DET GODE BUDSKAP IFØLGE MARKUS

1 Her begynner det gode budskap om Jesus Kristus, Guds Sønn: 2 I profeten Jesajas bok står det skrevet: «(Jeg sender mitt sendebud foran deg,* han som skal bane vei for deg.)+ 3 En stemme roper i ødemarken: ‘Rydd Jehovas* vei! Gjør hans veier jevne.’»*+ 4 I tråd med dette var døperen Johannes i ødemarken og forkynte at folk skulle la seg døpe som symbol på at de hadde angret, så de kunne få tilgivelse for sine synder.+ 5 Folk i hele Judẹa og alle innbyggerne i Jerusalem dro ut til ham, og de bekjente åpent sine synder og ble døpt* av ham i Jordan-elven.+ 6 Johannes hadde klær av kamelhår og et lærbelte rundt livet,+ og han spiste gresshopper og vill honning.+ 7 Og han forkynte: «Etter meg kommer en som er sterkere enn meg. Jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løsne remmen på sandalene hans.+ 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med hellig ånd.»+

9 På den tiden kom Jesus fra Nạsaret i Galilẹa og ble døpt i Jordan av Johannes.+ 10 Med det samme han kom opp av vannet, så han at himmelen delte seg, og at ånden kom ned over ham som en due.+ 11 Og det hørtes en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, som jeg elsker. Jeg har godkjent deg.»+

12 Straks drev ånden ham ut i ødemarken, 13 og han oppholdt seg der i 40 dager. Han ble fristet av Satan+ og var blant de ville dyrene, men englene støttet og hjalp ham.+

14 Etter at Johannes var blitt arrestert, dro Jesus til Galilẹa+ og forkynte Guds gode budskap.+ 15 Han sa: «Tiden er inne, og Guds rike er kommet nær. Dere må angre+ og tro på det gode budskap.»

16 Mens han gikk langs Galilẹa-sjøen, så han Simon og broren hans, Andreas.+ De holdt på med å kaste garn i sjøen,+ for de var fiskere.+ 17 Jesus sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»+ 18 Straks forlot de garnene og fulgte ham.+ 19 Da han kom litt lenger bort, så han Jakob, sønn av Sebedẹus, og hans bror Johannes. De satt i båten og reparerte garnene sine.+ 20 Da ropte han på dem, og de lot faren, Sebedẹus, bli igjen i båten sammen med leiearbeiderne og fulgte ham. 21 Og de gikk inn i Kapẹrnaum.

Så snart sabbaten begynte, gikk han inn i synagogen og underviste.+ 22 Og folk var svært forundret over den måten han underviste på, for han underviste dem med myndighet, og ikke som de skriftlærde.+ 23 Akkurat da var det en mann i synagogen som var besatt av en uren ånd, og han ropte: 24 «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nạsaret?+ Er du kommet for å tilintetgjøre oss? Jeg vet godt hvem du er: Guds Hellige!»+ 25 Men Jesus sa strengt til ånden: «Ti stille og far ut av ham!» 26 Den urene ånden ga mannen krampetrekninger og skrek av full hals, og så fór den ut av ham. 27 Alle ble så forbløffet at de begynte å diskutere og sa: «Hva er dette? En ny lære! Med myndighet gir han til og med ordre til de urene åndene, og de adlyder ham.» 28 Og ryktet om ham spredte seg raskt overalt i hele Galilẹa.

29 De gikk så ut av synagogen og dro hjem til Simon og Andreas sammen med Jakob og Johannes.+ 30 Simons svigermor+ lå til sengs og hadde feber, og de fortalte det med en gang til Jesus. 31 Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forsvant feberen, og hun begynte å stelle i stand for dem.

32 Etter at det var blitt kveld og solen hadde gått ned, kom folk til ham med alle som var syke og demonbesatte.+ 33 Hele byen var samlet utenfor døren. 34 Han helbredet mange som hadde forskjellige sykdommer,+ og drev ut mange demoner. Men han ville ikke la demonene si noe, for de visste at han var Kristus.*

35 Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro til et øde sted, og der begynte han å be.+ 36 Men Simon og de andre skyndte seg etter ham, 37 og da de fant ham, sa de: «Alle leter etter deg.» 38 Men han sa til dem: «La oss dra videre, til småbyene i nærheten, så jeg kan forkynne der også, for det er derfor jeg er kommet.»+ 39 Så dro han rundt i hele Galilẹa og forkynte i synagogene og drev ut demoner.+

40 En som var spedalsk, kom til ham og falt på kne og bønnfalt ham: «Hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.»*+ 41 Jesus syntes inderlig synd på ham, og han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Det vil jeg! Bli ren.»*+ 42 I samme øyeblikk forsvant spedalskheten fra ham, og han ble ren.* 43 Jesus sendte ham straks bort og ga ham streng beskjed: 44 «Pass på at du ikke forteller dette til noen, men gå og vis deg for presten og bær fram det renselsesofferet som Moseloven gir påbud om.+ Det skal være et bevis for dem.»*+ 45 Mannen gikk likevel av sted og fortalte om det overalt, så det ble kjent vidt og bredt. Jesus kunne derfor ikke lenger gå åpenlyst inn i en by, men holdt seg på øde steder. Og folk kom til ham fra alle kanter.+

2 Men etter noen dager gikk han inn i Kapẹrnaum igjen, og det ble kjent at han var hjemme.+ 2 Det samlet seg så mange at det ikke var plass til flere, ikke engang ved døren, og han begynte å forkynne Guds ord for dem.+ 3 Da kom det noen til ham med en lam mann, som ble båret av fire menn.+ 4 Men på grunn av folkemengden klarte de ikke å komme helt bort til Jesus med ham. Derfor fjernet de taket over Jesus, og etter at de hadde laget en åpning, firte de ned båren som den lamme lå på. 5 Da Jesus så deres tro,+ sa han til den lamme: «Mitt barn, dine synder er tilgitt.»+ 6 Det var noen skriftlærde der, og de satt og tenkte i sitt hjerte:+ 7 «Hvordan kan denne mannen si noe slikt? Han snakker blasfemisk. Er det ikke bare Gud som kan tilgi synder?»+ 8 Men Jesus skjønte* med en gang at de resonnerte på denne måten, og sa derfor til dem: «Hvorfor har dere slike tanker i hjertet?+ 9 Hva er lettest å si til den lamme: ‘Dine synder er tilgitt’, eller: ‘Reis deg, ta båren din og gå’? 10 Men for at dere skal forstå at Menneskesønnen+ har myndighet til å tilgi synder på jorden .⁠.⁠.»+ Så sa han til den lamme: 11 «Jeg sier deg: Reis deg, ta båren din og gå hjem.» 12 Da reiste han seg og tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem. Alle ble svært forundret, og de æret Gud og sa: «Vi har aldri sett noe lignende.»+

13 Senere gikk Jesus igjen langs sjøen. Hele folkemengden kom til ham, og han begynte å undervise dem. 14 Da han gikk videre, fikk han se Levi, sønn av Alfẹus, som satt på skattekontoret. Jesus sa til ham: «Følg meg.»* Da reiste han seg og fulgte ham.+ 15 Senere spiste* Jesus hjemme hos Levi. Mange skatteoppkrevere og syndere spiste* sammen med Jesus og disiplene hans, for det var mange slike som fulgte ham.+ 16 Men da de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med disse menneskene, sa de til disiplene: «Spiser han sammen med skatteoppkrevere og syndere?» 17 Da Jesus hørte dette, sa han til dem: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke. Jeg er ikke kommet for å innby rettferdige, men syndere.»+

18 Johannes’ disipler og fariseerne pleide å faste. Noen kom derfor og spurte ham: «Både Johannes’ disipler og fariseernes disipler pleier å faste. Hvorfor faster ikke dine disipler?»+ 19 Jesus svarte: «Brudgommens venner har vel ingen grunn til å faste mens brudgommen+ er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste. 20 Men det skal komme en tid da brudgommen skal bli tatt fra dem.+ Når den tiden kommer, skal de faste. 21 Ingen bruker et nytt tøystykke for å lappe et gammelt klesplagg. Hvis noen gjør det, vil det nye tøystykket krympe, og riften vil bli verre.+ 22 Og ingen fyller ny vin i gamle vinsekker. Hvis noen gjør det, vil vinen sprenge sekkene. Vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Man fyller i stedet ny vin i nye vinsekker.»

23 En sabbat gikk han gjennom kornåkrene, og disiplene hans begynte å plukke aks mens de gikk.+ 24 Da sa fariseerne til ham: «Se! Hvorfor gjør de noe som ikke er tillatt på sabbaten?» 25 Men han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde da han og de mennene som var med ham, ble sultne og ikke hadde mat?+ 26 Ifølge beretningen om overpresten Abjạtar+ gikk David inn i Guds hus og spiste de framlagte brødene,* som ingen andre enn prestene har lov til å spise.+ Han ga også noe til mennene sine.» 27 Så sa han til dem: «Sabbaten ble til for menneskene,+ ikke menneskene for sabbaten. 28 Derfor er Menneskesønnen også Herre over sabbaten.»+

3 Jesus gikk igjen inn i en synagoge, og der var det en mann med en lam* hånd.+ 2 De holdt øye med ham for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for. 3 Han sa til mannen med den lamme hånden: «Reis deg og still deg her i midten.» 4 Så spurte han dem: «Er det tillatt å gjøre noe godt eller å gjøre noe ondt på sabbaten, å redde et liv eller å drepe?»+ Men de svarte ikke. 5 Da så han på dem som var rundt ham, opprørt og full av sorg fordi de hadde så ufølsomme hjerter.+ Og han sa til mannen: «Rekk ut hånden.» Han rakte den ut, og hånden ble frisk igjen. 6 Da gikk fariseerne ut, og sammen med tilhengerne av Herodes’ parti+ begynte de straks å legge planer om å drepe ham.

7 Men Jesus dro ned til sjøen sammen med disiplene sine, og en stor folkemengde fra Galilẹa og Judẹa fulgte etter.+ 8 Også fra Jerusalem, fra Idumẹa, fra den andre siden av Jordan og fra områdene rundt Tyrus og Sidon kom det mange mennesker til ham da de hørte om alt det han gjorde. 9 Og han sa til disiplene at de skulle ha en liten båt klar for ham, i tilfelle folkemengden skulle presse seg inn på ham. 10 Han helbredet mange, og alle som hadde alvorlige sykdommer, flokket seg derfor rundt ham for å røre ved ham.+ 11 Og når de urene åndene+ så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn.»+ 12 Men gang på gang ga han dem streng beskjed om at de ikke skulle gjøre kjent hvem han var.+

13 Han gikk opp på et fjell og tilkalte de disiplene han hadde i tankene,+ og de kom til ham.+ 14 Så valgte han ut* tolv menn, som han kalte apostler. De skulle være med ham, og han ville sende dem ut for at de skulle forkynne 15 og ha myndighet til å drive ut demoner.+

16 De tolv+ som han valgte ut,* var Simon, som han også ga navnet Peter,+ 17 Jakob, sønn av Sebedẹus, og Johannes, Jakobs bror (disse ga han også navnet Boanẹrges, som betyr «tordensønner»),+ 18 og Andreas, Filip, Bartolomẹus, Matteus, Tomas, Jakob – sønn av Alfẹus – Taddẹus, Simon Kananaios* 19 og Judas Iskạriot, som senere forrådte ham.

Deretter gikk han inn i et hus, 20 og igjen samlet det seg mange mennesker, slik at de ikke engang fikk spist. 21 Da familien hans hørte om det som skjedde, gikk de for å få tak i ham, for de sa: «Han er blitt gal.»+ 22 De skriftlærde som kom ned fra Jerusalem, sa: «Han har Beẹlsebub* i seg, og han driver demonene ut ved hjelp av demonenes hersker.»+ 23 Da kalte han dem til seg og talte til dem ved å bruke illustrasjoner: «Hvordan kan Satan drive ut Satan? 24 Hvis et rike kommer i strid med seg selv, kan ikke det riket bestå.+ 25 Og hvis en husstand kommer i strid med seg selv, vil ikke den husstanden kunne bestå. 26 Hvis nå Satan har gjort opprør mot seg selv og er blitt splittet, kan han ikke bestå – det vil bety slutten for ham. 27 Nei, ingen kan gå inn i huset til en sterk mann og stjele det han eier, uten at han først binder ham. Først da kan han plyndre huset hans. 28 Jeg sier dere i sannhet:* Menneskene skal få tilgivelse for alt, uansett hvilke synder de begår, og hvilke blasfemiske ting de sier. 29 Men den som snakker blasfemisk mot den hellige ånd, vil aldri bli tilgitt,+ men er skyldig i evig synd.»+ 30 Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han har en uren ånd i seg.»+

31 Nå kom moren og brødrene hans.+ De sendte noen inn for å be ham komme ut, mens de selv ble stående utenfor.+ 32 Det satt mange rundt ham, så de sa til ham: «Moren din og brødrene dine står utenfor og spør etter deg.»+ 33 Men han svarte: «Hvem er min mor og mine brødre?» 34 Da så han på dem som satt rundt ham i en sirkel, og sa: «Se, dette er min mor og mine brødre!+ 35 Den som gjør Guds vilje, det er min bror og søster og mor.»+

4 Igjen begynte han å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham. Han gikk derfor om bord i en båt og ble sittende i den et stykke fra land, mens hele folkemengden sto langs vannkanten.+ 2 Så begynte han å lære dem mange ting ved hjelp av illustrasjoner.+ Mens han underviste, sa han til dem:+ 3 «Hør! En såmann gikk ut for å så.+ 4 Mens han sådde, falt noen såkorn langs veien, og fuglene kom og spiste dem opp. 5 Andre falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og kornet skjøt straks opp fordi jordlaget var tynt.+ 6 Men da solen sto opp, ble det svidd av heten og visnet fordi det ikke hadde rot. 7 Noen såkorn falt blant tornete planter, og de tornete plantene vokste opp og kvalte dem, så de ikke bar frukt.+ 8 Men noen falt i god jord, og de spirte fram og vokste opp og begynte å bære frukt – de ga 30, 60 og 100 ganger mer enn det som var sådd.»+ 9 Så tilføyde han: «La den som har ører å høre med, høre.»+

10 Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, begynte de å spørre ham om illustrasjonene.+ 11 Han sa til dem: «Dere har fått det privilegiet å forstå den hellige hemmeligheten+ som gjelder Guds rike. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt ved hjelp av illustrasjoner,+ 12 for at de skal se, men likevel ikke oppfatte, og for at de skal høre, men likevel ikke få tak i meningen. Og de kommer aldri til å vende om og bli tilgitt.»+ 13 Så sa han til dem: «Når dere ikke skjønner denne illustrasjonen, hvordan skal dere da forstå alle de andre illustrasjonene?

14 Såmannen sår Guds ord.+ 15 Noen er som det som falt langs veien. Ordet blir sådd, men så snart de har hørt det, kommer Satan+ og tar bort ordet som ble sådd i dem.+ 16 Andre er som det som ble sådd på steingrunn. Når de hører ordet, tar de straks imot det med glede.+ 17 Men ordet slår ikke rot i dem, og de blir bare stående en tid. Så snart de møter vanskeligheter eller forfølgelse på grunn av ordet, snubler de. 18 Andre igjen er som det som ble sådd blant de tornete plantene. De hører ordet,+ 19 men bekymringer+ som er knyttet til denne verdensordningen,* og rikdommens bedragerske makt+ og lysten+ på alt annet trenger seg inn og kveler ordet, og det bærer ikke frukt. 20 Men det som ble sådd i god jord, er de som lytter til ordet, tar velvillig imot det og bærer frukt – 30, 60 og 100 ganger mer enn det som var sådd.»+

21 Han sa også til dem: «Henter man en oljelampe for å sette den under en kurv* eller en seng? Henter man den ikke for å sette den på en lampestake?+ 22 For alt som er gjemt, skal komme for dagen, og alt som er godt skjult, skal komme fram i lyset.+ 23 La den som har ører å høre med, høre.»+

24 Han sa videre til dem: «Merk dere det dere hører.+ Med det samme målet som dere bruker, skal det bli målt opp til dere, ja, dere skal få enda mer. 25 For den som har, skal få mer,+ men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»+

26 Så sa han: «Guds rike er som når en mann kaster såkorn i jorden. 27 Han sover om natten og står opp når det blir dag, og kornet spirer fram og vokser seg høyt – akkurat hvordan det skjer, vet han ikke. 28 Av seg selv bærer jorden litt etter litt frukt – først strå, så aks og til slutt modent korn i akset. 29 Og så snart avlingen er moden, svinger han sigden, for høsttiden er kommet.»

30 Han sa videre: «Hva kan vi sammenligne Guds rike med, og hvilken illustrasjon kan vi bruke? 31 Det er lik et sennepsfrø. Da det ble sådd, var det mindre enn alle andre frø på jorden.+ 32 Men etter at det er sådd, vokser det opp og blir som et tre som er større enn alle andre hagevekster. Det får store grener, slik at himmelens fugler kan finne beskyttelse i skyggen av det.»

33 Han forkynte Guds ord for dem ved hjelp av mange slike illustrasjoner,+ alt etter hvor mye de var i stand til å forstå. 34 Ja, når han talte til dem, brukte han alltid illustrasjoner, men han pleide å forklare alt for disiplene sine når de var for seg selv.+

35 Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.»+ 36 Etter at de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med i båten,* og noen andre båter fulgte etter ham.+ 37 Nå kom det en voldsom storm, og bølgene skylte over båten, slik at den holdt på å bli fylt med vann.+ 38 Men han lå og sov på puten bak i båten. Da vekket de ham og sa: «Lærer, bryr du deg ikke om at vi holder på å dø?» 39 Da reiste han seg og snakket strengt til vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!»+ Og vinden la seg, og det ble helt stille. 40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41 Men de var grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er egentlig dette? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!»+

5 Så kom de til den andre siden av sjøen, til gerasẹnernes område.+ 2 Straks etter at Jesus hadde gått ut av båten, kom en mann som var besatt av en uren ånd, imot ham fra gravene.* 3 Han holdt til blant gravene, og fram til da hadde ingen kunnet holde ham bundet, ikke engang med en lenke. 4 Han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men han rev i stykker lenkene og sprengte fotjernene, og ingen var sterk nok til å holde styr på ham. 5 Og hele tiden, både natt og dag, holdt han seg i gravene og i fjellene, og han ropte og kuttet seg selv med steiner. 6 Da han fikk øye på Jesus et stykke unna, løp han bort og bøyde seg for ham+ 7 og ropte høyt: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Sverg ved Gud at du ikke skal pine meg.»+ 8 For Jesus hadde sagt til ånden: «Far ut av mannen, du urene ånd!»+ 9 Men Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Mitt navn er Legion,* for det er mange av oss.» 10 Og han ba Jesus gang på gang om at han ikke måtte sende åndene ut av området.+

11 Det gikk en stor flokk med griser+ og beitet der på fjellet.+ 12 Og åndene bønnfalt ham: «Send oss inn i grisene, så vi kan gå inn i dem.» 13 Det ga han dem lov til. Da fór de urene åndene ut og gikk inn i grisene, og flokken på omkring 2000 dyr styrtet utfor stupet og ned i sjøen og druknet. 14 Gjeterne flyktet og fortalte det i byen og på landsbygda, og folk kom for å se hva som hadde skjedd.+ 15 De kom til Jesus og så at den demonbesatte mannen, han som hadde hatt legionen i seg, satt der påkledd og helt normal. Da ble de redde. 16 Og de som hadde sett alt sammen, fortalte dem hva som hadde skjedd med den demonbesatte og med grisene. 17 Så begynte de å be Jesus inntrengende om å dra bort fra området deres.+

18 Da Jesus gikk om bord i båten, ba den mannen som hadde vært demonbesatt, om å få være med ham.+ 19 Han lot ham ikke få lov, men sa til ham: «Gå hjem til slektningene dine og fortell dem om alt det Jehova* har gjort for deg, og om hvor barmhjertig han har vært mot deg.» 20 Mannen gikk av sted og begynte å forkynne i Dekạpolis* om alt det Jesus hadde gjort for ham, og alle ble svært forundret.

21 Jesus dro over til den andre siden igjen med båten, og mens han fortsatt var ved sjøen, samlet det seg en stor folkemengde rundt ham.+ 22 Nå kom en av synagogeforstanderne, en som het Jairus, og da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for ham.+ 23 Han bønnfalt ham gang på gang og sa: «Den lille datteren min er alvorlig syk.* Vær så snill, kom og legg hendene på henne,+ så hun kan bli frisk og få leve.» 24 Jesus ble med ham, og en stor folkemengde fulgte etter og presset seg inn på ham.

25 Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger+ i tolv år.+ 26 Hun hadde gjennomgått flere smertefulle behandlinger hos mange leger og hadde brukt opp alt hun eide, men hun var ikke blitt bedre. Det var tvert imot blitt verre med henne. 27 Hun hadde hørt det som ble sagt om Jesus, og nå kom hun bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans,+ 28 for hun sa om og om igjen: «Hvis jeg bare rører ved kappen hans, blir jeg frisk.»+ 29 I samme øyeblikk stanset blødningen hennes, og hun merket at hun var blitt helbredet for den alvorlige sykdommen.

30 Jesus kjente straks på seg selv at det hadde gått kraft+ ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og spurte: «Hvem rørte ved kappen min?»+ 31 Disiplene hans sa til ham: «Du ser at folkemengden presser seg inn på deg, og så spør du: ‘Hvem rørte ved meg?’» 32 Men han så seg omkring for å se hvem som hadde gjort dette. 33 Kvinnen, som visste hva som hadde skjedd med henne, kom redd og skjelvende og kastet seg ned for ham og fortalte ham hele sannheten. 34 Han sa til henne: «Min datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred.+ Nå er du helbredet for den alvorlige sykdommen din.»+

35 Mens han snakket, kom det noen menn fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død! Hvorfor bry Læreren mer?»+ 36 Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Ikke vær redd,* bare vis tro.»+ 37 Nå lot han ingen andre enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror, få være med.+

38 Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og folk som gråt og klaget høyt.+ 39 Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor gråter dere og lager alt dette oppstyret? Jenta er ikke død – hun sover.»+ 40 Da begynte de å le hånlig av ham. Men han sendte alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der hun lå. 41 Så tok han hånden hennes og sa: «Talitạ kụmi», som betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»+ 42 Med det samme reiste jenta seg og begynte å gå omkring. (Hun var tolv år.) Og straks ble de helt fra seg av glede. 43 Men han ga dem gjentatte ganger beskjed* om at de ikke skulle fortelle dette til noen,+ og han sa at de skulle gi henne noe å spise.

6 Han dro derfra og kom til hjemstedet sitt,+ og disiplene hans var med ham. 2 Da det ble sabbat, begynte han å undervise i synagogen. De fleste som hørte på ham, ble svært overrasket og sa: «Hvor har han alt dette fra?+ Hvordan har han fått denne visdommen, og hvordan kan han gjøre slike kraftige gjerninger?+ 3 Er ikke dette snekkeren,+ sønnen til Maria+ og broren til Jakob,+ Josef, Judas og Simon?+ Og bor ikke søstrene hans iblant oss?» Da begynte de å ta anstøt av ham.* 4 Men Jesus sa til dem: «Det er bare på sitt hjemsted og i sitt eget hus og blant slektningene sine en profet ikke blir vist ære.»+ 5 Han fikk derfor ikke gjort mange kraftige gjerninger der, bortsett fra at han la hendene på noen få syke og helbredet dem. 6 Og han var virkelig forundret over deres mangel på tro. Så dro han rundt fra landsby til landsby og underviste.+

7 Han kalte til seg de tolv og begynte å sende dem ut to og to,+ og han ga dem myndighet over de urene åndene.+ 8 Og han påla dem at de ikke skulle ta med seg noe annet på reisen enn en stav – ikke brød, ikke matpose og ikke penger* i beltet.+ 9 De skulle ha på seg sandaler, men ikke ta med seg et ekstra klesplagg.* 10 Og han sa til dem: «Når dere kommer inn i et hjem, så bli der til dere drar videre.+ 11 Og hvis folk på et sted ikke vil ta imot dere eller høre på dere, skal dere dra derfra og riste støvet av føttene deres* for å vise at de er blitt advart.»*+ 12 Så dro de ut og forkynte for folk at de skulle angre.+ 13 De drev også ut mange demoner+ og smurte inn mange syke med olje og helbredet dem.

14 Kong Herodes hørte om dette, for navnet Jesus ble godt kjent, og mange sa: «Døperen Johannes er blitt oppreist fra døden, og det er derfor denne mannen kan gjøre disse kraftige gjerningene.»+ 15 Men andre sa: «Det er Elịa.» Andre igjen sa: «Det er en profet, som en av profetene i gammel tid.»+ 16 Da Herodes hørte om det, sa han: «Den Johannes som jeg halshogde, er blitt oppreist.» 17 For Herodes hadde selv sendt ut folk og arrestert Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herọdias, som hadde vært gift med hans bror Filip. Herodes hadde nemlig giftet seg med henne,+ 18 og Johannes hadde flere ganger sagt til ham: «Du har ikke lov til å være gift med din brors kone.»+ 19 Herọdias hatet derfor Johannes, og hun ønsket å få ham drept, men kunne ikke få det gjort. 20 For Herodes hadde stor respekt for* Johannes, ettersom han visste at han var en rettferdig og hellig mann,+ og han beskyttet ham. Når han hørte på Johannes, ble han urolig og visste ikke hva han skulle gjøre. Likevel ville han gjerne fortsette å høre på ham.

21 Men så kom det en passende anledning: Herodes hadde fødselsdag+ og holdt et festmåltid for sine fremste embetsmenn og de høytstående offiserene og de mest fremtredende mennene i Galilẹa.+ 22 Datteren til Herọdias kom inn og danset, og Herodes og gjestene hans* ble veldig begeistret. Kongen sa til den unge kvinnen: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.» 23 Ja, han sverget på det og sa til henne: «Alt du ber meg om, skal jeg gi deg, om det så er halvdelen av mitt rike.» 24 Da gikk hun ut og spurte moren sin: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Hodet til døperen Johannes.» 25 Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: «Jeg vil at du med en gang skal gi meg hodet til døperen Johannes på et fat.»+ 26 Dette gikk hardt inn på kongen, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene* var til stede, ville han ikke si nei til det hun ba om. 27 Kongen sendte straks en livvakt med ordre om å komme med hodet til Johannes. Da gikk han av sted og halshogde ham i fengselet 28 og kom med hodet hans på et fat. Han ga det til den unge kvinnen, og hun ga det til sin mor. 29 Da disiplene hans hørte om det, gikk de og hentet liket og la det i en grav.*

30 Apostlene samlet seg rundt Jesus og fortalte ham alt de hadde gjort, og alt de hadde lært andre.+ 31 Da sa han til dem: «Bli med til et øde sted der vi kan være for oss selv, og hvil dere litt.»+ For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang hadde tid til å spise. 32 Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene.+ 33 Men folk så dem dra, og mange fikk vite det, og fra alle byene skyndte folk seg av sted til fots og kom dit før dem. 34 Da han kom fram, så han en stor folkemengde, og han syntes inderlig synd på dem,+ for de var som sauer uten en gjeter.+ Og han begynte å lære dem mange ting.+

35 Det ble sent på dagen, og disiplene hans kom bort til ham og sa: «Dette stedet er øde, og det er allerede sent.+ 36 Send dem bort, så de kan dra til landsbygda og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.»+ 37 Han svarte: «Dere kan gi dem noe å spise.» Da sa de: «Skal vi dra og kjøpe brød for 200 denạrer* for å skaffe folket noe å spise?»+ 38 Han sa til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, svarte de: «Fem, og dessuten to fisker.»+ 39 Så ba han alle om å dele seg inn i grupper og sette seg i det grønne gresset.+ 40 De satte seg da ned i grupper på 100 og på 50. 41 Han tok nå de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba en bønn.*+ Så brøt han brødene i biter og begynte å gi dem til disiplene for at de skulle dele dem ut til folket. Han delte også opp de to fiskene så alle kunne få noe. 42 Og alle spiste og ble mette. 43 Etterpå samlet man opp tolv fulle kurver med brødstykker, i tillegg til det som var igjen av fiskene.+ 44 Det var 5000 menn som hadde spist av brødene.

45 Etter dette fikk han straks disiplene sine til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden av sjøen, mot Betsaida, mens han selv sendte folkemengden bort.+ 46 Etter at han hadde gjort det, gikk han opp på et fjell for å be.+ 47 Da det var blitt kveld, var båten midt ute på sjøen, men han var alene på land.+ 48 Han så at det var hardt for dem å ro, for de hadde motvind. Omkring den fjerde nattevakten* kom han imot dem, gående på sjøen. Men det så ut som om han ville* gå forbi dem. 49 Da de fikk se ham komme gående på sjøen, tenkte de: «Det er et overnaturlig fenomen!» Og de ropte høyt. 50 For alle sammen så ham og ble redde. Men straks sa han til dem: «Ta det rolig! Det er meg. Ikke vær redde.»+ 51 Så kom han opp i båten til dem, og vinden la seg. Da ble de helt ute av seg av forundring, 52 for de hadde ikke lært av det som hadde skjedd med brødene, nei, hjertet deres var ennå ikke i stand til å forstå.

53 De kom over til den andre siden, til Gennẹsaret, og kastet anker der.+ 54 Så snart de gikk ut av båten, kjente folk ham igjen, 55 og de løp rundt i hele området og begynte å bære de syke på bårer dit hvor de hørte han var. 56 Og uansett hvor han kom – til byer eller landsbyer eller ut på landsbygda – la folk de syke på torgene, og de bønnfalt ham om at de bare måtte få røre ved frynsekanten på kappen hans.+ Og alle som rørte ved den, ble friske.

7 Fariseerne og noen av de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg rundt ham.+ 2 Og de så at noen av disiplene hans spiste med urene hender, det vil si uten å ha vasket dem.* 3 (Fariseerne, ja alle jødene, holder nemlig fast ved tradisjonen fra tidligere tider. De spiser ikke uten å ha vasket hendene opp til albuen, 4 og når de kommer fra torget, spiser de ikke uten at de har vasket seg. Det er mange andre tradisjoner som de har fått og holder fast ved, for eksempel det at de dypper* begre, kanner og kobberkar i vann.)+ 5 Disse fariseerne og skriftlærde spurte ham derfor: «Hvorfor følger ikke disiplene dine tradisjonen fra tidligere tider, men spiser med urene hender?»+ 6 Han sa til dem: «Jesaja profeterte treffende om dere hyklere, slik det står skrevet: ‘Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.+ 7 De tilber meg forgjeves, for de læresetningene de holder fram, er menneskebud.’+ 8 Dere ignorerer Guds bud og holder fast ved menneskers tradisjon.»+

9 Han sa videre til dem: «Dere er flinke til å sette Guds bud til side, så dere kan følge tradisjonen deres.+ 10 Moses sa for eksempel: ‘Du skal ære din far og din mor’,+ og: ‘Den som snakker hånlig om* sin far eller mor, skal dø.’+ 11 Men dere lærer at en mann kan si til sin far eller mor: ‘Det jeg eier som kunne vært brukt til å hjelpe deg, er en korban (det vil si noe man har lovt å gi til Gud).’ 12 Dermed lar dere ham ikke lenger gjøre noe som helst for sin far eller mor.+ 13 Slik setter dere Guds ord til side ved deres tradisjon, som dere har gitt videre til andre.+ Og dere gjør mye annet som ligner på dette.»+ 14 Så kalte han igjen folkemengden til seg og sa til dem: «Hør på meg alle sammen, og forstå det jeg sier.+ 15 Ikke noe som kommer inn i et menneske utenfra, kan gjøre det urent. Men det som går ut av et menneske, gjør det urent.»+ 16 *——

17 Jesus forlot folkemengden og gikk inn i et hus. Da begynte disiplene å spørre ham om illustrasjonen.+ 18 Han sa til dem: «Forstår dere ikke dette, dere heller? Vet dere ikke at ingenting som kommer inn i et menneske utenfra, kan gjøre det urent? 19 Slike ting kommer jo ikke inn i hjertet, men går ned i magen og deretter ut i kloakken.» Dermed slo han fast at all mat er ren. 20 Så sa han: «Det er det som går ut av et menneske, som gjør det urent.+ 21 For innenfra, fra menneskenes hjerte,+ kommer onde tanker: seksuell umoral,* tyveri, mord, 22 utroskap,* grådighet, onde gjerninger, svik, skamløs oppførsel,* misunnelse,* blasfemi, hovmod og ufornuftige handlinger. 23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør et menneske urent.»

24 Han dro derfra og reiste til området ved Tyrus og Sidon.+ Der gikk han inn i et hus og ville ikke at noen skulle få vite det, men han kunne ikke unngå oppmerksomhet. 25 En kvinne der hadde en liten datter som hadde en uren ånd i seg. Kvinnen fikk straks høre om ham og kom og kastet seg ned for føttene hans.+ 26 Hun var gresk, av syrisk-fønikisk nasjonalitet,* og hun ba ham gang på gang om å drive ut demonen av datteren hennes. 27 Men han sa til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke riktig å ta brødet fra barna og kaste det til hundevalpene.»+ 28 Hun svarte: «Det er sant, herre, men hundevalpene under bordet spiser jo av smulene fra barnas brød.» 29 Da sa han til henne: «Fordi du sa dette, så gå hjem – demonen har fart ut av datteren din.»+ 30 Hun gikk da hjem. Der lå barnet på sengen, og demonen var borte.+

31 Da Jesus dro fra Tyrus-området, gikk han gjennom Sidon og Dekạpolis-området* og kom til Galilẹa-sjøen.+ 32 Her kom de til ham med en mann som var døv og hadde talevansker,+ og de bønnfalt ham om å legge hånden på ham. 33 Han førte ham da bort fra folkemengden, slik at de var for seg selv. Så stakk han fingrene i mannens ører, spyttet og rørte ved tungen hans.+ 34 Deretter så han opp mot himmelen, sukket dypt og sa til ham: «Effatạ», som betyr: «Bli åpnet.» 35 Da ble ørene hans åpnet,+ og talevanskene forsvant, og han begynte å snakke normalt. 36 Jesus forbød dem å fortelle det til noen,+ men jo mer han forbød det, desto mer gjorde de det kjent.+ 37 Ja, de ble overveldet av forundring+ og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får til og med døve til å høre og stumme til å snakke.»+

8 På den tiden samlet det seg igjen en stor folkemengde, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte han disiplene til seg og sa til dem: 2 «Jeg synes inderlig synd på folkemengden,+ for de har allerede vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise.+ 3 Hvis jeg sender dem sultne* hjem, vil de bli helt utmattet på veien, og noen av dem kommer langveisfra.» 4 Men disiplene svarte: «Hvordan kan noen få tak i nok brød her på dette øde stedet til å mette alle disse menneskene?» 5 Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju.»+ 6 Han ga da folkemengden beskjed om å sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene og takket Gud. Han brøt dem i biter og begynte å gi dem til disiplene for at de skulle dele dem ut, og de delte dem ut til folkemengden.+ 7 De hadde også noen få små fisker. Han ba en bønn* og sa at de skulle dele ut dem også. 8 Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet man opp de stykkene som var blitt til overs, og fylte sju store kurver.*+ 9 Det var omkring 4000 menn der. Så sendte han dem bort.

10 Straks gikk han om bord i båten sammen med disiplene og dro til Dalmanụta-området.+ 11 Her kom fariseerne og begynte å diskutere med ham. For å sette ham på prøve krevde de at han skulle vise dem et tegn fra himmelen.+ 12 Da sukket han dypt inni seg* og sa: «Hvorfor ser denne generasjonen etter et tegn?+ Jeg sier dere i sannhet: Denne generasjonen skal ikke få noe tegn.»+ 13 Så forlot han dem, gikk om bord igjen og dro til den andre siden av sjøen.

14 Men disiplene glemte å ta med seg brød – de hadde bare ett brød med seg i båten.+ 15 Han kom nå med en direkte advarsel: «Hold øynene åpne, og pass dere for fariseernes surdeig og Herodes’ surdeig.»+ 16 Da begynte de å diskutere hvorfor de ikke hadde brød. 17 Han merket det og sa: «Hvorfor diskuterer dere det at dere ikke har brød? Skjønner dere ikke dette ennå? Er hjertet deres ennå ikke i stand til å forstå? 18 ‘Har dere øyne, men ser ikke, og har dere ører, men hører ikke?’ Husker dere ikke 19 hvor mange kurver dere fylte med brødstykker da jeg delte opp de fem brødene+ til de 5000 mennene?» De svarte: «Jo, tolv.»+ 20 «Og hvor mange store kurver* fylte dere med brødstykker da jeg delte opp de sju brødene til de 4000 mennene?» De svarte: «Sju.»+ 21 Da sa han til dem: «Forstår dere ennå ikke hva jeg mente?»

22 De la nå til ved Betsaida. Her kom folk til Jesus med en blind mann, og de bønnfalt ham om å røre ved mannen.+ 23 Da tok han den blinde mannen ved hånden og førte ham utenfor landsbyen. Han smurte spytt på øynene hans,+ la hendene på ham og spurte ham: «Ser du noe?» 24 Mannen så opp og sa: «Jeg ser mennesker, men de ser ut som trær som går omkring.» 25 Jesus la hendene på mannens øyne en gang til, og nå så mannen klart. Han hadde fått synet tilbake og kunne se alt tydelig. 26 Da sendte Jesus ham hjem og sa: «Ikke gå inn i landsbyen.»

27 Jesus og disiplene hans dro nå derfra til landsbyene ved Cæsarẹa Filịppi, og på veien spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?»+ 28 De svarte: «Døperen Johannes,+ men noen sier Elịa,+ og andre sier en av profetene.» 29 Så spurte han dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Du er Kristus.»+ 30 Da ga han dem streng beskjed om at de ikke skulle fortelle noen hvem han var.+ 31 Og han begynte å forklare dem at Menneskesønnen måtte gjennomgå mange lidelser og bli forkastet av de eldste og overprestene* og de skriftlærde. Han forklarte også at han skulle bli drept,+ og at han tre dager senere skulle bli oppreist.+ 32 Ja, han sa dette rett ut. Men Peter tok ham til side og begynte å irettesette* ham.+ 33 Da snudde han seg, så på disiplene og irettesatte Peter. Han sa: «Gå bak meg, Satan! For du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.»+

34 Så kalte han til seg folkemengden og disiplene og sa til dem: «Hvis noen vil følge etter meg, må han si nei til seg selv og ta opp sin torturpæl* og fortsette å følge meg.+ 35 For den som vil redde sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld og for det gode budskaps skyld, skal redde det.+ 36 Hvilken nytte vil et menneske ha av å vinne hele verden hvis han mister sitt liv?+ 37 Hva kan vel et menneske gi i bytte for sitt liv?+ 38 For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro* og syndige generasjonen, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over+ når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige englene.»+

9 Så sa han til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Noen av dem som står her, skal slett ikke dø før de ser at Guds rike er kommet og har makten.»+ 2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et høyt fjell hvor de var for seg selv. Der ble han forvandlet foran dem,+ 3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen på jorden som vasker tøy, kunne fått dem så hvite. 4 Og Elịa viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. 5 Da sa Peter til Jesus: «Rabbi, det er godt for oss å være her. Så la oss sette opp tre telt, ett til deg, ett til Moses og ett til Elịa.» 6 Han visste nemlig ikke hvordan han skulle reagere, for de ble svært redde. 7 Det dannet seg nå en sky som dekket dem, og det hørtes en røst+ fra skyen: «Dette er min Sønn, som jeg elsker.+ Hør på ham!»+ 8 Men plutselig, da de så seg omkring, så de ingen andre der enn Jesus.

9 På vei ned fra fjellet ga han dem streng beskjed om at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett,+ før Menneskesønnen var blitt oppreist fra døden.+ 10 De merket seg det han sa,* men diskuterte seg imellom hva han mente med det å bli oppreist fra døden. 11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elịa+ først må komme?»+ 12 Han svarte: «Det er sant at Elịa kommer først og gjenoppretter alt,+ men hvorfor står det skrevet at Menneskesønnen må gjennomgå mange lidelser+ og bli behandlet med forakt?+ 13 Men jeg sier dere: Elịa+ har faktisk kommet, og de gjorde som de ville med ham, slik det står skrevet om ham.»+

14 Da de kom tilbake til de andre disiplene, så de at en stor folkemengde hadde samlet seg rundt dem, og at noen skriftlærde diskuterte med dem.+ 15 Men så snart hele folkemengden fikk øye på Jesus, ble de overrasket og løp bort til ham for å hilse på ham. 16 Da spurte han dem: «Hva er det dere diskuterer?» 17 En i folkemengden svarte: «Lærer, jeg tok med sønnen min til deg fordi han har en ånd i seg som gjør ham stum.+ 18 Når den griper tak i ham, kaster den ham i bakken. Det kommer fråde fra munnen hans, og han skjærer tenner og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.» 19 Da sa han til dem: «Du generasjon uten tro,+ hvor lenge må jeg bli hos dere? Hvor lenge må jeg holde ut med dere? Kom hit til meg med ham.»+ 20 Så førte de gutten til ham. Men da ånden fikk se Jesus, ga den straks gutten krampetrekninger. Han falt over ende og rullet rundt med fråde om munnen. 21 Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var liten. 22 Og den har ofte kastet ham både i ilden og i vannet for å ta livet av ham. Men hvis du kan gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss.» 23 Jesus sa til ham: «‘Hvis du kan’, sier du. Alt er mulig for den som har tro.»+ 24 Straks ropte guttens far: «Jeg har tro! Hjelp meg der jeg mangler tro!»+

25 Jesus så at folk strømmet til, og sa strengt til den urene ånden: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!»+ 26 Den skrek høyt og ga gutten mange krampetrekninger, og så fór den ut. Det virket som om gutten var livløs, og de fleste sa: «Han er død!» 27 Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28 Jesus gikk så inn i et hus og var alene med disiplene. Da spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»+ 29 Han svarte: «Den slags demoner kan bare drives ut ved bønn.»

30 De dro derfra og gikk gjennom Galilẹa, men han ville ikke at noen skulle få vite det. 31 For han holdt på med å undervise disiplene, og han sa til dem: «Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt til sine fiender. De skal drepe ham,+ men til tross for at han blir drept, skal han bli oppreist tre dager senere.»+ 32 Men de skjønte ikke hva han mente, og de var redde for å spørre ham.

33 Så kom de til Kapẹrnaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: «Hva diskuterte dere på veien?»+ 34 Men de svarte ikke, for på veien hadde de diskutert hvem som var størst. 35 Da satte han seg ned, kalte til seg de tolv og sa til dem: «Hvis noen vil være først, må han være sist av alle og alles tjener.»+ 36 Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem. Han la armene rundt det og sa til dem: 37 «Den som tar imot et lite barn+ som dette for min skyld,* tar også imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke bare imot meg, men også ham som har sendt meg.»+

38 Johannes sa til ham: «Lærer, vi så en som drev ut demoner ved å bruke ditt navn, og vi prøvde å hindre ham, siden han ikke er en av oss.»+ 39 Men Jesus sa: «Ikke prøv å hindre ham, for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil like etter kunne si noe ondt om meg. 40 For den som ikke er imot oss, er for oss.+ 41 Og jeg sier dere i sannhet: Den som gir dere et beger med vann fordi dere tilhører Kristus,+ skal slett ikke miste sin lønn.+ 42 Men den som får en av disse små som tror, til å snuble, for ham ville det være bedre å få en stor kvernstein* hengt rundt halsen og bli kastet i havet.+

43 Hvis din hånd får deg til å snuble, så hogg den av. Det er bedre for deg å gå alvorlig skadet inn til livet enn å ha to hender og havne i Gehẹnna,* i ilden som ikke kan slokkes.+ 44 *—— 45 Og hvis din fot får deg til å snuble, så hogg den av. Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha to føtter og bli kastet i Gehẹnna.*+ 46 *—— 47 Og hvis ditt øye får deg til å snuble, så kast det fra deg.+ Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha to øyne og bli kastet i Gehẹnna,*+ 48 der markene ikke dør og ilden ikke slokkes.+

49 For hver og en skal saltes med ild.+ 50 Salt er bra, men hvis saltet mister sin kraft, hva vil dere da krydre det med?+ Ha salt i dere selv,+ og hold fred med hverandre.»+

10 Så dro han derfra og kom til grensetraktene mot Judẹa på den andre siden av Jordan. Igjen samlet det seg mye folk rundt ham, og han begynte å undervise dem, slik han pleide.+ 2 Det kom også noen fariseere til ham. De ville sette ham på prøve og spurte om en mann har lov til å skille seg fra sin kone.+ 3 Han svarte dem: «Hva har Moses påbudt dere?» 4 De sa: «Moses har tillatt at man kan skrive en skilsmisseattest og skille seg fra henne.»+ 5 Men Jesus sa til dem: «Fordi dere har så harde hjerter,+ har han gitt dere dette budet.+ 6 Men fra begynnelsen av ‘skapte Han dem som mann og kvinne.+ 7 Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor,+ 8 og de to skal være ett’.*+ Altså er de ikke lenger to, men ett. 9 Og det som Gud har forent,* skal ikke noe menneske skille.»+ 10 Da de hadde kommet tilbake til huset, spurte disiplene ham om dette. 11 Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår utroskap*+ mot henne, 12 og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og så gifter seg med en annen, begår hun utroskap.»*+

13 Folk begynte å komme til ham med små barn for at han skulle røre ved dem, men disiplene snakket strengt til dem.+ 14 Da Jesus så dette, ble han opprørt og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og prøv ikke å hindre dem, for Guds rike tilhører slike som dem.+ 15 Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.»+ 16 Han tok barna i armene sine, la hendene på dem og velsignet dem.+

17 Da han var på vei videre, kom en mann løpende og falt på kne for ham og spurte: «Gode Lærer, hva må jeg gjøre for å få* evig liv?»+ 18 Jesus svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Det er bare én som er god – det er Gud.+ 19 Du kjenner budene: ‘Du skal ikke myrde,+ du skal ikke være utro mot ektefellen din,*+ du skal ikke stjele,+ du skal ikke vitne falskt,+ du skal ikke svindle noen,+ du skal ære din far og din mor.’»+ 20 Mannen sa til ham: «Lærer, alle disse har jeg holdt helt siden jeg var ung.» 21 Jesus så på ham og ble glad i ham og sa: «Det er én ting til du må gjøre: Gå og selg det du eier, og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.»+ 22 Men da han hørte dette svaret, ble han lei seg og gikk ulykkelig bort, for han eide mye.+

23 Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: «Det vil virkelig være vanskelig for dem som har penger, å komme inn i Guds rike!»+ 24 Da han sa dette, ble disiplene overrasket. Derfor sa Jesus: «Mine barn, det er virkelig vanskelig å komme inn i Guds rike. 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»+ 26 De ble enda mer forundret og spurte ham:* «Hvem kan da bli frelst?»+ 27 Jesus så rett på dem og svarte: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud, for alt er mulig for Gud.»+ 28 Peter sa til ham: «Vi har forlatt alt og fulgt deg.»+ 29 Jesus sa: «Jeg sier dere i sannhet: Alle som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkre for min skyld og for det gode budskaps skyld,+ 30 skal få 100 ganger mer nå i denne tiden – hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkre, sammen med forfølgelser+ – og i den kommende verdensordningen* evig liv. 31 Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»+

32 De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. Disiplene var forundret, men de som fulgte etter dem, begynte å bli redde. Enda en gang tok han de tolv til side og fortalte dem om det som skulle skje med ham:+ 33 «Vi drar nå opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til mennesker fra nasjonene. 34 Disse kommer til å gjøre narr av ham, spytte på ham, piske ham og drepe ham, men tre dager senere skal han bli oppreist.»+

35 Jakob og Johannes, sønnene til Sebedẹus,+ kom til ham og sa: «Lærer, det er noe vi vil be deg om å gjøre for oss.»+ 36 Han spurte dem: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?» 37 De svarte: «La oss få sitte ved siden av deg når du får din herlighet, én på din høyre side og én på din venstre.»+ 38 Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret som jeg drikker, eller bli døpt med den dåpen som jeg døpes med?»+ 39 De svarte: «Det kan vi.» Da sa Jesus til dem: «Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med.+ 40 Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke opp til meg å avgjøre. De plassene tilhører dem som de er bestemt for.»

41 Da de ti andre hørte om dette, ble de sinte på Jakob og Johannes.+ 42 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som blir sett på som nasjonenes ledere, hersker over folk, og stormennene bruker makt over dem.+ 43 Slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være de andres tjener,+ 44 og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. 45 For ikke engang Menneskesønnen er kommet for å bli tjent, men for å tjene+ og gi sitt liv som en løsepenge i bytte for mange.»+

46 Så kom de til Jeriko. Da Jesus og disiplene og en stor folkemengde var på vei ut av byen, satt Bartimẹus (sønn av Timẹus), en blind tigger, ved siden av veien.+ 47 Han hørte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi, og han begynte å rope: «Davids Sønn,+ Jesus, ha barmhjertighet med meg!»+ 48 Da sa mange strengt til ham at han skulle tie stille, men han fortsatte bare å rope: «Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!» 49 Jesus stanset og sa: «Be ham komme hit.» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg, han ber deg komme.» 50 Han kastet av seg kappen sin, skyndte seg opp og kom bort til Jesus. 51 «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde sa til ham: «Rabbụni,* la meg få synet tilbake.» 52 Da sa Jesus til ham: «Gå av sted. Din tro har gjort deg frisk.»+ Straks fikk han synet tilbake,+ og han begynte å følge ham på veien.

11 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfạge og Betạnia+ ved Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted+ 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere. Med en gang dere kommer inn i den, vil dere finne en eselfole som står bundet, og som det ennå ikke har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit. 3 Og hvis noen spør: ‘Hvorfor gjør dere dette?’, skal dere svare: ‘Herren har bruk for den og vil snart sende den tilbake igjen.’» 4 Så gikk de av sted og fant folen bundet ved en dør som vendte ut mot en sidegate, og de løste den.+ 5 Men noen av dem som sto der, sa til dem: «Hva er det dere gjør – løser dere folen?» 6 De svarte akkurat det Jesus hadde sagt, og da fikk de gå.

7 Så førte de folen+ til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg på den.+ 8 Mange bredte ut kappene sine på veien, og andre skar grønne grener av trærne i området.+ 9 Og de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte hele tiden: «Frels* ham!+ Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn!+ 10 Velsignet er vår far Davids rike som kommer!+ Frels ham, du som er i det høye!» 11 Han dro inn i Jerusalem og gikk inn i templet og så på alt som var der. Men siden det allerede var sent, gikk han ut til Betạnia sammen med de tolv.+

12 Neste dag, da de gikk fra Betạnia, ble han sulten.+ 13 På avstand fikk han øye på et fikentre som hadde blader, og han gikk for å se om han kunne finne noe frukt på det. Men da han kom bort til treet, fant han bare blader, for det var ikke sesong for fikener. 14 Da sa han til det: «Aldri mer skal noen spise frukt fra deg.»+ Og disiplene hørte det.

15 Så kom de til Jerusalem. Han gikk inn i templet og begynte å kaste ut dem som solgte og kjøpte der, og han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.+ 16 Og han lot ingen få bære noen gjenstander gjennom templet. 17 Han underviste folk og sa: «Står det ikke skrevet: ‘Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle nasjonene’?+ Men dere har gjort det til en røverhule.»+ 18 Overprestene og de skriftlærde hørte om det, og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få ham drept.+ De var nemlig redd ham, for undervisningen hans gjorde sterkt inntrykk på hele folkemengden.+

19 Da det ble sent på dagen, gikk de ut av byen. 20 Tidlig neste morgen kom de forbi fikentreet og så at det allerede hadde visnet fra røttene av.+ 21 Peter, som husket det Jesus hadde sagt, sa til ham: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, har visnet.»+ 22 Jesus svarte dem: «Tro på Gud. 23 Jeg sier dere i sannhet: Hvis noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg opp og kast deg i havet’ og ikke tviler i hjertet, men tror at det han sier, skal skje, da skal det skje.+ 24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, så skal dere få det.+ 25 Og når dere står og ber, så tilgi det dere har imot andre, for at deres Far, som er i himmelen, også kan tilgi dere når dere gjør noe galt.»+ 26 *——

27 De kom inn i Jerusalem igjen. Mens han gikk rundt i templet, kom overprestene og de skriftlærde og de eldste 28 og sa til ham: «Hvilken myndighet har du til å gjøre dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?»+ 29 Jesus svarte: «Jeg vil også stille dere et spørsmål. Svar meg på det, så skal jeg fortelle dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette. 30 Hvor kom Johannes’ myndighet til å døpe fra+ – fra himmelen eller fra mennesker?* Svar meg.»+ 31 Da begynte de å diskutere seg imellom og sa: «Hvis vi sier: ‘Fra himmelen’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ikke på ham da?’ 32 Men tør vi å si: ‘Fra mennesker’?» De var redde for folkemengden, for alle mente at Johannes virkelig hadde vært en profet.+ 33 De svarte derfor: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så vil heller ikke jeg fortelle dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette.»

12 Etter dette begynte han å tale til dem ved å bruke illustrasjoner: «En mann plantet en vingård.+ Han satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn.+ Så leide han den ut til noen vindyrkere og reiste utenlands.+ 2 Da tiden var inne, sendte han en slave til vindyrkerne for å hente noe av avlingen fra vingården. 3 Men de tok slaven, banket ham opp og sendte ham tomhendt bort. 4 Så sendte han en annen slave til dem. Ham slo de i hodet, og de ydmyket ham.+ 5 Da sendte han enda en slave, og ham drepte de. Han sendte også mange andre, og noen banket de opp, og noen drepte de. 6 Han hadde én igjen, en sønn som han elsket.+ Til slutt sendte han sønnen til dem, for han tenkte: ‘De vil ha respekt for sønnen min.’ 7 Men vindyrkerne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen.+ Kom, la oss drepe ham, så arven blir vår!’ 8 Så tok de ham og drepte ham og kastet ham ut av vingården.+ 9 Hva skal vingårdens eier gjøre? Han skal komme og drepe vindyrkerne og gi vingården til andre.+ 10 Har dere aldri lest dette skriftstedet: ‘Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen.*+ 11 Den er kommet fra Jehova,* og den er praktfull* i våre øyne’?»+

12 Da ville de gjerne arrestere ham, for de forsto at han tenkte på dem da han fortalte illustrasjonen. Men de var redde for folkemengden, så de lot ham være og gikk derfra.+

13 Deretter sendte de noen fariseere og noen tilhengere av Herodes’ parti til ham for å prøve å få ham til å si noe som de kunne ta ham for.+ 14 Da de kom, sa de til ham: «Lærer, vi vet at du alltid snakker sant. Du går ikke inn for å bli godtatt av andre, og du er ikke opptatt av folks ytre, men du lærer andre Guds vei i samsvar med sannheten. Er det tillatt* å betale skatt* til keiseren eller ikke? 15 Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?» Men han merket hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denạr* og la meg få se på den.» 16 De rakte ham en, og han sa til dem: «Hvem er det bilde av her, og hvem gjelder innskriften?» De svarte: «Keiseren.» 17 Jesus sa da: «Gi keiseren det keiseren har krav på,+ men gi Gud det Gud har krav på.»*+ Og de ble forbløffet over svaret hans.

18 Nå kom noen av saddukeerne, som ikke tror på oppstandelsen,+ og spurte ham:+ 19 «Lærer, Moses har skrevet at hvis en mann dør og etterlater seg en kone, men ingen barn, da skal hans bror gifte seg med enken og sørge for at broren får etterkommere.+ 20 Det var sju brødre. Den første tok seg en kone, men døde barnløs. 21 Da giftet den andre seg med enken, men han døde også barnløs. Det samme skjedde med den tredje. 22 Ja, alle sju døde uten å ha fått barn. Sist av alle døde kvinnen. 23 Hvem av dem skal ha henne som kone i oppstandelsen? Alle sju har jo vært gift med henne.» 24 Jesus sa til dem: «Dere tar feil, for dere kjenner verken Skriftene eller Guds kraft.+ 25 For når de døde står opp, gifter ikke menn seg, og kvinner blir ikke giftet bort, men de er som engler i himmelen.+ 26 Men når det gjelder det at de døde blir oppreist – har dere ikke da lest i Moseboken, i beretningen om tornebusken, at Gud sa til Moses: ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’?+ 27 Han er ikke en Gud for de døde, men for de levende. Dere tar fullstendig feil.»+

28 En av de skriftlærde som hadde kommet bort og hørt diskusjonen, skjønte at Jesus hadde svart dem på en god måte, og spurte ham: «Hvilket bud er det viktigste av alle?»+ 29 Jesus svarte: «Det viktigste er: ‘Hør, Israel, Jehova* vår Gud er én Jehova,* 30 og du skal elske Jehova* din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel* og av hele ditt sinn og av hele din styrke.’+ 31 Så kommer dette: ‘Du skal elske din neste* som deg selv.’+ Det finnes ikke noe annet bud som er viktigere enn disse.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarte godt, Lærer. Det du sa, er sant: ‘Han er én, og det finnes ingen annen Gud enn ham.’+ 33 Og det å elske ham av hele sitt hjerte og av hele sin forstand og av hele sin styrke og det å elske sin neste som seg selv, det er mye mer verdt enn alle brennofre og slaktofre.»+ 34 Jesus hørte at mannen svarte klokt, og sa til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Etter dette turte ingen å spørre ham mer.+

35 Mens Jesus underviste i templet, sa han: «Hvorfor sier de skriftlærde at Kristus er Davids sønn?+ 36 David selv sa ved den hellige ånd:+ ‘Jehova* sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender under dine føtter.»’+ 37 Når David selv kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?»+

Den store folkemengden likte å høre på ham. 38 Han fortsatte å undervise og sa: «Pass dere for de skriftlærde! De liker å gå rundt i lange kjortler og å få spesielle hilsener på torgene.+ 39 De vil gjerne ha de fremste* sitteplassene i synagogene og hedersplassene ved kveldsmåltidene.+ 40 De raner til seg det enkene eier,* og ber lange bønner for å bli sett av andre. Disse skal få en strengere dom.»

41 Han satte seg slik at han kunne se bidragsbøssene,+ og begynte å følge med på folk som la penger i dem. Og mange rike la i mange mynter.+ 42 Nå kom det en fattig enke og la i to småmynter som nesten ikke var verdt noen ting.*+ 43 Da kalte han disiplene til seg og sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la penger i bidragsbøssene.+ 44 For alle disse ga av sin overflod, men hun ga i sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»+

13 Da han gikk ut av templet, sa en av disiplene til ham: «Lærer, se! For noen imponerende steiner og bygninger!»+ 2 Men Jesus sa til ham: «Ser du disse storslåtte bygningene? Her skal det ikke bli stein tilbake på stein – alt skal bli revet ned.»+

3 Da han satt på Oljeberget med utsikt til templet, var Peter, Jakob, Johannes og Andreas alene med ham, og de spurte: 4 «Si oss, når skal dette skje, og hva skal være tegnet på at alt dette nærmer seg slutten?»+ 5 Da sa Jesus til dem: «Pass på at ingen villeder dere.+ 6 Mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er meg’, og de skal villede mange. 7 Og når dere hører lyden av krig og meldinger om krig,* må dere ikke bli skremt. Dette må skje, men enden kommer ikke ennå.+

8 For nasjon skal gå til krig mot nasjon og rike mot rike.+ Det skal bli jordskjelv på det ene stedet etter det andre, og det skal bli matmangel.+ Dette er begynnelsen på en tid med store lidelser.*+

9 Men dere må være på vakt. Folk skal overgi dere til lokale domstoler,+ og dere skal bli slått i synagoger+ og bli ført fram for stattholdere og konger for min skyld. Da skal dere vitne for dem.+ 10 Og det gode budskap må først forkynnes i alle nasjonene.+ 11 Men når de arresterer dere for å overgi dere, så ikke vær bekymret for hva dere skal si. Si det som blir gitt dere i samme øyeblikk, for det er ikke dere som taler, men den hellige ånd.+ 12 Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal bli motstandere av foreldrene sine og få dem drept.+ 13 Og dere skal bli hatet av alle på grunn av mitt navn.+ Men den som holder ut til enden,+ skal bli frelst.+

14 Men når dere får se den avskyeligheten som ødelegger,+ stå der den ikke burde – de som leser om dette, bør bruke innsikt – da må de som er i Judẹa, flykte til fjellene.+ 15 Den som er på taket, må ikke gå ned og inn i huset for å hente noe, 16 og den som er ute på åkeren, må ikke gå hjem for å hente kappen sin. 17 Stakkars de kvinnene som er gravide eller som ammer når den tiden kommer!+ 18 Fortsett å be om at det ikke må skje om vinteren. 19 For da skal det bli en trengselstid+ som det ikke har vært maken til siden Gud skapte menneskene,* og som det aldri mer skal bli.+ 20 Ja, hvis ikke Jehova* forkortet de dagene, ville ikke noe menneske bli frelst. Men på grunn av dem som han har utvalgt, har han forkortet de dagene.+

21 Hvis noen da sier til dere: ‘Se, her er Kristus’, eller: ‘Se, der er han’, så ikke tro det.+ 22 For falske kristuser og falske profeter skal stå fram+ og gjøre tegn og undere for å prøve å villede de utvalgte. 23 Dere må derfor være på vakt.+ Jeg har fortalt dere alt på forhånd.

24 Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke lyse mer.+ 25 Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal bli rokket. 26 Da skal de se Menneskesønnen+ komme i skyene med stor makt og herlighet.+ 27 Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vinder,* fra jordens ende til himmelens ende.+

28 Lær av denne illustrasjonen om fikentreet: Når de unge grenene blir myke og får blader, vet dere at sommeren er nær.+ 29 Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at han er nær og står ved døren.+ 30 Jeg sier dere i sannhet: Denne generasjonen skal slett ikke forsvinne før alt dette skjer.+ 31 Himmel og jord skal forsvinne,+ men mine ord skal slett ikke forsvinne.+

32 Ingen vet når den dagen eller timen kommer, verken englene i himmelen eller Sønnen, men bare min Far.*+ 33 Følg nøye med og hold dere våkne,+ for dere vet ikke når tiden* er inne.+ 34 Det er som med en mann som reiste utenlands: Han forlot huset sitt, overlot ansvaret til slavene sine,+ ga arbeidsoppgaver til hver enkelt og befalte dørvokteren å være på vakt.+ 35 Hold dere derfor våkne – for dere vet ikke når husets herre kommer,+ om det blir sent på dagen, midt på natten, før daggry* eller tidlig om morgenen+ – 36 så han ikke finner dere sovende når han plutselig kommer.+ 37 Men det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Hold dere våkne.»+

14 Nå var det to dager igjen til påsken+ og de usyrede brøds høytid.+ Og overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept.+ 2 For de sa: «Ikke på høytiden – da ville det kanskje bli oppstyr blant folket.»

3 Mens Jesus var i Betạnia og spiste* hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne med en alabastkrukke som inneholdt svært kostbar velluktende olje, ekte nardus. Hun åpnet* alabastkrukken og begynte å helle oljen over hodet hans.+ 4 Da ble noen opprørt og sa til hverandre: «Tenk å sløse bort velluktende olje på den måten! 5 Denne oljen kunne jo ha vært solgt for mer enn 300 denạrer* og pengene gitt til de fattige!» Og de var veldig irritert på* henne. 6 Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.+ 7 De fattige har dere jo alltid hos dere,+ og dere kan gjøre godt mot dem når dere vil, men meg vil dere ikke alltid ha hos dere.+ 8 Hun gjorde det hun kunne. Hun helte velluktende olje over kroppen min som en forberedelse til min begravelse.+ 9 Jeg sier dere i sannhet: Overalt i hele verden hvor det gode budskap blir forkynt,+ skal også det denne kvinnen gjorde, bli fortalt til minne om henne.»+

10 Judas Iskạriot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde Jesus til dem.+ 11 Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham sølvpenger.+ Så begynte han å se etter en anledning til å forråde ham.

12 Den første dagen i de usyrede brøds høytid,+ da de pleide å slakte påskeofferet,+ spurte disiplene ham: «Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»+ 13 Da sendte han to av disiplene av sted og sa til dem: «Gå inn i byen. Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham,+ 14 og der han går inn, skal dere si til huseieren: ‘Læreren spør: «Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?»’ 15 Og han skal vise dere et stort rom ovenpå som står klart og har det vi trenger. Der skal dere gjøre i stand måltidet for oss.» 16 Så gikk disiplene av sted og kom inn i byen. Alt var akkurat som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påsken.

17 Da det ble kveld, kom Jesus dit sammen med de tolv.+ 18 Mens de lå til bords og spiste, sa han: «Jeg sier dere i sannhet: En av dere som spiser sammen med meg, kommer til å forråde meg.»+ 19 De ble lei seg og sa til ham en etter en: «Det er vel ikke meg?» 20 Han sa til dem: «Det er en av de tolv, den som dypper brødet i skålen sammen med meg.+ 21 For Menneskesønnen skal gå bort, slik det står skrevet om ham, men ve* det mennesket som forråder ham!+ Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»+

22 Mens de fortsatte å spise, tok han et brød og ba en bønn.* Så brøt han det i biter og ga det til dem og sa: «Ta imot. Dette er et symbol på min kropp.»+ 23 Han tok også et beger og takket Gud. Så ga han det til dem, og alle drakk av det.+ 24 Og han sa til dem: «Dette er et symbol på mitt blod,+ ‘paktens+ blod’, som skal utøses for mange.+ 25 Jeg sier dere i sannhet: Fra nå av skal jeg ikke mer drikke noe av vintreets frukt før den dagen da jeg drikker ny vin i Guds rike.» 26 Etter at de hadde sunget lovsanger,* gikk de ut til Oljeberget.+

27 Jesus sa til dem: «Dere kommer alle til å snuble og falle, for det står skrevet: ‘Jeg vil slå hyrden,+ og sauene skal bli spredt omkring.’+ 28 Men etter at jeg er blitt oppreist, vil jeg gå i forveien for dere til Galilẹa.»+ 29 Da sa Peter: «Selv om alle de andre snubler og faller, kommer ikke jeg til å gjøre det.»+ 30 Jesus svarte: «Jeg sier deg i sannhet: I dag, ja allerede i natt, før en hane galer to ganger, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+ 31 Men Peter sa bestemt: «Jeg kommer aldri til å nekte for at jeg kjenner deg, selv ikke om jeg måtte dø med deg.» Det samme sa alle de andre.+

32 Så kom de til et sted som heter Getsẹmane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber.»+ 33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes,+ og han begynte å føle en indre smerte og ble svært urolig. 34 Han sa til dem: «Jeg* er tynget til døden av sorg.+ Bli her og hold dere våkne.»+ 35 Så gikk han et lite stykke fram, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og begynte å be om at han måtte slippe å oppleve denne stunden, hvis det var mulig. 36 Og han sa: «Abba,* Far,+ alt er mulig for deg. Ta dette begeret* fra meg. Likevel, la det ikke bli som jeg vil, men som du vil.»+ 37 Da han kom tilbake og så at de hadde sovnet, sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å holde deg våken en eneste time?+ 38 Hold dere våkne og fortsett å be, så dere ikke gir etter for fristelser.+ Ånden er ivrig,* men kroppen er svak.»*+ 39 Så gikk han igjen bort og ba om det samme.+ 40 Da han kom tilbake, hadde de sovnet igjen, for de var så trøtte at de ikke klarte å holde øynene åpne. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41 Han kom tilbake for tredje gang og sa til dem: «Hvordan kan dere sove og hvile på et tidspunkt som dette? Det er nok! Timen er kommet!+ Menneskesønnen blir forrådt og overgitt til syndere. 42 Reis dere, og la oss gå. Han som forråder meg, nærmer seg.»+

43 I samme øyeblikk, mens han ennå snakket, kom Judas, en av de tolv, og en flokk som hadde med seg sverd og køller. De var sendt av overprestene og de skriftlærde og de eldste.+ 44 Forræderen hadde avtalt et tegn med dem og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Arrester ham, før ham bort og pass på at han ikke slipper unna.» 45 Han gikk rett bort til ham og sa: «Rabbi!» og ga ham et ømt kyss. 46 Så grep de tak i ham og arresterte ham. 47 Men en av dem som sto der, dro sverdet sitt og slo til øversteprestens slave og kuttet øret av ham.+ 48 Da sa Jesus til dem: «Har dere kommet ut med sverd og køller for å arrestere meg, som om jeg var en forbryter?+ 49 Dag etter dag var jeg hos dere i templet og underviste,+ og likevel arresterte dere meg ikke. Men dette skjer for at Skriftene skal bli oppfylt.»+

50 Da forlot alle ham og flyktet.+ 51 Men en ung mann som bare hadde et plagg av fint lin på seg,* begynte å følge like etter ham. De prøvde å arrestere ham, 52 men han kom seg ut av linplagget og løp halvnaken* bort.

53 De førte Jesus til øverstepresten,+ og alle overprestene og de eldste og de skriftlærde kom sammen.+ 54 Men Peter fulgte etter ham på god avstand, helt inn på gårdsplassen hos øverstepresten. Der satte han seg sammen med husets tjenere og varmet seg foran et bål.+ 55 Nå forsøkte overprestene og hele Sanhedrịnet å få noen til å vitne mot Jesus for å kunne drepe ham, men de lyktes ikke.+ 56 Det var riktignok mange som vitnet falskt mot ham,+ men det de sa, stemte ikke overens. 57 Noen reiste seg og vitnet falskt mot ham og sa: 58 «Vi har hørt at han har sagt: ‘Jeg vil rive ned dette templet, som er laget med menneskehender, og på tre dager vil jeg bygge et annet, som ikke er laget med menneskehender.’»+ 59 Men heller ikke her stemte vitneutsagnene overens.

60 Da reiste øverstepresten seg midt iblant dem og spurte Jesus: «Svarer du ikke? Hører du ikke hva disse mennene anklager deg for?»+ 61 Men han forholdt seg taus og svarte ikke i det hele tatt.+ Da begynte øverstepresten å forhøre ham igjen. Han spurte: «Er du Kristus, Den Velsignedes Sønn?» 62 Jesus svarte: «Det er jeg. Og dere skal se Menneskesønnen+ sitte ved kraftens* høyre hånd+ og komme med himmelens skyer.»+ 63 Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Har vi behov for flere vitner?+ 64 Dere hørte at han snakket blasfemisk. Hva mener dere?»* Alle dømte ham skyldig til døden.+ 65 Da begynte noen å spytte på ham,+ og de dekket til ansiktet hans, slo ham med knyttnevene og sa: «Vis at du er en profet!» Rettsbetjentene slo ham i ansiktet med åpen hånd og førte ham bort.+

66 Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av tjenestejentene hos øverstepresten.+ 67 Da hun fikk øye på Peter som satt og varmet seg, så hun rett på ham og sa: «Du var også sammen med nasareeren, denne Jesus.» 68 Men han nektet og sa: «Jeg kjenner ham ikke, og jeg skjønner ikke hva du snakker om.» Så gikk han ut til portrommet. 69 Da tjenestejenta fikk se ham der, sa hun igjen til dem som sto i nærheten: «Dette er en av dem.» 70 Han nektet igjen. Litt senere begynte også de som sto der, å si til Peter: «Du er en av dem! Du er jo galileer.» 71 Men han begynte å forbanne seg selv og sverge:* «Jeg kjenner ikke det mennesket dere snakker om!» 72 Straks gol en hane for andre gang.+ Da husket Peter hva Jesus hadde sagt til ham: «Før en hane galer to ganger, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+ Og han brøt sammen og begynte å gråte.

15 Overprestene og de eldste og de skriftlærde, ja hele Sanhedrịnet, diskuterte saken straks det ble morgen. Så bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus.+ 2 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?»+ Jesus svarte: «Du sier det selv.»+ 3 Men overprestene kom med mange anklager mot ham. 4 Nå begynte Pilatus å spørre ham ut igjen: «Har du ikke noe svar å gi?+ Hør hvor mye de anklager deg for.»+ 5 Men Jesus svarte ikke noe mer, og Pilatus ble forundret.+

6 På høytiden pleide han å løslate en fange, den som folket ba om.+ 7 En mann som het Bạrabbas, satt på den tiden i fengsel sammen med noen opprørere som hadde begått mord under opprøret. 8 Folkemengden gikk nå til Pilatus og ba ham om å gjøre det han pleide å gjøre for dem. 9 Han svarte: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?»+ 10 Han var nemlig klar over at overprestene hadde overgitt Jesus fordi de var misunnelige.+ 11 Men overprestene hisset opp folkemengden for å få ham til å løslate Bạrabbas i stedet.+ 12 Da sa Pilatus til dem: «Hva skal jeg så gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?»+ 13 Igjen ropte de: «Pælfest ham!»*+ 14 Men Pilatus sa videre: «Hvorfor det? Hva galt har han gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Pælfest ham!»+ 15 Pilatus ønsket å gjøre folkemengden til lags og løslot Bạrabbas. Så befalte han at Jesus skulle piskes+ og føres bort for å bli pælfestet.+

16 Soldatene førte ham nå inn på gårdsplassen som hørte til stattholderens bolig, og de kalte sammen hele troppeavdelingen.+ 17 De tok på ham en purpurfarget* kappe og flettet en krone av tornekvister og satte den på hodet hans. 18 Så begynte de å rope til ham: «Vær hilset, du jødenes konge!»+ 19 De slo ham også i hodet med en stav* og spyttet på ham, og de falt på kne og bøyde seg for ham. 20 Til slutt, etter denne ydmykende behandlingen, tok de av ham purpurkappen og kledde på ham hans egne klær. Så førte de ham bort for å pælfeste ham.+ 21 Og de tvang en mann som gikk forbi, til å gjøre tjeneste og fikk ham til å bære torturpælen.* Det var Simon fra Kyrẹne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra landsbygda.+

22 Så førte de Jesus til det stedet som kalles Gọlgata – det betyr «hodeskallestedet».+ 23 Her prøvde de å gi ham vin blandet med myrra,*+ men han ville ikke ta imot den. 24 De pælfestet ham og fordelte klærne hans ved å kaste lodd om hvem som skulle få hva.+ 25 Det var den tredje timen* da de pælfestet ham. 26 Og innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge.»+ 27 De pælfestet også to ransmenn sammen med ham, én til høyre for ham og én til venstre.+ 28 *—— 29 De som gikk forbi, ristet på hodet og sa hånlig:+ «Ha! Du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager,+ 30 frels deg selv og kom ned fra torturpælen.»* 31 Overprestene og de skriftlærde gjorde også narr av ham på samme måte. De sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse!+ 32 La nå Kristus, Israels konge, komme ned fra torturpælen.* Hvis vi får se det, da skal vi tro.»+ Også de som hang på pæler ved siden av ham, hånte ham.+

33 Fra den sjette timen* ble hele landet dekket av et mørke, som varte til den niende timen.*+ 34 Og ved den niende timen ropte Jesus høyt: «Elị, Elị, lamạ sabaktạni?», som betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»+ 35 Da noen av dem som sto i nærheten, hørte dette, sa de: «Hør! Han roper på Elịa.» 36 Da var det en mann som løp og dyppet en svamp i sur vin. Han satte den på en stav,* holdt den opp så Jesus kunne drikke,+ og sa: «Vent! La oss se om Elịa kommer for å ta ham ned.» 37 Men Jesus ropte høyt, og så døde* han.+ 38 Og forhenget i templet+ revnet i to, fra øverst til nederst.+ 39 Da den offiseren som sto foran ham, så hva som skjedde da han døde,* sa han: «Denne mannen var virkelig Guds Sønn.»+

40 Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalẹna og den Maria som var mor til Jakob den lille og til Joses, og dessuten Salọme.+ 41 Disse hadde fulgt ham da han var i Galilẹa, og hjulpet ham med det han trengte.+ Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.

42 Det var allerede sent på ettermiddagen, og det var forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten. 43 Josef fra Arimatẹa, et respektert medlem av Rådet, som også ventet på Guds rike, tok derfor mot til seg og gikk inn til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.+ 44 Men Pilatus lurte på om det kunne stemme at Jesus allerede var død. Han kalte derfor til seg offiseren og spurte ham om dette var riktig. 45 Etter at han hadde fått det bekreftet av offiseren, lot han Josef få liket. 46 Josef kjøpte fint lin og tok ham ned, svøpte ham i det fine linet og la ham i en grav*+ som var hogd ut i en klippe. Så rullet han en stein foran inngangen til graven.+ 47 Men Maria Magdalẹna og Maria, moren til Joses, fortsatte å se på det stedet der han var blitt lagt.+

16 Da sabbaten+ var over, kjøpte Maria Magdalẹna og Maria,+ Jakobs mor, og Salọme velluktende kryddere for å behandle kroppen hans med dem.+ 2 Og svært tidlig den første dagen i uken, etter at solen hadde stått opp, kom de til graven.*+ 3 De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» 4 Men da de løftet blikket, så de at steinen allerede var blitt rullet bort, enda den var veldig stor.+ 5 Da de gikk inn i graven, så de en ung mann i en hvit, lang kjortel sitte på høyre side, og de ble forskrekket. 6 Han sa til dem: «Ikke vær redde!+ Dere ser etter Jesus fra Nasaret, som ble pælfestet. Han er blitt oppreist.+ Han er ikke her. Se, her er stedet der de la ham.+ 7 Men gå og si til disiplene hans og til Peter: ‘Han går i forveien for dere til Galilẹa.+ Der skal dere se ham, slik han sa til dere.’»+ 8 Da de kom ut fra graven, skalv de og var overveldet av sterke følelser. De løp derfra og sa ikke et ord til noen, for de var redde.*+