Torsdag 24. juli
Jehova er min Hyrde. Jeg skal ikke mangle noe. – Sal 23:1.
Salme 23 er en sang som David skrev for å fortelle hvor mye Jehovas kjærlighet og omsorg betydde for ham. Han beskriver det sterke båndet han hadde til sin Hyrde, Jehova. David følte at han trygt kunne la seg lede av Jehova, og han stolte fullt og fast på ham. Han visste at Jehova ville vise ham kjærlighet hver dag. Hva gjorde ham overbevist om det? David følte at han ble tatt godt vare på, for Jehova hadde alltid gitt ham det han trengte. Han visste også at Jehova var hans venn, og at han godkjente ham. Derfor var han sikker på at Jehova ville fortsette å dekke alle behovene hans, uansett hva som skjedde i framtiden. Fordi David stolte på at Jehova elsket ham og ville ta seg av ham, bekymret han seg ikke. Han følte glede og var tilfreds. – Sal 16:11. w24.01 28–29 avsn. 12–13
Fredag 25. juli
Jeg er med dere alle dager helt til avslutningen på verdensordningen. – Matt 28:20.
Siden den andre verdenskrig har Jehovas vitner i mange land hatt en viss fred og frihet til å forkynne, og arbeidet har gitt enestående resultater. I dag fortsetter medlemmene av det styrende råd å la seg lede av Jesus. De ønsker at de instruksene de gir brødrene og søstrene, skal stemme overens med Jehovas og Jesu syn på tingene. Og de bruker kretstilsynsmennene og de eldste til å gi veiledning til menighetene. De salvede eldste, og i utvidet betydning alle de eldste i menighetene, er i Jesu «høyre hånd». (Åp 2:1) De eldste er selvfølgelig ufullkomne og gjør feil. Det hendte at Moses og Josva gjorde feil, og det samme gjorde apostlene. (4. Mos 20:12; Jos 9:14, 15; Rom 3:23) Men vi kan tydelig se at Jesus leder den trofaste slave og de eldste, som er utnevnt av den hellige ånd, og det kommer han til å fortsette å gjøre. Vi har derfor all grunn til å stole på den veiledningen han gir oss gjennom dem som er utnevnt til å ta ledelsen. w24.02 23–24 avsn. 13–14
Lørdag 26. juli
Etterlign ... Gud, som hans elskede barn. – Ef 5:1.
Vi kan glede Jehova ved å fortelle andre om hvorfor vi elsker ham og er takknemlige for det han har gjort. Når vi er ute i forkynnelsen, må vi huske på at hovedmålet er å få folk til å nærme seg Jehova og hjelpe dem til å se ham slik vi gjør. (Jak 4:8) Vi gleder oss over å vise andre hva Bibelen sier om Jehova, om hans kjærlighet, rettferdighet, visdom, makt og andre fine egenskaper. Vi kan også lovprise Jehova og glede ham ved å gjøre vårt beste for å etterligne ham. Når vi gjør det, skiller vi oss ut i denne onde verden. Folk legger kanskje merke til at vi er annerledes, og kan begynne å lure på hvorfor. (Matt 5:14–16) Hvis de spør oss om det, bør vi bruke muligheten til å forklare hvorfor vi er som vi er. Det vil føre til at oppriktige mennesker blir dratt til vår Gud. Når vi lovpriser Jehova på disse måtene, gleder vi hans hjerte. – 1. Tim 2:3, 4. w24.02 10 avsn. 7