Jakob hadde mange problemer. To av Jakobs sønner, Simeon og Levi, førte skam over familien og Jehovas navn. I tillegg døde Jakobs kjære kone Rakel da hun fødte deres andre sønn. På grunn av en alvorlig matmangel måtte Jakob, som gammel mann, flytte til Egypt. (1. Mos 35:16–19; 37:28; 45:9–11, 28) Gjennom alt dette mistet Jakob aldri troen på Jehova og hans løfter. På grunn av det viste Jehova at han godkjente Jakob. Jehova velsignet for eksempel Jakob materielt. Og tenk hvor takknemlig Jakob må ha vært mot Jehova da han ble gjenforent med Josef – den sønnen som han i mange år trodde var død! På grunn av Jakobs nære vennskap med Jehova klarte han å takle alle problemene sine. (1. Mos 30:43; 32:9, 10; 46:28–30) Når vi tar vare på vårt nære vennskap med Jehova, kan vi også klare å takle uventede problemer. w23.04 15 avsn. 6–7

Salme 23 er en sang som David skrev for å fortelle hvor mye Jehovas kjærlighet og omsorg betydde for ham. Han beskriver det sterke båndet han hadde til sin Hyrde, Jehova. David følte at han trygt kunne la seg lede av Jehova, og han stolte fullt og fast på ham. Han visste at Jehova ville vise ham kjærlighet hver dag. Hva gjorde ham overbevist om det? David følte at han ble tatt godt vare på, for Jehova hadde alltid gitt ham det han trengte. Han visste også at Jehova var hans venn, og at han godkjente ham. Derfor var han sikker på at Jehova ville fortsette å dekke alle behovene hans, uansett hva som skjedde i framtiden. Fordi David stolte på at Jehova elsket ham og ville ta seg av ham, bekymret han seg ikke. Han følte glede og var tilfreds. – Sal 16:11. w24.01 28–29 avsn. 12–13

Siden den andre verdenskrig har Jehovas vitner i mange land hatt en viss fred og frihet til å forkynne, og arbeidet har gitt enestående resultater. I dag fortsetter medlemmene av det styrende råd å la seg lede av Jesus. De ønsker at de instruksene de gir brødrene og søstrene, skal stemme overens med Jehovas og Jesu syn på tingene. Og de bruker kretstilsynsmennene og de eldste til å gi veiledning til menighetene. De salvede eldste, og i utvidet betydning alle de eldste i menighetene, er i Jesu «høyre hånd». (Åp 2:1) De eldste er selvfølgelig ufullkomne og gjør feil. Det hendte at Moses og Josva gjorde feil, og det samme gjorde apostlene. (4. Mos 20:12; Jos 9:14, 15; Rom 3:23) Men vi kan tydelig se at Jesus leder den trofaste slave og de eldste, som er utnevnt av den hellige ånd, og det kommer han til å fortsette å gjøre. Vi har derfor all grunn til å stole på den veiledningen han gir oss gjennom dem som er utnevnt til å ta ledelsen. w24.02 23–24 avsn. 13–14