?From Wanem Yumi Mas Raetemdaon Ol Haos We Oli No Gat Man?
1 Wan man mo waef blong hem we tufala i Witnes, oli stat eli long moning long wok blong prij. Long sem dei, oli gobak long sem teritori blong mekem bakegen ol haos we fastaem oli no gat man. Wan man i tekem tufala i go insaed long haos mo i lesingud. Hem i karem Laef Foreva buk, mo hem i askem tufala Witnes ya blong kambak nekis taem. Hem i neva toktok wetem ol Witnes blong Jeova bifo, mo hem i askem plante kwestin we hem i wantem faenem ansa long olgeta. Tufala i statem wan Baebol stadi wetem man ya. Tufala i glad tumas blong faenem wan man we i gat fasin olsem wan sipsip. ?Yu yu laekem blong gat wan ekspiryens olsem? Sipos yu raetemdaon olgeta haos we oli no gat man mo gobak kwiktaem, yu save gat wan gudfala ekspiryens.
2 Plante taem, yumi kasem advaes blong raetem ol haos we oli no gat man mo blong gobak kwiktaem. Olsem ekspiryens antap i soem, maet i gat nambawan frut sipos yumi gobak long sem dei nomo. Maet yumi wokhad blong kavremap olgeta teritori blong yumi, be maet yumi no gat sem fasin traehad long saed blong raetem ol haos we oli no gat man. Samfala oli talem se: ‘Mifala i kavremap teritori blong mifala evri tu no tri wik. I no gat nid blong raetemdaon ol haos olsem, from we i no longtaem, bambae mifala i prij bakegen long ples ya.’ Be hemia i givim wan moa risen from wanem yu mas raetemdaon ol haos. Taem yumi stap kavremap teritori blong yumi kwiktaem, fasin blong gobak long ol haos we oli no gat man, i olsem rod blong mekemgud wok ya blong faenem evri man we i stret blong kasem gud nius. ?Olsem wanem?
3 Long plante ples, 50 pesen no moa blong ol man, oli no stap long haos long dei. Taswe, i olsem we yumi gat moa teritori, taem yumi wok long ol haos we oli no gat man fastaem. Nating sipos yumi no wokem teritori blong yumi plante, yumi save kasem moa frut taem yumi traehad blong toktok wetem evri man, bifo we yumi talem se teritori ya i finis.
4 Klosap oltaem, yumi save gobak long ol haos we oli no gat man long wan narafala dei, i gud sipos long sem wik nomo. Plante oli faenem se i gud blong gobak long wan dei mo taem we i defren long dei mo taem we oli bin kam fastaem. Maet yu wantem yusum sam taem long Sarede no Sande blong gobak long ol haos we oli no gat man tru long wik. Mo bakegen, plante kongregesen oli faenem se oli gat frut taem oli gobak long sapa. Oli save faenem we bitim stret haf blong ol man oli stap long haos.
5 Yu mas raetemdaon ol visit bakegen long ol pepa blong prij blong yu. Sipos yu no save gobak long ol haos we fastaem oli no gat man, yu mas givim pepa we yu bin raetem olgeta long hem, i go long brata we i stap lukaot long grup. Olsem nao, nekiswan grup we i go long teritori ya i save mekem.
6 Sipos yumi traehad moa long haf ya blong minista wok blong yumi, yumi save karem moa frut mo kasem moa glad tu. Yumi save haremgud from we yumi save se yumi rili stap traehad blong faenem mo blong lukaotgud long evri sipsip.—Esik. 34:11-14.