engdi ngika el ekebil a mla oterekeklii a rengul er a betik er a rengul. Me ngera ngilsuir me ngmelemolem el blak a rengul el mo er ngika el klekerengel a sib? E ngera sel milengelaod er ngii er a taem el dimlak el sebechir el dmak? (Monguiu er a Cheliteklel a Salomon 1:2, 3.) Ngdi millatk er a deuil a rengul sel lolebedebek a ungil el cheldechedechal. A olechotel a bltkil a rengul a “kuk ngar uchei er a bilong,” me sera lengar a blil a king ngika el ekebil e aika el tekoi a milengelaod er ngii el ua ‘cheluch el bechochod’ el ngar er a bdelul. (Psa. 23:5; 104:15) Ngklou a ultutelel el kirir a rubekel el kaiuecholt a bltikerreng er a delongelir e le tiang a smisichii a chebechiielir. Me sel lolatk aika el tekoi e ngsebechel a bltikerreng er a delongelir el melemolem el mesisiich.

Morriter er a Tekingel a Dios

w15 1/1 30 par. 11

Ngsebechel a Bltikerreng el Di Melemolem?

11 A lsekum ke melatk el mo bechiil, e ngera sebechem el suubii er a blekerdelel a ekebil er a Sulam? Ngdimlak el soal a King el Salomon, me ngdilu er tirke el redil el ngar er a blil a king me ‘lak lolemall er a klaubltikerreng’ er a delongelel ngii me a klekerengel a sib. (Sal. 2:7; 3:5) Me kid ngsebeched el di omak a deleuill er kid me a ngii di el chad? Ngdiak, ngbai uchul a llomeserreng a lsekum ngklou a rengud el mengiil me bo el sebeched el mo bechil ngike el mera el betik er a rengud.

NOVEMBER 10-16

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA CHELITEKLEL A SALOMON 3-5

Klungel a Ultutelel a Klebekelel a Chad er a Chelsel

w15 1/1 29 par. 8

Ngsebechel a Bltikerreng el Di Melemolem?

8 A klekerengel a sib me a ekebil a dimlak di lekaiuedanges el kirel a klebekelir e lemerekong. El ua tiang, ngkmal mle soal sel blekerdelel a ekebil el kmal mle ungil el mengedecheduch er a rechad. (Monguiu er a Cheliteklel a Salomon 4:7, 11.) Me ngdilu er ngii el kmo: “A berdel a ngerem a ua telemetemul a honey e betik er a renguk, ma churam a milk e honey er ngak.” Me ngulemes a tekingel a ekebil el ua kmal ungil e merekos el milk e dirrek el ua ungil a telemtemul el honey. Me sera ledu er a ekebil el kmo: “Ke meral klebokel e betik er a renguk, el diak a chetid er kau,” e ngdimlak di losaod el kirel a klebekelel, e ngdirrek el milsaod el kirel a ungil el blekerdelel.

w01 3/1 11 par. 17

A Osengel a Dios el Kirel a Klikiid el Omeruul

17 A ongede el chad el ulerreked er a blakerreng er ngii a mle ekebil er a Sunem. Ngmle ngeasek, me ngulechau a medal a buik el mengkar a sib me a Salomon el merau el king er a Israel. El ngar sel cheldecheduch er a Cheliteklel a Salomon e a ekebil er a Sunem a millemolem el klikiid, me ngmlo rredemelel a omengull er a rengar er a bita er ngii. A Salomon a ltang, a mlutngakl er ngii, engdi ngmlukreng el mo meluches er tia el cheldecheduch. A mengkar a sib a mle betik a rengul er ngii a dirrek el mlo mengull er a klikiid el blekerdelel. Ngmla er ngii a taem, ngmillebedebek el kmo a ekebil er a Sunem a mle uai a “selers el sers.” (Cheliteklel a Salomon 4:12) El ngar er a Israel er a irechar, e ngmla er ngii a betok el bedengel a iasai, me a betok el bung el ungil a bul, me a mekemanget el kerrekar el ngar er aike el klebokel el sers. A orers me a lechub a cheuatel a milliuekl er ngii e a siseball er ngii el sers a mle chelseches. (Isaia 5:5) A mengkar a sib a ulemes er a klikiid el blekerdelel me a klebekelel a ekebil er a Sunem el ua a kot el klebokel el sers. Ngmera el mle klikiid. Me a olechotel a bltikerreng er ngii a di mo er a bechil er a ngar er a medal.

w01 4/1 32

A Klebekelel a Chelsel a Chad a Diak a Ulebengelel el Klungiaol

Chochoi, a chad a meketeketang el olengasech er a meues el klebekelel a chad, el uchul a betok el cheleuid el uldasu el kirel aike el ngar er a chelsed el tekoi. Engdi, ngike el Ulemeob er kid a omes er sel kmal chelsed, el diak di ikred. Me ngochotii sel kot el ungil el rolel a domtab a tekoi. El ngar er a Biblia, a Dios a dilu el kmo: “Ele ngak a diak kulilt el ua chad a lolilt. A chad chomes ra ikrel, e ngdi ngak chomes ra rengul a chad.”​—1 Samuel 16:7.

A Dios a Ngike el Uchul a mera el klebekelel a klechad, ma Tekingel a olecholt el kmo sel lomes er a mera el blekerdelel a chad, e a tekoi er a klereng a kuk klou a ultutelel er ngii. A Biblia a ouchais el kmo: “A cholechaumad el teletael a cheblad ma kllamiokel a nguemed, ngdi redil el meluu ra Rubak a kirel modanges.” (Osisechakl 31:30) Ngulterekokl, a klebekelel a chad a sebechel el omart er a mekngit el rengul. (Esther 1:10-12; Osisechakl 11:22) Alta e a kllebokel a mo nguemed er a klteketel a taem, e ngdi a mera el kllebokel er a chelsel a chad​—el blekerdelel a rengul​—a sebechel el mukeroul e medechel el mo cherechar.

Me a leuaisei, ngkmal rolel a llomeserreng, el mo omekeroul aike el blekeradel el ua bltikerreng, me a deurreng, me a budech, me a kllourreng, me a blekokuii, me a ungilreng, me a blakerreng me a delemedemek, me a omengerem! (Galatia 5:22, 23) Ngsebeched el mo nguu tia el kllebokel er a chelsel, el mera el ngar er ngii a diak a ulebengelel el klungiolel.​—1 Petrus 3:3, 4.

Morriter er a Tekingel a Dios

w06 12/1 25 par. 5

A Omesodel a Babier er a Cheliteklel a Salomon

2:7; 3:5​—Ngera uchul me a redil er a Jerusalem a mluklatk el kmo “mosiich a tekoi el oeak a bekerurt el deer ma gazelle”? A gazelle me a deer a mle klebokel e ungil a teletelel. Me a leuaisei, e ngika el ekebil er a Sulam a omeklatk er tirke el redil er a Jerusalem el oeak a bek el klebokel e ungil a teletelel el tekoi, me lak lolemall er a bltikerreng er ngii.

NOVEMBER 17-23

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA CHELITEKLEL A SALOMON 6-8

Bom Cheldukl el Cheuatel Lak Bom Siseball

w15 1/1 31 par. 15-16

Ngsebechel a Bltikerreng el Di Melemolem?

15 Monguiu er a Cheliteklel a Salomon 4:12. Ngera uchul me a klekerengel a sib a ulemekesiu er a betik er a rengul el ekebil er a Sulam el ua “klboub el sers”? A sers el klboub e chelseches a diak el nglai a chesmerel el mo er a buai. Ngika el ekebil a di uai tia el sers e le ngdi mle ta el klekerengel a sib a betik er a rengul. Ngmle telbiil er a rengul el mo bechil me ngdimlak lomekerreu a ngii di el omerellel a king, e dimlak el sebechel el ngodechii a uldesuel. Ngdi ua “cheldukl el cheuatel” el diak el ua “siseball” el di beot el mengai a chesmerel. (Sal. 8:8-10) Me ngdi osisiu, a Rekristiano el melatk el mo bechiil a kirir el mo mera el kaubltikerreng, e diak lomii er a bltkil a rengrir el mo er a kuk ta er a chad.

16 A klekerengel a sib er a lomekedong er a ekebil me lobengkel el merael, e a ruchedal ngii el ekebil a dimlak lekengei er ngii me lorael. Te bai ulderchii el mo mengkar a sersir er a bilong. Tirkang ngdimlak loumerang er a ochederir? Te ulemdasu el kmo a ochederir me a klekerengel a sib a mla mo sorir el meruul a deleboes? Ngdiak, tirka el ochedal a mle sorir el omekerreu er ngii me lak lemekesuseu el mo ruebet er a klengit. (Sal. 1:6; 2:10-15) Me a lsekum e ngar er ngii a chad el mkasisiik, e ke mekerang e mengeroid er kau er a ongetikaik el mo er a deleboes el omeruul? Mdak el melilt aike el tekoi el diak bo moruul me ngmo sebechiu el melemolem el klikiid. Lak molasem el di mo kemiu el terung el diak a chad el sebechel el mesekemiu. Mdul kaiuecholt a bltkil a rengmiu el ngar er a klikiid el rolel.

yp 188 par. 2

Ngkuk Mekerang a Tekoi er a Cheliuaiu er a Uchei er a Chebechiil?

Me nguaisei, a rengeasek a lolemolem el klikiid e ngklou a lerellii er a di lolechib er tir er a tellemall. A Biblia mesaod el kirel a ngeasek el ekebil el millemolem el klikiid alta ngkmal mle betik a rengul er a sechelil sechal. Sei a uchul me ngmle sebechel el kmo: “Ngak ia mle cheldukl el ua cheuatel, ma tuk a mle kor a tebekebok.” Ngdimlak leua “siseball” el di mereched el obkais sel lemechetikaik. Ngmle sebechel el mesisiich el dechor el ua cheldukl el cheuatel el diak a sebechel ongengur. Ngrredemelel a okedongall el “ngike el bliochel” e sebechel el melekoi el kirel a mo bechil el kmo, “Ngii a sebechel mesa el kmo ngmle budech a uldesuek.“ Tia el budech el uldesuel a mlo uchul a ungil deleuill er a delongelir.​—Cheliteklel a Salomon 6:9, 10; 8:9, 10, NW.

yp2 33

Ungil Kerebai​—Ekebil er a Sulam

Ngika el ekebil er a Sulam a medengei el kmo sel denguu er a tekoi er a ultoir e ngdiak el kirel ngar ngii a mengesang er a uldesuel. Ngmelekoi er a resechelil el kmo: “Ng diak bo mongesengsang er a klaubltikerreng er kemam.” Ngmedengei el kmo a feelings a sebechel di mereched el rullid me ngdiak dungil mtab a tekoi. Ngdirrek el medengei el kmo a rebebil a sebechir el orrimel er ngii me lemekesuseu er a omerellel a chad el diak lungil el kirel. Ngmo lmuut er a di feelings er ngii me ngsebechel choitikikii el mo diak lungil lomdasu. Me ngii el ekebil er a Sulam a melemolem el di ua “cheuatel.”​—Cheliteklel a Salomon 8:4, 10.

A osengem nguai a osengel ngika el ekebil er a Sulam? Ngsebechem lorrenges er a bdelum e diak di moltirakl er a rengum? (Osisechakl 2:10, 11) A lebebil e a rechad a sebechir lorrimel er kau el mo obengkel a chad el dirkak bom kltmokl el kirel. Kau me ngsebechem el di kau el rullii tia el tekoi el kirem. El ua tiang, sel mesa sechal me a redil el kaiuerekedechim, e ke oureng er a chouaisei el tekoi? Ke di mo kongei er a ngii di el chad el diak losisiu a klaumerang er ngii el kirel a Biblia el uai kau? Ngike el ekebil er a Sulam a mle ungil melilt el kirel a tekoi er a ultoir. Kau me ngdirrek el sebechem el meruul uaisei!

Morriter er a Tekingel a Dios

(Sal 8:6, NW) Di bo lengak a ngar er a rengum, e di bo lengak omorreked er a chimal. E le bltikerreng a mesisiich el ua kodall, me a cherrirs a meringel el tekoi el ua debull. A ngeuil a kmard el ua mesisiich el ngau, ngngeuil a Jah.

w23.05 20 par. 1, footnote

Lolemolem el Kmard a ‘Ngeuil a Jah’

1 “A NGEUIL [a bltikerreng] a kmard el ua mesisiich el ngau, ngngeuil a Jah. A kloul ralm a diak el sebechel el mekodir a bltikerreng, ma eeleb a ka bo lelebii.”a (Sal. 8:6, 7, NW) Tia mera el klebokel lomesodel a mera el bltikerreng. Aika el tekoi a melisiich a rengrir a rebechiil el chad: Ngsebechel mo er ngii a diak lengemed el bltikerreng er a delongeliu.

NOVEMBER 24-30

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA ISAIA 1-2

Omelatk el Kirir Tirke el ‘Kngterir a Mengurs er Tir el Mor Iou’

ip-1 14 par. 8

Chedam me a Remedengerenger el Ngelekel Sechal

8 Isaia melemolem er a klemechel lolab a kmal mesisiich el tekoi el kirel a renged er a Juda el kmo: “Ke delebeakl e mekngit el beluu, kom telemall e mekngit el chad! A kngtmiu a mengurs er kemiu el mor iou! Kom mla otngeklii a RUBAK el chedaol Dios er a Israel, e mla mo ikrii.” (Isaia 1:4) A mekngit el omeruul a sebechel di merael el mo klou el mo uchul e ngkmal mo oberaod. Sera taem er a Abraham e a Jehovah milsaod er a kngtil a Sodom me a Gomora el kmo ng “kmal mla mo klou.” (Genesis 18:20) A rechad er a Juda me te uaisei e le Isaia mesaod el kirir el kmo te “mekngit.” Ngdochelir el kmo te “telemall e mekngit el chad.” Nguaisei a rechad er a Juda a di ua remedengerenger el ngalek. Te “mla mo ikrii” me a lechub ngua lolekoi a New Revised Standard Version te “mla eklterir” er a Demerir.

w24.08 9 par. 6

A Jehovah Soal a Rokui el Chad a Lobult

6 A Jehovah mle blechoel el lousbech er a reprofet er ngii el mo omeklatk e mesmechokl er a rechedal. El ua tiang nguleak a Jeremia e ngdilu el kmo: “Mobult el mer ngak, kau el melaok a rengum el Israel, ng diak bo lolengasech a renguk er kau ele ngak a chubechubechad me ng diak kulemolem er a ngesechel a renguk el mo cherechar. Ngii di mkengei el kmo ke mlo mekngit e ulemtok e mlo ikrii a RUBAK.” (Jer. 3:12, 13) E oeak a Joel e a Jehovah dilu el kmo: “Mluut el mei er ngak loba rengmiu el rokir.” (Joel 2:12, 13, NW) Ngdilu er a Isaia me ledu el kmo: “Molecholb el mo beches. E le mereko ikal rokui el mekngit el kumes er kemiu el meruul.” (Isa. 1:16-19) Me a Jehovah uleker el loeak a Esekiel el kmo: “Cho momdasu e ng dmeu a renguk el mesa tal mekngit el chad el mad? . . . Ng kmal diak, ng bai soak el mesang el obult e mo ngar. Ng diak el soak a tal chad a le mad, . . . Mereko omeruul el klengit me bo mngar.” (Ese. 18:23, 32) A Jehovah kmal soal mesterir a rechad el lobult e le ngsoal a lolemolem el ngar el mo cherechar! Me a Jehovah diak lechelellakl el mengiil er a rechad el ngar er a klengit el ngmodech a blekerdelir e mochu olengeseu er tir. Me dosaod a bebil lochotel.

Morriter er a Tekingel a Dios

mwb16.12 3

“Bo Dengasech er a Bukl er a RUBAK”

2:2, 3

“A ngar medad el sils”

Taem el dekiei er ngii er chelechang

“Sel rois el le dechor er ngii a Templo”

Bliochel el omengull er a Jehovah

“Ng betok el beluu a mei el ua lomaoch omoachel el mor ngii”

Tirke el kongei er a bliochel el omengull a mo dmak el ngar er a kltarreng

“Bo dengasech er a bukl er a RUBAK”

A rengar er a mera el omengull a mengemedaol er a rebebil el mo obengterir

“Kede mo mesuub er sel soal a doruul er ngii; kede mo merael er a ikel rael el bla lengilt”

Ngoeak a Tekingel, e a Jehovah a olisechakl er kid e ngosukid el mo oltirakl a rolel

2:4

“Kmal diak el lluut el mengedmokl el kirel a mekemad”

A Isaia a milsaod el kmo a klekedall er a mekemad a bo loruul el mo klekedall er a sers, el belkul a kmo a rechedal a Jehovah a mo melisiich a budech. Me ngera ika el klekedall?

“Saider . . . el mo osib”

1 A bebil er a osib er a ngar er a mong el taem a mle rruul a medal er a deel.​—1Sa 13:20

‘Biskang el mo oles er a mengemkimd a dellomel’

2 A medal a oles er a mengemkimd a dellomel a di uai a kamang, el luluusbech el mengimd a dellomel.​—Isa 18:5

DECEMBER 1-7

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA ISAIA 3-5

A Jehovah a Ngar Ngii a Llemeltel el Expect a Betok

w06 6/15 18 par. 1

“Bo Mungil Kutmeklii Tia el Redechel a Bilong”!

Isaia ulemekesiu er a “Israel” el mora sers er a bilong el ultobed a “mekemim” me a lechub e ngmekngit el kreip. (Isaia 5:2, 7) A mekngit el kreip a lmuut el mekekerei er a ungil redechel a bilong e di kekerei a techel e le klou er ngii a di tane. A mekemim el redechel a bilong a diak desal lousbech el meruul a bilong me a kall, e tiang a kmal lungil lomekesiu er a renged er a Israel el mlo omtok er a bai loruul a llemalt. Tia el diak a kmal usbechel el rodech a di mle ngii el mo uaisei, ngdimlak el telemellel Ngike el Dillemii. A Jehovah a riruul aike el rokui el sebechel el meruul er tia el renged el mo ourodech. Nguleker el kmo: “Ng ngar ngii a ngerang el dimlak krellii el kirel?”​—Isaia 5:4.

w06 6/15 18 par. 2

“Bo Mungil Kutmeklii Tia el Redechel a Bilong”!

A sers er a bilong lulemtechei er a Israel a dimlak lourodech me a Jehovah a dilu er tir el kmo ngmo ongkengkii a cheuatel el luluusbech er ngii el omekerreu er a rechedal. Ngdikea lluut el mo mengemkimd a dellomel bilong e lolalem er a chutem. A chull el luluusbech er ngii a dellomel a dikea lemei, e a beritechetoched el chudel me a tochedulik a mo sokedii tia el sers er a bilong.​—Isaia 5:5, 6.

Morriter er a Tekingel a Dios

ip-1 80 par. 18-19

Chelebuul el Mora Sers er a Bilong el Diak Lourodech!

18 A mera er ngii a rokui el chutem er a Israel er a irechar a mle kloklel a Jehovah. A Dios a milsa derta el telungalek a dikesir el chutem el sebechir el rent me a lechub e te loan er ngii engdi ngkmal diak el sebechir el “loterur.” (Levitikus 25:23, NW) Tia el llach a uchul me ngsebechel melemolem el fair omeruul el mora rokui el chad me a rebebil lak lengai a rokui el chutem e tirke el bebil lesal kmal mo mechebuul. Me nguaisei engdi a rebebil el chad er a Juda a mle merechorech a rengrir e ultngakl a llechul a Jehovah el kirel a chutem. A Mika dilu el kmo: “Sel bo le sorir a sers, e te mo ngmai. Me sel bo le sorir a blai, me te mo ngmai. Te merechorech a blirir ma kloklir a re chad.” (Mika 2:2) Me nguaisei a Osisechakl 20:21 a omeklatk el kmo: “A diukes el di mle mereched el mengai er a kot el uchul, a diak bo le ngeltengat er a ulebongel.”

19 A Jehovah dilu el kmo ngmo ngmai aika el klalo er tirka el merechorech a rengrir. A blai el lerirechorech a mo diak a kiei. A chutem el kmal luluureng a diak bo lebetok a dbechel. Ngdiak lebleketakl el louchais el kmo tiang ngmekera mo tmaut e mo duubech er oingerang engdi ngulterekokl a bleblir er a Babilon er a ngar medad a part er ngii.​—Isaia 27:10.

DECEMBER 8-14

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA ISAIA 6-8

“Ng Ngak a Mong! Moderchak!”

w17.04 28 par. 5

“Me Sel Rengum el Soam el Melenget Bo Luchul a Odanges el Mo er a Jehovah!”

5 A irechar e a Jehovah a milekedongii a profet el Isaia el mo omtechei, e dirrek el mo mesiou er ngii el ngar er a ileakl el rolel. (Isaia 6:8-10) Me a Isaia a di mle mereched el kongei e dilu el kmo: “Ng ngak a mong! Moderchak!” Me chelecha el taem, e a Jehovah a mesterir a reblak a rengrir el chad a techellir el mo teloi er tia el ureor. Me a rebetok el telael el mesiungel a Jehovah a olecholt er a osisiu el uldasu el ua Isaia. Te kongei a ngii di el ngerachel el moterekokl er tir er a omesiungir el mo er a Jehovah el oeak a kakerous el rolel, me a kakerous el beluu er a chelsel a meringel el blekeradel me a dirrek el omelsemai. Engdi a chad a locha mo melatk el kmo: ‘Ngak a dmeu a renguk er tia el techellek el kongei el mesiou er a Jehovah, engdi a tekoi el kuruul, ngar er ngii a ultutelel?’ A bo kcheroid, me ngkora di sebechel a urerel a Jehovah el meketmokl?’ Ngmla ta el bo momdasu el uaisei? Me bo dosaod a bebil el tekoi el dilubech el kirel a klengar er a reteru el mesiungel a Jehovah er a irechar el Debora me a Barak, el sebechel el ngosukid el mo medengei a nger er aika el ker.

ip-1 95 par. 15-16

Jehovah el Dios el Ngar er a Chedaol el Templo er Ngii

15 Jehovah er chelecha ouchais aike el bo lolekoi a Isaia me a uldesuir a rechad el kirel a klemechel el kmo: “Morael el mo mesterir a re chad tial klumech el kmo: ‘A lesal mo betok el morrenges, me kemiu a di diak bo momtab. Ma cho msal mo betok el momes, me ngdi diak bo modengei el kmo ng ngera ngar ngii.’ ” E sola e dilu er ngak el kmo, “Mruul a uldesuir tirkal chad el mo mekebelung, ma dingerir el mo mechad, ma mederir el mo meiko, me bo lak el sebechir el omes ma lechub e lorrenges ma lechub e lomtab. Ele lsekum te mo ua isei, e te mol obult el mer ngak me te mo ungil.” (Isaia 6:9, 10) Me tia ngbelkul a kmo a Isaia a di mo bleketakl el mengedecheduch el diak el kerekikl a tekoi lolekoi me bo luchul e tirka el chad er a Juda mo chetirir lorrenges er a Jehovah? Ngkmal diak! Tirka chad er a belual a Isaia me ngmelatk er tir. A tekingel a Jehovah a bai ochotii a uldesuir tirka el chad el kirel tia el klemechel a Isaia, alta ngkmal blak a rengul loltaut er ngii.

16 Me ngtirka el chad a mle mekngit. A Isaia a mle betok el taem el longedecheduch er tir engdi te dimlak lekengei er a klemechel me a ka lulemtab a tekingel. A oumesingd er tir a mle medecherecher a rengrir, el di ua lemeiko e lemechad. Me ngii el mle blechoel el mo er tir a ochotii el kmo ngtirka el chad a dimlak el sorir el omtab. Te ochotii el kmo te mutek a uldesuir me a rengrir el mora klemechel a Isaia, el ngii a klemechel a Dios el mo er tir. E tiang a kmal ungil smodii a blekeradel er chelecha el taem! A ruumesingd el chad a diak el sorir el orrenges er a Resioning er a Jehovah sel lomerk er a ungil chais er a mereku el Rengedel a Dios.

w14 12/1 8 par. 2

Morrenges e Momtab a Tekingel a Jesus

2 Ngera uchul me a rebetok a dimlak lomtab a tekingel a Jesus? A rebebil er tir a mle ngodech a uldesuir, me a lechub e ngkuk di mle chetirir el orrenges er ngii. Me a Jesus a dilu er tir el kmo: “Kom meral medecha el mengoit a llechul a Dios el leko di moltirakl osisechekliu.” (Mk. 7:9) Tirkang a dimlak lolasem el omtab a tekingel, e mle chetirir el melodech a omerellir me a uldesuir. Me alta e ngmle sebechir el orrenges er a ngerel a Jesus, engdi a tekingel a dimlak lemedalem er a rengrir. (Monguiu er a Mateus 13:13-15.) Me ngkired el mekerang me bo el sebeched el ngmai a klungioled er a osisecheklel a Jesus?

Morriter er a Tekingel a Dios

w06 12/1 29 par. 4

A Omesodel a Babier er a Isaia​—I

7:3, 4​—Ngera uchul me a Jehovah a ulsebelii a mekngit el King el Ahas? A reking er a Siria me a Israel a mellib el mo nguu a King el Ahas er a Juda e mekingar a kuk ta er a chad el mo mengedereder​—el ngii a ngelekel a Tabeel​—el chad el diak el uldidellel a rsechel a David. Tia el urerel a Satan a mle sebechel el tomellii sel telbilel a Dios el kirel a Renged el obengkel a David. A Jehovah a ulsebelii a Ahas me bo lsebechel el mengeluolu er sel rael el bo loeakngii ngike el telbiil el “King er a Budech.”​—Isaia 9:6.

DECEMBER 15-21

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA ISAIA 9-10

“Ulaoch el Kirel a “Klou el Llomes”

w11 8/1 18 par. 13

Te Milengiil er a Messias

13 A omesiungel a Mesias el ngar er a Galilea a mildung er a ulaoch. A Isaia a milluches el kirel “a chutem er a klebliil er a Sebulun, ma Naftali . . . el mor a Galilea, er sel le kiei er ngii a re chad er a ngodech el beluu,” el kmo: “A re chad el mirrael er a chelsel a ilkolk a mla mesa klou el llomes! Te kiliei er a mesesilkolk el beluu, ngdi chelechang e a llomes a dmiich er bebrir.” (Isaia 9:1, 2) A Jesus a ulemuchel er a omesiungel el ngar er a beluu er a Galilea, e kiliei er a Kapernaum el ngii a ble lekiei er ngii a rechad er a Sebulun me a Naftali el uleldeu a rengrir er a klungiolel a llomes el ngii el Jesus a ulemesterir. (Mateus 4:12-16) Ngar er a Galilea e a Jesus a ultebedii sel Cheldecheduch el ngar er a Rois, e millilt er a rechapostol er ngii, e rirellii sel kot el ongasireng el omeruul, e locha mlo duum er a bekord el 500 el disaiplo er ngii er a uriul er a lebekiis er a kodall. (Mateus 5:1–7:27; 28:16-20; Markus 3:13, 14; Johanes 2:8-11; 1 Korinth 15:6) Seikid e nguleltaut er a ulochel a Isaia er a lolisechakl er “a chutem er a klebliil er a Sebulun, ma Naftali.” Nguaisei, a Jesus a dirrek el ullisechakl er a klumech el kirel a Renged el ngar er a bebil er a beluu er a Israel.

w01 11/1 12 par. 19-20

Bo Ldeu a Rengmiu el Chad er a Omeridm!

19 Ngar er ngii a mle ungil el uchul a deurreng er a omeridm el ngar er a omesiungel a Jesus me a taem er a uriul. A rebetok a kilengei er a ungil el chais. Ngmle klou el deurreng er a Pentekost er a 3 C.E., e le a 3,000 a kilengei er a tekingel a Petrus, e ngiluu a chedaol el reng er a Jehovah, e mlo teloi er a rengedel a Dios el Israel er a klereng. A ildisir a rechad a mengal mlo er a bab, e mlo klou a deurreng e le “a Rubak a mle bek el sils el tirikel mo suobel a luleldak er tir.”​—Rellir Ar Apostel 2:37-41, 46, 47; Galatia 6:16; 1 Petrus 2:9.

20 Seikid el taem, ngmera el mlo tmaut a ulochel a Isaia el kmo: “Rubak [Jehovah], ke mla mesterir a kloul deurreng; ke mla rulleterir el mo ungil a rengrir. Ngdmeu a rengrir ra ikel bla mruul, el ua rechad el dmeu a rengrir sel loridm a kokumots, malechub e ngsel lomii a mlengai el kerruul.” (Isaia 9:3) Alta e kede omes el kmo ngmochu mecherrungel sel ‘renged’ er a rengellitel, engdi ngkmal klou a deurreng er kid sel domes a ildisir a rekuk el bebil el chad er a omeridm el mengal el mo klou er a bek el rak.​—Psalm 4:7; Sekaria 8:23; Johanes 10:16.

ip-1 128-129 par. 20-21

Telbilel a Prince er a Budech

20 Ngdiak a ulebengelel aike el meketmokl el urerel a Mesias a uchul, el ua desa er a ongingil el tekingel a Isaia: “Ele ke mla torudii sel ongelungel el ulemekberaod er tir me sel skors el mlengelebed ongelngelir. Ke mla mo mesisiich er ngiil beluu el ulelsarech er a re chedam e ousibai er tir el di ua ser cho bo mesisiich er a cheldebechel el soldau er a Midian er a ngar a mong.” (Isaia 9:4) Betok el dart el rak er a uchei er a taem er a Isaia, e a rechad er a Midian a mlo obengterir a rechad er a Moab el mengetikaik er a rechad er a Israel el mora klengit. (Ulecherangel 25:1-9, 14-18; 31:15, 16) E a uriul, e tir el chad er a Midian a ulemekdakt er a rechad er a Israel er a lolemall e loldechelakl a belurir me a sersir el euid el rak. (Mengeteklel 6:1-6) Me nguaisei, engdi a Jehovah lokiu a mesiungel er a Gideon a milengeuid er a urrurt er a Midian me te mlo mechitechut. Uriul er tiang e dimlekea olechotel a kmo a rechedal a Jehovah liluut el mo chuarm er a chimorir a rechad er a Midian. (Mengeteklel 6:7-16; 8:28) Ngar medad el taem, e a Jesus Kristus el ngarbab el Gideon a mo odelecheklterir a recherrouel a rechedal a Jehovah. (Ocholt 17:14; 19:11-21) E seikid e ngmo ua taem er a Midian, te mo mesisiich lokiu a klisichel a Jehovah el diak el klisichir a rechad. (Mengeteklel 7:2-22) A rechedal a Dios a dikea lluut el mo chuarm er a ngii di el tekoi!

21 A olechotel a klisichel a Dios a diak longebkall a mekemad. A mlokiis el Jesus a Prince er a Budech, e sel lokngemedeterir a recherrouel e ngmo uchul a budech el diak a ulebengelel. Chelecha Isaia kuk mo mesaod el kirel a klekedall er a mekemad el mokngemed er a ngau er a ledu el kmo: “A oecherir a re melai a beluu el cheldebechel soldau ma rokui el merserasech el bilir a mo medul er a ngau!” (Isaia 9:5) A ngerel a oecherir a resoldau el ou march a dikea lemorrenges. Me a merserasech el uniform er a resoldau a dikea lemeues. Ngdikea lluut el mo er ngii a mekemad!​—Psalm 46:9.

Morriter er a Tekingel a Dios

w25.07 10, baks

Rolel a De Give a Advice

Molatk a bebil er a tekoi el rullii a Jesus me ng “Chellimosk el chad er a Kansol,” e molatk er a rolel e ngsebeched el oukerebai er ngii.

A Jesus a mle medengei el kmo ngera ungil el lolekoi. Ngmle blechoel el medengelii a ungil ledelii e le advice er ngii a mlengai er a llomeserreng er a Jehovah ngdiak el llemesel a rengul. Ngdilu er a redisaiplo er ngii el kmo: “A ikel tekoi el kullekoi er kemiu a diak le tekingek.”​—Jn. 14:10.

Klubeled: Alta ngmla mo klou a experience er kid me a klemedengei er kid er a klengar, engdi ngkired el make sure el kmo a omesmechokl er kid a mengai er a Tekingel a Dios ngdiak el uldesued.

A Jesus a mle medengei el kmo ngoingerang e ng give a advice. Ngdimlak di letang e louchais er a redisaiplo er ngii a rokui el tekoi. Ngbai milengiil el mora ungil taem e mesmechokl er tir e di uluuchais er tir aike el sebechir el otekau.​—Jn. 16:12.

Klubeled: Sel dosmechokl er a chad e ngkired el mengiil el mo “belsechel el dongedecheduch.” (Oli. 3:7) A lsekum kede mekberedii a chad er a betok el tekoi e nglocha mo rrau a rengul e mo mechitechut a rengul. Me kede mo ungil ngosuir a lsekum kede di ouchais er ngii aike el lousbech el mo medengei.

A Jesus a mle medengelii a rolel a dosmechokl loba omengull. A Jesus a mlo betok el taem losmechokl er a rechapostol er ngii er a klungel a ultutelel a bo lengariou a rengrir. Bek el taem el loruul er tiang e ngulechotii a delemedemek me a omengull.​—Mt. 18:1-5.

Klubeled: Mo lmuut me a bo lebetok el taem el dosmechokl er a chad el kirel a osisiu el tekoi, ngkmal klou a bo lerellii a lsekum kede melemolem el medemedemek e oba omengull.

DECEMBER 22-28

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA ISAIA 11-13

Ngera Ngmelekoi a Biblia el Kirel Ngike el Mo Mesias?

w11 5/1 4 par. 6

Jesus​—Ngmla er Ker el Mei?

Betok el rak er a uchei, e a Biblia a ulemlaoch el kmo a Mesias a mo “chad ra Nazareth.” A Mateus a millekoi el kmo a telungalek er a Jesus a mlo kiei er a “mats el Nazareth a ngklel, el kirel me le motaut a tekoi el meldu loeak ar profet el kmo, ‘Ngmo okedongall el chad ra Nazareth.’” (Mateus 2:19-23) A ngakl el Nazarene a kmeed el osisiu a belkul er a tekoi er a Hebru el mloiuid el “tiul.” A Mateus a millutk el kirel a ulochel a Isaia el omekedong er a Mesias el beches el “tiul” sel kerrekar el melutk el kirel a klengelakel er a David, el belkul a kmo a Mesias a mo ngar er a delongelir a ruldidellel a rsechel a King el David. (Isaia 11:1) Me nguaisei, a Jesus a uldidellel a rsechel a Jesse el oeak a David.​—Mateus 1:6, 16; Lukas 3:23, 31, 32.

ip-1 159 par. 6

Osobel me a Deurreng er Cheungel a Omengederederel a Mesias

6 Ngmo uangera el merreder a Mesias? Ngmo ua merreder er a Asiria el kmal mle mekngit a blekerdelel el di millatk a soal e tilemellii a teruich el kebliil er a Israel er a diluches? Ngkmal diak. A Isaia kmo: “A klisichel a RUBAK a mo msa llomeserreng, ma klemedengei, ma duch el mo mengedereder er a re chedal. Ng mo medengelii a soal a RUBAK e mo meluu er ngii, e mo metik er a deurreng el ngar omesiungel.” (Isaia 11:2, 3a) A Mesias a mo mengilt er a chedaol reng er a Dios el diak el cheluch. Ngmlengilt er sel taem er a lemetecholb, el ngii sel taem el Johanes el Techolb a milsa chedaol reng er a Dios el ua teletelel a belochel el metengel er a Jesus. (Lukas 3:22) A klisichel me a lechub a chedaol reng er a Jehovah a mo msa Jesus a llomeserreng, klemedengei, me a duch el mengedereder. Ngkol ua ngera el ungil blekeradel el lolab ngika el mo mengedereder!

w23.06 15 par. 5

Ngera Uchul Me Ngkired el Meluu er a Jehovah?

5 A chad el meluu er a Dios a betik a rengul er ngii e diak el soal meruul er a ngii di el tekoi el mo tomellii a deleuill er ngii lobengkel. A Jesus uleba tia el “omeluu . . . ra Dios.” (Heb. 5:7, BT) Ngika dimlak el medakt er a Jehovah. (Isa. 11:2, 3) E ngbai kmal mle betik a rengul er ngii e mle soal lolengesenges er ngii. (Jn. 14:21, 31) Ngdi ua Jesus, kede oba dmolech el omengull me a omeluu el mora Jehovah le ngii el bltikerreng, mellomes, melemalt, e mesisiich. Kede dirrek el medengei el kmo a Jehovah kmal betik a rengul er kid e omekerreu a lsekum kede oltirakl a ulekrael er ngii me a lechub e ngdiak. Me ngsebeched el omekringel er ngii me a lechub e kede rullii el mo dmeu a rengul.​—Psa. 78:41; Osi. 27:11

ip-1 160 par. 9

Osobel me a Deurreng er Cheungel a Omengederederel a Mesias

9 Isaia melemolem el mesaod a bebil el blekerdelel a Mesias el kmo: “Ng diak bo loukerrekeriil el okiu a ikel le ues ma ikel le renges.” (Isaia 11:3) A lsekum ngmlo kirem el mora medal a kort, e ke ulterekokl el kmal mo dmeu a rengum a lsekum a judge a uaisei a blekerdelel. A Mesias a mo oba tia el deruchall el oukerrekeriil er a rokui el chad e diak bo lemekesuseu er a klsuul omesaod, kora ua lemellomes el rolel a loruul a tekoi er a kerrekeriil, teloched el chais, me a tekoi el ua ilteet. Ngomes el engelakl a cheleblad me aike el tekoi el di meruul a ues, e bai mesa ngike el mera el chad er a “chelsel.” (1 Petrus 3:4) A Jesus a kmal mle ungil meruul er tiang me ngungil kerebai el kirir tirke el ngar ngii a ngerechelir loukerrekeriil a tekoi er a ongdibel er a Rekristiano.​—1 Korinth 6:1-4.

ip-1 161 par. 11

Osobel me a Deurreng er Cheungel a Omengederederel a Mesias

11 A Jesus sel losmechokl er a rechedal e ngmeruul er ngii el ngar sel kot el ungil rolel el mo klungiolir, el ngii a ungil kerebai el kirir a remechuodel el Kristiano. Engdi tirke el kuk di melemolem el meruul a mekngit a mo mengiil er a meringel el kerrekeriil. A Dios sel bo loukerrekeriil er tia el beluulechad e a Mesias a mo omals er tia el beluulechad loba mesisiich el tekingel, louchais er a kerrekeriil el olekngemed er a rokui el mekngit. (Psalm 2:9; momekesiu er a Ocholt 19:15.) Ngdi kmedung e ngmo diak a remekngit el chad el melemall a budech er a rechad. (Psalm 37:10, 11) A Jesus, el teluchel er a llemalt me a blakerreng a ngar ngii a klisichel el meruul er tiang.​—Psalm 45:3-7.

Morriter er a Tekingel a Dios

w22.09 20 par. 2

‘Olisechakl er a Re Betok el Chad el Meruul er a Melemalt’

2 Tirke el rokui el mo mekiis a kirir el mo mosisechakl. (Isa. 26:9; 61:11, NW) Me ngmo meketmokl sel kot el klou el prokuram er a osisechakl er tia el chutem. (Monguiu er a Isaia 11:9, 10.) E ngerang? A ta er ngii a tirke el rungil mo mekiis a kirir el mo suubii el kirel a Jesus Kristus, Rengedel a Dios, olubet, me a klungel a ultutelel a ngklel a Jehovah me a uchul e ngdi ngii el tang a ngar ngii a llemeltel mengedereder. Te dirrek el kirir el suub aike el ble lokekokil a Jehovah lolisechakl el kirel a moktek er ngii er tia el chutem. A rebebil er a reblak a rengrir el mlad, a mlad er uchei er a lemecherrungel a Biblia. A rungil me a remekngit el mo mekiis a kmal betok a kirir el mo suub.

DECEMBER 29–JANUARY 4

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA ISAIA 14-16

Recherrouir a Rechedal a Dios a Mo Obals

ip-1 180 par. 16

Jehovah Rullii a Kedidai a Rengul Mats el Mo Ngariou a Rengul

16 Tia el tekoi a dimlak di lemereched el mo er ngii er a 539 B.C.E. Me nguaisei engdi ngsebeched el mesa er chelecha el taem el kmo a rokui el tekoi el lulemlaoch a Isaia el kirel a Babilon a di tilaut. A ta el mesuub er a Biblia melekoi el kmo a Babilon a “meketeketang er a lecheloit el diak a ngera er ngii.” E melemolem el kmo: “Sel desa er chelecha el taem e ngulterekokl a rengud el kmo a ulochel a Isaia me a Jeremia di tilaut el rokui.” Ngbleketakl el kmo ngdiak a chad er a taem er a Isaia el mle sebechel lomlaoch el kirel a rebetel a Babilon me ngii el di mo cheloit. A rebetel a Babilon el mora Media me a Persia mlo er ngii er a 200 el rak er uriul er a loluches el kirel a Isaia. E a ulebongel el telemellel a mlo er ngii er a betok el dart el rak er a uriul. Tiang diak lesisichii a klaumerang er kau er a Biblia el kmo ngmlukreng el Tekingel a Dios? (2 Timothy 3:16) A Jehovah uleltaut a telbilel er a ngar er a mong me kede mui loumerang el kmo aike el ulaoch er a Biblia el dirk medechel a ulterekokl el mo tmaut er sel temel a Dios.

ip-1 184 par. 24

Jehovah Rullii a Kedidai a Rengul Mats el Mo Ngariou a Rengul

24 Ngar er a Biblia e a reking el lullutk er tir a Dios el ngar er a uldidellel a rsechel a David a lomekesiu er tir el mora btuch. (Ulecherangel 24:17) Ngulemuchel er a David e tirka el “btuch” a milengedereder er a Rois Sion. Uriul er a lokedecherur a templo er a Jerusalem a Salomon, e a ngakl el Sion a mlo melutk el kirel tia el mats el rokir. Ngar cheungel a Llach er a telbiil, e a resechal er a Israel a mle kirir el mora Sion el edei el taem er a ta el rak. Me tia mlo okedongall el “rois er a miting.” Me a Nebukadnesar er a bo lemesisiich er tirka el king e lorrebet er tir er a deruchellir er tia el rois, e ngulechotii a moktek er ngii el soal el mo er bab er tirka el btuch. Ngdimlak lebsa klebkall a Jehovah el kirel tiang. Ngbai di mle ngii el omes er ngii el kmo ng Jehovah.

ip-1 189 par. 1

Jehovah Omals Aika el Renged

JEHOVAH sebechel lousbech aika el renged el mesmechokl er a rechedal el kirel a chelebirukel loruul. Me nguaisei engdi ngdiak lolechib a osengel el kirel a ulecheracheb, kldidiul a rengrir, me a kltui er tir el kirel a mera el omengull. Me ngdi mle uchei e a Isaia mlukreng el mo meluches a “klumech . . . el kirel a Babilon.” (Isa 13:1) Engdi a Babilon a dirkak bo lomekcharm er a rechedal a Dios. Sera taem er a Isaia, e ngbai Asiria ulemekcharm er a retelbiil el chedal a Dios. Asiria tilemellii a teruich el renged er a Israel er a diluches e tilemellii a klou er a Juda. Me nguaisei engdi ngdi mle telkael a klisichel. A Isaia milluches el kmo: “A RUBAK el Olab a Bek el Klisiich a mla osichii a telbilel el kmo, ‘A ikel bla ktib a mo ua isei, . . . Ak mo tomelleterir a re chad er a Asiria er a chelsel a beluak ma re ngar a rois a kurderd er tir. Ak ngubeteterir a re chedak er ongelungel er a re chad er a Asiria e oleiit er tir er a telechull el lulengol.’” (Isaia 14:24, 25) Ngdi mle telkib er uriul er a lomlaoch el kirel tiang a Isaia e a beluu er a Asiria dikea lomekcharm er a Juda.

ip-1 194 par. 12

Jehovah Omals Aika el Renged

12 Ngoingerang e ngmo tmaut tia el ulaoch? Ngdi kmedung. “Tiaikid a tekoi el le dillii a RUBAK el kirel a Moab er a mla memong. Ma RUBAK a kmo, ‘Ng melemalt el edei el rak e a klou el iltetel a Moab a mo nguemed. A re betok el chad er ngii a di mo kesai er tir a suobel, e a re silobel a mo mechitechut.’” (Isaia 16:13, 14) A doltirakl er tiang, e ngar ngii a bla lekiis el olecholt el kmo sera bekord el 700 el mora 800 B.C.E. e a Moab a kmal mlo chuarm e mlo diak a kmal rechad er ngii. A Tiglathpileser III uluuchais el kmo a Salamanu er a Moab a ta er tirke el tirke el merreder el mla er ngii a lebilsang. A Kammusunadbi, el king er a Moab a dirrek el mla er ngii a lebilsang a Senakerib. A remerreder er a Asiria el Esarhadon me a Ashurbanipal a millekoi el kmo a King Musuri me a Kamashaltu a mle chederedall er tir. Betok el dart el rak er a mla me mong e ngmlo diak a rechad er a Moab. Alta telemellel aike el mats el lomdasu el kmo nglocha Moab a bla lebetik, engdi ngkmal kesai el klalo me a olechotel tia el mle ta el taem e ngmesisiich el cherrouel a Israel a bla lebetik.

Morriter er a Tekingel a Dios

w06 12/1 31 par. 1

A Omesodel a Babier er a Isaia​—I

14:1, 2​—Ngmilekera e a rechedal a Jehovah e “ulemcheracheb er a re chad” el mo “chederdellir”? Tiang a mlo uaisei el kirir a rechad el ua Daniel, el mla er ngii a ngar er a bab el deruchellel er a Babilon el chederedall er a rechad er a Media me a Persia; me a Esther el mlo kuin er a Persia me a Mordekai el mlo ngar er a bab el chad er a Renged er a Persia.

[Footnote]

[Aike el footnote]

a A mera el bltikerreng el diak lemengodech me a ka lengemed, a okedongall el ‘ngeuil a Jah’ e le Jehovah ngike el uchul chouaitia el bltikerreng.

    Palauan Publications (1996-2024)
    Log Out
    Log In
    • Palauan
    • Share
    • Preferences
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Terms of Use
    • Privacy Policy
    • Privacy Settings
    • JW.ORG
    • Log In
    Share