Juli

Jesus tenkte og følte på fullstendig samme måte som sin Far i alt han sa og gjorde, noe også miraklene hans viste. (Joh 14:9) Hva kan vi lære av Jesu mirakler? Jesus og Jehova elsker oss. Mens Jesus var på jorden, viste han hvor mye han brydde seg om mennesker, ved at han mirakuløst gjorde slutt på lidelsene deres. En gang ropte to blinde menn til ham om hjelp. (Matt 20:30–34) Legg merke til at Jesus «syntes inderlig synd på dem» og så helbredet dem. Det greske verbet som blir oversatt med «syntes inderlig synd på», sikter her til en sterk medfølelse man kjenner dypt inne i kroppen. Denne medfølelsen, som er et uttrykk for kjærlighet, fikk også Jesus til å mette de sultne og til å helbrede en spedalsk. (Matt 15:32; Mark 1:41) Vi kan være sikre på at Jehova, som viser «inderlig medfølelse», og hans Sønn, Jesus, er veldig glad i oss og føler med oss når vi har det vondt. (Luk 1:78; 1. Pet 5:7) Og de lengter virkelig etter å fjerne alle de problemene som menneskene har. w23.04 3 avsn. 4–5

Vi kan ta praktiske skritt for å bli minst mulig utsatt for de gale tankene og oppfatningene som er så populære i Satans verden. Vi kan fylle sinnet vårt med sunne tanker ved å lese og studere Bibelen. Å gå på møtene og på feltet vil også beskytte sinnet vårt. Og Jehova lover at han ikke vil la oss bli fristet ut over det vi kan tåle. (1. Kor 10:12, 13) Hver og en av oss må be mer enn noen gang for å klare å være trofaste mot Jehova nå i de vanskelige siste dager. Han ønsker at vi skal ‘åpne vårt hjerte for ham’ i bønn. (Sal 62:8) Lovpris Jehova, og takk ham for alt han gjør. Be om hjelp til å være modig når du forkynner. Og be Jehova om hjelp til å takle problemer og til å stå imot fristelser. Ikke la noe eller noen hindre deg i å be regelmessig til Jehova. w23.05 7 avsn. 17–18

Hvorfor kommer vi på møtene? Først og fremst for å lovprise Jehova. (Sal 26:12; 111:1) Vi kommer også på møtene for å oppmuntre hverandre i disse vanskelige tidene. (1. Tess 5:11) Når vi rekker opp hånden og svarer, oppnår vi begge disse tingene. Men når det gjelder det å svare på møtene, kan vi ha noen utfordringer. Vi synes kanskje det er veldig skummelt å svare. Eller vi har kanskje veldig lyst til å svare, men slipper ikke til så ofte som vi skulle ønske. Hvordan kan vi takle disse utfordringene? Paulus sa at vi skulle fokusere på å «oppmuntre hverandre». Når vi forstår at andre blir oppmuntret av selv et enkelt svar, blir det lettere for oss å svare på møtene. Og hvis vi ikke slipper til så ofte som vi skulle ønske, kan vi glede oss over at andre får sjansen til å svare. – 1. Pet 3:8. w23.04 20 avsn. 1–3

Jødene fikk høre spennende nyheter! De hadde vært i fangenskap i Babylon i nesten 70 år, men nå fikk de lov til å reise tilbake til hjemlandet sitt, Israel. (Esra 1:2–4) Bare Jehova kunne ha stått bak dette. Babylonerne pleide ikke å sette fanger fri. (Jes 14:4, 17) Men Babylon hadde blitt beseiret, og den nye herskeren sa at jødene kunne dra. Alle jøder, spesielt familieoverhodene, måtte ta et valg: Skulle de forlate Babylon, eller skulle de bli der? Dette valget var kanskje ikke så enkelt å ta. Noen av jødene var gamle, og de kan derfor ha tenkt at reisen var for anstrengende for dem. Og ettersom de fleste av jødene hadde blitt født i Babylon, hadde de aldri bodd noe annet sted. For dem var Israel landet til forfedrene deres. Noen jøder hadde tydeligvis gjort det veldig bra i Babylon, og de kan ha syntes det var vanskelig å forlate forretningene og de komfortable hjemmene sine for å slå seg ned i et ukjent land. w23.05 14 avsn. 1–2

Bibelen oppfordrer oss til å bli stadig flinkere til å vise utholdenhet, medfølelse og kjærlighet. Lukas 21:19 sier: «Vær utholdende, så skal dere bevare livet.» I Kolosserne 3:12 står det: «Kle dere i inderlig medfølelse.» Og 1. Tessaloniker 4:9, 10 sier: «Dere er selv opplært av Gud til å vise hverandre kjærlighet ... Men vi ber dere inntrengende, brødre, om å fortsette å gjøre det i enda høyere grad.» Alle disse versene ble skrevet til disipler som allerede hadde vist utholdenhet, medfølelse og kjærlighet. Men de måtte fortsette å lære å vise disse egenskapene. Vi må gjøre det samme. For at det skal bli lettere for deg, så tenk over hvordan de første kristne viste disse egenskapene. Da vil du se hvordan du kan etterligne dem, og hvordan du som følge av det kan vise at du er klar for den store trengsel. Så når den store trengsel begynner, har du lært hvordan du kan holde ut, og du vil være fast bestemt på å fortsette å holde ut. w23.07 2 avsn. 4; 3 avsn. 8

Vi må holde oss på «Hellighets vei», enten vi er av de salvede eller av de andre sauer. Det vil hjelpe oss til å fortsette å tjene Jehova nå og i framtiden når Guds rike gjør jorden til et bokstavelig paradis. (Joh 10:16) Siden 1919 har millioner av menn, kvinner og barn forlatt Babylon den store, den falske religions verdensrike, og begynt å gå på denne billedlige veien. Da jødene forlot Babylon, sørget Jehova for at forskjellige hindringer i veien ble fjernet. (Jes 57:14) Hva med «Hellighets vei» i vår tid? I mange århundrer fram til 1919 brukte Jehova menn som hadde dyp respekt for ham, til å rydde veien ut av Babylon den store. (Jevnfør Jesaja 40:3.) De gjorde nødvendig forberedende arbeid – åndelig veiarbeid – for at det senere skulle bli mulig for oppriktige mennesker å forlate Babylon den store og komme inn i det åndelige paradiset, der den sanne tilbedelse av Jehova hadde blitt gjenopprettet. w23.05 15–16 avsn. 8–9

Jehova vil at vi skal tjene ham villig og med glede. (2. Kor 9:7) Så bør vi fortsette å jobbe mot et åndelig mål hvis vi ikke føler for det? Tenk på Paulus’ eksempel. Han sa: «Jeg er streng med kroppen min og kontrollerer den som en slave.» (1. Kor 9:25–27, fotn.) Paulus tvang seg selv til å gjøre det som var rett, selv om han ikke alltid hadde lyst til det. Godkjente Jehova Paulus’ tjeneste? Absolutt! Og Jehova belønnet Paulus for det han gjorde. (2. Tim 4:7, 8) Jehova er også glad for å se at vi jobber mot målet vårt, også når vi ikke er så motivert til å gjøre det. Han vet at vi ikke alltid jobber med dette fordi vi elsker det vi gjør, men fordi vi elsker ham. Akkurat som Jehova velsignet Paulus, vil han velsigne oss for den innsatsen vi gjør. (Sal 126:5) Og når vi opplever hvordan Jehova velsigner oss, kan vi også begynne å føle oss motivert. w23.05 29 avsn. 9–10

Apostelen Paulus sammenligner dem som ikke får overleve Jehovas dag, med mennesker som sover. De som sover, vet ikke hva som foregår rundt dem, eller at tiden går. De får ikke med seg viktige ting som skjer, og kan heller ikke reagere på det. De fleste mennesker i dag sover åndelig sett. (Rom 11:8) De tror ikke på at vi lever i «de siste dager», og at den store trengsel snart kommer. (2. Pet 3:3, 4) Men for hver dag som går, blir det enda viktigere for oss å holde oss våkne. (1. Tess 5:6) Vi må derfor ha en rolig og stabil sinnstilstand. Hvorfor? For at vi ikke skal bli engasjert i vår tids politiske eller sosiale spørsmål. Presset til å ta parti i slike saker vil øke etter hvert som Jehovas dag nærmer seg. Men vi trenger ikke å være bekymret for hvordan vi vil reagere. Guds ånd kan hjelpe oss til å ha en rolig og stabil sinnstilstand og til å ta gode avgjørelser. – Luk 12:11, 12. w23.06 10 avsn. 6–7

Hva tenker du på når du hører navnet Samson? Du tenker sikkert på en mann som var veldig sterk, og det stemmer. Men Samson tok et dårlig valg som fikk tragiske følger. Likevel fokuserte Jehova på alt Samson hadde gjort i sin tjeneste for ham. Og han tok med beretningen om dette i Bibelen for at vi skal lære av det. Jehova brukte Samson til å hjelpe sitt utvalgte folk, israelittene. Og med Jehovas hjelp utrettet Samson utrolige ting! Mange hundre år etter Samsons død inspirerte Jehova Paulus til å ta med Samsons navn i en liste over menn med veldig sterk tro. (Hebr 11:32–34) Samsons eksempel kan være til oppmuntring for oss. Han stolte på Jehova, også når han hadde det vanskelig. Vi kan lære av Samson, og hans eksempel kan inspirere oss. w23.09 2 avsn. 1–2

Vi kan lære å bli mer utholdende ved å be ofte til Jehova og fortelle ham om bekymringene våre. (1. Tess 5:17) Kanskje du ikke er midt oppe i en alvorlig prøvelse akkurat nå. Men ber du likevel Jehova om hjelp hver gang du føler deg opprørt og forvirret og ikke vet hva du skal gjøre? Hvis du regelmessig vender deg til Jehova for å få hjelp med de daglige utfordringene nå, vil du ikke nøle med å gjøre det når du får større utfordringer i framtiden. Da vil du være sikker på at han vet nøyaktig når han må hjelpe deg, og hva han må gjøre. (Sal 27:1, 3) Det vil bli lettere for oss å utholde den framtidige store trengsel hvis vi utholder prøvelser vi møter i dag. (Rom 5:3) Hvorfor kan vi si det? Mange brødre og søstre har erfart at hver gang de har utholdt en vanskelig situasjon, har det hjulpet dem til å takle nye utfordringer. Utholdenhet har gitt dem større styrke og tro på at Jehova er klar til og villig til å hjelpe dem. Og fordi de har tro på Jehova, kan de utholde andre prøvelser som kommer senere. – Jak 1:2–4. w23.07 3 avsn. 7–8

Jehovas ydmykhet og medfølelse får ham til å være rimelig. Hans ydmykhet var tydelig da han skulle utrydde de onde menneskene i Sodoma. Gjennom sine engler sa han til den rettferdige Lot at han skulle flykte til fjellområdet. Men Lot var redd for å dra dit, så han spurte Jehova om han og familien hans kunne få flykte til Soar, en liten by som Jehova hadde tenkt å ødelegge. Jehova kunne ha insistert på at Lot skulle gjøre akkurat som han hadde sagt. Men han lot Lot få dra til Soar, og han ødela ikke denne byen. (1. Mos 19:18–22) Flere hundre år senere viste Jehova medfølelse med innbyggerne i Ninive. Han sendte profeten Jona til disse onde menneskene for å fortelle dem at de og byen deres skulle bli ødelagt. Men da ninivittene angret, syntes Jehova synd på dem, og han ødela ikke byen. – Jona 3:1, 10; 4:10, 11. w23.07 21 avsn. 5

Hva kan vi lære av det som skjedde med Jehoasj? Han var som et tre med grunne røtter som var avhengig av å bli støttet opp av en påle. Da pålen – Jehojada – var borte og det blåste en vind av frafall mot Jehoasj, veltet Jehoasj over ende. Dette illustrerer på en god måte at vår gudsfrykt ikke bare kan være basert på den gode påvirkningen fra andre kristne, blant annet familien vår. Hvis vi skal holde oss åndelig sterke, må vi bygge opp vår egen gudhengivenhet og gudsfrykt gjennom regelmessig studium, ettertanke og bønn. (Jer 17:7, 8; Kol 2:6, 7) Jehova krever ikke for mye av oss. Det han krever, kommer fram i Forkynneren 12:13, der det står: «Ha dyp respekt for [bokstavelig: «Frykt»] den sanne Gud og hold hans bud, for dette er alt menneskene er forpliktet til å gjøre.» Når vi har gudsfrykt, vil vi klare å takle framtidige prøvelser og stå fast. Ingenting vil kunne ødelegge vårt vennskap med Jehova. w23.06 19 avsn. 17–19

Jehovas garanti begynner slik: «Han som satt på tronen, sa.» (Åp 21:5a) Disse ordene er spesielle fordi dette er én av bare tre ganger i Åpenbaringsboken der Jehova selv snakker. Så denne garantien kommer ikke fra en mektig engel og heller ikke fra den oppstandne Jesus, men fra Jehova selv! Dette viser at vi kan stole på det som sies videre. Hvorfor kan vi si det? Fordi Jehova «ikke kan lyve». (Tit 1:2) Denne uttalelsen overbeviser oss om at det vi leser i Åpenbaringen 21:5, 6, er fullstendig pålitelig. Så sier Jehova: «Se!» Det greske ordet som er oversatt med «se», blir brukt flere ganger i Åpenbaringsboken. Hva kommer etter dette utropet? Jehova sier: «Jeg gjør alle ting nye.» Jehova snakker jo om de forandringene som skal skje i framtiden, men for ham er dette løftet så sikkert at det er som om det allerede går i oppfyllelse. – Jes 46:10. w23.11 3 avsn. 7–8

Apostelen Peter slet med svakhetene sine. Her er noen eksempler: Da Jesus forklarte hvordan han skulle lide og dø for å oppfylle bibelske profetier, irettesatte Peter ham. (Mark 8:31–33) Flere ganger kranglet Peter og de andre apostlene om hvem som var størst. (Mark 9:33, 34) Den siste natten før Jesus døde, kuttet Peter av øret på en mann. (Joh 18:10) Den samme natten ga han etter for frykt og fornektet Jesus tre ganger. (Mark 14:66–72) Det førte til at han gråt bittert. Jesus ga ikke opp Peter, selv om Peter var motløs. Etter at Jesus var blitt oppreist, ga han Peter muligheten til å bekrefte at han fortsatt elsket ham. Han ga ham i oppgave å tjene som hyrde for hans sauer. (Joh 21:15–17) Og Peter var villig til å gjøre det Jesus ba ham om. Han var i Jerusalem på pinsedagen og var blant de første som ble salvet med hellig ånd. w23.09 22 avsn. 6–7

«Vær hyrder for Guds hjord», sa Peter til sine medeldste. (1. Pet 5:1–4) Hvis du er eldste, vet vi at du elsker dine brødre og søstre og ønsker å være hyrde for dem. Men noen ganger kan du føle at du har så mye å gjøre eller er så sliten at du ikke klarer å ta deg av den oppgaven. Hva kan du gjøre? Fortell Jehova om det du bekymrer deg for. Peter skrev: «Når noen tjener, så la ham stole på den styrken Gud gir.» (1. Pet 4:11) Dine brødre og søstre kan ha problemer som det ikke er mulig å løse fullt ut i denne verden. Men husk at «overhyrden», Jesus Kristus, kan hjelpe dem på en bedre måte enn du kan. Det kan han gjøre både nå og i den nye verden. Jehova ber ganske enkelt de eldste om å elske sine brødre og søstre, å være hyrder for dem og å «være eksempler for hjorden». w23.09 29–30 avsn. 13–14

Vi må ta avstand fra menneskelige resonnementer. Hvis vi ser på ting fra et menneskelig synspunkt, kan vi begynne å ignorere Jehova og hans normer. (1. Kor 3:19) «Denne verdens visdom» appellerer ofte til fysiske lyster. Noen kristne i Pergamon og Tyatira ble påvirket av folk rundt dem som var umoralske og tilba avguder. Jesus ga streng veiledning til begge disse menighetene fordi de tolererte seksuell umoral. (Åp 2:14, 20) I dag prøver også folk å påvirke oss. Familiemedlemmer og bekjente kan appellere til følelsene våre og prøve å overbevise oss om at våre synspunkter er for strenge. For eksempel kan de påstå at det ikke er så farlig om vi gir etter for fysiske lyster, og at Bibelens moralnormer har gått ut på dato. Noen ganger kan vi tenke at det ikke holder med den veiledningen Jehova gir oss. Vi kan til og med bli fristet til å «gå ... ut over det som står skrevet». – 1. Kor 4:6. w23.07 16 avsn. 10–11

Maria, Jesu mor, trengte styrke for å gjøre Jehovas vilje. Hun skulle bli gravid selv om hun ikke var gift. Hun hadde ingen erfaring i å oppdra barn, men nå skulle hun ta seg av den gutten som senere skulle bli Messias. Og hun hadde jo aldri hatt sex, så hvordan skulle hun forklare alt dette for sin forlovede, Josef? (Luk 1:26–33) Hvordan fikk Maria styrke? Hun støttet seg til andre og den hjelpen de kunne gi henne. For eksempel ba hun Gabriel om å fortelle henne mer om oppgaven. (Luk 1:34) Kort tid senere reiste hun til fjellområdet i Juda for å besøke en slektning, Elisabet. Elisabet roste Maria og ble inspirert av Jehova til å komme med en oppmuntrende profeti om Marias ufødte sønn. (Luk 1:39–45) Maria sa at Jehova hadde «gjort mektige gjerninger med sin arm». (Luk 1:46–51) Gjennom Gabriel og Elisabet styrket Jehova Maria. w23.10 14–15 avsn. 10–12

Et begrenset antall av Kristi disipler har blitt salvet med hellig ånd, og de har et spesielt forhold til Jehova. Disse 144 000 skal tjene som prester i himmelen sammen med Jesus. (Åp 14:1) Det hellige i tabernakelet står for at de har blitt adoptert som åndelige sønner av Gud mens de fortsatt er på jorden. (Rom 8:15–17) Det aller helligste i tabernakelet står for himmelen, der Jehova bor. Det «forhenget» som skilte Det hellige fra Det aller helligste, står for Jesu fysiske kropp. Så lenge han hadde en fysisk kropp, kunne han ikke komme til himmelen som den store Øversteprest i det åndelige tempelet. Da Jesus ofret sin fysiske kropp for hele menneskeheten, åpnet han veien til himmelsk liv for alle salvede kristne. De må også gi avkall på sin fysiske kropp for å få sin himmelske belønning. – Hebr 10:19, 20; 1. Kor 15:50. w23.10 28 avsn. 13

Gideon var mild da efraimittene kritiserte ham. (Dom 8:1–3) Han ble ikke sint. Han var ydmyk og hørte på det de hadde å si, og han svarte dem vennlig. Kloke eldste etterligner Gideon ved å høre godt etter og ved å være milde hvis de blir kritisert. (Jak 3:13) På den måten bidrar de til at det er fred i menigheten. Da Gideon ble rost for å ha slått midjanittene, ga han æren til Jehova. (Dom 8:22, 23) Hvordan kan de eldste etterligne Gideon? De kan gi æren til Jehova for det de får til. (1. Kor 4:6, 7) Hvis en eldste for eksempel får ros for at han er flink til å undervise, kan han peke på at det er Bibelen som er kilden til veiledningen, og at vi får god opplæring fra Jehovas organisasjon. De eldste kan innimellom tenke over om de underviser på en måte som gir ære til Jehova, eller om de er for opptatt av å imponere andre. w23.06 4 avsn. 7–8

Hvis vi ikke får det vi ber om, kan vi spørre oss selv: «Ber jeg om det riktige?» Vi tenker gjerne at vi vet hva som er best for oss. Men det vi ber om, er kanskje ikke det som er til det beste for oss i det lange løp. Hvis vi ber i forbindelse med et problem, kan det være at det finnes en bedre løsning på problemet enn den vi ber om. Og noe av det vi ber om, er kanskje ikke i samsvar med Jehovas vilje. (1. Joh 5:14) Tenk for eksempel på foreldre som ber om at Jehova må sørge for at barnet deres holder seg i sannheten. Det kan jo kanskje virke som en rimelig ting å be om. Men Jehova vil ikke tvinge noen av oss til å tjene ham. Han vil at vi alle, også barna våre, skal velge å tilbe ham. (5. Mos 10:12, 13; 30:19, 20) Så foreldrene kunne i stedet ha bedt Jehova om å hjelpe dem til å nå barnets hjerte, slik at han eller hun ble glad i Jehova og fikk lyst til å bli hans venn. – Ordsp 22:6; Ef 6:4. w23.11 21 avsn. 5; 23 avsn. 12

Hvorfor er det å trøste en viktig måte å vise andre kjærlighet på? Ifølge et bibelsk oppslagsverk betyr det ordet for å «trøste» som Paulus bruker her, «å stå ved siden av en person for å oppmuntre ham når han gjennomgår alvorlige prøvelser». Så når vi trøster en bror eller søster som har det vondt, hjelper vi ham eller henne til å fortsette å tjene Jehova trofast. Hver gang vi gir en bror eller søster en skulder å gråte på, viser vi at vi elsker ham eller henne. (2. Kor 7:6, 7, 13) Å ha medfølelse og gi trøst henger tett sammen. På hvilken måte? En medfølende person ønsker å trøste andre og gjøre noe for å hjelpe dem. Først føler vi altså med andre, så gir vi dem trøst. Legg merke til hvordan Paulus knytter Jehovas medfølelse til den trøsten han gir. Paulus omtaler Jehova som «den Far som viser inderlig barmhjertighet, og den Gud som gir all trøst». – 2. Kor 1:3. w23.11 9–10 avsn. 8–10

Alle Kristi etterfølgere må regne med å møte prøvelser. Apostelen Paulus opplevde også det. Han sa til de kristne i Tessalonika: «Da vi var hos dere, pleide vi å fortelle dere at vi skulle komme til å møte prøvelser. Og som dere vet, gikk det slik.» (1. Tess 3:4) Og til korinterne skrev han: «Brødre, vi vil at dere skal vite om de prøvelsene vi møtte ... Ja, vi var til og med redde for at vi skulle miste livet.» (2. Kor 1:8; 11:23–27) De kristne i dag må også regne med å møte prøvelser. (2. Tim 3:12) Fordi du tror på Jesus og følger ham, har kanskje venner eller familiemedlemmer motarbeidet deg. Har det at du har bestemt deg for å være ærlig i alt, ført til problemer for deg på arbeidsplassen? (Hebr 13:18) Har du opplevd motstand fra myndighetene fordi du har snakket med andre om håpet ditt? Paulus sier at uansett hvilke prøvelser vi møter, bør vi glede oss. w23.12 10–11 avsn. 9–10

Jakob hadde mange problemer. To av Jakobs sønner, Simeon og Levi, førte skam over familien og Jehovas navn. I tillegg døde Jakobs kjære kone Rakel da hun fødte deres andre sønn. På grunn av en alvorlig matmangel måtte Jakob, som gammel mann, flytte til Egypt. (1. Mos 35:16–19; 37:28; 45:9–11, 28) Gjennom alt dette mistet Jakob aldri troen på Jehova og hans løfter. På grunn av det viste Jehova at han godkjente Jakob. Jehova velsignet for eksempel Jakob materielt. Og tenk hvor takknemlig Jakob må ha vært mot Jehova da han ble gjenforent med Josef – den sønnen som han i mange år trodde var død! På grunn av Jakobs nære vennskap med Jehova klarte han å takle alle problemene sine. (1. Mos 30:43; 32:9, 10; 46:28–30) Når vi tar vare på vårt nære vennskap med Jehova, kan vi også klare å takle uventede problemer. w23.04 15 avsn. 6–7

Salme 23 er en sang som David skrev for å fortelle hvor mye Jehovas kjærlighet og omsorg betydde for ham. Han beskriver det sterke båndet han hadde til sin Hyrde, Jehova. David følte at han trygt kunne la seg lede av Jehova, og han stolte fullt og fast på ham. Han visste at Jehova ville vise ham kjærlighet hver dag. Hva gjorde ham overbevist om det? David følte at han ble tatt godt vare på, for Jehova hadde alltid gitt ham det han trengte. Han visste også at Jehova var hans venn, og at han godkjente ham. Derfor var han sikker på at Jehova ville fortsette å dekke alle behovene hans, uansett hva som skjedde i framtiden. Fordi David stolte på at Jehova elsket ham og ville ta seg av ham, bekymret han seg ikke. Han følte glede og var tilfreds. – Sal 16:11. w24.01 28–29 avsn. 12–13

Siden den andre verdenskrig har Jehovas vitner i mange land hatt en viss fred og frihet til å forkynne, og arbeidet har gitt enestående resultater. I dag fortsetter medlemmene av det styrende råd å la seg lede av Jesus. De ønsker at de instruksene de gir brødrene og søstrene, skal stemme overens med Jehovas og Jesu syn på tingene. Og de bruker kretstilsynsmennene og de eldste til å gi veiledning til menighetene. De salvede eldste, og i utvidet betydning alle de eldste i menighetene, er i Jesu «høyre hånd». (Åp 2:1) De eldste er selvfølgelig ufullkomne og gjør feil. Det hendte at Moses og Josva gjorde feil, og det samme gjorde apostlene. (4. Mos 20:12; Jos 9:14, 15; Rom 3:23) Men vi kan tydelig se at Jesus leder den trofaste slave og de eldste, som er utnevnt av den hellige ånd, og det kommer han til å fortsette å gjøre. Vi har derfor all grunn til å stole på den veiledningen han gir oss gjennom dem som er utnevnt til å ta ledelsen. w24.02 23–24 avsn. 13–14

Vi kan glede Jehova ved å fortelle andre om hvorfor vi elsker ham og er takknemlige for det han har gjort. Når vi er ute i forkynnelsen, må vi huske på at hovedmålet er å få folk til å nærme seg Jehova og hjelpe dem til å se ham slik vi gjør. (Jak 4:8) Vi gleder oss over å vise andre hva Bibelen sier om Jehova, om hans kjærlighet, rettferdighet, visdom, makt og andre fine egenskaper. Vi kan også lovprise Jehova og glede ham ved å gjøre vårt beste for å etterligne ham. Når vi gjør det, skiller vi oss ut i denne onde verden. Folk legger kanskje merke til at vi er annerledes, og kan begynne å lure på hvorfor. (Matt 5:14–16) Hvis de spør oss om det, bør vi bruke muligheten til å forklare hvorfor vi er som vi er. Det vil føre til at oppriktige mennesker blir dratt til vår Gud. Når vi lovpriser Jehova på disse måtene, gleder vi hans hjerte. – 1. Tim 2:3, 4. w24.02 10 avsn. 7

For å bli en moden kristen må du lære deg praktiske ferdigheter. Det vil hjelpe deg til å ta på deg ansvarsoppgaver i menigheten, til å holde på en jobb for å kunne forsørge deg selv eller en familie og til å ha et godt forhold til andre. Lær for eksempel å lese og skrive godt. Bibelen sier at en mann som lever et godt liv og lykkes med det han gjør, bruker tid hver dag på å lese i Guds Ord og tenke grundig over det. (Sal 1:1–3) Ved å lese i Bibelen hver dag vil han bli kjent med Jehovas måte å tenke på, og det hjelper ham til å tenke klart og ta fornuftige valg. (Ordsp 1:3, 4) Våre brødre og søstre trenger hjelp fra menn som kan undervise og gi råd ut fra Bibelen. Hvis du kan lese og skrive godt, kan du klare å lage lærerike og trosstyrkende taler og forberede gode svar. Du kan også klare å gjøre nyttige notater som vil hjelpe deg til å bygge opp din egen tro og til å oppmuntre andre. w23.12 26–27 avsn. 9–11

Når du blir redd, kan du tenke over hva Jehova vil gjøre i framtiden når Satan er borte. En demonstrasjon på det regionale stevnet i 2014 viste en far som snakket med familien sin om hvordan 2. Timoteus 3:1–5 kunne ha vært formulert hvis disse versene forutsa hvordan det vil være å leve i paradiset: «I den nye verden skal det være glederike tider. For menneskene skal elske sin neste, elske åndelige skatter, være beskjedne, ydmyke, lovprise Gud, være lydige mot foreldre, takknemlige, lojale, ha dyp hengivenhet for familien sin, være forsonlige, slike som alltid snakker pent om andre, har selvkontroll, er milde, har kjærlighet til det som er godt, er til å stole på, er føyelige, som ikke har for høye tanker om seg selv. De elsker Gud i stedet for å elske nytelser. De har ekte gudsfrykt. Disse menneskene skal du holde deg nær til.» Snakker du med familien din eller med brødre og søstre om hvordan livet vil være i den nye verden? w24.01 6 avsn. 13–14

Så godt det er å vite at Jehova godkjenner sitt folk! Bibelen sier: «Jehova gleder seg over sitt folk.» (Sal 149:4) Men av og til blir noen så motløse at de spør seg selv: Godkjenner Jehova meg personlig? Flere av dem som tjente Jehova trofast i bibelsk tid, slet noen ganger med slike tanker. (1. Sam 1:6–10; Job 29:2, 4; Sal 51:11) Bibelen viser tydelig at ufullkomne mennesker kan bli godkjent av Jehova. Hvordan? Vi må vise tro på Jesus Kristus og bli døpt. (Joh 3:16) På den måten viser vi andre at vi har angret syndene våre og lovt Jehova å gjøre hans vilje. (Apg 2:38; 3:19) Jehova blir glad når vi tar disse skrittene for å få et nært forhold til ham. Så lenge vi fortsetter å gjøre vårt beste for å leve opp til innvielsesløftet vårt, godkjenner Jehova oss og ser på oss som sine nære venner. – Sal 25:14. w24.03 26 avsn. 1–2

Vi kan etterligne disiplene ved å fortsette å forkynne selv når myndighetene krever at vi skal slutte med det. Vi kan være sikre på at Jehova vil hjelpe oss til å utføre vår tjeneste. Så be om mot og visdom og om Jehovas hjelp til å takle problemer. Mange av oss sliter med en sykdom, har følelsesmessige problemer, har mistet en av våre nærmeste, er i en vanskelig familiesituasjon, blir forfulgt eller har et annet problem. Og slike ting som pandemier og kriger har gjort mange av disse problemene enda vanskeligere å takle. Åpne hjertet ditt for Jehova. Fortell ham om situasjonen din, akkurat som du ville gjøre når du snakker med en nær venn. Stol på at Jehova vil «gripe inn og hjelpe deg». (Sal 37:3, 5) Når vi fortsetter å be, kan vi klare å ‘holde ut under prøvelser’. (Rom 12:12) Jehova vet hva hans tjenere går igjennom – «han hører deres rop om hjelp». – Sal 145:18, 19. w23.05 5–6 avsn. 12–15

Når vi skal ta viktige valg, må vi «forstå hva som er Jehovas vilje», og så handle i samsvar med det. (Ef 5:17) Vi viser at vi ønsker å forstå Jehovas syn på saken, ved å prøve å finne bibelske prinsipper som vi kan anvende på vår situasjon. Når vi så anvender disse prinsippene, blir det lettere for oss å ta gode avgjørelser. ‘Den onde’, vår fiende Satan, vil at vi skal bli så travelt opptatt med ting som har med denne verden å gjøre, at vi ikke har noe tid igjen til å tjene Jehova. (1. Joh 5:19) Det kan fort skje at en kristen blir mer opptatt av materielle ting, utdannelse eller karriere enn av de mulighetene han har til å tjene Jehova. Hvis det skulle skje, ville det vise at han lar seg påvirke av verdens tankegang. Disse tingene er jo ikke gale i seg selv, men de må aldri få komme på førsteplassen i livet vårt. w24.03 24 avsn. 16–17