Jezus Kristus — Na victori kownoe di dem naatsi moe hori hem na prakseri
1. San Paulus skrifi ini Hebreer 1:8, 9 gi dem kristen soema ini Jeruzalem foe bewijsi dati Gado Pikin de moro hee leki dem engel?
BIFO dem Romein soema ben pori Jeruzalem ini 70 G.T., dem ben moe sori dem kristen soema ini na foto dati nanga jepi foe dem Hebrew Skrifi, dati Jezus Kristus, na Manpikin foe Gado, ben poti na wan moro hee presi leki dem hemel engel. Di na apostel Paulus ben skrifi dem fosi eeuw kristen soema, a ben poti dem prakseri tapoe na profeeti wortoe di e kon now en di ben kon troe tapoe na glori Jezus Kristus: „Gado de joe troon foe teego en na rigeri-tiki foe joe kownoekondre de na rigeri-tiki foe getrouwfasi. Joe ben lobi retidoe en kroektoedoe joe no wani si na ai. Foe datede meki Gado, joe Gado, ben salfoe joe nanga oli foe toemsi bigi prisiri moro leki joe patna.” — Hebr. 1:8, 9.
2. Foe sainde Gado ben tron na „troon” foe hem Pikin en sortoe fasi?
2 Na kownoekondre foe so wan soema di lobi retidoe en di no wani si kroektoedoe na ai, ben sa de troe troe toemsi boen gi wi ala tapoe grontapoe. Foe datede meki na tiki di ai rigeri de na „rigeri-tiki foe getrouwfasi”. A no de wan froewondroe sani, dati Gado de leki hem troon, foedi Gado de na wan enkri Fontein foe hem kownoekondre en Na Soema di e gi krakti na hem kownoekondre. Dem naatsi foe na grontapoe no ben sa kan foe trowe hem kownoekondre, soleki dem no ben sa kan meki Gado fadon leki na Universele Soeverein nanga „Kownoe foe dem naatsi”. Ala naatsi moe hori now hem Manpikin na prakseri di Gado poti tapoe hem troon.
3. Pe Paulus teki poeroe dem wortoe foe Hebreer 1:8, 9 en san disi e bewijsi?
3 Dem wortoe di na skrifiman, di ben skrifi na brifi gi dem kristen Hebrew soema en di kon troe tapoe na glori Manpikin foe Gado, ben teki poeroe foe na bijbelboekoe Psalmen, en dati de foe Psalm 45:6, 7. Disi e bewijsi dati na heri psalm de wan profeeti-tori. Te wi studeri disi, dan wi sa kon sabi sani san na Salfoe kownoe foe Gado sa doe foe Gado kisi bigi nem en foe na teego tan-boen foe libisoema.
4. San de na reden foe na enthousiasme foe Psalm 45?
4 Leviet soema, di e doe diniwroko ini Gado tempel ini Jeruzalem ben meki na psalm en wan bigi enthousiasme e komoto foe hem. A de na enthousiasme di wi e firi foe na kon foe wan boen rigeri ini na anoe foe wan retidoe rigeriman di joe no kon bai nanga tjoekoe. A okasi de troe troe wan sani di e seki joe ati, bikasi na psalmsingiman e bari taki nanga dem wortoe: „Mi ati kon seki nanga wan switi afersi. Mi e taki: ’Mi wroko habi foe doe nanga wan kownoe.’ Meki mi tongo de na pen foe wan koni skrifiman.” — Ps. 45:1 nanga na opschrift.
5. Ini a preeki foe soema na „switi afersi” foe Psalm 45 ben kon na fesi leki na moro prenspari thema, en san na „switi afersi” disi ben verdini foe dem doe nanga hem?
5 Na „switi afersi” di ben seki na ati foe na psalmsingiman di ben habi Gado jeje, ben de wan aparti marki foe san Jezus Kristus ben kari „na boen njoensoe disi foe na kownoekondre”. So „switi” na Kownoekondre-boskopoe ben de, dati a ben verdini foe moe „preeki tapoe na heri grontapoe pe libisma e libi . . . leki wan kotoigi gi ala naatsi”, efoe joe habi na prakseri dati na „kaba” foe ala naatsi moe kon (Matt. 24:14). Wi ati e seki now foe na „switi” thema foe Gado kownoekondre ini na anoe foe Kristus?
6. (a) Gi na boen foe san wi de doe wroko moro foeroe? (b) Fa na tongo foe wi e tron na pen foe wan koni skrifiman?
6 Wi e moksi wisrefi nanga na psalmsingiman, sodati ibri soema kan jere hem: „Mi wroko habi foe doe nanga wan kownoe”? Wi no habi no wan reden foe sjen foe na kownoe disi, Gado eegi salfoewan. Wi moro prenspari „wroko” moe de foe datede, dati wi e taki foe na kownoe Messias disi. Wi e wroko moro foeroe foe na boen foe dem kownoekondre afersi foe hem, en no foe na boen foe dem grontapoe kownoekondre di e go krosibee foe na ogri pori foe dem. Wi ati e troesoe wi foe gebroiki wi tongo foe taki foe Gado kownoekondre nanga hem salfoe kownoe. San e komoto foe wi tongo, e komoto kon na doro soleki na skrifi di wan pen ofoe skrifi-tiki foe wan skrifiman e skrifi, di de bekwaam ini na skrifi abra foe dem Santa Boekoe. San e komoto foe wi tongo, wi wani skrifi toe, foe trawan kan leesi hem nanga prisiri. San de moro boen, wi man now foe meki a kon leki wan boekoe di druk en nanga jepi foe drukpersen di e druk esesi wi kan meki miljoen miljoen foe a srefi boekoe ini someni tenti-tron tongo foe prati gi leesiman tapoe na heri grontapoe.
ONDRO NA KRAKTI FOE SANTA JEJE NA SKRIFIMAN E TAKI NANGA NA KOWNOE
7. Sortoe aksi e kon na fesi foe san Psalm 45:2 e taki?
7 Wi e prisiri nanga Gado salfoe Kownoe? Efoe wi lobi na fasi fa na psalmsingiman e skrifi foe hem, dan disi sa de so. Na skrifiman disi di Gado jeje e wroko tapoe hem e taki foe hem en e agersi hem nanga tra fositem kownoe ini na kownoe famiri-lin foe kownoe David foe Jeruzalem, nanga dem wortoe: „Joe de troe troe moro moi leki dem libisoema pikin. Moifasi ben kanti trowe tapoe joe mofo-boeba. Foe dati meki Gado ben blesi joe foe teego.” — Ps. 45:2.
8. San e meki na moifasi nanga knapoefasi foe Jezus kon moro foeroe?
8 Jezus Kristus ben de wan volmaakti man, na a srefi fasi volmaakti leki na fosi man Adam ini na djari foe Eden. Dem skedree di dem soema foe na kristenheid meki foe hem no e kon na hem baka-foetoe foe san a ben de troetroe di a ben de na grontapoe. Na fasi fa na psalm-singiman e skrifi foe hem kenki krin krin foe na fasi fa Jesaja, kapitel 53 e skrifi foe hem leki na dienstknegti foe Gado di e pina. Ma efoe wi e si hem leki fa a de en doe troe troe, dan ai kisi wan moifasi di no de kon foe fa hem fesi de, ma di pasa na knapoefasi foe ala tra man, srefi di foe Adam.
9. San ben gi dem mofo-boeba foe Jezus Kristus „moifasi” en san e meki wi mofo-boeba kon „moro moi”?
9 Dem mofo-boeba foe na kownoe ben meki boen. Ma san ben meki dem de „moro moi”, ben de dem sani di ben komoto foe dem mofo-boeba dati en na moifasi disi ben komoto foe Gado. Ogri feejanti ben kragi hem, dati hem mofo-boeba ben kosi Gado. Ma srefi skowtoe di ben seni foe kisi en tjari hem go fesi kroetoe, ben moesoe taki gi dem soema di ben fowtoe na hem: „Noiti ete wan tra soema ben taki tapoe na fasi disi” (Joh. 7:46). Na boskopoe foe na kownoekondre foe Gado ben gi hem mofo-boeba moifasi. Wi di e teki hem leki wi Leriman, e froewondroe foe san hem de taki. Leki discipel foe hem, wi e poti moifasi gi wi mofo-boeba te wi e taki baka san hem ben taki.
10. Foe sainde Gado ben blesi Jezus foe teego, en fa na blesi disi e de foe si?
10 Na knapoe kownoe disi, di ben de soso moifasi, Gado e blesi foe teego. Na reden foe disi de, dati ai taki san Gado ben leri hem foe taki. A ben preeki en leri Gado waarheid foe na theocratisch rigeri di sa blesi na heri libisoema famiri. Di Jezus Kristus ben de fesi kroetoe foe hem libi ede en na Romein rigeriman Pontius Pilatus ben aksi hem ofoe a ben de wan kownoe, sondro foe frede a ben piki: „Joe srefi e taki dati mi de wan kownoe. Foe disi mi ben gebore en foe disi mi ben kon na grontapoe foe gi kotoigi foe na waarheid. Ibri soema di tanapoe na a see foe na waarheid, e arki mi sten” (Joh. 18:37). Foedi a ben taki getrouw foe na waarheid foe na Kownoekondre, Gado ben blesi hem nanga wan opobaka foe dede. Boiti dati, Gado ben gi hem wan hemel Kownoekondre, no wawan tapoe dem djoe borgoe foe kownoe David, ma tapoe na heri libisoema famiri. Na teego blesi foe Gado tapoe hem de wan marki gi wi foe foeroe boen sani.
NA SALFOEWAN DI DEM NAATSI MOE HORI NA PRAKSERI
11. San Jezus ben taki, sjatoe bifo hem dede, gi hem discipel foe na si di grontapoe no wani si hem na ai en foe sainde dem naatsi sa kon ini wan bigi feti nanga hem?
11 Di Jezus ben de na grontapoe leki wan volmaakti man, a ben habi hem feejanti. A no de wan vreemde sani dati now ete a habi feejanti tapoe grontapoe, aladi now na a kaba foe dem „vaste tem foe dem naatsi” a ben poti ini hemel tapoe na troon leki kownoe ini 1914 (Luk. 21:24). Wan toe joeroe bifo hem pina-dede a ben taigi hem discipel: „Efoe grontapoe no wani si oen na ai, dan oen sabi, dati fosi oenoe a no ben wani si mi na ai” (Joh. 15:18). Na grontapoe no ben go lobi Jezus Kristus now. Na vervolgoe di a de vervolgoe Jezus troe discipel e bewijsi dati. Dem grontapoe naatsi ben sa wani tapoe Jezus Kristus di ben poti tapoe na troon foe no rigeri tapoe na libisoema famiri. Dem ben sa wani tapoe hem dati a rigeri soso ini hemel, en dati dem hori foe alatem na rigeri tapoe grontapoe foe demsrefi. Na tori foe waarheid, sakafasi nanga retidoe de soboen ini disi. Foedi dem grontapoe naatsi sensi 1914, di dem tem foe dem heiden ben kon na wan kaba, ben teki wan standpunt di no de foe kenki, dem sa moe hori na prakseri, dati dem sa kon ini wan bigi feti nanga Jezus Kristus.
12. San Psalm 45:3-5 komanderi na kownoe di poti pas tapoe na troon foe doe, te joe loekoe na sani di a sa kon tanapoe na hem fesi?
12 Pe na Messias kownoe di ben poti pas tapoe na troon ben sa kon tanapoe na fesi, na psalmsingiman ondro krakti foe santa jeje ben si dati na fesi. Foe datede meki a „ben skrifi nanga na pen foe wan koni skrifiman” moro fara: „Tai joe feti-owroe na joe bowtoe, o maktiwan, nanga joe wartifasi en joe moifasi. En go ini joe moifasi na a winimarki; rij foe na tori foe waarheid, nanga sakafasi nanga retidoe, en joe reti-anoe sa leri joe ini dem sani di e gi joe frede. Joe peeri de srapoe — pipel de tan fadon ondro joe — ini na ati foe dem feejanti foe na kownoe.” — Ps. 45:3-5.
13. Fa na sani di na psalmsingiman skrifi e jepi foe sabi na soema ini na visioen ini Openbaring 6:1, 2 en soema de na soema di wi e kon sabi?
13 Peeri kan soetoe soso nanga na jepi foe wan bo. Foe datede meki na sani di na psalmsingiman skrifi e jepi wi foe sabi soema na a sma ini Openbaring 6:1, 2. Na kristen apostel Johannes e skrifi dja foe wan visoen: „En mi si, di na Lam (Jezus Kristus) ben opo wan foe dem seebi zegelmarki, en mi jere wan foe dem fo libi sani nanga wan sten leki wan dondroe taki: „Kon!” En mi si, en loekoe! wan weti asi; en na soema di sidon na tapoe, ben habi wan bo; en dem ben gi hem wan kroon, en a hari go, foe wini en foe tjari hem wini kon na wan kaba.” Na soema nanga na bo en wan kroon tapoe na weti asi de wan gersifasi foe Jezus Kristus, di go feti nanga dem feejanti. Na prakseri foe hem de foe wini krin krin. Na wini foe hem sa de tapoe na heri grontapoe.
14. Foe sainde na Kownoe di dem poti pas tapoe na troon de wan „maktiwan”, soleki Jesaja 9:6 ben tai na fesi?
14 Ini hem wartifasi nanga moifasi leki na kownoe di Jehovah poti, Jezus e weri na feti-owroe foe oorlog foe opo disi tegen dem naatsi di e kaka foetoe gi hem. Foedi a no de moro langa wan libisoema foe skin nanga broedoe, ma a habi hemel makti, a de now troe troe wan „maktiwan”. Na profeeti-tori foe Jesaja 9:6 e taki dati wan foe dem titel ben sa de „Makti Gado”. Dem naatsi foe now nanga foeroe feti sani moe leri sabi hem ete leki wan maktiwan.
15. Foe sainde Jezus Kristus sa rij wan asi, te a de go aksi dem naatsi frantwortoe, aladi a ben de tra fasi di a ben habi victori waka ini Jeruzalem?
15 Soleki kownoe Salomo, di dem ben poti hem leki kownoe, na so Jezus Kristus ben rij wan tron tapoe wan vreedefasi boeriki, di a ben habi hem victori waka ini Jeruzalem en a ben pristeri hem srefi na a foto leki na kownoe foe David famiri-lin (Matt. 21:1-14; Zach. 9:9). Ma efoe djonsrode a sa rij foe na afersi foe waarheid, sakafasi nanga retidoe, dan a sa rij, foe taki hem na gersifasi, tapoe hem feti-asi. En nanga reti, bikasi a moe go aksi frantwortoe na dem soema di ben doe ogri na waarheid, sakafasi nanga retidoe.
16. Sortoe waarheid dem nationale rigeri ben trapoe nanga foetoe, wans Jehovah Kotoigi ben meki sortoe sani bekenti?
16 Wan toe dee, baka di Jezus tapoe wan boeriki ben rij go ini Jeruzalem, a ben taki gi na rigeriman Pilatus, dati a ben kon ini grontapoe foe gi kotoigi foe na waarheid. Dati ben de na a fosi presi na waarheid foe Gado kownoekondre, di a ben taki djonsrode nanga Pilatus foe hem (1 Tim. 6:13). Now den rigeri foe dem naatsi e trapoe nanga foetoe na waarheid dati, wans Jehovah ben warskow dem, dati dem heiden tem foe dem grontapoe-rigerimakti foe dem ben kon na wan kaba ini 1914.
17. Foe na afersi foe sortoe groepoe Jezus Kristus ben opo tanapoe en foe sainde a moe feti gi wan njoen seti foe retidoe?
17 Grontapoe rigeriman no e sori sakafasi na fesi foe Gado. Dem no e meki tapoe vreedefasi presi gi na reti Kownoe foe grontapoe, Jezus Kristus, di ben sori na moro bigi sakafasi na fesi foe Gado en di opo tanapoe gi ala mofinawan tapoe grontapoe di no ben habi jepi gi demsrefi, spesroetoe gi dem discipel foe hem di soema ben vervolgoe. Now ini „dem laatste dee” disi na onregvaardikifasi foe libisoema ben gro en kroektoedoe e panja hemsrefi moro tapoe wan fasi di e gi skreki. Libisoema moe kisi wan njoen bigin ini retidoe. Foe datede meki na Sroedati-Kownoe Jezus Kristus moe rij foe na afersi foe retidoe en foe feti foe na kon foe wan njoen seti tapoe na heri grontapoe. — Jes. 26:9.
18. Sortoe warskow de gi dem naatsi ini dem wortoe di taki gi na kownoe di de tapoe na troon, „joe reti anoe sa leri joe sani di e meki sma frede” en fa Psalm 45:5 e taki foe na bigi pori?
18 Ini na tem disi dem poti na wan see na gebroiki foe feti-owroe nanga peeri ini oorlog. Sroedati supermakti e reken now tapoe na gebroiki foe atoom nanga neutronenbom en tapoe intercontinentale ballistische feti-sani. Ma dem no moe prakseri dati na glori Jezus Kristus no kan meki dem skreki en froewondroe . . ., nanga wetenschappelijk fetisani di srefi moro boen leki di foe dem. Psalm 45:4 e meki dem naatsi jere na warskow, dati Kristus reti-anoe sa leri hem „sani di e frede joe”. Dem hemel fetisani foe hem no sa de minder soifri foe kisi dem libisoema sani, dan leki dem fetisani foe libisoema. Nanga wan soifrifasi di e kiri joe a sa kisi na „ati foe na feejanti foe na kownoe”. Na bigi pori di de na bakapisi foe dati, joe kan si ini oorlog-koranti, dati „pipel tan fadon ondro hem” ini hem stree foe waarheid, sakafasi nanga retidoe. — Ps. 45:5.
19. San soema di taki dati na prenki disi foe Jezus Kristus nanga hem Tata seki dem, moe aksi demsrefi foe dem eegi naatsi en fa grontapoe di vlaka nanga broedoe foe soema di no ben doe ogri sa kon krin?
19 Libisoema foe na kristenheid foe now, kande e taki, dati so wan sani di de na wi fesi e meki Jezus Kristus gersi wan soema di e trowe broedoe en hem hemel Tata wan ogrihatti, soekoe broedoe Gado. Dem sortoe soema disi e taki kande, dati a seki dem dati dem e skrifi so foe Gado nanga Jezus Kristus. Ma fa dem e prakseri foe dem naatsi foe na kristenheid, pe dem sortoe soema disi de borgoe di lobi dem kondre? Broedoe no vlaka na anoe foe dem sortoe naatsi dati — broedoe di no ben trowe ini theocratisch oorlog, ma ini oorlog di no de kristen oorlog? Meki dem sortoe naatsi disi di habi broedoe-paiman . . . tjari kon ini prakseri dati, baka di na Froedoe ben kiri poeroe libisoema na grontapoe, boiti Noach nanga hem osofamiri di ben de ini na ark, Gado ben taki gi dem: „Ala soema di trowe na broedoe foe wan libisoema, hem broedoe libisoema sa trowe baka, bikasi na a prenki foe Gado dem meki libisoema” (Gen. 9:6). Na kristenheid ben teki fesi foe dem naatsi ini trowe foe broedoe ini politiek oorlog, kerki kruistocht en na vervolgoe foe kristen di e hori demsrefi na a bijbel nanga wan krin konsensi. Na sortoe fasi na grontapoe di ben vlaka nanga libisoema broedoe sa kon krin? Soso te na broedoe foe dem sma di trowe broedoe fadon baka foe tjari na wegi foe na reti kon baka ini balans.
20. Fa disi de akroederi na wet foe Gado foe dem kibrifoto gi dem kiriman di no ben kiri foe espresi en fa na grontapoe foe wi sa meki kon tron wan boen presi pe na paradijs sa kon de?
20 Disi de akroederi nanga na wet foe Gado ini Israël tapoe na tori foe kibri-foto, di ben poti gi wan soema di ben kiri sondro espresi. Nanga mofo foe na profeeti Mozes a ben taki: „Joe no mag vlaka na kondre pe joe de na ini; bikasi broedoe, dati e vlaka na kondre, en gi na kondre verzoening no de tapoe na tori foe na broedoe, di ben trowe drape, dan nanga na broedoe foe hem di ben trowe broedoe drape. En joe no mag morsoe na kondre pe joe e libi na ini en pe mi e tan na ini; bikasi mi, Jehovah, de libi na mindri foe dem manpikin foe Israël” (Num. 35:33, 34). Efoe na grontapoe foe wi di morsoe nanga broedoe wani de oiti wan boen presi pe na Paradijs leki na teego oso foe libisoema sa kon, dan a moe kon krin. Gi na broedoe foe soema di trowe foe soso na tapoe, verzoening moe doe nanga na broedoe foe dem naatsi di e skreki wi now nanga wan derde grontapoefeti.
21. Foe na geregtigheid ede, foe sainde Gado moe gi Kristus na wini, en sortoe boen disi sa tjari gi dem naatsi, dati dem ben tjari dem sroedati-makti kon na wan ini na Verenigde Naties?
21 Retidoe e aksi dati ala naatsi soboen moe kisi foe doe nanga Jezus djonsrode. A moe wini dem. Noso hem no kan miti dem aksi foe geregtigheid. Jehovah Gado sa gi hem na wini tapoe dem. Na tjari kon makandra foe dem sroedati-makti foe dem ini na organisaatsi foe na Verenigde Naties, no sa kibri dem foe wan bigi lasi. Dem sa stree tegen dem kownoekondre-afersi foe na Lam foe Gado di ben offer hemsrefi wan tron en foe disi na laatste boekoe foe na bijbel e taki: „Dem disi habi wan prakseri, en foe datede dem de gi na krakti nanga makti foe dem na a wilder meti (Na Verenigde Naties). Dem disi sa stree tegen na Lam, ma na Lam sa wini dem” (Openb. 17:13, 14). Foe na stree dati wi e leesi moro fara:
22, 23. (a) San Openbaring 19:11-16, 19 e verteri wi moro fara foe na feti dati? (b) Pe na oorlog e feti en fa verzoening e doe ini na krin foe na grontapoe foe na broedoe di ben trowe foe soso tapoe grontapoe?
22 „Loekoe! wan weti asi. En na soema di sidon na tapoe, nem Getrouw nanga Waarachtig, en a de hori kroetoe en feti ini retidoe . . . tapoe hem ede foeroe kroon . . . a weri wan tapoesee krosi di foktoe nanga broedoe en hem nem dem de kari: Na Wortoe foe Gado. En dem legre di ben de ini hemel ben waka na hem baka tapoe weti asi en dem weri weti, krin fini linnen . . . En tapoe hem tapoeseekrosi, ja tapoe hem bowtoe, wan nem ben skrifi: Kownoe foe dem kownoe en Masra foe dem masra.
23 En mi si na wilder meti nanga dem kownoe foe grontapoe nanga dem legre foe dem kon makandra foe feti nanga na soema di ben sidon tapoe na asi en nanga hem legre” (Openb. 19:11-19). Foedi dem naatsi di kon makandra tnapoe tapoe dem nationale soevereiniteit nanga libisoema tiri tapoe na heri grontapoe, dem e aksi foe na feti di e kon foe dati. Na grontapoe-situatie pe dem e meki sani kon na wan heemarki, na bijbel e gersi nanga na fetigron, di djoetongo e kari Har-mageddon (Openb. 16:14-16). Drape „na bigi dee foe Gado Almakti” e feti. Drape na broedoe foe ala naatsi moe doe verzoening foe ala na broedoe di ben trowe foe soso en di vlaka na grontapoe. Tapoe na fasi disi na heri grontapoe sa kon krin en sa meki kon tron wan paradijs.
24. Son wan foe dem naatsi sa tan na libi tapoe na dee dati foe pai, en efoe sortoe sani wi leki aparti soema moe broko wi ede nanga hem?
24 Fa disi sa de wan dee foe pai gi dem naatsi foe grontapoe, inisee soleki dorosee foe na kristenheid! Son wan foe dem naatsi sa tan na libi tapoe na dee dati? Dati ben de na prenspari aksi di wi ben aksi na a bigin foe na takimakandra disi. En now na piki de NONO! No wan enkri naatsi! Foe datede meki wi moe broko wi ede ernstig nanga disi, wi di de borgoe foe dem naatsi disi di sa go lasi. Wi ben sa moe wani sabi fa wi leki aparti soema kan de sondro fowtoe, sodati wi kan tan na libi te na grontapoe-pori kon.