SALMENE

1 Lykkelig er den som ikke følger de ondes råd

og ikke står på synderes vei+

og ikke sitter sammen med dem som håner og spotter,+

 2 men som har sin glede i Jehovas lov+

og leser i hans lov med dempet stemme* dag og natt.+

 3 Han skal bli som et tre plantet ved strømmer av vann,

et tre som gir frukt i rette tid,

med blader som ikke visner.

 5 Derfor skal de onde ikke bli stående i dommen,+

og synderne skal ikke bli stående der de rettferdige er samlet.+

 6 For Jehova kjenner de rettferdiges vei,+

men de ondes vei skal forsvinne.+

2 Hvorfor er nasjonene i opprør,

og hvorfor mumler folkene om tomme planer?*+

 2 Jordens konger stiller seg opp,

lederne samler seg alle som en,*+

mot Jehova og mot hans salvede.*+

 3 De sier: «La oss rive i stykker deres lenker

og kaste deres reip av oss!»

 5 Da skal han tale til dem i sin vrede

og gjøre dem livredde i sin brennende harme.

 6 Han skal si: «Jeg har innsatt min konge+

på Sion,+ mitt hellige fjell.»

 8 Be meg, så skal jeg gi deg nasjonene som din arv

og hele jorden som din eiendom.+

 9 Du skal knuse dem med et jernsepter+

og slå dem i stykker som en leirkrukke.»+

11 Tjen Jehova med dyp respekt,*

og gled dere med ærefrykt.*

12 Vis sønnen ære,*+ så Gud* ikke blir opprørt

og dere går til grunne på veien,+

for Hans vrede kan raskt flamme opp.

 3 Men du, Jehova, er et skjold omkring meg,+

min ære+ og den som løfter mitt hode.+

 4 Jeg vil rope til Jehova,

og han vil svare meg fra sitt hellige fjell.+ (Sela)

 5 Jeg skal legge meg og sove,

og jeg kommer til å være trygg når jeg våkner,

for Jehova fortsetter å støtte meg.+

 6 Jeg er ikke redd for de titusener av fiender

som har stilt seg opp mot meg på alle kanter.+

 5 Bær fram ofre i rettferdighet,

og stol på Jehova.+

 7 Du har fylt mitt hjerte med en glede som er større

enn den gleden andre får av en stor kornhøst og en overflod av ny vin.

 8 I fred skal jeg legge meg ned og sove,+

for du alene, Jehova, lar meg hvile* trygt.+

5 Lytt til mine ord, Jehova,+

legg merke til mine sukk!

 2 Hør mitt rop om hjelp,

min Konge og min Gud, for til deg ber jeg.

 9 For ikke noe av det de sier, er til å stole på,

hos dem er det bare ondskap.

Deres strupe er en åpen grav,

de smigrer med tungen.*+

10 Men Gud skal dømme dem skyldige,

de skal falle på grunn av sine onde planer.+

Jag dem bort på grunn av alt det gale de har gjort,

for de har gjort opprør mot deg.

Du skal hindre deres fiender i å nå dem,

og de som elsker ditt navn, skal juble på grunn av deg.

6 Jehova, irettesett meg ikke i din vrede,

og korriger meg ikke i din harme.+

 3 Ja, jeg er svært urolig,+

og jeg spør deg, Jehova: Hvor lenge vil det vare?+

Hele natten er min seng gjennomvåt av tårer,

min divan oversvømmes av gråt.+

 7 Mitt øye er svakt på grunn av min sorg,+

det er blitt svekket* på grunn av alle dem som plager meg.

 8 Gå bort fra meg, alle dere som gjør onde ting,

for Jehova vil høre min gråt.+

 9 Jehova skal høre mitt rop om velvilje,+

Jehova skal ta imot min bønn.

 2 Ellers vil de rive meg i stykker som løver,+

føre meg bort uten at noen kan befri meg.

 3 Jehova, min Gud, hvis jeg har gjort noe galt,

hvis jeg har handlet urett,

 4 hvis jeg har handlet ondt mot den som gjør godt mot meg,+

eller hvis jeg har plyndret min fiende uten grunn,*

 5 la da en fiende forfølge meg og innhente meg,

la ham tråkke mitt liv til jorden

og få min ære til å forsvinne i støvet. (Sela)

 6 Reis deg, Jehova, i din vrede,

stå opp mot mine rasende fiender.+

Døm meg, Jehova, etter min rettferdighet

og etter min integritet.*+

 9 Gjør ende på de ondes gjerninger,

men la den rettferdige bli grunnfestet.+

11 Gud er en rettferdig Dommer,+

og han forkynner sine dommer* hver dag.

12 Hvis noen ikke vil angre,+ sliper han sverdet,+

han spenner buen og gjør den klar.+

13 Han gjør i stand sine dødelige våpen,

han gjør klar sine flammende piler.+

14 Se på den som er svanger med ondskap,

som unnfanger vanskeligheter og føder løgn.+

15 Han graver en grav og gjør den dyp,

men faller selv i det hullet han har gravd.+

16 De vanskelighetene han skaper, vil komme over hans eget hode,+

hans voldshandlinger vil ramme ham selv.

17 Jeg skal lovprise Jehova for hans rettferdighet,+

jeg skal lovprise Jehovas, Den Høyestes,+ navn+ med sang.*

 2 Med ord fra barns og småbarns munn+ har du slått fast din styrke

overfor dine motstandere,

for å bringe fienden og hevneren til taushet.

 3 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,

månen og stjernene som du har skapt,+

 4 hva er da et dødelig menneske? Og likevel husker du på det.

 5 Du gjorde ham litt lavere enn englene,*

og du kronet ham med herlighet og prakt.

 6 Du ga ham myndighet over dine henders verk,+

du har lagt alt under hans føtter:

 7 alt småfe og storfe

og dessuten de ville dyrene,*+

 8 himmelens fugler og havets fisker,

alt som beveger seg langs stiene i havet.

9 Jeg vil lovprise deg, Jehova, av hele mitt hjerte,

jeg vil fortelle om alle dine enestående gjerninger.+

 2 Jeg vil glede meg og juble på grunn av deg,

jeg vil lovprise ditt navn med sang,* du Den Høyeste.+

 3 Når mine fiender trekker seg tilbake,+

kommer de til å snuble og gå til grunne foran deg.

 4 For du forsvarer min rett,

du sitter på din trone og dømmer rettferdig.+

 5 Du har irettesatt nasjoner+ og tilintetgjort de onde,

du har utslettet deres navn for evig og alltid.

 6 Fienden er ødelagt for bestandig,

du har rykket byene deres opp med roten.

 7 Men Jehova skal sitte på sin trone for evig,+

han har grunnfestet sin trone og dømmer rettferdig.+

 8 Han skal dømme den bebodde jord* med rettferdighet,+

han skal felle rettferdige dommer over nasjonene.+

 9 Jehova er en sikker tilflukt* for den undertrykte,+

en sikker tilflukt i vanskelige tider.+

12 For han husker dem som er i nød, og hevner deres blod,+

han glemmer ikke deres rop om hjelp.+

du som løfter meg opp fra dødens porter,+

14 så jeg kan forkynne om dine storslåtte gjerninger i Sions datters porter+

og juble fordi du frelser.+

15 Nasjonene har falt i den graven de gravde,

deres fot er blitt fanget i det nettet de skjulte.+

17 De onde skal ende i graven,*

ja alle nasjoner som glemmer Gud.

18 Men de fattige skal ikke alltid være glemt,+

og de ydmykes håp skal aldri forsvinne.+

 2 Den onde er overmodig og forfølger den hjelpeløse,+

men han blir fanget av sine egne onde planer.+

 3 Den onde skryter av sine selviske ønsker*+

og roser den grådige.*

 5 Han har framgang på alle sine veier,+

men dine dommer går over hans forstand.+

I generasjon etter generasjon

skal jeg aldri bli rammet av ulykke.»+

 8 Han ligger i bakhold utenfor landsbyene,

fra sitt skjulested dreper han en uskyldig.+

10 Offeret blir overmannet og bukker under,

de forsvarsløse havner i hans klør.

Den som rammes av ulykke, vender seg til deg,+

du hjelper det farløse* barnet.+

15 Brekk armen på den onde og grusomme,+

så du ikke lenger finner hans ondskap

selv om du leter etter den.

18 Du vil sørge for at de farløse og de undertrykte* får sin rett,+

så jordiske, dødelige mennesker ikke lenger skal gjøre dem redde.+

 2 Se hvordan de onde spenner buen,

de legger sin pil på buestrengen.

 3 Når grunnvollene er revet ned,*

hva kan da den rettferdige gjøre?»

 2 De lyver for hverandre,

de smigrer med leppene* og snakker med et falskt hjerte.*+

 3 Jehova skal fjerne alle lepper som smigrer,

og hver tunge som skryter,+

 4 dem som sier: «Med tungen skal vi få overtaket.

 5 «Fordi de hjelpeløse blir undertrykt

og de fattige sukker,+

vil jeg gå til handling», sier Jehova.

 8 De onde går fritt omkring,

for menneskene fremmer det moralske forfallet.+

 2 Hvor lenge skal jeg være urolig og bekymret

og ha sorg i hjertet hver dag?

Gi mine øyne lys, så jeg ikke sovner inn i døden

 4 og min fiende kan si: «Jeg har seiret over ham!»

 5 Jeg stoler på din lojale kjærlighet,+

mitt hjerte vil juble når du frelser.+

 2 Men Jehova ser fra himmelen ned på menneskene

for å se om noen har innsikt, om noen søker Jehova.+

 3 De har alle vendt seg bort,+

de er alle moralsk ødelagt.

Det er ingen som gjør det som er rett,

ikke en eneste.

 5 Men de skal bli fylt med stor redsel,+

for Jehova er med de rettferdiges generasjon.

 6 Dere som gjør urett, dere prøver å stoppe planene til den ubetydelige,

men Jehova er hans tilflukt.+

Når Jehova fører sitt folk tilbake fra fangenskap,

så la Jakob glede seg, la Israel juble.

 2 Den som lever et rent liv,*+

som gjør det som er rett,+

og som snakker sant i sitt hjerte.+

 3 Han baktaler ikke med sin tunge,+

gjør ikke noe ondt mot sine medmennesker+

og snakker ikke stygt om* sine venner.+

 4 Han avviser dem som oppfører seg skammelig,+

men ærer dem som har dyp respekt for* Jehova.

 5 Han låner ikke ut penger mot rente+

og tar ikke imot bestikkelse til skade for den uskyldige.+

 3 Og de hellige på jorden,

de majestetiske, er til stor glede for meg.»+

Jeg skal aldri utøse drikkofre av blod for dem,

og jeg skal ikke ta deres navn i min munn.+

17 Hør min bønn om rettferdighet, Jehova,

vær oppmerksom på mitt rop om hjelp,

lytt til min oppriktige bønn.+

 2 La meg få en rettferdig dom,+

måtte dine øyne se det som er rett.

 3 Du har undersøkt mitt hjerte, du har gransket meg om natten,+

du har renset meg.+

Du vil se at jeg ikke har lagt onde planer,

og at min munn ikke har sagt noe galt.

 4 Uansett hva mennesker gjør,

er jeg lydig mot din munns ord og holder meg borte fra de lovløses stier.+

 5 La mine skritt følge dine spor,

så mine føtter ikke snubler.+

Du redder dem som søker tilflukt ved din høyre hånd,

de blir frelst fra dem som gjør opprør mot deg.

 9 Beskytt meg mot de onde som angriper meg,

mot mine dødsfiender* som omringer meg.+

10 De er blitt ufølsomme,*

med munnen snakker de arrogant.

11 Nå omringer de oss,+

de speider etter en mulighet til å få oss til å falle.*

12 Fienden ligner en løve som er ivrig etter å rive sitt bytte i stykker,

han ligner en ungløve som ligger på lur.

14 Redd meg med din hånd, Jehova,

fra mennesker i denne verden,* fra dem som bare er opptatt av* dette livet,+

som nyter det gode du gir,+

og som etterlater en arv til sine mange sønner.

Min Gud er min klippe,+ som jeg søker tilflukt hos,

mitt skjold og mitt frelseshorn,* min sikre tilflukt.*+

 3 Jeg roper til Jehova, som fortjener lovprisning,

og jeg blir reddet fra mine fiender.+

 4 Dødens reip snørte seg sammen rundt meg,+

styrtflommer av onde menn skremte meg.+

 5 Gravens* reip omsluttet meg,

dødens feller møtte meg.+

 6 I min nød ropte jeg til Jehova,

til min Gud fortsatte jeg å rope om hjelp.

Fra sitt tempel hørte han min stemme,+

og mitt rop om hjelp nådde hans ører.+

 7 Da begynte jorden å skake og riste,+

fjellenes grunnvoller skalv,

de ristet hit og dit fordi han var blitt vred.+

 8 Røyk steg opp fra hans nesebor,

og en fortærende ild sto ut av hans munn,+

glødende kull flammet opp fra ham.

 9 Han senket himmelen og steg ned+

med tykt mørke under sine føtter.+

Som et telt omkring ham

var det mørke, regntunge skyer.+

12 Fra lyset foran ham

kom hagl og glødende kull gjennom skyene.

13 Så begynte Jehova å tordne i himmelen,+

Den Høyeste lot sin røst bli hørt,+

det kom hagl og glødende kull.

15 Elveleiene* ble synlige,+

jordens grunnvoller ble avdekket ved din irettesettelse, Jehova,

ved fnyset fra dine nesebor.+

16 Han rakte ut hånden fra det høye,

grep tak i meg og dro meg opp av dype vann.+

17 Han reddet meg fra min sterke fiende,+

fra dem som hater meg, som var sterkere enn jeg var.+

18 De kom imot meg på min ulykkesdag,+

men Jehova støttet meg.

20 Jehova belønner min rettferdighet,+

han lønner meg fordi jeg er uskyldig.*+

21 For jeg har holdt meg til Jehovas veier,

jeg har ikke handlet ondt ved å forlate min Gud.

22 Alle hans dommer har jeg i tankene,

jeg vil ikke ignorere hans forskrifter.

23 Jeg vil forbli skyldfri i hans øyne,+

og jeg vil holde meg borte fra synd.+

24 Måtte Jehova belønne meg fordi jeg er rettferdig,+

fordi jeg er uskyldig i hans øyne.+

25 Du er lojal mot den lojale,+

mot den trofaste handler du trofast.*+

26 Du er ren overfor den rene,+

men overfor den falske handler du med list.+

27 For du redder de ydmyke,*+

men du ydmyker de stolte.*+

30 Den sanne Guds vei er fullkommen,+

Jehovas ord er rent.*+

32 Den sanne Gud er den som kler meg i styrke,+

og han vil gjøre min vei fullkommen.+

33 Han gjør mine føtter lette som hjortens,

han lar meg stå stødig på høydene.+

34 Han lærer mine hender å krige,

mine armer kan spenne en kobberbue.

35 Du redder meg med ditt skjold,+

din høyre hånd holder meg oppe,*

og din ydmykhet gjør meg stor.+

36 Du gjør stien bred der jeg går,

mine føtter* kommer ikke til å snuble.+

37 Jeg skal forfølge mine fiender og innhente dem,

jeg vender ikke tilbake før de er utryddet.

38 Jeg skal knuse dem, så de ikke kan reise seg,+

de kommer til å falle ved mine føtter.

39 Du skal utruste meg med styrke til kampen,

du skal få mine motstandere til å synke sammen under meg.+

40 Du skal få mine fiender til å flykte fra meg,*

og jeg skal gjøre ende på* dem som hater meg.+

41 De roper om hjelp, men det er ingen som redder dem,

ja, de roper til Jehova, men han svarer dem ikke.

44 Bare de hører et rykte om meg, vil de adlyde meg,

fremmede skal komme krypende til meg.+

45 Fremmede skal miste motet,*

de skal komme skjelvende ut fra sine borger.

47 Den sanne Gud gir meg hevn,+

han legger folkeslagene under meg.

Du løfter meg høyt opp over dem som angriper meg,+

du befrir meg fra voldsmannen.

49 Derfor vil jeg prise deg blant nasjonene, Jehova,+

og jeg vil lovprise ditt navn med sang.*+

Han viser lojal kjærlighet mot sin salvede,+

mot David og hans avkom* til evig tid.+

19 Himmelen kunngjør Guds herlighet,+

ja, himmelen over oss* forteller om hans henders verk.+

 2 Dag etter dag strømmer dens tale fram,

og natt etter natt gir den oss kunnskap.

 3 Det er ingen tale og ingen ord,

dens stemme høres ikke.

 4 Likevel har lyden fra den* nådd ut overalt på jorden,

dens budskap til hele den bebodde jord.*+

 5 Den er lik en brudgom som kommer ut av sitt brudekammer,

den jubler som en sterk mann som løper sitt løp.

 6 Fra den ene enden av himmelen kommer den fram,

og den beveger seg i en bue til den andre enden.+

10 De er mer verdifulle enn gull,

mer enn fint* gull i store mengder,+

og søtere enn honning,+ ja honning som drypper fra vokskakene.

13 Hold din tjener tilbake fra å ta seg friheter,*

ikke la overmodige handlinger+ få kontroll over meg.+

Da vil jeg være ren*+

og ikke være skyldig i alvorlige synder.*

14 Måtte det min munn sier, og det mitt hjerte tenker på,*

være til glede for deg,+ Jehova, min Klippe+ og min Gjenløser.+

 2 Måtte han sende deg hjelp fra det hellige sted+

og støtte deg fra Sion.+

 3 Måtte han huske alle dine offergaver,

måtte han godkjenne* dine brennofre. (Sela)

 4 Måtte han gi deg det ditt hjerte ønsker,+

og la alle dine planer lykkes.

 5 Vi vil rope av glede fordi du frelser oss,+

vi vil løfte våre bannere i vår Guds navn.+

Han svarer ham fra sin hellige himmel,

han gjør store gjerninger og redder ham* med sin høyre hånd.+

 7 Noen stoler på stridsvogner og andre på hester,+

men vi påkaller Jehova vår Guds navn.+

 8 De har sunket sammen og falt,

men vi har reist oss og fått nye krefter.+

21 Jehova! Kongen gleder seg over din styrke,+

han jubler høyt fordi du frelser.+

 2 Du har gitt ham det hans hjerte ønsket,+

og du har ikke nektet ham det hans lepper ba om. (Sela)

 3 Du møter ham med rike velsignelser,

du setter en krone av fint* gull på hans hode.+

 4 Han ba deg om liv, og du ga ham det,+

et langt liv,* ja for evig og alltid.

 7 For kongen stoler på Jehova,+

og på grunn av Den Høyestes lojale kjærlighet skal han aldri vakle.+

 8 Din hånd skal finne alle dine fiender,

din høyre hånd skal finne dem som hater deg.

10 Du skal utrydde deres etterkommere* fra jorden,

deres avkom fra menneskeslekten.

11 For de tenkte å handle ondt mot deg,+

de har lagt onde planer som ikke vil lykkes.+

12 Du vil jage dem på flukt+

ved å sikte på dem* med din bue.*

 2 Min Gud, jeg roper hele dagen, men du svarer ikke,+

og om natten er jeg ikke taus.

 3 Men du er hellig,+

omgitt av lovprisning fra Israel.*

 5 De ropte til deg og ble reddet,

de stolte på deg og ble ikke skuffet.*+

 6 Men jeg er en mark og ikke en mann,

hånt av mennesker og sett ned på av folket.+

 9 Det var du som hjalp meg ut av mors liv,+

du lot meg få ligge trygt ved min mors bryst.

10 Du har hatt omsorg for meg* fra jeg ble født,

helt fra jeg lå i min mors mage, har du vært min Gud.

11 Hold deg ikke langt borte fra meg, for prøvelsen er nær,+

og jeg har ingen annen hjelper.+

12 Mange unge okser flokker seg rundt meg,+

jeg er omringet av Basjans sterke okser.+

13 De åpner gapet mot meg+

lik en brølende løve som river byttet i stykker.+

14 Min kraft renner ut som vann,

alle mine knokler er ute av ledd.

Mitt hjerte er blitt som voks,+

det smelter dypt inne i meg.+

15 Min styrke har tørket ut og er blitt som et potteskår,+

min tunge klistrer seg til ganen.+

16 For hunder flokker seg rundt meg,+

de omringer meg som en flokk av forbrytere,+

som en løve angriper de mine hender og føtter.+

18 De deler klærne mine mellom seg,

og de kaster lodd om dem.+

20 Redd meg fra sverdet,

mitt dyrebare liv* fra hundenes angrep.*+

21 Redd meg fra løvens gap+ og fra villoksenes horn,

svar meg og redd meg.

22 Jeg vil forkynne om ditt navn for mine brødre,+

midt i menigheten vil jeg lovprise deg.+

24 For han har ikke ignorert den undertryktes lidelser eller vendt seg bort i avsky,+

han har ikke skjult sitt ansikt for ham.+

26 De ydmyke skal spise og bli mette,+

de som søker Jehova, skal lovprise ham.+

28 For kongemakten tilhører Jehova,+

han hersker over nasjonene.

30 Deres etterkommere* skal tjene ham,

neste generasjon skal få høre om Jehova.

 2 På grønne beitemarker lar han meg ligge,

han fører meg til vannrike hvilesteder.*+

 4 Selv om jeg vandrer i en dal med dyster skygge,+

frykter jeg ikke noe ondt.+

For du er med meg,+

din stokk og din stav gjør meg trygg.*

Du smører mitt hode inn med olje,*+

mitt beger er velfylt.+

 6 Ja, din godhet og lojale kjærlighet skal følge meg så lenge jeg lever,+

og jeg vil bo i Jehovas hus alle mine dager.+

24 Jehova eier jorden og alt som er på den,+

det fruktbare land og dem som bor der.

 2 For han har grunnlagt den på havene+

og grunnfestet den på elvene.

 3 Hvem får gå opp til Jehovas fjell,+

og hvem får stå på hans hellige sted?

 4 Den som har uskyldige hender og et rent hjerte,+

som ikke har sverget falskt ved meg,*

og som ikke har avlagt ed med svik.+

 5 Han skal få velsignelser fra Jehova+

og rettferdighet fra* sin Gud, som frelser ham.+

 6 Dette er den generasjonen som søker ham,

som søker din godkjennelse,* Jakobs Gud. (Sela)

 7 Løft deres hoder, dere porter,+

lukk dere opp,* dere dører fra gammel tid,

så herlighetens Konge kan dra inn!+

Jehova, sterk og mektig,+

Jehova, mektig i strid.+

 9 Løft deres hoder, dere porter,+

lukk dere opp, dere dører fra gammel tid,

så herlighetens Konge kan dra inn!

 3 Ingen som håper på deg, vil bli til skamme,+

men skam venter dem som handler forrædersk uten grunn.+

 5 Få meg til å vandre i din sannhet og lær meg,+

for du er min Gud, som frelser meg.

 6 Jehova, husk din barmhjertighet og din lojale kjærlighet+

som du alltid har vist.+

Husk meg i samsvar med din lojale kjærlighet,+

for du er god, Jehova.+

 9 Han skal veilede de ydmyke i det som er rett,+

han skal lære dem sin vei.+

10 Alle Jehovas stier er lojal kjærlighet og trofasthet

for dem som retter seg etter hans pakt+ og hans påminnelser.+

13 Han skal få oppleve det som er godt,+

og hans etterkommere skal arve jorden.+

14 De som har dyp respekt for* Jehova, har et nært vennskap med ham,+

og han gjør dem kjent med sin pakt.+

15 Mine øyne er alltid vendt mot Jehova,+

for han vil befri mine føtter fra garnet.+

16 Vend ditt ansikt mot meg og vis meg din godhet,

for jeg er alene og hjelpeløs.

18 Se min nød og mine vanskeligheter,+

og tilgi alle mine synder.+

19 Se hvor mange fiender jeg har,

og hvor voldsomt de hater meg.

21 Måtte min integritet* og rettferdighet verne meg,+

for jeg håper på deg.+

26 Døm meg, Jehova, for jeg har bevart min integritet,*+

jeg har stolt på Jehova uten å vakle.+

 3 For jeg har alltid din lojale kjærlighet i tankene,

og jeg vandrer i din sannhet.+

 4 Jeg er ikke sammen med* falske mennesker,+

og jeg unngår dem som skjuler hvem de er.*

 5 Jeg hater gruppen av onde mennesker,+

og jeg vil ikke være sammen med* dem som gjør ondt.+

 6 Jeg skal vaske hendene for å vise at jeg er uskyldig,

og jeg vil gå rundt ditt alter, Jehova,

 7 for å takke deg høyt+

og for å forkynne om alle dine enestående gjerninger.

 8 Jehova, jeg elsker det huset som du bor i,+

det stedet der din herlighet er.+

 9 Rydd meg ikke av veien sammen med syndere,+

og ta ikke livet av meg når du fjerner voldsmenn,*

10 de som oppfører seg skammelig,

og som har sin høyre hånd full av bestikkelser.

 2 Da onde menn angrep meg for å sluke meg,+

var det mine motstandere og fiender som snublet og falt.

 3 Selv om en hær skulle beleire meg,

vil mitt hjerte ikke frykte.+

Selv om det skulle bryte ut krig mot meg,

vil jeg føle meg trygg.

 4 Én ting har jeg bedt Jehova om

– det er det jeg lengter etter:

at jeg må få bo i Jehovas hus alle mine levedager,+

så jeg kan betrakte Jehovas godhet*

og se på hans tempel* med verdsettelse.*+

 5 For han skal gjemme meg i sin hytte på ulykkens dag,+

han skal skjule meg i sitt telt, på et hemmelig sted.+

Jeg vil bære fram ofre ved hans telt med gledesrop,

jeg vil synge lovsanger* for Jehova.

 7 Hør meg, Jehova, når jeg roper,+

vis meg din godhet og svar meg.+

10 Selv om min egen far og mor skulle svikte meg,+

vil Jehova ta seg av meg.+

11 Lær meg din vei, Jehova,+

led meg på rettferdighetens sti så jeg kan stå imot mine fiender.

For falske vitner har reist seg mot meg,+

og de truer meg med vold.

14 Håp på Jehova,+

vær modig og sterk.*+

28 Til deg roper jeg stadig, Jehova min Klippe,+

ikke vend det døve øret til.

Hvis du forblir taus overfor meg,

blir jeg som dem som farer ned i gravens dyp.+

 2 Hør mine inderlige bønner når jeg roper til deg om hjelp,

når jeg løfter mine hender mot det innerste rommet i din helligdom.+

 3 Slep meg ikke bort sammen med de onde, med dem som praktiserer det som er skadelig,+

med dem som snakker fredelig med sine medmennesker, men har ondskap i hjertet.+

 4 Gi dem igjen etter deres handlinger,+

etter deres onde gjerninger.

Gjengjeld dem for det de har gjort med sine hender,

for det de har gjort seg skyldige i.+

 5 For de bryr seg ikke om Jehovas gjerninger+

eller om hans henders verk.+

 6 Måtte Jehova bli lovprist,

for han har hørt mine inderlige bønner om hjelp.

 7 Jehova er min styrke+ og mitt skjold,+

mitt hjerte stoler på ham.+

29 Gi Jehova den ære han fortjener, dere sønner av mektige,

gi Jehova den ære hans herlighet og styrke fortjener.+

 3 Jehovas røst høres over vannene,

herlighetens Gud tordner.+

 4 Jehovas røst er mektig,+

Jehovas røst er herlig.

 5 Jehovas røst knekker sedrene,

ja, Jehova splintrer Libanons sedre.+

 6 Han får Libanon* til å hoppe som en kalv

og Sirjon+ til å springe som en ung villokse.

 8 Jehovas røst får ødemarken til å skjelve,+

Jehova får Kadesj-ødemarken+ til å riste.

 9 Jehovas røst skremmer hjorten til å føde,

den skreller skogene nakne.+

10 Jehova troner over de flommende vannmassene,*+

Jehova troner som Konge for evig.+

30 Jeg vil opphøye deg, Jehova, for du har løftet* meg opp,

du lot ikke mine fiender fryde seg over meg.+

 4 Syng lovsanger* for Jehova, dere som er lojale mot ham,+

lovpris hans hellige navn* med takk.+

 5 For hvis man blir rammet av hans vrede, er det bare for et øyeblikk,+

men hans velvilje varer* hele livet.+

11 Du har forvandlet min sorg til dans,

du har tatt av meg mine sørgeklær* og kledd meg i glede,

12 så jeg* kan lovprise deg med sang og ikke tie.

Bli en fjellborg for meg,

en festning der jeg kan bli reddet.+

 3 Du er min klippe og min borg,+

for ditt navns skyld+ skal du føre meg og veilede meg.+

 4 Du skal befri meg fra det nettet som de i hemmelighet har lagt ut for meg,+

for du er min festning.+

 7 Jeg vil juble over din lojale kjærlighet,

for du har sett min nød,+

du vet hvor fortvilet jeg er.

 8 Du har ikke overgitt meg til fienden,

men lar meg stå på et trygt sted.*

10 Mitt liv spises opp av sorg,+

og mine år forsvinner med sukk.+

Min styrke svikter på grunn av min synd,

mine knokler blir svake.+

11 Jeg blir hånt av alle mine fiender,+

og særlig av mine naboer.

13 Jeg har hørt mange ondskapsfulle rykter,

alt omkring meg skremmer meg.+

De samler seg mot meg

og legger planer om å ta livet av meg.+

Måtte de onde bli til skamme,+

måtte de bli tause i graven.*+

18 Måtte lepper som lyver, bli stumme,+

lepper som snakker arrogant mot den rettferdige, med stolthet og forakt.

Du har spart den til dem som frykter deg,+

og du har latt alle mennesker se at du er god mot dem som søker tilflukt hos deg.+

20 Du skal skjule dem og gi dem ly i din nærhet,+

skjerme dem for menneskers onde planer.

Du skal gjemme dem i din hytte,

beskytte dem mot ondskapsfulle angrep.*+

21 Måtte Jehova bli lovprist,

for han har på en enestående måte vist meg lojal kjærlighet+ i en beleiret by.+

Jehova beskytter de trofaste,+

men de stolte straffer han strengt.+

24 Vær modige, og måtte deres hjerte være sterkt,+

alle dere som venter på Jehova.+

 2 Lykkelig er den som Jehova ikke regner som skyldig,+

den som er uten svik.

 5 Til slutt bekjente jeg min synd for deg,

jeg skjulte ikke det gale jeg hadde gjort.+

 6 Derfor skal alle lojale be til deg+

mens du ennå kan bli funnet.+

 7 Du er et skjulested for meg,

du vil beskytte meg i vanskelige tider.+

De* må jo styres med bissel eller grime

før de kommer bort til deg.»

10 Den onde har mange smerter,

men den som stoler på Jehova, er omgitt av Hans lojale kjærlighet.+

 2 Takk Jehova med harpespill,

syng lovsanger for ham mens dere spiller på tistrenget instrument.

 3 Syng en ny sang for ham,+

spill vakkert på strengene, og rop av glede.

 4 For Jehovas ord er rett,+

og alt han gjør, er til å stole på.

 6 Himmelen ble skapt ved Jehovas ord,+

alt i den* ble til ved hans munns ånd.*

 7 Han holder havets vann på plass som med en demning,+

han plasserer det brusende vannet i forrådshus.

10 Jehova har veltet nasjonenes onde planer,+

han har hindret folkene i å gjøre som de har tenkt.*+

11 Men Jehovas beslutninger* står fast for evig,+

tankene i hans hjerte er de samme fra generasjon til generasjon.

12 Lykkelig er den nasjonen som har Jehova som Gud,+

det folket han har valgt som sin eiendom.+

13 Jehova ser ned fra himmelen,

han ser alle menneskene.+

14 Fra det stedet der han bor,

betrakter han jordens innbyggere.

15 Han former alle menneskers hjerte,

han gransker alt de gjør.+

16 Ingen konge blir reddet av å ha en stor hær,+

en sterk mann blir ikke reddet av sin store kraft.+

17 Hesten gir falskt håp om redning,*+

dens store styrke sikrer ingen utfrielse.

18 Jehovas øyne våker over dem som frykter* ham,+

over dem som venter på hans lojale kjærlighet,

19 for å redde dem fra døden

og for å holde dem i live når det er matmangel.+

21 Vårt hjerte gleder seg på grunn av ham,

for vi stoler på hans hellige navn.+

22 Måtte din lojale kjærlighet hvile over oss, Jehova,+

mens vi fortsetter å vente på deg.+

34 Jeg vil lovprise Jehova til alle tider,

mine lepper skal alltid lovsynge ham.

 3 Pris Jehovas storhet sammen med meg,+

la oss opphøye hans navn.

 7 Jehovas engel slår leir rundt dem som frykter* Gud,+

og han redder dem.+

 9 Frykt Jehova, alle dere hans hellige,

for de som frykter ham, mangler ingen ting.+

10 Selv unge, sterke løver* har sultet,

men de som søker Jehova, skal aldri mangle noe godt.+

12 Gleder du deg over livet,

og vil du gjerne se mange gode dager?+

13 Pass da din tunge så du ikke sier noe ondt,+

og dine lepper så du ikke lyver.*+

15 Jehovas øyne hviler på de rettferdige,+

og hans ører hører deres rop om hjelp.+

18 Jehova er nær dem som er dypt fortvilet,*+

han utfrir de motløse.*+

19 Den rettferdige møter mange vanskeligheter,*+

men Jehova redder ham ut av dem alle.+

20 Han beskytter hvert ben i hans kropp,

ikke ett av dem er blitt brukket.+

21 Ulykke skal ta livet av de onde,

og de som hater den rettferdige, skal dømmes skyldige.

35 Jehova, forsvar min sak overfor mine motstandere,+

kjemp mot dem som kjemper mot meg.+

 2 Ta opp både ditt lille skjold* og ditt store skjold,+

og reis deg for å forsvare meg.+

 5 Måtte de bli som agner i vinden,

måtte Jehovas engel drive dem bort.+

 6 Måtte deres vei bli mørk og glatt

når Jehovas engel forfølger dem.

 7 For uten grunn har de lagt ut et nett for å fange meg,

uten grunn har de gravd en fallgrav for meg.

 8 Måtte ulykken plutselig komme over dem,

måtte de bli fanget i det nettet de selv la ut,

måtte de falle i det og dø.+

 9 Men jeg skal glede meg på grunn av Jehova,

jeg skal juble over det han gjør for å redde meg.

Du redder den hjelpeløse fra dem som er sterkere enn ham,+

den hjelpeløse og fattige fra dem som plyndrer ham.»+

11 Ondskapsfulle vitner står fram,+

de spør meg om ting jeg ikke vet noe om.

12 De gjengjelder godt med ondt+

og får meg til å føle at jeg har mistet alt.

13 Men når de var syke, kledde jeg meg i sørgeklær,*

jeg plaget meg selv med faste.

Og når min bønn ikke ble besvart,*

14 gikk jeg omkring og sørget som over en venn eller en bror,

jeg bøyde meg ned i sorg, lik en som sørger over sin mor.

De samlet seg for å legge seg i bakhold og slå meg ned,

de rev meg i stykker og var ikke stille.

16 De ugudelige gjør hånlig narr av meg,*

de skjærer tenner mot meg.+

Redd meg fra deres angrep,+

redd mitt dyrebare liv* fra de unge løvene.*+

18 Da vil jeg takke deg i den store menighet,+

jeg vil lovprise deg blant mange mennesker.

20 For det de snakker om, fører ikke til fred,

men de legger svikefulle planer mot de fredelige i landet.+

26 La dem alle bli til skamme og bli vanæret,

alle som ser på min ulykke med skadefryd.

28 Da skal min tunge fortelle om* din rettferdighet+

og lovprise deg hele dagen.+

36 Synden taler til den onde dypt i hans hjerte,

han har ingen frykt for Gud.+

 2 For han smigrer seg selv så mye

at han ikke oppdager sine egne feil og hater dem.+

 3 Ut av hans munn kommer skadelige og svikefulle ord,

han har ikke nok innsikt til å gjøre det som er godt.

Han har slått inn på en vei som ikke er god,

han avviser ikke det som er ondt.

 5 Jehova, din lojale kjærlighet når til himmelen,+

din trofasthet opp til skyene.

 6 Din rettferdighet er som majestetiske* fjell,+

dine dommer er som store, dype vann.+

 8 De mettes av overfloden* i ditt hus,+

og du lar dem drikke av en elv med gode ting fra deg.+

 9 Du er livets kilde,+

ved ditt lys kan vi se lys.+

10 Fortsett å vise din lojale kjærlighet mot dem som kjenner deg,+

og din rettferdighet mot dem som har et oppriktig hjerte.+

11 La ikke de stoltes fot tråkke på meg

eller de ondes hånd jage meg bort.

37 Bli ikke sint på grunn av de onde

eller misunnelig på dem som gjør det som er galt.+

 2 De skal visne like fort som gress,+

tørke inn lik gress som var nytt og grønt.

 3 Stol på Jehova og gjør det som er godt,+

bo på jorden* og vær trofast i det du gjør.+

 4 La Jehova være din største glede,

så skal han gi deg det ditt hjerte ønsker.

 6 Han skal la din rettferdighet skinne som morgenlyset

og din rett som solen midt på dagen.

 7 Vær stille framfor Jehova+

og vent tålmodig* på ham.

Bli ikke sint når det lykkes for en mann

å gjennomføre sine onde planer.+

 9 For de onde skal bli fjernet,+

men de som håper på Jehova, skal arve jorden.*+

Du skal se etter dem der de var,

og de er ikke der.+

11 Men de ydmyke* skal arve jorden,+

og de skal føle dyp glede fordi det er stor fred.+

12 Den onde legger planer mot den rettferdige,+

han skjærer tenner mot ham.

13 Men Jehova ler av ham,

for Han vet at hans dag vil komme.+

14 De onde drar sverdet og spenner* buen

for å få de undertrykte og fattige til å falle,

for å slakte ned dem som lever et rettskaffent liv.

15 Men sverdet deres skal trenge inn i deres eget hjerte,+

og buene deres skal brekkes i stykker.

16 Det lille den rettferdige har,

er bedre enn den overflod mange onde har.+

17 For de ondes armer skal bli brukket,

men Jehova skal støtte de rettferdige.

18 Jehova vet hva de rettferdige gjennomgår,*

og deres arv skal vare evig.+

20 Men de onde skal bli utslettet,+

Jehovas fiender skal visne bort som gresset på grønne beitemarker,

de skal forsvinne som røyk.

21 Den onde låner og betaler ikke tilbake,

men den rettferdige er sjenerøs og gavmild.+

22 De som Gud velsigner, skal arve jorden,

men de som han forbanner, skal bli fjernet.+

23 Når Jehova gleder seg over den måten en mann lever på,+

vil Han lede hans skritt.*+

24 Selv om han snubler, faller han ikke over ende,+

for Jehova holder ham i hånden.*+

25 Jeg har vært ung, og nå er jeg gammel,

men jeg har aldri sett den rettferdige forlatt+

eller hans barn lete etter brød.*+

26 Han er alltid villig til å låne ut,+

og hans barn vil bli velsignet.

27 Vend deg bort fra det som er ondt, og gjør det som er godt,+

så skal du få leve evig.

28 For Jehova elsker rett,

og han skal ikke svikte sine lojale.+

De skal alltid bli beskyttet,+

men de ondes etterkommere skal bli fjernet.+

29 De rettferdige skal arve jorden,+

og de skal bo på den for evig.+

30 Den rettferdiges munn formidler visdom,*

og hans tunge snakker om det som er rett.+

31 Han har sin Guds lov i hjertet,+

hans skritt blir ikke usikre.+

32 De onde holder øye med den rettferdige

og prøver å ta livet av ham.

33 Men Jehova skal ikke overgi ham til dem+

eller finne ham skyldig når han blir dømt.+

34 Håp på Jehova og følg hans vei,

så vil han opphøye deg og la deg arve jorden.

35 Jeg har sett den onde og hensynsløse

bre seg som et frodig tre som er rotfestet i sin egen jord.+

37 Legg merke til den uklanderlige,*

vær oppmerksom på den rettferdige,+

for han skal få en fredelig framtid.+

39 De rettferdige får sin frelse fra Jehova,+

han er deres festning i vanskelige tider.+

Han skal redde dem fra de onde og frelse dem,

for de søker tilflukt hos ham.+

38 Jehova, irettesett meg ikke i din vrede,

og korriger meg ikke i din harme.+

 2 For dine piler har boret seg dypt inn i meg,

og din hånd ligger tungt på meg.+

 4 For mine synder henger truende over mitt hode,+

de er som en tung byrde jeg ikke klarer å bære.

 5 Sårene mine stinker og renner av verk

på grunn av min dumhet.

 6 Jeg er ulykkelig og deprimert,

dagen lang går jeg omkring og er trist.

 7 Det brenner inni meg,*

hele kroppen min er syk.+

 8 Jeg er nummen og helt knust,

mitt hjerte lider og får meg til å stønne* høyt.

 9 Jehova, du vet hva jeg lengter etter,

og mine sukk er ikke skjult for deg.

10 Mitt hjerte banker, min styrke har forsvunnet,

og lyset i mine øyne er borte.+

11 Mine venner og bekjente unngår meg på grunn av min lidelse,

og mine nærmeste holder seg på avstand.

13 Men lik en døv har jeg ikke hørt på dem,+

lik en stum har jeg ikke åpnet munnen.+

14 Jeg er blitt lik en mann som ikke kan høre,

en som ikke har noe å si til sitt forsvar.

15 For jeg ventet på deg, Jehova,+

og du svarte meg, Jehova, min Gud.+

16 Jeg sa: «Måtte de ikke triumfere over meg

eller opphøye seg over meg hvis jeg snubler.»

17 For jeg holdt på å bryte sammen,

og min smerte ga seg aldri.+

18 Jeg bekjente det gale jeg hadde gjort,+

for min synd plaget meg.+

19 Men mine fiender er sterke* og mektige,*

de som hater meg uten grunn, er blitt mange.

20 De gjengjeldte godt med ondt,

de motarbeidet meg fordi jeg gikk inn for å gjøre det som er godt.

22 Skynd deg og hjelp meg, Jehova,

du som er min redning.+

Jeg vil sette munnkurv på min munn+

så lenge det er onde mennesker i nærheten.»

 2 Jeg var stum og taus,+

jeg snakket ikke engang om det som er godt,

men min smerte var intens.*

 4 «Jehova, hjelp meg til å forstå hvordan livet mitt vil ende,

til å skjønne at mine dager er begrenset,+

så jeg kan innse hvor kort livet mitt er.*

 5 Du har virkelig gjort mine dager få,*+

og min levetid er som ingenting for deg.+

Jeg kunne ikke åpne munnen,+

for det var du som lot dette skje.+

12 Hør min bønn, Jehova,

lytt til mitt rop om hjelp.+

Jeg er jo bare som en utlending for deg,+

en som er på gjennomreise,* akkurat som alle mine forfedre.+

13 Vend ditt strenge blikk bort fra meg, så jeg kan bli glad igjen

før jeg dør og blir borte.»

40 Jeg håpet inderlig* på Jehova,

og han vendte sitt øre til meg* og hørte mitt rop om hjelp.+

 2 Han dro meg opp fra en dyp grop med brusende vann,

fra søle og gjørme.

Og han satte mine føtter på en klippe,

han ga meg et sikkert fotfeste.

 3 Så la han en ny sang i min munn,+

en lovsang til vår Gud.

Mange skal se på i ærefrykt

og sette sin lit til Jehova.

 4 Lykkelig er den som stoler på Jehova,

og som ikke vender seg til de trassige eller de falske.*

 5 Du har virkelig gjort mange fantastiske ting,

Jehova, min Gud,

og dine tanker til beste for oss er mange.+

Hvis jeg skulle prøve å fortelle om alt sammen,

ville det være mer enn jeg kunne regne opp!+

 6 Slaktoffer og offergave ønsket du ikke,*+

men du åpnet mine ører så jeg kunne høre.+

 8 Å gjøre din vilje, min Gud, er min store glede,*+

og din lov er dypt i mitt indre.+

De er flere enn hårene på mitt hode,

og jeg har mistet motet.

14 Måtte alle som vil ta livet av meg,

bli til skamme og bli vanæret.

Måtte de som gleder seg over min ulykke,

trekke seg tilbake i ydmykelse.

15 Måtte de som sier til meg: «Ha, ha!»,

bli forskrekket på grunn av den skammen som vil ramme dem.

16 Men la dem som søker deg,+

juble og glede seg på grunn av deg.+

Han finner noe nedsettende å si,

og så går han ut og sprer det vidt og bredt.

 9 Selv min venn som jeg stolte på,+

og som spiste mitt brød,* har vendt seg mot meg.*+

10 Men du, Jehova, vis meg din godhet og reis meg opp,

så jeg kan gjengjelde dem.

11 Når min fiende ikke kan rope triumferende over meg,+

da forstår jeg at du setter pris på meg.

12 Du holder meg oppe fordi jeg bevarer min integritet,*+

du lar meg ha et nært forhold til deg for evig.+

13 Måtte Jehova, Israels Gud, bli lovprist

i all evighet.*+

42 Som en hjort lengter etter bekker med vann,

slik lengter jeg etter deg, Gud.

Høytidelig* gikk jeg foran dem til Guds hus,

til lyden av gledesrop og takkesang,

til lyden av en folkemengde som feiret en høytid.+

Vent på Gud,+

for jeg skal igjen lovprise ham som min store Frelser.+

Derfor tenker jeg på deg+

fra Jordans land og Hermons tinder,

fra Misar-fjellet.*

 7 Vanndyp roper til vanndyp

ved lyden av dine fossefall.

Vent på Gud,+

for jeg skal igjen lovprise ham som min store Frelser og som min Gud.+

 4 Da skal jeg komme til Guds alter,+

til Gud, min største glede.

Vent på Gud,+

for jeg skal igjen lovprise ham som min store Frelser og som min Gud.+

44 Gud, vi har hørt om det med våre egne ører,

våre forfedre har fortalt oss+

om alt det du gjorde i deres dager,

for lenge siden.

 2 Med din hånd drev du bort nasjoner+

og lot våre forfedre bosette seg der.+

 3 Det var ikke med sitt eget sverd de inntok landet,+

og det var ikke deres egen arm som ga dem seier.+

Nei, det skjedde takket være din høyre hånd og din arm+ og lyset fra ditt ansikt,

for du hadde dem kjær.+

 5 Med kraft fra deg skal vi drive våre fiender tilbake,+

i ditt navn skal vi beseire dem som angriper oss.+

 6 For jeg stoler ikke på min bue,

og mitt sverd kan ikke redde meg.+

 7 Det var du som reddet oss fra våre motstandere,+

det var du som ydmyket dem som hater oss.

 9 Men nå har du forkastet oss og ydmyket oss,

og du drar ikke ut med våre hærer.

11 Du lar dem spise oss som om vi var sauer,

du har spredt oss blant nasjonene.+

12 Du selger ditt folk for nesten ingenting,+

du får ingen fortjeneste av salget.*

13 Du lar oss bli hånt av våre naboer,

spottet og latterliggjort av alle omkring oss.

14 Du får nasjonene til å se ned på oss,*+

du lar folkene riste på hodet av oss.

15 Jeg føler meg ydmyket dagen lang

og blir overveldet av skam

16 når jeg hører deres spydigheter og fornærmelser,

når fienden tar hevn.

17 Alt dette har rammet oss, men vi har likevel ikke glemt deg,

og vi har ikke sviktet din pakt.+

18 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort fra deg,

våre skritt forlater ikke din sti.

19 Men du har knust oss der sjakalene bor,

du har dekket oss med et tykt mørke.

20 Hvis vi har glemt vår Guds navn,

eller hvis vi strekker ut hendene i bønn til en fremmed gud,

21 vil ikke Gud da være klar over det?

25 For vi er blitt tvunget ned i støvet,

vi ligger presset mot jorden.+

 3 Spenn sverdet+ fast ved hoften, du mektige kriger,+

i din verdighet og prakt.+

 5 Pilene dine er spisse og får folkeslag til å falle foran deg,+

de trenger inn i hjertet på kongens fiender.+

 6 Gud er din trone for evig og alltid,+

ditt rikes septer er rettferdighetens* septer.+

10 Hør, datter, lytt oppmerksomt,

glem ditt folk og din fars hus.

Han er din herre,

så bøy deg ned for ham.

12 Tyrus’ datter skal komme med en gave,

de rikeste blant menneskene skal søke å få din godkjennelse.*

13 Inne i slottet* står kongedatteren i all sin prakt,

hennes klær er pyntet med gull.

15 De skal føres fram med glede og jubel,

de skal gå inn i kongens slott.

46 Gud er vår tilflukt og styrke,+

en hjelp som er lett å finne i vanskelige tider.+

 2 Derfor skal vi ikke være redde, ikke engang om jorden skjelver*

og fjellene styrter ned i havets dyp,+

 3 ikke engang om vannmassene brøler og skummer over+

og fjellene rister når havet er i opprør. (Sela)

 4 Det finnes en elv med strømmende vann som er til glede for Guds by,+

Den Høyestes strålende og hellige bolig.

 7 Hærstyrkenes Jehova er med oss,+

Jakobs Gud er vår sikre tilflukt.* (Sela)

 8 Kom og se Jehovas gjerninger,

alt det imponerende han har gjort på jorden.

Jeg skal bli opphøyd blant nasjonene,+

jeg skal bli opphøyd på jorden.»+

11 Hærstyrkenes Jehova er med oss,+

Jakobs Gud er en sikker tilflukt for oss.+ (Sela)

 3 Han legger folkeslag under oss,

nasjoner under våre føtter.+

 4 Han velger ut vår arv til oss,+

den arven Jakob, som han elsker, er stolt av.+ (Sela)

 5 Gud har steget opp til jublende rop,

Jehova har dratt opp til lyden av horn.*

 9 Folkenes ledere har samlet seg

og sluttet seg til Abrahams Guds folk.

48 Jehova er stor og fortjener å bli lovprist

i vår Guds by, på hans hellige fjell.

 2 Vakkert og høyt, til glede for hele jorden,+

ligger Sion-fjellet langt mot nord,

den store Konges by.+

 3 I byens festningstårn

har Gud gjort kjent at han er en sikker tilflukt.*+

 4 For kongene slo seg sammen,*

de rykket fram i samlet tropp.

 6 De begynte å skjelve,

de fikk smerter som en fødende kvinne.

 8 Det vi hadde hørt om, har vi nå sett med egne øyne

i hærstyrkenes Jehovas by, i vår Guds by.

 9 Vi tenker på din lojale kjærlighet, Gud,+

når vi er i ditt tempel.

10 Gud, akkurat som ditt navn er kjent overalt,

slik når lovprisningen av deg ut til jordens ender.+

11 Måtte Sion-fjellet+ glede seg,

måtte Judas byer* juble over dine dommer.+

13 Legg merke til festningsvollene,*+

og se nøye på festningstårnene,

så dere kan fortelle om dette til kommende generasjoner.

Lytt, alle i hele verden,*

 2 både små og store,*

både rike og fattige.

 3 Min munn skal tale med visdom,

og det mitt hjerte tenker på,+ vil vise at jeg har innsikt.*

 4 Jeg vil rette oppmerksomheten mot et ordspråk,

jeg vil forklare min gåte mens jeg spiller på harpe.

 5 Hvorfor skulle jeg være redd i vanskelige tider,+

i tider når jeg er omgitt av ondskapen til dem som prøver å overmanne meg?

 6 Noen stoler på sin velstand+

og skryter av sin store rikdom.+

 7 Men ingen av dem kan kjøpe fri en bror

eller gi Gud en løsepenge for ham.+

 8 (Prisen for å løskjøpe et menneskes liv* er så høy

at de aldri vil kunne betale den.)

10 Alle ser at selv de vise dør,

de ukloke og de tankeløse går til grunne sammen.+

11 Deres innerste ønske er at husene deres skal bli stående for evig,

teltene deres fra generasjon til generasjon.

13 Slik går det med de ukloke+

og med alle som følger etter dem og gleder seg over deres tomme ord. (Sela)

14 Som sauer blir de ført til graven,*

døden skal være deres gjeter.

15 Men Gud skal løskjøpe meg fra gravens* makt,*+

han skal gripe tak i meg. (Sela)

16 Ikke vær redd når en mann blir rik,

når hans hus blir mer og mer praktfullt.

17 For når han dør, kan han ikke ta noe med seg,+

hans rikdom følger ikke med ham ned i graven.+

20 Et menneske som ikke forstår dette, kan nok bli æret,+

men det går ikke bedre med ham enn med dyrene, som dør.

Han kaller sammen alle på jorden,

fra soloppgang til solnedgang.*

Foran ham er det en fortærende ild,+

og rundt ham raser en kraftig storm.+

 4 Han kaller sammen alle i himmelen og på jorden+

for å dømme sitt folk:+

 5 «Samle mine lojale hos meg,

de som inngår en pakt med meg på grunnlag av et offer.»+

 6 Himmelen forkynner om hans rettferdighet,

for Gud selv er Dommer.+ (Sela)

 8 Jeg irettesetter deg ikke på grunn av dine slaktofre

og heller ikke på grunn av dine brennofre, som du stadig bærer fram for meg.+

 9 Jeg trenger ikke å ta en okse fra ditt hus

eller geiter* fra dine innhegninger.+

10 For alle ville dyr i skogen er mine,+

også dyrene på de tusen fjell.

11 Jeg kjenner hver fugl i fjellene,+

de utallige dyrene på marken er mine.

12 Hvis jeg var sulten, ville jeg ikke si det til deg,

for den fruktbare jorden og alt som er på den, tilhører meg.+

13 Skulle jeg spise kjøtt av okser

og drikke blod av geiter?+

14 Ditt offer til Gud skal være at du takker ham,+

og du skal holde dine løfter til Den Høyeste.+

«Hvilken rett har du til å fortelle om mine forskrifter+

eller snakke om min pakt?+

17 Du hater jo rettledning,*

og du fortsetter å vende ryggen til mine ord.*+

18 Når du ser en tyv, godtar du det han gjør,*+

og du er stadig sammen med dem som er utro mot sin ektefelle.

19 Du bruker munnen til å spre det som er ondt,

og svik er festet til din tunge.+

20 Du sitter og taler mot din egen bror,+

du avslører feilene til* din mors sønn.

Men nå skal jeg irettesette deg,

og jeg vil legge fram mine anklager mot deg.+

Og den som trofast følger den rette vei,

skal få oppleve at Gud frelser ham.»+

 2 Vask meg grundig ren for det gale jeg har gjort,+

og rens meg for min synd.+

 3 For jeg kjenner godt til mine overtredelser

og tenker hele tiden på min synd.*+

 4 Det er mot deg – først og fremst mot deg* – jeg har syndet,+

jeg har gjort noe som er ondt i dine øyne.+

 8 La meg få oppleve* glede og fryd,

så jeg kan juble selv om du knuste mine knokler.+

 9 Vend ditt ansikt bort fra* mine synder,+

og visk ut* alt det gale jeg har gjort.+

10 Skap et rent hjerte i meg, Gud,+

og la meg få en ny, fast ånd* i mitt indre.+

11 Kast meg ikke bort fra din nærhet,

og ta ikke din hellige ånd fra meg.

13 Jeg vil lære syndere dine veier,+

så de vender tilbake til deg.

14 Befri meg for blodskyld,+ Gud, du som frelser meg,+

så min tunge med glede kan forkynne om din rettferdighet.+

15 Jehova, åpne mine lepper,

så min munn kan lovprise deg.+

18 Gjør i din godhet det som er godt for Sion,

bygg opp Jerusalems murer.

19 Da skal du glede deg over ofre som bæres fram i rettferdighet,

over brennofre og helofre.

 2 Din tunge er skarp som en barberkniv,+

den legger onde planer og snakker svikefullt.+

 3 Du elsker det onde mer enn det gode,

løgn mer enn det å snakke sant. (Sela)

 4 Du elsker alle ord som gjør skade,

du falske tunge.

 6 De rettferdige skal se det og bli fylt av ærefrykt,+

og de skal le av ham og si:+

 7 «Her er en mann som ikke søkte tilflukt hos Gud,*+

men som satte sin lit til sin store rikdom+

og stolte på sine egne onde planer.»*

Foran dine lojale skal jeg vise

at jeg håper på ditt navn,+ for det er godt.

 2 Men Gud ser fra himmelen ned på menneskene+

for å se om noen har innsikt, om noen søker Jehova.+

 3 De har alle vendt seg bort,

de er alle moralsk ødelagt.

Det er ingen som gjør det som er rett,

ikke en eneste.+

 5 Men de skal bli fylt med stor redsel,

en redsel de aldri før har følt,*

for Gud skal spre knoklene til dem som angriper deg.*

Når Jehova fører sitt folk tilbake fra fangenskap,

så la Jakob glede seg, la Israel juble.

54 Gud, frels meg ved ditt navn,+

og forsvar meg*+ med din styrke.

 2 Gud, hør min bønn,+

og lytt til ordene fra min munn.

 3 For fremmede reiser seg mot meg,

og hensynsløse menn ønsker å ta livet av meg.+

Jeg er helt ute av meg

 3 på grunn av fiendens ord

og presset fra den onde.

 4 Mitt hjerte vrir seg i smerte,+

og jeg er overmannet av dødsangst.+

 5 Jeg skjelver av frykt,

hele kroppen rister.

 8 Jeg ville skynde meg og finne ly,

borte fra den rasende vinden, borte fra uværet.»

 9 Gjør dem forvirret, Jehova, og sett en stopper for planene deres,*+

for jeg har sett vold og strid i byen.

11 Det er ødeleggelse inne i den,

undertrykkelse og svik blir aldri borte fra torget.+

12 Det er ikke en fiende som håner meg,+

det kunne jeg ha tålt.

Det er ikke en uvenn som har gått imot meg,

da kunne jeg ha skjult meg for ham.

13 Men det er du, min likemann,+

min nære venn som jeg kjenner så godt.+

La dem fare levende ned i graven,*

for ondskapen bor blant dem og i deres indre.

16 Men jeg skal rope til Gud,

og Jehova skal redde meg.+

17 Om kvelden, om morgenen og midt på dagen er jeg urolig og jamrer meg,+

og han hører mine sukk.+

18 Han skal utfri meg* og la meg få fred for dem som kjemper mot meg,

for de kommer mot meg i store flokker.+

19 Gud skal høre og gripe inn mot dem,+

han som fra gammel tid har sittet på tronen.+ (Sela)

De som ikke har fryktet Gud,+

vil nekte å forandre seg.

20 Han* angrep sine venner,*+

han brøt den pakten han hadde inngått.+

21 Hans ord er glattere enn smør,+

men hans hjerte er innstilt på kamp.

Hans ord er mykere enn olje,

men de er som sverd i en krigers hånd.+

22 Kast din byrde på Jehova,+

og han skal støtte deg.+

De holder øye med hvert skritt jeg tar,+

og håper å kunne ta livet av meg.+

13 For du har reddet meg fra døden+

og hindret mine føtter i å snuble,+

slik at jeg kan tjene deg, Gud, og vandre i de levendes lys.+

For jeg søker tilflukt hos deg,+

jeg søker tilflukt i skyggen av dine vinger til prøvelsene er over.+

 2 Jeg roper til Den Høyeste Gud,

til den sanne Gud, som gjør slutt på vanskelighetene for min skyld.

 4 Jeg er omringet av løver,+

jeg må ligge blant mennesker som vil sluke meg.

Tennene deres er spyd og piler,

og tungen er et skarpt sverd.+

De har gravd en fallgrav for meg,

men de har selv falt i den.+ (Sela)

 7 Mitt hjerte er trofast, Gud,+

mitt hjerte er trofast.

10 For din lojale kjærlighet er stor, den når opp til himmelen,+

og din trofasthet når opp til skyene.

 2 Nei, i hjertet planlegger dere urett,+

og med hendene sprer dere vold i landet.+

 4 Deres gift er som slangegift,+

de er døve lik kobraen som lukker øret.

 5 Den vil ikke høre på stemmen til slangetemmerne,*

uansett hvor dyktige de er til å bruke magiske formler.

 8 Måtte de bli lik en snegl som smelter bort der den kryper,

lik en kvinnes dødfødte barn som aldri får se solen.

 9 Før grytene deres kjenner varmen fra tornebusken,

skal han feie bort både den friske og den brennende kvisten, som i en storm.+

 2 Befri meg fra dem som handler ondt,

redd meg fra voldelige* menn.

 3 De ligger på lur for å ta meg,+

sterke menn angriper meg,

men ikke fordi jeg har gjort opprør eller syndet,+ Jehova.

12 Måtte de bli fanget av sin stolthet

på grunn av sin munns synd, sine leppers ord,+

på grunn av sine forbannelser og løgner.

13 Gjør ende på dem i din vrede,+

gjør ende på dem, så de ikke mer er til.

16 Men jeg vil synge om din styrke,+

om morgenen vil jeg jublende fortelle om din lojale kjærlighet.

For du er min sikre tilflukt,+

til deg kan jeg flykte når jeg har det vanskelig.+

 4 Gi* et signal til dem som frykter deg,

så de kan flykte og unngå buens piler. (Sela)

 5 Redd oss med din høyre hånd og svar oss,

så de du elsker, kan bli utfridd.+

«Jeg vil juble og dele ut Sikem som en arv,+

og jeg vil måle opp Sukkot-dalen.*+

 7 Både Gịlead og Manạsse tilhører meg,+

og Ẹfraim er hjelmen på mitt hode.*

10 Det er det du, Gud, som skal gjøre, du som har forkastet oss,

vår Gud, som ikke lenger drar ut med våre hærer.+

11 Hjelp oss i vår nød,

for frelse fra mennesker er uten verdi.+

12 Gud skal gi oss kraft,+

og han skal tråkke ned våre motstandere.+

 2 Fra jordens ende skal jeg rope til deg

når mitt hjerte er fortvilet.*+

 3 For du er min tilflukt,

et sterkt tårn som beskytter meg mot fienden.+

 6 Du skal forlenge kongens liv,*+

og hans leveår skal vare fra generasjon til generasjon.

 8 Da skal jeg lovprise ditt navn med sang* for evig+

og holde mine løfter dag etter dag.+

 5 Men jeg venter stille på Gud,*+

for det er han som gir meg håp.+

 9 Menneskene er bare et pust,

menneskebarna er et falskt håp.+

10 Stol ikke på det dere kan få ved utpressing,

og sett ikke deres håp til tyveri, for det er tomhet.

12 Også lojal kjærlighet tilhører deg, Jehova,+

for du lønner hver enkelt etter det han gjør.+

Jeg er kraftløs av lengsel etter deg

i et tørt og solsvidd land, der det ikke er vann.+

 2 Jeg har sett deg på det hellige sted,

jeg har sett din styrke og din herlighet.+

 3 Fordi din lojale kjærlighet er bedre enn livet,+

skal mine lepper prise deg.+

 4 Ja, jeg vil lovprise deg hele livet,

i ditt navn vil jeg løfte mine hender.

 6 Jeg har deg i tankene når jeg ligger i min seng,

jeg tenker på* deg gjennom nattetimene.*+

 7 For du er min hjelper,+

og jeg roper av glede i skyggen av dine vinger.+

 9 Men de som vil ta livet av meg,*

skal fare ned i jordens dyp.

10 De skal bli overgitt til sverdet,

de skal bli mat for sjakaler.*

Alle som sverger ved Ham, skal juble,*

for løgnernes munn skal bli lukket.

 2 Vern meg mot de ondes hemmelige planer,+

mot flokken av dem som handler urett.

 3 De gjør sin tunge skarp som et sverd,

de sikter inn sine ondskapsfulle ord som piler

 4 for å skyte på den uskyldige fra sine skjulesteder.

 5 De holder fast ved sin onde hensikt,*

de snakker om hvordan de kan skjule sine feller.

 7 Men Gud skal skyte en pil mot dem,+

plutselig blir de skadet.

De vil fortelle hva Gud har gjort,

og de har fått innsikt i hans gjerninger.+

 3 Mine synder er blitt for tunge for meg,+

men du tilgir det gale vi gjør.+

 4 Lykkelig er den som du velger ut og lar komme nær deg,*

så han kan bo i dine forgårder.+

Vi skal mettes med det gode i ditt hus,+

ditt hellige tempel.*+

 5 Du vil svare oss med rettferdige gjerninger som vekker ærefrykt,+

du vår Gud, som frelser oss.

Du er den som man stoler på ved alle jordens ender+

og på den andre siden av havet.

 6 Du* grunnfestet fjellene med din kraft,

du* er kledd i makt.+

 7 Du* stiller det opprørte havet,+

bølgenes brus og nasjonenes larm.+

 9 Du har omsorg for jorden,

du gjør den rik og svært fruktbar.*+

Du sørger for at menneskene får korn,+

for slik har du lagt alt til rette på jorden.

11 Du kroner året med din godhet,

og i dine spor er det stor overflod.*+

12 Beitene i ødemarken flyter over,*+

og høydene kler seg i glede.+

13 Beitemarkene er dekket av saueflokker,

og i dalene ligger kornåkrene som et teppe.+

På grunn av din store makt

skal dine fiender krype sammen foran deg.+

De skal synge lovsanger for deg,

de skal lovprise ditt navn med sang.»+ (Sela)