Den begi foe joe ’meki leki switismeri’?
„Meki a begi foe mi meki na joe fesi leki switismeri.” — PSALM 141:2.
1, 2. Gi san a bron di den ben e bron switismeri ben de wan simbôl?
JEHOVAH GADO ben komanderi en profeiti Moses foe meki wan santa switismeri foe gebroiki na a tabernakel foe anbegi na ini Israèl. A fasi fa Gado ben wani taki a sani ben moesoe meki, ben meki a de fanowdoe taki fo sortoe switismeri ben moesoe moksi nanga makandra (Exodus 30:34-38). A ben smeri switi troetroe.
2 A Wet froebontoe pe a nâsi Israèl ben de na ini, ben sorgoe taki a switismeri disi ben moesoe bron ibri dei (Exodus 30:7, 8). A gebroiki di den ben gebroiki switismeri ben wani taki wan spesroetoe sani? Ija, bika a psalm singiman ben singi: „Meki a begi foe mi meki na joe [Jehovah Gado] fesi leki switismeri, na opo di mi e opo mi inisei-anoe leki a siri-ofrandi na mofoneti” (Psalm 141:2). Na ini a boekoe Openbaring, na apostel Johanes e taki foe den sma di de lontoe a hemel kownoestoeroe foe Gado leki sma di abi gowtoe komki di foeroe nanga switismeri. „Èn”, na so a tori di skrifi nanga jepi foe santa jeje e taki, „a switismeri wani taki den begi foe den santawan” (Openbaring 5:8). So boen, a bron di den e bron switismeri ben de wan simbôl foe den begi di Gado feni boen èn di den foetoeboi foe Jehovah ben seni go dei nanga neti. — 1 Tesalonikasma 3:10; Hebrewsma 5:7.
3. San moesoe jepi wi foe ’meki den begi foe wi meki na fesi Gado leki switismeri’?
3 Efoe den begi foe wi moesoe boen gi Gado, dan wi moesoe begi en na ini a nen foe Jesus Krestes (Johanes 16:23, 24). Ma fa wi kan meki den begi foe wi kon moro boen? We, te wi e prakseri wan toe bijbel eksempre, dan dati moesoe jepi wi foe meki den begi foe wi meki de leki switismeri na fesi Jehovah. — Odo 15:8.
Begi na ini bribi
4. San bribi abi foe doe nanga den begi di Gado e feni boen?
4 Efoe den begi foe wi moesoe opo go na Gado leki switismeri, dan wi moesoe begi na ini bribi (Hebrewsma 11:6). Te kresten owroeman e si taki wan sma di siki na jejefasi di wani teki a bijbel jepi di den e gi, dan a „begi foe bribi [foe den] sa meki a wan di no e firi boen, kon betre” (Jakobus 5:15). Den begi di doe na ini bribi na sani di e plisi wi hemel Tata, èn na so a de toe te wi e studeri Gado Wortoe na ondro begi. A psalm singiman ben sori wan boen denki di a ben singi: „Mi sa opo mi inisei-anoe go na den komando foe joe, di mi lobi, èn mi sa poti prakseri srefisrefi na tapoe den wet foe joe. Leri mi boenfasi, froestan nanga sabi srefi, bika na ini den komando foe joe mi sori bribi” (Psalm 119:48, 66). Meki wi ’bradi wi inisei-anoe’ na ini begi nanga sakafasi èn sori bribi foe di wi e libi akroederi den komando foe Gado.
5. San wi moesoe doe te wi no abi koni?
5 Kon meki wi taki dati wi no abi a koni foe handri nanga wan tesi. Kande wi no sabi seiker taki wan bijbel profeititori e kon troe na ini a ten disi. Na presi foe meki disi swaki wi na jejefasi, dan meki wi begi foe kisi koni (Galasiasma 5:7, 8; Jakobus 1:5-8). A no de foe taki dati wi no kan froewakti taki Gado sa piki wi na wan kefalek aparti fasi. Wi moesoe sori na opregtifasi foe den begi foe wi te wi e doe san a e froewakti foe en pipel. A de fanowdoe taki wi e studeri den Boekoe foe bijbel di e tranga a bribi, nanga jepi foe den poeblikâsi di gi nanga jepi foe „a getrow èn koni srafoe” (Mateus 24:45-47; Josua 1:7, 8). Wi moesoe gro toe na ini sabi te wi e go na den konmakandra foe Gado pipel na wan doronomo fasi. — Hebrewsma 10:24, 25.
6. (a) San wi alamala moesoe erken foe a ten foe wi èn foe a kontroe foe den bijbel profeititori? (b) Boiti taki wi e begi taki a nen foe Jehovah moesoe kon santa, dan san wi moesoe doe dan?
6 Na ini a ten disi, wan toe kresten e feti na baka den eigi afersi nanga posisi, èn dati e sori taki den no e froestan moro taki wi de now boen fara kaba na ini „a ten foe a kaba” (Danièl 12:4). A boen te kompe kresten e begi taki den sortoe sma disi kan wiki noso tranga a bribi foe den baka na ini den bijbel boeweisi, taki a denoja foe Krestes ben bigin na ini 1914 di Jehovah ben poti en leki hemel Kownoe èn taki a e tiri now na mindri den feanti foe en (Psalm 110:1, 2; Mateus 24:3). Wi alamala moesoe froestan taki den sani disi di e feni presi èn di ben taki na fesi kaba, soleki a pori foe falsi relisi — „Babilon a Bigiwan” — a feti di Gog foe Magog sa kon feti nanga a pipel foe Jehovah na ondro a tiri foe Satan, èn taki Gado na Almaktiwan sa froeloesoe den na a orlokoe foe Armagedon, kan kon so wantewante na wi tapoe èn kan feni presi na ini wan sjatoe pisi ten (Openbaring 16:14, 16; 18:1-5; Esekièl 38:18-23). So boen, meki wi begi foe kisi a jepi foe Gado foe meki wi tan na ai na jejefasi. Meki wi alamala begi serjoesoe taki a nen foe Jehovah moesoe kon santa, meki en Kownoekondre kon, èn foe meki a wani foe en pasa na grontapoe soleki na hemel. Ija, meki wi tan sori bribi èn boeweisi taki den begi foe wi de opregti (Mateus 6:9, 10). Ija, meki ala sma di lobi Jehovah soekoe a Kownoekondre fosi nanga en regtfardikifasi èn doe so foeroe leki den kan na ini a preiki foe a boen njoensoe bifo a kaba e kon. — Mateus 6:33; 24:14.
Prèise Jehovah èn taigi en tangi
7. San e naki joe ati foe a begi foe David di wan pisi foe en skrifi na ini 1 Kroniki 29:10-13?
7 Wan prenspari fasi foe ’meki a begi foe wi de leki switismeri’ na foe prèise Gado na wan opregti fasi èn taigi en tangi. Kownoe David ben taki so wan begi di en nanga a pipel foe Israèl ben gi bijdrage foe bow a tempel foe Jehovah. David ben begi: „Blesi foe joe, o Jehovah, a Gado foe wi tata Israèl, foe ten di no skotoe, ija, te ten di no skotoe. Foe joe, o Jehovah, a bigi nanga a makti, nanga a moifasi nanga a toemoesi boenfasi nanga a wartifasi de; bika ala sani na hemel nanga na grontapoe na foe joe. Foe joe a kownoekondre de, o Jehovah, joe di e opo joesrefi toe leki edeman na tapoe ala sani. Den goedoe nanga den glori de foe joe ede, èn joe e tiri ala sani; èn ini joe anoe krakti nanga makti de, èn ini joe anoe a makti de foe meki sani kon bigi èn foe gi krakti na ala sma de. Èn now, o wi Gado, wi e taki joe tangi èn wi e prèise joe glori nen.” — 1 Kroniki 29:10-13.
8. (a) Sortoe prèise wortoe na ini Psalm 148 te go miti 150 e naki joe ati spesroetoe? (b) Efoe wi abi den srefi firi di taki na ini Psalm 27:4, dan san wi sa doe?
8 Dati na kefalek moi wortoe foe prèise èn foe taki tangi! Kande den begi foe wi no abi so moi wortoe, ma den kan de netso opregti toe. A boekoe Psalm foeroe nanga begi foe tangi èn foe prèise. Heri boen wortoe foe prèise de foe feni na ini Psalm 148 te nanga 150. Tangi gi Gado ben taki na ini foeroe psalm. „Wán sani mi aksi Jehovah”, na so David ben singi. „Na dati mi sa soekoe, taki mi kan tan na ini na oso foe Jehovah ala den dei foe mi libi, foe si a switifasi foe Jehovah èn foe si en tempel nanga warderi” (Psalm 27:4). Meki wi handri akroederi den sortoe begi disi, te wi e wroko fajafaja na ini ala den wroko foe den ipi sma foe Jehovah di kon makandra (Psalm 26:12). Te wi e doe disi èn e prakseri dipi ibri dei foe Gado Wortoe, dan dati sa gi wi foeroe reide foe taki nanga Jehovah nanga prèise èn nanga tangi di komoto foe na ati.
Soekoe a jepi foe Jehovah na ini sakafasi
9. Fa kownoe Asa ben begi, èn nanga sortoe bakapisi?
9 Efoe wi e dini Jehovah nanga wi heri ati leki den Kotoigi foe en, dan wi kan de seiker taki a e jere den begi foe wi foe kisi jepi (Jesaja 43:10-12). Loekoe kownoe Asa foe Juda. Den fosi 10 jari foe den 41 jari di a ben tiri (977-937 b.G.T.), ben abi foeroe vrede. Dan wan legre foe wan miljoen man na ondro Sera na Etiopiaman ben kon feti nanga Juda. Ala di den man foe Sera ben foeroe srefisrefi moro leki Asa nanga den man foe en, tokoe Asa nanga den man foe en ben go miti den sma di ben kon feti nanga den. Ma bifo a feti ben feti, dan Asa ben begi fajafaja. A ben erken a makti di Jehovah abi foe gi froeloesoe. Di a ben begi tranga foe kisi jepi, a kownoe ben taki: „Na tapoe joe wi e anga, èn na ini joe nen wi kon teige na ipi sma disi. O Jehovah, joe na wi Gado. No meki libisma di man dede tan tanapoe teige joe.” Den ben wini a feti dorodoro di Jehovah ben froeloesoe Juda gi a boen foe En nen ede (2 Kroniki 14:1-15). Efoe Gado e poeroe wi na wan tesi noso a e gi wi krakti foe horidoro na ondro en, tweifri no de taki a e jere den begi di wi e begi foe kisi a jepi foe en.
10. Te wi no sabi fa foe handri nanga wan problema, dan fa a begi foe kownoe Josafat kan de wan jepi gi wi?
10 Efoe wi no sabi fa foe handri nanga wan problema, dan wi kan abi a froetrow taki Jehovah sa jere den begi di wi e begi foe kisi jepi. Disi ben sori na ini den dei foe a kownoe foe Juda, Josafat, di ben tiri 25 jari langa bigin na ini a jari 936 b.G.T. Di den legre foe Moab, Amon, nanga den bergi kontren foe Se-ir ben bondroe densrefi foe feti teige Juda, dan Josafat ben aksi tranga: „O wi Gado, joe no sa tjari kroetoe kon na den tapoe? Bika na wi ini, krakti no de na fesi a bigi ipi disi di e kon na wi tapoe; èn wisrefi no sabi san wi moesoe doe, ma den ai foe wi e loekoe go na joe.” Jehovah ben piki a begi dati di ben doe na ini sakafasi, di a ben feti gi Juda foe di a ben tjari broeja kon na mindri den feanti so taki den ben bigin kiri makandra. Leki wan bakapisi foe dati, den nâsi di ben de lontoe den ben kon frede, èn vrede ben tan na ini Juda (2 Kroniki 20:1-30). Te wi no abi a koni foe man pasa wan problema, dan wi kan begi leki Josafat: „Wi no sabi san wi moesoe doe, ma den ai foe wi e loekoe go na joe, Jehovah.’ A santa jeje kan meki wi memre bijbel penti di wi abi fanowdoe foe loesoe a problema, noso Gado kan jepi wi na wan fasi di wi no man froestan leki libisma. — Romesma 8:26, 27.
11. San wi kan leri foe begi, foe a fasi fa Nehemia ben handri di abi foe doe nanga a skotoe foe Jerusalem?
11 Kande wi moesoe horidoro na ini begi foe kisi a jepi foe Gado. Nehemia ben row, ben krei, ben faste, èn ben begi foeroe dei bika den skotoe foe Jerusalem ben broko èn bika foe a takroe situwâsi pe den sma di ben libi na ini Juda ben de na ini (Nehemia 1:1-11). Soleki fa a sori, dan den begi foe en ben opo leki switismeri go na Gado. Wan dei a kownoe foe Persia, Artaxerxes ben aksi Nehemia di ben brokosaka: „San na a sani di joe wani doe?” „Wantewante”, na so Nehemia e froeteri, „mi ben begi a Gado foe den hemel”. Gado ben piki a sjatoe èn safri begi dati, bika Nehemia ben kisi primisi foe doe san a ben angri srefisrefi foe doe, di a ben go na Jerusalem foe bow den skotoe foe a foto baka di ben broko. — Nehemia 2:1-8.
Meki Jesus leri joe fa foe begi
12. Fa joe ben sa taki sjatoe nanga joe eigi wortoe den edepenti na ini a modelbegi foe Jesus?
12 Foe ala den begi di skrifi na ini den Boekoe foe bijbel, a wan di wi e leri moro foeroe, na a modelbegi di Jesus Krestes ben gi leki switismeri. Na Evangelie foe Lukas e taki: „Wan foe den disipel foe [Jesus] ben taigi en: ’Masra, leri wi fa foe begi, neleki fa Johanes ben leri den disipel foe en foe begi toe.’ Dan a ben taigi den: ’Te oenoe e begi, taki: „Tata, meki joe nen kon santa. Meki joe kownoekondre kon. Gi wi oen brede foe a dei soleki fa a de fanowdoe gi a dei dati. Èn gi wi pardon foe wi sondoe, bika wi toe e gi ibriwan sma pardon di abi wan paiman na wi; èn no tjari wi go na ini tesi” ’” (Lukas 11:1-4; Mateus 6:9-13). Meki wi ondrosoekoe a begi disi, di no de foe taki ibritron baka, ma di moesoe de wan tiri gi wi.
13. Fa joe ben sa froeklari san den wortoe „Tata, meki joe nen kon santa” wani taki?
13 „Tata, meki joe nen kon santa.” Foe kari Jehovah leki Tata de wan spesroetoe grani gi den foetoeboi foe en di gi densrefi abra na en. Leki pikin di e go wantewante na wan papa di abi sari-ati te den abi broko-ede, na so wi moesoe gebroiki ten foe begi Gado doronomo nanga wartifasi èn lespeki (Psalm 103:13, 14). Den begi foe wi moesoe sori taki wi e broko wi ede nanga a santa di Jehovah nen moesoe kon santa, bika wi wani srefisrefi taki a moesoe kon krin foe ala sjen di poti na tapoe en nen. Ija, wi wani taki a nen foe Jehovah moesoe poti aparti èn de leki wan santa sani. — Psalm 5:11; 63:3, 4; 148:12, 13; Esekièl 38:23.
14. San a wani taki foe begi „Meki joe kownoekondre kon”?
14 „Meki joe kownoekondre kon.” A Kownoekondre na a tirimakti foe Jehovah di e wroko nanga jepi foe a hemel Mesian tirimakti na ini na anoe foe en Manpikin èn den kompe „santawan” foe Jesus (Danièl 7:13, 14, 18, 27; Openbaring 20:6). A sa „kon” heri esi teige ala den gensman na grontapoe di e gens a soevereiniteit foe Gado, èn a sa poeroe den na pasi (Danièl 2:44). Dan a wani foe Jehovah sa doe na grontapoe, soleki na hemel (Mateus 6:10). Dati sa tjari foeroe prisiri kon gi ala den kriatoeroe di e dini na Universeel Soeverein na wan loyaal fasi!
15. San a e sori te wi e aksi Jehovah „wi brede gi ibri dei”?
15 „Gi wi brede foe a dei soleki fa a de fanowdoe gi a dei dati.” Te wi e aksi Jehovah njanjan „gi a dei dati”, dan dati e sori taki wi no e aksi sani bogobogo, ma soso soleki fa wi abi dati ibri dei fanowdoe. Ala di wi e froetrow taki Gado sa sorgoe gi wi, tokoe wi e wroko èn e gebroiki ala joisti sani di wi man èn di wi abi foe kisi njanjan nanga tra sani di de fanowdoe (2 Tesalonikasma 3:7-10). A no de foe taki dati wi moesoe taigi wi hemel Sorgoeman tangi foe en lobi, koni, nanga krakti di e sorgoe gi den sani disi. — Tori foe den Apostel 14:15-17.
16. Fa wi kan kisi pardon foe Gado?
16 „Gi wi pardon foe wi sondoe, bika wi toe e gi ibriwan sma pardon di abi wan paiman na wi.” Foe di wi de onvolmaakti èn abi sondoe, meki wi no man doro den volmaakti markitiki foe Jehovah dorodoro. Foe dati ede wi moesoe begi en foe gi wi pardon tapoe gron foe a froeloesoe-ofrandi foe Jesus. Ma efoe wi wani a „Jereman foe begi” moesoe gebroiki a waarde foe na ofrandi dati gi den sondoe foe wi, dan wi moesoe abi berow èn wi moesoe de klariklari foe teki awansi sortoe tranga leri di a e gi wi (Psalm 65:2; Romesma 5:8; 6:23; Hebrewsma 12:4-11). Boiti dati, wi kan froewakti taki Gado sa gi wi pardon soso te wi „gi pardon toe na den sma di de na paiman na wi”, den sma di e sondoe teige wi. — Mateus 6:12, 14, 15.
17. San den wortoe „no tjari wi go na ini tesi” wani taki?
17 „No tjari wi go na ini tesi.” Son tron bijbel e taki dati Jehovah e doe sani, ala di a e gi pasi nomo meki den e pasa (Ruth 1:20, 21). Gado no e tesi wi foe doe sondoe (Jakobus 1:13). Den tesi foe doe ogri e kon foe Didibri, wi sondoe skin, nanga a grontapoe disi. Satan na a Sma di e tesi wi èn di e proeberi foe meki wi sondoe teige Gado (Mateus 4:3; 1 Tesalonikasma 3:5). Te wi e aksi „no tjari wi go na ini tesi”, dan wi e aksi Gado foe no gi pasi meki wi fadon, te wi e kisi tesi foe tranga-jesi en. A kan tiri wi so taki wi no e broko kindi èn taki Satan, „a godelowsoe wan” no e basi wi. — Mateus 6:13; 1 Korentesma 10:13.
Doe akroederi den begi foe joe
18. Fa wi kan handri akroederi den begi foe wi gi wan kolokoe trowlibi èn wan kolokoe osofamiri libi?
18 A modelbegi foe Jesus ben taki foe prenspari penti, ma wi kan begi foe ibri afersi. Foe eksempre, wi kan begi taki wi wani abi wan kolokoe trowlibi. Foe tan libi wan krin libi te leki wi trow, wi kan begi foe man dwengi wisrefi. Ma meki wi doe soleki fa wi e begi foe di wi e wai pasi gi immoreel poeblikâsi nanga ontspanning. Meki wi abi a fasti bosroiti toe foe ’trow soso na ini Masra’ (1 Korentesma 7:39; Deuteronomium 7:3, 4). Te wi trow kaba, dan wi sa moesoe handri akroederi den begi foe wi foe kisi kolokoe, te wi e gebroiki den rai foe Gado. Èn efoe wi abi pikin, dan a no nofo foe begi taki den sa tron getrow foetoeboi foe Jehovah. Wi moesoe doe ala san wi man foe poti a waarheid foe Gado go dipi na ini den froestan, nanga jepi foe bijbelstudie èn te wi e fisiti den gemeente konmakandra doronomo nanga den. — Deuteronomium 6:5-9; 31:12; Odo 22:6.
19. San wi moesoe doe efoe wi e begi gi wi diniwroko?
19 Wi e begi foe kisi blesi na ini a diniwroko? Dan meki wi handri akroederi den sortoe begi disi, te wi e doe a Kownoekondre preikiwroko na wan fasi di wani taki wan sani. Efoe wi e begi foe kisi okasi foe jepi tra sma foe kon na tapoe a pasi foe têgo libi, dan wi moesoe skrifi soifri soema na den sma di abi belangstelling èn wi moesoe de klariklari foe poti tapoe wi schema taki wi moesoe hori oso-bijbelstudie. San wi moesoe doe efoe wi wani bigin nanga a foeroeten preikiwroko leki wan pionier? Dan meki wi doe sani akroederi den begi foe wi, foe di wi e meki wi preikiwroko kon moro foeroe èn e wroko nanga den pionier na ini a diniwroko. Te wi e doe den sani disi, dan wi e sori taki wi e doe sani akroederi den begi foe wi.
20. Na tapoe san a tra artikel sa poti prakseri?
20 Efoe wi e dini Jehovah na wan getrow fasi, dan wi kan abi a froetrow taki a sa piki den begi foe wi di de akroederi a wani foe en (1 Johanes 5:14, 15). Foe troe, wi kisi penti di de wan wini gi wi foe di wi ben ondrosoekoe wan toe foe den begi di skrifi na ini bijbel. A tra artikel foe wi sa ondrosoekoe tra bijbel tirilin gi den wan di wani ’meki den begi foe den meki leki switismeri na fesi Jehovah’.
San joe ben sa piki?
◻ Foe san ede wi moesoe begi na ini bribi?
◻ Sortoe ròl prèise nanga tangi moesoe plèi na ini den begi foe wi?
◻ Foe san ede wi kan soekoe a jepi foe Jehovah nanga froetrow na ini begi?
◻ San na wan toe edepenti na ini a modelbegi?
◻ Fa wi kan handri akroederi den begi foe wi?
[Prenki na tapoe bladzijde 12]
Leki kownoe Josafat wi moesoe begi son tron: ’Wi no sabi san wi moesoe doe, ma den ai foe wi e loekoe go na joe, Jehovah’
[Prenki na tapoe bladzijde 13]
Joe e begi akroederi a modelbegi foe Jesus?