LEKTIONA 15
Koon hi o Jesus?
O Jesus hi ap kai phub i prindjedo morsh. Ninna, kai prindjrenn bud menshe leskro lab, djinenn jon gar bud pral leste un koon job tchatchepah hi. Hoi penell i bibla pral leste?
1. Koon hi o Jesus?
O Jesus hi i sorelo duchengro, kai djiwell an o bolepen. Job his o glanstunsto, kai was i Jehowestar kerdo. Doleske penell i bibla, “glan hako wawar koowa kras [o Jehowah] man” (Gosewe Laba 8:22, 23). Kote well ninna penlo, kai hi o Jesus o Debleskro tchawo. Kokres o Jesus was direkt i Debleskre wastentsa kerdo. Doleske penell i bibla, i Jehowes hi “kek wawar” tchawo, kai jaake hi, har o Jesus (Johanni 3:16). O Jesus his ap i Jehoweskri rig un budras peskro dadeha khetne; jaake was ko tselo wawar koowa kerdo (Dik pal an Gosewe Laba 8:30, an o telstuno tchinepen). Ko kamlepen, hoi mank lende his, atchas bis kau diwes. O Jesus anell ninna o lab, hoi o Dewel i menshenge kamell te penell. Doleske hi an i bibla tardo, job hi “ko lab” (Johanni 1:14).
2. Hoske was o Jesus ap i phub?
Glan circa 2 000 bersha las o Jehowah peskro ducho, te krell lo i baro un sorelo koowa. Job tchiwas o Jeseskro djipen an i terni tchate, kai kharas Maria. Jaake was o Jesus ap i phub boldo un was i mensho (Dik pal an Luka 1:34, 35). O Jehowah bitchras i Jeses dran o bolepen ap i phub, te well job ko Messias — i wawar lab hi Christo — kai lell i tsele menshen dran i doosh win.a I tsele profetike laba pral o Messias wan ap i Jeseste tchatchepen. Doleske penan i menshe pral leste, kai hi o Jesus “o baro rai, kolestar o Dewel penas te well job.” Jon haiwan, job hi “o tchawo o djido Deblestar” (Mateo 16:16).
3. Kai hi o Jesus kanna?
Pal o Jeseskro merepen djangras o Dewel i Jeses pre, un job his pale i duchengro an o bolepen. Kote “kras o Dewel, te well job bareder har hako wawar rai” (Filiparja 2:9). An maro tsiro hi i Jeses i bari soor — kokres o Jehowah hi bareder har job.
RODAS DUREDER
Kanna dikeh, hoi i bibla penella, koon o Jesus tchatchepah hi un hoske mer budeder pral leste hunte djinas.
4. O Jesus hi gar o baro Dewel
Ninna te penell i bibla, o Jesus hi i baro un sorelo duchengro an o bolepen, shunell lo ap kowa, hoi leskro Dewel un dad Jehowah leske penella. Hoske nai penah kowa? Dikenn o VIDEO, te nai dikas, hoi i bibla penella, koon o Jesus, un koon o baro Dewel hi.
Kola biblakre verse, hoi kanna wenna, hin menge mishto, te haiwas, koon o Jehowah, un koon o Jesus tchatchepah hi. Drawerenn hako verso un rakrenn palle khetne pral o putchepen, hoi kote tardo hi.
Drawerenn Luka 1:30-32.
Hoi penas o bolepaskro ap i Mariate, har o Jesus kharedo wella?
Drawerenn Mateo 3:16, 17.
Hoi penas ko rakepen dran o bolepen, har mukas pes o Jesus te taufrell?
Hoi penals tu: Koon penas kowa?
Drawerenn Johanni 14:28.
Koon hi phureder: I dad oder i tchawo? Un kones hi budeder penepaske: I dades oder i tchawes?
Hoi kamas o Jesus kola labentsa te penell, kai hi o Jehowah leskro dad?
Drawerenn Johanni 12:49.
Hoi penals tu: Patsas o Jesus, kai hi job o baro Dewel?
5. O Jesus sikras, kai hi job o Messias
O Messias hi kawa, kai was o Deblestar win rodedo, te lell lo i menshen dran i doosh win. An i bibla denna profetike laba pral leste. Te dikah ap kola laba, nai djinah, koon o Messias tchatchepah hi. Dikenn o VIDEO pral profetike laba, kai wan ap i Jeseste tchatchepen.
Drawerenn kola profetike laba an i bibla un rakrenn palle khetne pral o putchepen, hoi kote tardo hi.
Drawerenn Micha 5:1, 2 te djiness, kai te well o Messias boldo.b
Was kowa lab ap i Jeseste tchatchepen (Mateo 2:1)?
Drawerenn Gilja 34:20, 21 un Sacharja 12:10 te dikess details pral o Messijeskro merepen.
Was kowa tchatchepen (Johanni 19:33-37)?
Hoi penals tu: Nai krals o Jesus kowa, kai wenn kola profetike laba ap leste tchatchepen?
Hoi sikrell tuke kowa pral i Jeseste?
6. Menge hi kowa mishto, te djinah budeder pral i Jeseste
An i bibla hi tchinlo, hoske mer hunte djinas budeder pral i Jeseste un pral kowa, hoi job ap i phub kras. Dikenn pal an Johanni 14:6 un 17:3, un rakrenn khetne pral:
Hoske hunte djinas budeder pral i Jeseste?
O Jesus kras ko drom pre, te nai was mala o Deblestar. Job sikras menge o tchatchepen pral i Jehoweste, un dran kowa, hoi job menge kerdas, nai lah mer o djipen hake tsireske
BUD PENENNA: “Jehoweskre Rakepangre patsenn gar ap i Jeseste.”
Hoi penals tu ap kowa?
HOI KATE PENLO WAS
O Jesus hi i sorelo duchengro. Job hi o Debleskro tchawo un hi o Messias.
Hoi penals tu?
Hoske djinah mer, kai was o Jesus o Deblestar “glan hako wawar koowa” kerdo?
Hoi kras o Jesus glan ko tsiro, har was lo ap i phub?
Hoske djinah mer, kai hi o Jesus o Messias?
BUDEDER
Kate hatseh budeder details, hoi sikrenn, kai his o Jesus o Messias.
“Sikrenn i messjantike profetike laba, kai his o Jesus o Messias?” (I artikla online)
Kate well tuke sikedo, hoi i bibla pral kowa penella, har o Dewel o Jeseskro dad was.
“Hoske well o Jesus o Debleskro tchawo kharedo?” (I artikla online)
Kate nai drawereh tu: Hi i triniteta tchomone, hoi i bibla sikrella?
Kate nai drawereh tu pral i djuwjate, kai dran i bibla budeder pral i Jeseste haiwas, un har kowa lakro djipen wawartchandes kras.
“I bibolditsa penell, hoske joi pes pral lakro patsepen i shero kras” (Djangrenna!, Mai 2013)
a An i lektione 26 un 27 well tuke sikedo, hoske i menshe dran i doosh hunte wan win lines un har o Jesus kowa kerdas.
b An O Palstuno Tchinepen 2 djala pral i profetiko lab, hoi exakt penella, an hawo bersh o Messias pes sikrella.