Ndi Mme Ediomi Kaban̄a Ifụre Ofụri Ererimbot Ẹyekụt Unen?
“ETIE nte Ekọn̄ Ukaraidem, oro okodude ke ofụri ererimbot ke se ikande isua 40, ama edisịm utịt ye un̄wam Abasi,” ntre ke One World, magazine WCC (World Council of Churches) etịn̄. Ewetn̄wed owo Anglican oro, John Pobee emi abuanade ke Ndutịm Kaban̄a Ukpepn̄kpọ Ido Ukpono eke WCC ama adian do ete: “Etie nte mme n̄wọrọnda n̄kpọntịbe ke Ufọt Ufọt ye Edem Usiahautịn Europe . . . ẹdiọn̄ usụn̄ mfọn mfọn ẹnọ emem ye ifụre ke Europe ye ke mme idụt eken ke ererimbot.”
Idịghe mme andida ke ibuot WCC kpọt ẹda Abasi ẹkedian ye mme ediomi owo kaban̄a ifụre ofụri ererimbot. Ke April 1991, ibio ini ke ekọn̄ Gulf mbon Persia ama eketre, Pope John Paul ama ọnọ etop ẹsọk akwa ewetn̄wed EM inioro Javier Peréz de Cuéllar ke ebiet emi enye ọkọdọhọde ete: “Mme bishop ke Mme Ufọkederi Catholic ke Middle East ye ke Edem Usoputịn ẹnyene mbuọtidem ke utom oro Edidiana M’idụt anamde . . . Idotenyịn mmọ edi, ke ebede ke Edidiana M’idụt ye mme akpan n̄ka esie, mbon oro ekọn̄ eke ndondo emi anamde ẹdu ke idaha ọkpọsọn̄ nnanenyịn iditreke-tre ndinyene un̄wam ye ibetedem nto ofụri ererimbot.”
Akande oro, Ukara pope ekedi kiet ke otu Idụt 35 oro ẹkebọpde ẹnyụn̄ ẹsịnde ubọk ke Ediomi Helsinki eke 1975 ye Uwetn̄kpọ Stockholm eke 1986. Ke ini Edidiana M’idụt akatan̄ade 1986 nte “Isua Emem Ofụri Ererimbot,” pope oro ama owụt unyịme ke ndikot mme andida ke ibuot mme akpan ido ukpono ererimbot ẹdibuana ke usọrọ “Usen Akam Ofụri Ererimbot Kaban̄a Emem.” Ke October 1986, mme andida ke ibuot ido ukpono Buddha, Hindu, Islam, Shinto, Anglican, Lutheran, Ido Ukpono Idụt Greece, eke mme Jew, ye ido ukpono eken ẹma ẹsụhọde ẹtie ọtọkiet ke Assisi, Italy, ẹnyụn̄ ẹbọn̄ akam ke adiana ke adiana ẹban̄a emem ererimbot.
Ke n̄kpọ nte isua ifan̄ ẹma ẹkebe, ke ukwọrọikọ oro enye ọkọkwọrọde ke Rome, Archbishop eke Canterbury ke ufọkederi Anglican ama afiak anam ẹti edinam eke enyọn̄ emi. Enye ọkọdọhọ ete, “Ke Assisi, nnyịn ima ikụt ite ke Bishop eke Rome [pope] ekeme nditan̄ Mme Ufọkederi Christian mbok ọtọkiet. Nnyịn imekeme ndidiana kiet mbọn̄ akam, ineme nneme ọtọkiet inyụn̄ idiana kiet inam n̄kpọ kaban̄a emem ye mfọnọn̄kpọ ubonowo . . . Ke ntọn̄ọ ntọn̄ọ akam oro kaban̄a emem ererimbot eketie mi ke idem nte ke n̄kada ke iso Abasi emi ọkọdọhọde ete ‘Sese ami ke nnam obufa n̄kpọ.’”
Mme ido ukpono eken, okposụkedi mme owo mîkadaha ke ibuot mmọ ke Assisi, ẹnyene idotenyịn n̄ko ẹban̄a mme ediomi owo kaban̄a ifụre ererimbot. Ibuotikọ kiet ke Die Kerkbode, kpa akpan n̄wedmbụk n̄kpọntịbe Dutch Reformed Church eke South Africa, ọkọdọhọ ete: “Nnyịn ke ikụt edibe ndụk obufa editịm n̄kpọ ererimbot. Se iketiede nte ikemeke nditịbe ke isua ifan̄ ẹmi ẹkebede ke ada itie ke iso nnyịn. Itie ufan oro ẹkụtde akamba akamba ke edinam ererimbot ke ufọt Soviet Union ye Edem Usoputịn enyene ọyọhọ ọyọhọ se ọwọrọde. Ke ikpehe ererimbot nnyịn, mme owo oro ẹkesibiọn̄ọde kiet eken nte ido edide ye mme asua oro mîkeben̄eke idem ndinam emem ke ẹfiak ẹtọn̄ọ ndineme nneme ye kiet eken, ndien udọn̄ kaban̄a ‘emem’ ke ọkọri ke kpukpru ebiet . . . Ke ekikere Christian, mme owo ẹkpenyene ndidara mban̄a ofụri ukeme oro ẹsịnde ndida emem ndi ke ufọt mme owo. Nnyịn imekeme ndibọn̄ akam nyom emem ke emana nnyịn.”
Nte Abasi ke ọdiọn̄ mme ediomi owo kaban̄a emem ofụri ererimbot?
Nso ke Bible Etịn̄?
Ke ini edide edisịm ediberi edem ke mme ukeme owo, Bible ọnọ ata in̄wan̄în̄wan̄ ntọt ete: “Mbufo ẹkûbuọt idem ye mbọn̄, ẹkûbuọt ye eyen owo, emi edinyan̄a mîdụhe enye ke idem. Ibifịk ọwọrọ enye ke idem, enye afiak ke ntan esie; ke kpasụk usen oro mme uduak esie ẹtak.” (Psalm 146:3, 4) N̄kọri eke eyomfịn oro ẹnamde ẹban̄a emem ekeme nditie nte n̄kpọ nsịnudọn̄. Edi ana nnyịn itịn̄ se idide akpanikọ. Odudu owo ẹnyene adan̄a. Ediwak ini, mme n̄kpọntịbe ẹsikponi ẹkan owo. Mmọ isiwakke ndidiọn̄ọ se idade itie ke idak idak, mme ndịbe odudu, ẹmi ẹbiatde-biat mme ediomi oro mmọ ẹkediomide ndinam.
Isua ikie itiaba mbemiso eyo Jesus, ke eyo prọfet Isaiah, mme adaiso mme Jew ẹma ẹnam ediomi ẹban̄a ifụre ebe ke ndidụk ediomi ofụri ererimbot ye mme mbọhọ idụt eken ke usụn̄ edide ukem ye se idade itie mfịn. Ke eyo oro n̄ko, mme adaiso ido ukpono ẹma ẹberi edem ke se mbon mbre ukaraidem ẹkenamde. Edi Isaiah ama odụri owo utọn̄ ete: “Mbufo ẹduak uduak, ndien eyekpu; ẹdọhọ ikọ, ndien ididaha.” (Isaiah 8:10) Uduak mmọ ama okụt enyene-ndịk edikpu. Nte mbiet n̄kpọ oro ekeme nditịbe mfịn?
Ih, ekeme nditịbe, koro ebede ke ukem prọfet oro, Abasi ama ọtọt ete ke Imọ imenyene usụn̄ oro Imọ ididade emem isọk isọn̄. Emi iditoho n̄ka ubọkowo baba kiet, edi edibe ke andito ubon edidem David eyen Israel. (Isaiah 9:6, 7) Adiakpa Edidem David emi edi Jesus Christ, emi, ke ini Pontius Pilate okobụpde enye mbụme, okonyịmede ete ke idi Edidem, edi ọdọhọde ete: “Obio ubọn̄ mi idịghe ubak ererimbot emi.” (John 18:36, New World Translation; Luke 1:32) Ke akpanikọ, Obio Ubọn̄ Jesus ekenyene ndidi eke heaven. Ndien enye—idịghe Edidiana M’idụt m̀mê idụt ukaraidem eke isọn̄ ekededi—ekenyene ndida nsinsi ifụre oro ẹkemede ndiberi edem nsọk isọn̄ emi.—Daniel 2:44.
Jesus Christ ama ebemiso etịn̄ ete ke Obio Ubọn̄ imọ eyetọn̄ọ ndikara ke heaven ke ini ẹdikopde “ẹban̄a ekọn̄ ye etop ekọn̄,” ye ke ini ‘idụt edidahade an̄wana ye idụt, obio edidem kiet edinyụn̄ adahade an̄wana ye obio edidem efen.’ Edisu ntịn̄nnịm ikọ emi onịm 1914 idiọn̄ọ nte ini oro n̄kpọ emi okotịbede onyụn̄ anam ẹdiọn̄ọ mme isua ẹmi ẹketienede nte “akpatre ini eyo emi.”—Matthew 24:3, 6-8.
Nso ke emi ọwọrọ? Nte ke ini oro osụhọde ọnọ editịm n̄kpọ eke ererimbot oro odude kemi edi ibio, ndien ibịghike enye ọmọn̄ ebe efep. Nte oro edi n̄kpọ ndikere mban̄a m̀mê n̄kpọ mfụhọ? Idịghe, edieke itide ibak, ukwan̄ikpe, ufịk, ekọn̄, ye ofụri ufen oro onịmde editịm n̄kpọ emi idiọn̄ọ. Ke akpanikọ edidi n̄kpọ nsụkesịt ndidu ke idak andikara oro Ikọ Abasi, kpa Bible, etịn̄de aban̄a ete: “Spirit Jehovah eyedoro enye ke idem, spirit eti ibuot ye asian, spirit item ye odudu, spirit ifiọk ye uten̄e Jehovah.”—Isaiah 11:2.
Ata Ifụre ke Isọn̄
Ke akpanikọ, ata ifụre ididụhe ke isọn̄, ibọhọke ke idak Obio Ubọn̄ Abasi, ke ini prọfesi Isaiah edisụde ke udomo eke ofụri ererimbot ete: “Mmọn̄ mbot mbufa enyọn̄ ye obufa isọn̄, ndien owo iditịghi aba akpa oro, idinyụn̄ idụkke owo ke esịt.” (Isaiah 65:17) Ọkpọkọm mme adaiso ido ukpono ẹbọn̄ akam ke ibuot ererimbot emi nte ẹbọbọn̄, mme ediomi oro owo anamde kaban̄a ifụre ofụri ererimbot ikemeke ndikpụhọ usụn̄ oro Abasi aduakde ndida emem ye ifụre ndi.
Nsinsi ifụre ofụri ererimbot oro Obio Ubọn̄ Abasi ẹdidade ẹdi edidi ubọn̄ ubọn̄. Usụn̄ kiet kpọt oro Bible etịn̄de aban̄a enye edi emi: “Mmọ ẹyeda ofụt mmọ ẹdom n̄kpọ ufụn̄isọn̄, ẹnyụn̄ ẹda eduat mmọ ẹdom ikwa udiọn̄ eto: ndien idụt idimenke ofụt itiene idụt, idinyụn̄ ikpepke aba ekọn̄. Ndien kpukpru mmọ ẹyetie ke idak vine mmọ ye ke idak fig mmọ; ndien baba owo kiet eke edinamde mmọ ndịk ididụhe: koro edi inua Jehovah mme udịm ọdọhọ.”—Micah 4:3, 4.
Ifụre oro Abasi ke idemesie ọn̄wọn̄ọde kpọt ekeme ndibịghi onyụn̄ edi se ẹberide edem. Ntre, utu ke ndibuọt idem ke mbọn̄, ntak mûkọn̄ke mbuọtidem fo ke enye? Adan̄aoro afo eyekụt ete ke mme ikọ andiwet psalm ẹdi akpanikọ: “Ọfọfọn ọnọ owo eke Abasi Jacob edide andin̄wam enye, eke odoride enyịn ye Jehovah Abasi esie: emi akanamde enyọn̄, ye isọn̄, inyan̄, ye kpukpru se idude mmọ ke esịt: emi onịmde akpanikọ ke nsinsi.”—Psalm 146:5, 6.
[Ekebe ke page 7]
Ufọkederi Catholic ye Mbre Ukara Ofụri Ererimbot
“Okposụkedi Christ ọkọdọhọde ete ke obio ubọn̄ imọ ‘ikedịghe eke ererimbot emi,’ mme ọkwọrọ ederi ẹmi ẹdude ke ikpọ itie ye ukara pope nte n̄ka ẹmenọhọ ọkpọsọn̄ ọkpọsọn̄ ke ekọn̄ ukaraidem eke obio ye eke ofụri ererimbot ọtọn̄ọde ke eyo Constantine.”—The Catholic Church in World Politics, emi Prọfesọ Eric Hanson eke Jesuit Santa Clara University ewetde.