Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Palauan
  • BIBLIA
  • BABIER
  • MITING
  • mwbr19 September 1-8 el llel
  • Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged

Ngdiak a video el kirel tiang.

Mousubes, ngdimlak el sebechel el load a video.

  • Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged
  • Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged—2019
  • Mekekerei el Dai el Ngar er a Suobel
  • September 2-8
  • September 9-15
  • September 16-22
  • September 23-29
  • September 30–October 6
Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged—2019
mwbr19 September 1-8 el llel

Reference el kirel a Subeled er a Miting er a Klengar me a Omesiunged

September 2-8

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | HEBRU 7-8

A “Prist el Mo Cherechar el Oltirakl er a Deruchellel a Melkisedek”

it-2-E 366

Melkisedek

Ng king er a chuodel el beluu el Salem e “prist er a Kot el Ngarbab el Dios” el Jehovah. (Gen 14:18, 22) Ngkot el chad er a Biblia el mildung el kmo ng prist e ngika ngiluu tia deruchall er a telkib el taem er uchei er a 1933 B.C.E. Me ngii el king er a Salem el belkul a kmo, “Budech” me a uchul me a apostol Paulus a ulemekedong er ngii el “King er a Budech” e dirrek el “King er a Llemalt” el oltirakl er a belkul a ngklel el Melkisedek. (Heb 7:1, 2) Tia el chuodel el beluu er a Salem a mle uchelel a mlo mats er a Jerusalem, e a ngakl el Jerusalem a mengai er tia el ngakl el Salem el uchul me a lebebil e a rechad omekedong er a Jerusalem el “Salem.”​—Psa 76:2, NW.

Uriul er a lebo lemesisiich er a mekemad a Abram (Abraham) el obengkel a Kedorlaomer me tirke el bebil er a king el ulebengkel, e ngmlo er a dellas er a Sabe el ta er a ngklel a “dellas er a re king.” Ngar itiang e a Melkisedek a ultobed a “blauang me a bilong” e ulemekngeltengat er a Abraham e dilu er ngii el kmo: “A Kot el Ngarbab el Dios el ngikel rirellii a eanged ma chutem, a omekngeltengat er a Abram. Le modanges a Kot el Ngarbab el Dios, el rirellau el mo mesisiich er a re cherrouem.” Misei a Abraham a milsa ngika el king e prist a “ongeltacher er a ikel rokui el le ngilai” er a mekemad.​—Gen 14:17-20; Heb 7:4.

it-2-E 367 par. 4

Melkisedek

Ngmekera e a Melkisedek a ‘dimlak a uchelel ma dimlak a ullebengelel a klengar er ngii’?

A Paulus a ngilsukid el mo mtebengii a ileakl el tekoi el kirel a Melkisedek er a ledu el kmo: “Ngdiak a demal el diak a delal el diak a llecheklel a uldidellel a rasech er ngii, el diak a uchelel ma diak a ullebengelel a klengar er ngii, ngua Ngelekel a Dios, el di priist el mo cherechar.” (Heb 7:3, BT) A Melkisedek a di uaikid a rechad el mlechell e mad. Me nguaisei engdi diak dodengelii a ngklel a delal me a demal me a diak dodengelii a uldidellel a rsechel, me a bades a diak louchais el kirel a uchelel a klengar er ngii me a lechub a kodellel. Me a leuaisei a Melkisedek a chungel a Jesus Kristus, el ngii a diak a ulebengelel a kleprist er ngii. Ngdiak ochotel a uleak uchei me a lechub e nguleak uriul el telecheroll er ngii el ngiluu a kleprist, me a Jesus a uaisei el di uai ngii e dirrek el Biblia ochotii el kmo ngkmal diak a mo oeak uriul el telecheroll er a Jesus el mo nguu a kleprist. Me nguaisei alta Jesus a uldidellel a klebliil er a Juda e dirrek el uldidellel a kleking er a David, engdi a kleprist er ngii a dimlak loeak a ngii di el uldidellel a rasech me a dirrek el dimlak el uldidellel a rasech a uchul me aika el deruchall a mlo uldekdak. Tia mlo uaisei e le ngmle telbilel a Jehovah el mo er ngii.

it-2-E 366

Melkisedek

A Kleprist er a Kristus a Mlo Obeketakl. Ngar er a ulaoch el kirel a Mesias e a Jehovah a rirellii a telbiil el mora “Rubak” er a David el kmo: “Kau a mo prist el mo cherechar, el ngar a deruchellel a Melkisedek.” (Psa 110:1, 4) Aika el mlukreng el tekoi a uchul me a rechad er a Hebru a uluumerang el kmo ngika el telbiil el Mesias a mo ngmai aika el uldak el deruchall er a kleprist me a kleking. Ngar er aike el babilengel a apostol Paulus el mora rechad er a Hebru e ngdi mle bleketakl el melekoi el kmo a “Jesus a . . . mla mo ngarbab el prist el diak a ulebengelel, el oltirakl er a deruchellel a Melkisedek.”​—Heb 6:20; 5:10.

Morriter er a Tekingel a Dios

w00 12/1 8 par. 11

Aike el Tenget el Odeuir er a Rengul a Dios

11 A apostol el Paulus a dmu el kmo, “Ele tirikel bek el meltutk el mo ngarbab el priist a kirir loldars a tenget ma tenget el charm.” (Hebru 8:3) Momes el kmo a Paulus a meleakl a tenget el luleldars a ngar er a bab el priist er a Israel er a irechar el mo eru el bliongel, el kmo “tenget” [gift] ma “tenget el charm” ma lechub “tenget el charm el kirel a klengit.” (Hebru 5:1) A rechad a blechoel el merous a blebaol el mo olecholt a bltikerreng ma omereng el saul, e dirrek el mo omekeroul a klausechelei, ma ungil el reng, ma kengei. (Genesis 32:20; Osisechakl 18:16) Me ngosisiu, betok er aike el tenget el lulemekrael a Llach a sebechel el mo uai a “tenget” [gift] el mo er a Dios el mo osiik a kengei ma ungil el reng er ngii. A klengit el omtok er a Llach a uluusbech a ileakl el omeruul, e a bo losumech a deleuill, e te millenget a “tenget el kirel a klengit.” El ngar er aike el kot el eim el babier er a Biblia, el ileakl el ngar er a babier er a Exodus, ma Levitikus, ma Ulecherangel, e ngar er ngii a meklou el omesodel a betok el bedengel a tenget el kirel a klengit ma tenget [gift]. Altae ngkmal meringel a bo dodengei a rokui el tekoi el kirel a tenget, engdi ngar er ngii a klungioled el mo melatk a bebil el meklou a ultutelel el tekoi el kirel aike el kakerous el tenget.

it-1-E 523 par. 5

Telbiil

Ngmekera Llach er a telbiil e mla mo “mechut”?

Me nguaisei a Llach er a telbiil a mlo uai a bo le “mechut” er a Dios er a lousbech er a profet Jeremia el louchais el kmo ngmo er ngii beches el telbiil. (Jer 31:31-34; Heb 8:13) Me sera rak er a 33 C.E. e a Llach er a telbiil a mlo diak loureor e a beches el telbiil a mlo oureor loeak er a lemad er a teluo el kerrekar (Kol 2:14), a Kristus.​—Heb 7:12; 9:15; Rel 2:1-4.

September 9-15

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | HEBRU 9-10

“A Diak Le Bleketakl el Okesiul a Klungiaol el Dirk Merael el Mei”

it-1-E 862 par. 1

Klausubes

A doltirakl a llach el Dios a ngilai el mesterir a rechad er a Israel, e a chad el ngii a mla rullii a klengit el mora Dios me a lechub a ngar bita er ngii a lsekum e ngsoal el musubes er a kngtil, e ngkirel el mo sumechii loltirakl er aike el medung er a Llach e oumesingd el taem e ngkirel melenget a charm el mora Jehovah. (Lev 5:5–6:7) Sei a uchul me a Paulus a millekoi er tia el omellach el kmo: “Me ng ua isei, a doltirakl a Llach, e a bek el tekoi a oumesingd el mekikiid er a rasech, ma lak le tobed a rasech e ng diak le mengubet a klengit.” (Heb 9:22) Me nguaisei engdi a rsechel a tenget el charm a diak el sebechel el ngubetii a klengit e le bsa chad a klikiid el ukltkel. (Heb 10:1-4; 9:9, 13, 14) A beches el telbiil a uchul a mera el klausubes el oltirakl er a olubet el tengetengel a Jesus Kristus. (Jer 31:33, 34; Mt 26:28; 1Ko 11:25; Efe 1:7) Mo lmuut er sel taem er a lengar tia el chutem, e a Jesus er a lomekungil er ngike el chitechut me ngulechotii el kmo, ngsebechel el melubet a klengit.​—Mt 9:2-7.

cf-E 183 par. 4

“Moltirakl er Ngak”

4 A bades a diak losaod el kirel sel taem el Jesus a liluut el mora eanged me a lechub a ketengel el mesa Demal. Me nguaisei engdi bades uluuchais er kid er uchei el kirel a tekoi el mo duubech sel luut el mora eanged a Jesus. Ngmle betok er a eim el dart el rak el rechad er a Judea ulemes er a chedaol tekoi. Ta el sils er a ta el rak e ngike el ngarbab el prist a mo soiseb er a Kmal Chedaol Delemerab el mo meliim a rasech er a Sils er a Tngakireng el melenget er medal a blil a telbiil. Ngar tiakid el sils e ngike el ngarbab el prist ulemtechei er a Mesias. Me a Jesus a ultutii a belkul tiakid el omeruul el di mle ta er a ta el taem er sera lluut el mora eanged. Ngmlo er a eanged er medal a chedaol el Jehovah, el ngii sel kot el chedaol el basio e milsa demal a kerresel a olubet el tengetengel. (Hebru 9:11, 12, 24) Me a Jehovah ngkilengei er tia el tenget?

it-2-E 602-603

Chelerrungel

Chomengerrungel er a Llach er a Moses. A Llach el mlora rechad er a Israel loeak a Moses a mle uldimukl er ngii a oketmeklel a kleprist me a omelenget a kakerous el tenget el charm. Me alta ika llach el mlara Dios me ngmle cherrungel, engdi a Llach me a kleprist me a omelenget el tenget a dimlak el sebechel el rulleterir a remirruul el mo cherrungel el ua losaod a mlukreng el tekingir a rechapostol. (Heb 7:11, 19; 10:1) Ngdimlak el besterir a ilmokl er a klengit me a kodall e ngbai ulemeketakl er ngii el kmo te mla er a klengit e dimlak el cherrungel. (Rom 3:20; 7:7-13) Me nguaisei engdi aika el rokui el tekoi a mla er ngii a belkul er a oketmeklel a moktek er a Dios. A Llach a “ullisechakl” er kid el kirel a ulekrael el mora Kristus el “chungel a ikel mereku lungil tekoi.” (Gal 3:19-25, NW; Heb 10:1) Me a Paulus er a losaod el kirel “sel dimlak el sebechel a llach el rullii, el chelitechetul a klechad a uchul” (Rom 8:3) e ngmilsaod el kirel a ngarbab el prist (el ngii a miltutk loeak a Llach el mo mengetmokl aike el mo tenget e dirrek el mo soiseb er a Kmal Chedaol Delemerab er a Sils er a Tngakireng lolab a tenget el rasech) el diak el “sebechel el lolsobel” er tirke lullenget el kirir el ua lolekoi a Hebru 7:11, 18-28. Me alta omelenget el tenget loeak a kleprist er a Aron a uchul me a rechad a mle ungil er osengel a Dios engdi ngdimlak lecherrungel el ngubeteterir er a klengit. Ngika el apostol a milsaod el kirel tiang er a lolekoi el kirel aike el tenget er a tngakireng el kmo “ngdiak el sebechel mengerrungel er tirikei loldars” el ngii a melutk el kirel a ukltkir. (Heb 10:1-4, BT; momekesiu er a Heb 9:9.) Ngike el ngarbab el prist a dimlak el sebechel el mesterir a olubet el ngii a mle usbechall el mo melubet er tir er a klengit. E ngdi ta el diak lemengemed el kleprist er a Kristus me a tengetengel a sebechel el kutmeklii tiang.​—Heb 9:14; 10:12-22.

Morriter er a Tekingel a Dios

w92-E 3/1 31 par. 4-6

A Ker el Mla er a Remenguiu

A Paulus a melekoi el kmo ngusbechall a kodellel a chad el kutmeklii a telbiil er a delongelel a Dios me a rechad. A Llach er a telbiil a ta er a ochotel tiang. A Moses a mle mesiou el melekingel a telbiil er a delongelel a Dios me a rechad er a Israel. Me a Moses a kmal mle klou a ultutelel a ngerechelel e le ngii ngike el milengedecheduch er a rechad er a Israel er a loruul er tia el telbiil. Me ngsebeched el omes er a Moses el kmo ngike el chad el kiltmeklii tia el lerirellii a Jehovah. Engdi a Moses ngmle kirel moitel a rsechel me bo el sebechel tia el telbiil el mo oureor? Ngdiak. Te bai, millenget a charm e a rsechel ngii el charm a mlo techil a rsechel a Moses.​—Hebru 9:18-22.

E kuk mekerang sel telbiil er a delongelel a Jehovah me a Israel er a Dios? A Jesus a uleba kebkall el deruchall el melekingel a telbiil er a delongelel a Jehovah me a Israel er a Dios. A Jesus a dimlak di le melekingel a telbiil ngdirrek el milengoit a taem er tia el chutem el obengterir tirke el mle kot el mo chedal tia el telbiil. (Lukas 22:20, 28, 29) Ngdirrek a Jesus a mle sebechel el kutmeklii sel tenget el mo rullii tia el telbiil el mo oureor. Tia el tenget a dimlak el tenget el charm e ngbai mle klengar er a cherrungel el chad. Me a Paulus a mle sebechel el melekoi el kmo a Jesus ngike el kiltmeklii tia el beches el telbiil. Uriul er a Kristus a “lsiseb . . . ra kmal eanged el mlo duum er medal a Dios el kired” e tia el beches el telbiil a mlo oureor.​—Hebru 9:12-14, 24.

Me a losaod el kirel a Moses me a Jesus el kiltmokl aika el telbiil e ngdimlak le belkul a kmo, a Paulus a millekoi el kmo a Moses me a Jesus a riruul aika el telbiil e le ika lurruul a Dios. Ngbai tirka el terung a kmal uluureor el mengedecheduch el kirel aika el telbiil. E ngar er aika el telbiil e a kodall a mle usbechall, el charm a mlo techil a Moses e a Jesus a tilengetengii a klengar er ngii el kirir tirke el mo chedal a beches el telbiil.

it-1-E 249-250

Techolb

A Lukas a dilu el kmo a Jesus a milluluuch er sel taem er a lebo le metecholb. (Lk 3:21) Ngdirrek el ngike el milluches er a babier er a Hebru a milsaod el kirel a Jesus er a “le mei er tial belulechad” (el diak losaod er sel taem er a lemechell e le diak el sebechel el menguiu e mengedecheduch e ngbai melekoi er sel taem er a lemetecholb e lomuchel er a omesiungel) el kmo, ngdilu tekoi el oltirakl er a er a bades el ngar er a Psalm 40:6-8 (LXX) el kmo: “A tenget el charm ma tenget a diak bo lsoam, me ke kildmeklii a chelechad el kirek; . . . mesang, ak mermang el me meruul a uldesuel a rengum,’ el ua ikel kirek el llechukl ra iluil babier.” (Heb 10:5-9, BT) A doltirakl er a cherellel a Jesus e ngika chad er a Judea el renged el mlara Llach er a telbiil lobengkel a Dios. (Exo 19:5-8; Gal 4:4) Me a Jesus er a lebo er a Johanes el mo metecholb e ngmla er a telbiil el obengkel a Jehovah el Dios. Engdi a Jesus a mla er sei el meruul er a tekoi el lengelakl er aike el tekoi lulengerechir a Llach el mo meruul. Ngika mlora medal a Demal el Jehovah el olecholt el kmo ngmo meruul er a “soal” a Demal me ngoldars er a bedengel el le “kildmeklii” a demal e dirrek el mo okngemedii a omelenget el charm el ua lulengerechir er ngii a Llach. Me a apostol Paulus a dilu el kmo: “Ng Jesus Kristus el mlo remuul a ikel mle soal a Dios a uchul me kede rokui el mla mekikiid er a klengit el oeak a tenget el bedengel el di mle tal lodersii e merekong.” (Heb 10:10) A dirrek el tekoi el mle soal a Chedam a Jesus a bo loruul a berkel chisel a renged, me a Jesus a dirrek el uldersii a klengar er ngii el kirel tia el tekoi. (Lk 4:43; 17:20, 21) Me a Jehovah a kilengei er a Ngelekel e dirrek el lulechotii a kengei er ngii er a longedaol er a Ngelekel el oba chedaol reng e ledu el kmo: “Kau a betik er a renguk el Ngelekek, el odeuir a renguk.”​—Mk 1:9-11; Lk 3:21-23; Mt 3:13-17.

September 16-22

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | HEBRU 11

“A Klungel a Ultutelel a Klaumerang”

w16.10 27 par. 6

Molisiich er a Klaumerang er Kau er a Telbilel a Jehovah

6 Ngar er a Hebru 11:1, BT e ngsmodii a belkul a klaumerang. (Monguiu.) (1) A klaumerang a “sel bo dulterekokl oumera ikel tekoi el dolatk.” Me a tekoi el dolatk a uldimukl er a telbilel a Dios el kirel a ngar medad. El ua tiang, ngulterekokl a rengud el kmo ngmo nguemed a rokui el klengit e dirrek el mo er ngii a beches el beluulechad. (2) A klaumerang a sel bo ‘dulterekokl medenge ikel tekoi el diak le meues.’ Me kede ungil medengei el kmo a Jehovah el Dios me a Jesus Kristus me a rechanghel me a Renged a mera el ngar er ngii el ngar er a eanged, alta e ngdiak el sebeched el mesterir. (Heb. 11:3) Me kede mekerang e ochotii a klaumerang er kid er a telbilel a Dios me a tekoi el diak el sebeched el omes? Ngmo bleketakl el okiu a rolel a klengar er kid me a tekinged me a omerelled.

w13-E 11/1 11 par. 2-5

“Ngomesterir Omeksulir Tirke el Blak a Rengrir el Osiik er Ngii”

Ngera kired el meruul me bo dodeuir a rengul a Jehovah? A Paulus a milluches el kmo: “Ng diak a chad el diak loumerang e sebechel el odeuir a rengul a Dios.” Me a Paulus a dimlak ledu el kmo ngmeringel er kid odeuir a rengul a Dios a lak a klaumerang er kid. Ngbai dilu el kmo ngdiak el sebeched el odeuir a rengul a Dios a lak a klaumerang er kid. Me ngbelkul a kmo ngkmal klou a ultutelel a klaumerang a lsekum e ngsoad el mo odeuir a rengul a Dios.

Ngua ngera el klaumerang odeuir a rengul a Jehovah? A klaumerang er kid er a Dios a kirel uldimukl a teblo el tekoi. A kot e ngkired el “oumerang el kmo ng ngar ngii a Dios.” A bebil oidel a Biblia oliuid er tia el bades el kmo “oumerang el kmo ngmeral ngar er ngii a Dios” me a “oumerang el kmo a Dios a merang.” Ngmekera e sebeched el odeuir a rengul a Dios a doumededenger el kmo ngmera el ngar ngii a Dios me a lechub e ngdiak? Me nguaisei, engdi a mera el klaumerang a diak di le belkul a kmo kede medengei el kmo ngmera el ngar er ngii a Dios e le remekngit el anghel me te dirrek el medengelii tiang. (Jakobus 2:19) A klaumerang er kid el kmo ngngar er ngii a Dios a kirel el rullid el mo soad lolecholt er tia el klaumerang loeak sel dekiei el meruul a tekoi el odeuir a rengul.​—Jakobus 2:20, 26.

A ongerung e ngkired el “oumerang el kmo” a Dios ‘omeskid omeksuled.’ A chad el oba mera el klaumerang a ulterekokl a rengul el kmo aike el rokui el tekoi loruul me bo el sebechel kiei el lodeuir a rengul a Dios a diak el lak a ultutelel. (1 Korinth 15:58) Ngmekera e sebeched el odeuir a rengul a Jehovah a lsekum e kede oumededenger el kmo a Jehovah diak el sebechel me a lechub e ngdiak el soal el lomekngeltengat er kid? (Jakobus 1:17; 1 Petrus 5:7) A chad el omdasu el kmo a Dios a diak lomekerreu e diak loba omereng el saul e diak el bekururau a diak lodengelii a Dios el milskid a Biblia.

Me a Jehovah ngomesterir a omeksulir a rua techang? A Paulus a dilu el kmo: “Tirke el blak a rengrir el osiik er ngii.” A ta el reference el kirir a ruliuid a Biblia melekoi el kmo sel tekoi er a Grik el moiuid el “blak a rengrir” a diak le belkul a kmo “kede merael el mo osiik” e ngbai melutk el kirel a kmo kede mora Dios el “mo mengull” er ngii. A dirrek el ta er a reference a melekoi el kmo tia el tekoi er a Grik a melekoi el kirel a chad el ngii a chemoit a rokui el klisichel el mo meruul er a tekoi e ulturk osengel er ngii. Chochoi, a Jehovah mesterir omeksulir tirke el rokui el oba klaumerang e dirrek lolecholt er a klaumerang er tir loeak sel le blak a rengrir el mengull er Ngii lolab a rengrir el rokir.​—Mateus 22:37.

w16.10 23 par. 10-11

Msisichii a Klaumerang er Kau er Aike el Tekoi el Molatk

10 Ngar er a Hebru er a 11 el bliongel, e a apostol el Paulus a dilu el kmo: “Mar dil a mlokiis ar chederir el mlad. E ar bebil a lulemekringel er tir el mora kodall, e dimlak el sorir a le mengubet, le ngkirel bo le nguu sel lmuut el ngarbab lokiis.” (Heb. 11:35, BT) Me te betok a uluutekangel a ringel e millemolem el blak a rengrir el mo er a Dios, e le ngmle mesisiich a klaumerang er tir el kirel a okiis el bla letibir a Dios. Te ungil medengei el kmo a ngar medad el taem e a Jehovah a mo olekiis er tir er a kodall, me ngmo sebechir el kiei el mo cherechar el ngar tia el chutem. Ka di molatk er a Naboth me a Sekaria. Ngblekongesenges er tir el mo er a Dios a uchul me te ulebetech er a bad e mlad. (1 Ki. 21:3, 15; 2 Kr. 24:20, 21) E a Daniel a ulebidokl er a blil a laion me tirke el sechelil a dirrek el ulebidokl er a chelsel a melilial el ngau. Te kilengei el mo mad er a bai bo longull a klsuul chelid. Te kmal uluumerang el kmo, a Jehovah a mo mesterir a chedaol reng er ngii el ngosuterir el outekangel a ringel el blo lechelebangel.​—Heb. 11:33, 34; Dan. 3:16-18, 20, 28; 6:13, 16, 21-23.

11 A rebetok el profet a ua Mikaia me a Jeremia el mlucheracheb e mlekelebus. Me a Elias a dirrek el “di mirrorael a ked ma rois, e kilie chelsel a ii ma kliokl el chutem.” Me tirka el rokui a uluutekangel e millemolem el blak a rengrir el mo er a Dios e le te mle ‘ulterekokl oumera ikel tekoi el lolatk.’​—Heb. 11:1, 36-38; 1 Ki. 18:13; 22:24-27; Jer. 20:1, 2; 28:10, 11; 32:2.

Morriter er a Tekingel a Dios

it-1-E 804 par. 5

Klaumerang

Kerebai er a Klaumerang er a Irechar. Tirke el “klou el ildois er a re chad” el losaod er tir a Paulus (Heb 12:1) a mla er ngii ulterekokl luchul e ngmla er ngii a klaumerang er tir. El uai tiang, a Abel a ulterekokl el mle medengei el kirel ngike el ‘ruldidellel a rasech’ el letilbir a Dios el kmo ngmo rukemii a bdelul a “bersoech.” Ngdirrek el mle sebechel mes aike ledilu Jehovah el kmo ngmo duubech a lsekum a Adam me a Eva a kolii a rodech. Ngar er a ikrel a sers e a Adam me a telungalek er ngii a milenga blauang el klsbengel a mederir e le chutem a mildebeakl me ngmla er ngii a tochedulik me a ilemull. A Abel a dirrek el milsa el kmo a Eva a kmal mle betik er a rengul er a bechil e a Adam a kuk mle mesisiich er a bechil. Ngdirrek el Eva locha uluuchais er ngii el kirel a ringelel a cheroll. Me a siseball er a sers er a Eden a lulengkar er ngii a rekerubim me a saider el ultaut er a ngau. (Gen 3:14-19, 24) Me a Abel a kmal mle “medengei” e miles a bleketakl el ocholt me a uchul e ngmle ulterekokl a rengul el kirel a osobel el mei loeak ngike el telbiil el ruldidellel a rasech. Me a klaumerang er ngii a uchul me ngrirellii a “tengetengel” el mora Dios, el ngii a kuk mle ngaruchei er a tengetengel a Kain.​—Heb 11:1, 4.

wp17.1 12-13

“Ng Uldeuir a Rengul a Dios”

Me a leuaisei, e ngmilekerang a Enok e “mlengai me lak lesa kodall”? A Jehovah a locha uliuelii a klengar er ngii el mo er a kodall me lak bo el chelebangel er a meringel el kodall er a chimorir a rumtok er ngii. Engdi uchei er sei, e “ngmlocholt el kmo a Dios a dmeu a rengul er ngii.” Ngokiu a ngera el rolel? Telkib el taem er a uchei er a kodellel, e a Dios a locha milsa Enok a ues, el locha olecholt er a beluulechad el mla mo baradis. Me sera lenguu tia el olechotel a kengei er a Jehovah, e ngmlad. Me a loluches el kirel a Enok me a lmuut el bebil er a reblak a rengrir el sechal me a redil, e a apostol el Paulus a dilu el kmo: “Tirkal rokui el chad a mlad el uluumerang.” (Hebru 11:13) Me a uriul, e a recherrouel a locha ulsiik er a bedengel, engdi “ngmlo diak le mesiik” e le Jehovah a locha rirellii el mo dibus, me lak lousbech er ngii er a mekngit el rolel me a lechub e lousbech er ngii el melisiich a klsuul el omengull.

September 23-29

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | HEBRU 12-13

“A Omellach​—A Olechotel a Bltkil a Rengul a Jehovah”

w12 3/1 29 par. 18

Lak Momes “el Bedul Uriul”

18 Mesisiich el omellach. Ngmekerang a lsekum kede blechoel el melatk er a mesisiich el omellach el dengiluu? Tiang a sebechel el rullid el mo mekngit a rengud me a lechub e ngkesib a rengud, me ngmo ‘moalech a rengud.’ (Hebru 12:5) Alta e kede otngeklii a omellach me a lechub e kede kongei er ngii, e a uriul e ngmo ‘moalech a rengud.’ Aikang a di osisiu el tekoi e le ngdiak dekengei er a omellach me lomeklemalt a uldesued el mo uchul a klungioled. Ngkmal ungil a dotireklii a uleklatk er a Salomon el kmo: “A le chetim el mesuub, e ng di kau el melemall er kau. E a cho mngai a omesmechokl, e ng medechel a llemesel a rengum.” (Osisechakl 4:13) Bo deua chad el omekall a mlai el oltirakl a llechul a rael, e dekengei a uleklatk, e doltaut er ngii, e dorael el beduluchei.​—Osisechakl 4:26, 27; monguiu er a Hebru 12:12, 13.

w12-E 7/1 21 par. 3

“Sel Moluluuch e Kom Dmu el Kmo: ‘Chedam’”

A betik a rengul el chedam a mellach er a rengelekel, e le ngomekerreu er tir e soal a bo lungil el chad er a ta er a klebesei. (Efesus 6:4) Me ngika el chedam a meringel a tekingel engdi ngdiak lemeterekakl el mengedecheduch el mellach er a rengelekel. Me ngdi osisiu, a Demad el ngar er a eanged a lebebil er a taem e ngkirel el mellach er kid. Engdi omellach er a Dios a blechoel el oeak a bltikerreng el diak loruul er ngii el melemall er kid. A Jesus a mle ua Demal, el alta redisaiplo er ngii a mle meoud el mo oltirakl a tekingel engdi ngdi mle blechoel el ungil mengedecheduch er tir.​—Mateus 20:20-28; Lukas 22:24-30.

w18.03 32 par. 18

“Morrenges Aike el Mosisechakl er Ngii Me Bo Lemellomes a Rengmiu”

18 A omellach a locha meringel engdi a lsekum ke otngeklii a omellach er a Dios e nglmuut el mo meringel. (Hebru 12:11) E tiang a sebeched el nguu a klubeled er ngii er a mekngit el kerebil a Kain me a King el Sedekia. A Dios er a lesa Kain el kmal mle chetil a ochellel e soal lomekoad er ngii e ngulemeklatk er ngii el kmo: “Ngera me ng kesib a rengum? E ngera me ng mekngit osengem? Chomko ng mle ungil omerellem e ng blekebek a medam, e ngdi omerellem a mekngit, ma uchul e a klengit a ua tar a tebelik el charm el di mengiil el dimerkmo cho mechitechetong er ngii. Ele ng soal el mengedereder er kau, e ngdi kau a kirem el mesisiich er ngii.” (Genesis 4:6, 7) Me a Kain a ultngeklii a omellach er a Jehovah e milekodir a ochellel me ngmlo chelebangel a kmal meringel el telemellel er a klengar er ngii el rokir. (Genesis 4:11, 12) Engdi omko Kain a ullengesenges er a Dios, e nglocha dimlak bo lechebangel er a chouaika el ringel.

Morriter er a Tekingel a Dios

w11 9/1 21 par. 11

Dukduch a Rengud el Rurtii a Klaidesachel

11 A “betok locholt el ua diliuekl ra eabed” a dimlak di lemei el me omes a klaidesachel me a lechub e lemei el oeng er tirke el sorir a bo el kats er a klaidesachel. Tirkang a bai tirke el rirurt e mlo sebechir el rurtii tia el klaidesachel. Sel dolatk er a kerebai er tir e ngmelisiich er kid el mo melemolem el ngar tia el klaidesachel. Ka di molatk er kau el ngar er a klaidesachel e a rebebil er a remle oeng a mle bekerurt el chad er a rurt er a ngar er a mong. Ke ulterekokl el mo soam el oltobed a klisichem el remurt. Nguaisei, tirke el ocholt er a irechar a sebechir el melekoi el kmo alta e ngkmal meringel a klaidesachel engdi ngsebeched el rurtii. Me nguaisei, a Rekristiano el chad er a Hebru er a kot el dart el rak a sebechir el ngmai a omelisiich e ‘dukduch a rengrir el rurtii’ tia el klaidesachel, a leblechoel el melebedebek er a kerebai er tirke el “betok locholt” er a irechar. Me kid me ngsebeched el meruul el uaisei er chelechang.

w89-E 12/15 22 par. 10

Molenget a Tenget el Ngii Odeuir a Rengul a Jehovah

10 Me a rechad er a Hebru a mle kirir el kerekikl me lak le “mechitikaik er a kakerous el ngodech el blekerdelel osisechakl” er a rudam el millisiich osisecheklir a Rechijudea. (Galatia 5:1-6) Ngoeak a ‘krasia er a Dios’ el diak loeak aika el osisechakl a uchul me a chad a melemolem el mesisiich er a klemerang. A rebebil a uluumondai el kirel a kall me a tenget e le Paulus a dilu el kmo “lak molsiich er ngii el olab a llechul omengang, el dimlak le sisicheterir tirkel uleltirakl.” A klungiaol er a Dios a mei lokiu a blakerreng me a omereng el saul el kirel olubet el diak el llach el kirel a kall el sebeched el mengang me a lechub le omengemedaol a chedaol el sils. (Rom 14:5-9) Me a lmuut te kung, a tengetengel a Jesus a riruul a rokui el tenget loeak telungalek er a Levi el mo diak loureor.​—Hebru 9:9-14; 10:5-10.

September 30–October 6

MEKREOS EL TEKOI EL NGAR ER A BIBLIA | JAKOBUS 1-2

“A Rael el Mora Klengit me a Kodall”

g17.4-E 14

Omengesuseu

A chad a mekesuseu sel bo el nguibes a rengul er a tekoi el tokubets a lsekum ngii el tekoi a mekngit. El uai tiang, ke ngar er a stoang el shopping e mesa klalo el soam. E ngii a di mereched el soiseb a uldasu er a bdelum el kmo ngkmal di beot er kau a rucherechii e diak a chad el mesekau. Me nguaisei, engdi a ukltkem a dmu er kau el kmo, ngdiak! Me ke otngeklii tia luldasu e merael. Ngar tiakid el taem e kau a mocha mesisiich er a omengesuseu.

A LOLEKOI A BIBLIA

A chad el ngii a mekesuseu a diak le mekngit el chad. A Biblia a melekoi el kmo kede rokui el mo mekesuseu. (1 Korinth 10:13) Engdi sel kot el klou a ultutelel a kmo, ngera kede mo meruul er ngii er sel taem el demekesuseu. A rebebil a melemolem el melatk aikakid el mekngit el ngelbesel a rengrir me a uchul me te mo ruebet er a klengit. E a rebebil a oltngakl e le te omes er ngii el mekngit.

“Ngdi chad a di ngii el mor ongarm sel le mekesuseu e lobedikl er a ikel mekngit el soal a rengul.”​—Jakobus 1:14.

g17.4-E 14

Omengesuseu

A Biblia olecholt a blekeradel el ngii a mekrolii a chad el mora klengit. A Jakobus 1:15 a melekoi el kmo: “A ikel mekngit el soal a rengul a be le duubech e ng mo mechellii a klengit; e a klengit, a le medechang e ng mechellii a kodall.” Me ngbleketakl el kmo a chad el ngii a di melatk a mekngit el ngelbesel a rengul a diak el sebechel el oibngii er a klengit el di ua chad el dioll el diak el sebechel el oibngii er a cheroll. Me nguaisei, engdi ngsebeched el diak bo desibil aika el mekngit el ngelbesel a rengud. Ngsebeched el mo mesisiich er ngii.

Morriter er a Tekingel a Dios

it-2-E 253-254

Llomes

A Jehovah a “Demal a bek el llomes.” (Jak 1:17, BT) A Jehovah a diak di le ngike el “omekdubech er a sils el kirel a llomes a le mellomes, ma buil ma btuch el dmiich a le klebesei,” (Jer 31:35) ngdirrek el Ngike el Omeskid a llomes er a klereng. (2Ko 4:6) A llechul me a kerrekerilel me a tekingel a llomes el kirir tirke el kongei el mukrael er ngii. (Psa 43:3; 119:105; Osi 6:23; Isa 51:4) Ngike el milluches er a Psalm a dilu el kmo: “A llemesem a uchul maki mesa llomes.” (Psa 36:9; momekesiu er a Psa 27:1; 43:3.) Me ngdi ua dichel a sils el ngii a di merael el mo mellomes er a mochu tutau el “mengal mo mellomes sel bo le cheldecheos,” me nguaisei el rolel a melemalt el chad el ngii a mukllomes er a klemedengei er a Jehovah a di merael el mengal el mo mellomes. (Osi 4:18) Me a doltirakl er a ulekrael el Jehovah a meskid e kede mo merael er a llemesel. (Isa 2:3-5) E a chad el omes a tekoi el ngar er a mekngit el rolel a merael el bedul a ilkolk. Me ngdi ua lolekoi a Jesus: “Lsekum ng mekngit osengem, e a bedengem el rokir a ngar a chelsel a ilkolk. Me ng ua isei el lsekum a llomes el ngar kau a mo milkolk, e ng kmal mo klou a ilkolk!”​—Mt 6:23; momekesiu er a Dut 15:9; 28:54-57; Osi 28:22; 2Pe 2:14.

it-2-E 222 par. 4

Llach

“Kebkall el Llach.” A “kebkall el llach” a lmuut el ngarbab e klou a ultutelel er aike el bebil er a llach el mengedereder er a rechad. (Jak 2:8, BT) A Llach er a telbiil a milengai a uchetemel er a bltikerreng; e a “bo le betik a rengum ra ngar bita er kau el ua le betik a rengum er kau,” (kebkall el llach) a mle ongeru er aike el llach el chirrengelii a Llach er a Moses me a osisecheklir a reprofet. (Mt 22:37-40) Me a Rekristiano alta te mla mo diak el ngar cheungel a Llach er a Moses engdi te dirk chederedall er a llach er a King Jehovah me a Ngelekel el King Jesus Kristus el oltirakl er a beches el telbiil.

    Palauan Publications (1996-2024)
    Log Out
    Log In
    • Palauan
    • Share
    • Preferences
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Terms of Use
    • Privacy Policy
    • Privacy Settings
    • JW.ORG
    • Log In
    Share